Hull i hjertet - kommer ikke over henne

[Anonym bruker]

En dag var hun en sprudlende solstråle, dagen etter var hun borte.
Sjokk, helt uventet, brutalt.

Det er snart 2 år siden nå.
De rundt meg går videre.
Hennes samboer, mitt andre søsken, mine foreldre.
Det ser ut som om alle har klart å gå videre.

Og har sitter jeg, savner henne så utrolig mye, føler meg fremdeles matt i kroppen, har et stort hull i hjertet.
Klarer ikke helt å komme meg videre.

Vet ting tar tid, men klarer det ikke

Noen råd for at hullet i hjertet skal ta mindre plass?

Anonymkode: 4c854...584

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd, jeg har kjent på det samme. Du har lov til å sørge. Det blir litt bedre hver dag. Plutselig går det opp for deg at du akkurat nå ler og mener det. En dag går det mange timer før du kommer på at hun er borte. Ett år glemmer du plutselig at det var i dag det skjedde, og hun ble borte.

For noen tar sorg lang tid. Jeg brukte over 20 år etter tapet av en god venn før jeg kunne minnes han med glede og ikke smerte. Det betyr ikke at jeg sørget hele tiden, slik jeg gjorde de første årene. Etterhvert sluttet det å bare å klemme i brystet så jeg ikke fikk puste i tide og utide, men det tok noen år å komme dit. 

Anonymkode: 78765...b3d

[Anonym bruker]

Sorg tar tid, og når noen dør brått og uventet kommer sjokket i tillegg til sorgen.

Men døden er en del av livet det også, og livet går videre selv om man opplever sorg og savn. Du sier livet går videre for alle rundt deg, men fakta er jo at det gjør det for deg også.

Når du tar et skritt tilbake og ser på ditt liv, så lever du også videre. Smerten og sorgen er der inni deg, men den er ikke nødvendigvis synlig for de rundt deg. Sånn er det med de andre også, du ser at de lever, jobber, ler av en vits, møter mennesker, reiser på feie, og tenker at de ikke sørger. Men det kan de godt gjøre selv om de også lever.

Kanskje du trenger noen å snakke med? For sorgen er der og vil alltid være der, det må man akseptere som en del av livet. Men man skal ikke dyrke sorgen og savnet. Ikke overse, men likevel ikke dyrke. Det er en balansegang, og du får det også til etterhvert, men noen ganger tar det tid å få det til.

Anonymkode: c39cd...ab9