Du som mobbet på skolen…

[Anonym bruker]

Tenker du noen ganger på offeret/ofrene dine og hvordan de hadde det/har det?

Jeg ble mye mobbet på skolen. Jeg var annerledes. Senere har dette vist seg å ha bakgrunn i ADHD (som jenter ikke hadde på den tiden).

På en fotballtrening nylig møtte jeg en av mobberne mine. Hun kunne fortelle om hvor kjipt det var at sønnen hennes ble mobbet og hvor vanskelig det var for hele familien. Hvor preget de ble osv. Nå har sønnen byttet fotballag til det samme laget som sønnen min går på for å kunne spille fotball uten å bli mobbet. Jeg sa at jeg forstår hvordan det påvirker dette med mobbing og hvordan det følger en gjennom store deler av livet. Hun kunne ikke skjønne hva jeg pratet om. Det de drev med den gangen var jo bare «barnestreker».

Det er tydelig at hun har glemt hvordan de behandlet meg. At de tok sekken min og kastet den i elven, at de lugget, klorte og slo meg. At de stjal bilder hjemme hos meg og viste de på skolen. At de ble invitert i bursdagen min og låste meg ute av mitt eget hus, låste meg inn på badet hjemme hos meg selv, på toalettet på skolen, kastet brødskiver på meg i klasserommet og mye mye mer. Fra 2. klasse og ut ungdomsskolen. Altså den gang- i 8 år. Jeg har slitt i mange år etter dette. Stoler ikke på mennesker, ønsker ikke dype relasjoner, som igjen fører til at jeg ikke klarer å være sammen med en mann over lenger tid, hele livet mitt har vært preget av det de gjorde. Og helt ærlig: det plager meg litt at hun synes det bare var småplukk eller bagateller og har glemt det for leeeeenge siden mens jeg har slitt i mange år. Og det sønnen hennes opplever er langt unna det jeg gikk igjennom. Likevel ser hun mye mer alvorlig på det. Jeg skal ta i mot sønnen hennes på laget altså, som en likeverdig de andre. Og jeg skal prøve å ivareta gutten så langt det lar seg gjøre. Og jeg må selvsagt legge mine følelser til side her og «la det gå» for det er ikke sønnen sin feil at moren var en dust i ungdommen. Men akkurat nå kjenner jeg på irritasjonen..

Så du som /er en mobber: tenker du noen gang på offeret/ofrene? 

Anonymkode: 8d5f8...a53

[Anonym bruker]

Mekanismene bak mobbing e jo dehumanisering og bagatellisering. Kanskje hun reflekterer litt etter samtalen deres.

Anonymkode: 0d5b4...645

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mobbet, men ble som deg mobbet.

Jeg tenker at det hun forteller i stor grad viser hvor lite et barn tenker på konsekvensen av det de gjør 

Det sosiale spillet i skolegården er for mange en kamp på liv og død, men de som selv føler seg sterke og kule har ingen idé om det. De ser overhodet ikke at deres egen oppførsel kan ødelegge så mye for andre, i lang tid 

Og når det er sagt, selektiv hukommelse er en egenskap mange mennesker har. Om hun har kombinasjonen selektiv hukommelse samtidig som hun ikke dengang klarte se alvorligheten av oppførselen så blir hun som hun er i dag...

Anonymkode: 064ec...41f

[Anonym bruker]

Jeg var ikke direkte en mobber, men var nok en av de "populære" som bare lukket øyene for hva som skjedde. Og jeg har skikkelig dårlig samvittighet. Har i voksen alder tatt kontakt med hun det gikk verst utover, og vi har heldigvis en god tone i dag. Hadde det ikke vært for at hun har flyttet ganske langt vekk tror jeg at vi hadde vært venner. Hun har i hvert fall tilgitt meg sier hun, og hun er, og var, en skikkelig kul person. 

Får vondt når jeg leser innlegget ditt, HI. Ingen skal måtte gå gjennom slik mobbing. Eller mobbing generelt, selvfølgelig. Hvorfor hun som mobbet deg ikke husker det aner jeg ikke, men håper jo hun skammer seg såpass at hun på en måte fortrenger det. Ikke vet jeg. 

Anonymkode: 99a13...e50

[Anonym bruker]

Jeg verken mobbet eller ble mobbet, men jeg husker jeg grep inn når noen prøvde å mobbe andre (og liker å tro det var det som gjorde at det ikke ble mer mobbing). 

Jeg klarer ikke huske alt som skjedde, men de to episodene hvor jeg grep inn, husker jeg godt. Jeg husker i tillegg en slem ting vi gjorde mot nabodama (jeg var ikke noen engel, jeg heller).

Så jeg vil jo tro at man husker det man gjorde, enten det er å mobbe eller bli mobbet eller gripe inn. Om ikke alle hendelser, eller hva som ledet opp til det, så i alle fall brokker av det som hendte.

Jeg NEKTER å tro at man har fortrengt en så stor gruppe hendelser som det du beskriver HI.

For en surrealistisk situasjon å havne i!

Jeg kjenner mitt indre barn dukker opp i meg, med sin rettferdige harme, bare av å lese om dette. Jeg hadde nok ikke klart å dy meg.

«Han slekter sikkert på sin far. Jeg husker jo deg da du var på barnas alder, du var jo rene psykopaten. Og jeg har forstått  slik at det ikke er noe man vokser av seg. Sikkert derfor du ‘ikke husker det’.»

Ville laget stooore hermetegn med fingrene og snakket høyt og sakte.

Så ville jeg gått.

Anonymkode: 3c9c1...e47

[Anonym bruker]

Jeg var mobbeoffer og jeg sliter ennå med store traumer og veldig psykisk pga. dette. Stoler ikke på noen og trekker meg unna. Selvtilliten er på bunn.

Anonymkode: cb99e...cab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg verken mobbet eller ble mobbet, men jeg husker jeg grep inn når noen prøvde å mobbe andre (og liker å tro det var det som gjorde at det ikke ble mer mobbing). 

Jeg klarer ikke huske alt som skjedde, men de to episodene hvor jeg grep inn, husker jeg godt. Jeg husker i tillegg en slem ting vi gjorde mot nabodama (jeg var ikke noen engel, jeg heller).

Så jeg vil jo tro at man husker det man gjorde, enten det er å mobbe eller bli mobbet eller gripe inn. Om ikke alle hendelser, eller hva som ledet opp til det, så i alle fall brokker av det som hendte.

Jeg NEKTER å tro at man har fortrengt en så stor gruppe hendelser som det du beskriver HI.

For en surrealistisk situasjon å havne i!

Jeg kjenner mitt indre barn dukker opp i meg, med sin rettferdige harme, bare av å lese om dette. Jeg hadde nok ikke klart å dy meg.

«Han slekter sikkert på sin far. Jeg husker jo deg da du var på barnas alder, du var jo rene psykopaten. Og jeg har forstått  slik at det ikke er noe man vokser av seg. Sikkert derfor du ‘ikke husker det’.»

Ville laget stooore hermetegn med fingrene og snakket høyt og sakte.

Så ville jeg gått.

Anonymkode: 3c9c1...e47

Så lavt er jeg ikke villig til å synke. Jeg skal tross alt tene sønnen hennes

Anonymkode: 8d5f8...a53

[Anonym bruker]

For å e være litt Djevelens advokat; det er ikke sikkert hun husker. Det har ikke preget henne slik det har for deg, hun husker det fra sitt ståsted og for henne var det ikke ondsinnet. Jeg unnskylder ikke det hun gjorde, men forsøker å forklare at hun kanskje faktisk ikke husker. Det ka være verdt å ta en mer ordentlig prat med henne, få frem sin side av det og hvordan det har preget deg?

Anonymkode: a1006...ddf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Så lavt er jeg ikke villig til å synke. Jeg skal tross alt trene sønnen hennes

Anonymkode: 8d5f8...a53

Oi, ups, ja, da kan du ikke det.

Anonymkode: 3c9c1...e47

[Anonym bruker]

Vi husker verden forskjellige. Hun kan ha opplevd det forskjellige. Tenkt på hver enkel hendelse som en spøk, noe som var morsomt for henne og de andre og ikke tar inn ditt opplevelse i det hele tatt. Hun kan fortsatt huske det slik - som tull og tøys. Om hun den gangen, eller senere, fikk litt kvaler, kan hun ha omskrevet det i sitt hodet. Hun kan så ha fortalt denne omskriving til deg selv så mange ganger at hun etter hvert tror at det er lik det var.  Jeg tror mange mobbere oppriktig går rundt og tror at "vi tullet jo bare litt". "Det var jo bare på gøy". "Det var jo bare en spøk"

Anonymkode: cc741...42e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Vi husker verden forskjellige. Hun kan ha opplevd det forskjellige. Tenkt på hver enkel hendelse som en spøk, noe som var morsomt for henne og de andre og ikke tar inn ditt opplevelse i det hele tatt. Hun kan fortsatt huske det slik - som tull og tøys. Om hun den gangen, eller senere, fikk litt kvaler, kan hun ha omskrevet det i sitt hodet. Hun kan så ha fortalt denne omskriving til deg selv så mange ganger at hun etter hvert tror at det er lik det var.  Jeg tror mange mobbere oppriktig går rundt og tror at "vi tullet jo bare litt". "Det var jo bare på gøy". "Det var jo bare en spøk"

Anonymkode: cc741...42e

Om man virkelig tror at det å kaste skolesekken på vannet og det å kaste mat på andre er gøy, så er man virkelig mentalt og sosialt tilbakestående. Kjenner toåringer med større grad av empati enn som så. 

Anonymkode: 3c9c1...e47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Om man virkelig tror at det å kaste skolesekken på vannet og det å kaste mat på andre er gøy, så er man virkelig mentalt og sosialt tilbakestående. Kjenner toåringer med større grad av empati enn som så. 

Anonymkode: 3c9c1...e47

Og ikke minst lugge og klore og slå. 

Anonymkode: 3c9c1...e47

[Anonym bruker]

Jeg vet helt sikkert at jeg ikke har mobbet noen, men en av mine medelever orker ikke besøke hjembygda pga mobbing gjennom barne- og ungdomsskolen. Jeg holder kontakt med flere fra trinnet og felles for oss er at vi ikke kan huske noen mobbing, men husker en gutt som holdt seg for seg selv og som hadde litt sære interesser. Så det er mulig at han opplevde at vi utestengte han, mens vi opplevde at det var han som trakk seg bort.
 

Det er utrolig vondt å vite at et medmenneske har lidd helt uten at jeg registrerte det! 

Anonymkode: 52a9c...8f5

[Anonym bruker]

Tenker ikke noe over det. Er mange år siden og livet har gått videre  

Anonymkode: 19584...9ff

[Anonym bruker]

Min egen mobber presenterte seg selv som mobbeoffer på sosiale medier for noen år siden, så jeg tror ikke alle har den innsikten. Hun var svært konfliktsøkende, og tolket kanskje andre som svarte med samme mynt som mobbing. Jeg var spak, stille og alene, så dynamikken oss i mellom ble mer ensidig aggresjon fra hennes side. (For å være rettferdig, kan det hende at mobbingen hun refererte til kan ha vært før eller etter jeg opplevde henne...)

Forferdelig det du har opplevd, TS. Å låse noen ute fra deres eget hjem (!) og å stjele fra noen for å håne dem er slett ikke uskyldige barnestreker. 

Anonymkode: 5592d...3e2

[Anonym bruker]

I tredjeklasse på barneskolen var vi en gruppe venner som var lite hyggelige mot en ny som begynte i klassen.

Først da jeg ble eldre skjønte jeg at det var mobbing vi hadde drevet med.

Som barn trodde jeg utestengingen og kommentarene våre morsomme og helt på sin plass, fordi vedkommende "trodde hen var noe og prøvde ikke passe inn". 

 

Anonymkode: 04844...2f1