Blir sliten og veldig forsynt av mannen min

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i mannen min, bare for å ha sagt det. Men han er blitt veldig needy. Han er uføretrygdet og har heldigvis en hobby han liker å holde på med. Den snakker han om hele tiden. Jeg er ikke interessert men svarer greit og høflig når han prater. Jeg jobber 100% og har en 8-16 jobb. Etter jobb er det jeg som lager middag og gjør husarbeid. Vi har også barn, og selv om de er store så bor fremdeles en av dem hjemme. Han sa idag at han er lei av at jeg aldri har tid til han. At jeg bare er med barna våre og ikke vier tid til han lengre. Det stemmer overhodet ikke. Vi er sammen hver eneste kveld! Gjør det samme hver dag, og Gud forby om jeg skrulle finne på noe annet enn å være med han. Det er kommet til det punktet at jeg kjenner meg kvalt. Han er aldri noe sted, er alltid hjemme. Holder på å bli gal! Får aldri noen egentid han er rundt alltid. Noen andre som har det sånn? 

Anonymkode: 7d0e3...1f3

[Anonym bruker]

Gjesp😴 😴 😴 

Anonymkode: 35ad1...53c

[Anonym bruker]

Sett deg ned og prat om det, får du har kommet så langt at det ikke gå an og berge ekteskapet. 

Anonymkode: 44e3f...aff

[Anonym bruker]

Forstår veldig godt at det er kvelende. Det ene er at du aldri har alenetid hjemme og det andre er hans forventning om at du skal være hele hans sosiale liv og at du ikke skal finne på noe med andre. Når samtalene i tillegg sirkulerer rundt hans interesser, blir det mye av ham og du blir usynlig. Spesielt når han ikke allerede ser at dere er mye sammen og vil ha mer. Det kan virke som om man bare ser sitt eget perspektiv og ikke ser lenger enn nesen. Når det siste barnet har flyttet ut, er jeg redd du føler enda mer på det da det ikke er noen andre der til å bryte det opp og lage litt liv og forandring i huset. Jeg tror fortsatt ekteskapet kan reddes ettersom du er så glad i han, men da er dere nødt til å endre noe. 

Hvor syk/skadet er mannen din? Er han frisk nok til å dra ut av hjemme og finne på noe - f.eks. besøk hos en kompis? Har mannen noen kamerater eller søsken du kan alliere deg med? Har han det, kan dere jo forsiktig prøve å bygge et sosialt liv rundt mannen slik at alt hans sosiale ikke faller på deg. Kanskje kan en kamerat komme hjem til dere først og du da stikker ut til en venninne. Deretter utvide til at mannen inviteres ut av huset (f.eks, hjem til en kompis) og der kameratene tar oppbakkingen og overtalingen om han prøver å feige ut. Har han blitt kjent med noen gjennom hobbyen sin han kan treffe? Finnes det noen treff?

Er mannen din for syk til et slikt sosialt liv, må han forstå at du ikke er det. Du trenger å være sosial med andre. Du trenger å være utenfor hjemme på kveldstid og du trenger tid med andre enn han. Forstår han ikke det, så er ikke ekteskapet liv laga. Da er det bare et spørsmål om tid før det er helt dødt. Finnes det en forening dere kan prate med for å få samlivet til å virke i deres situasjon? Alle råd til pårørende er veldig tydelig på at de må komme seg ut og være sosiale. Er de bare pårørende (i tillegg til andre forpliktelser), og ikke få slappet av sosialt, så er sjansene store for at de blir utmattet og kanskje også utbrent. 

Nå spørs det jo litt på hvordan kommunikasjonen mellom dere er. Om den er vanskelig fordi han har blitt needy og klengende og gjerne sår og føler at all motstand er angrep, så kan det hjelpe deg å få råd av en pårørendeorganisasjon før du snakker med han. Det beste er nok at dere får hjelp sammen etterpå. Nekter han det må dere i alle fall snakke sammen. Ut i fra hvor bevisst han er på situasjonen og hvor åpen han er for å se deg, se dine behov osv. så ser dere om ekteskapet kan reddes. Et ekteskap skal gå begge veier. Begge skal synes og begges behov skal i varetas.  Om den ene kveler den andre så dør det på et tidspunkt enten man vil det eller ikke. 

Anonymkode: 61412...bcf