Opprør- stor barn/unge voksne - mot hvem?

[Anonym bruker]

Hos oss er jeg som rådgiver barna. Jeg oppmunter, trøster, pusher, hjelper dem å tolke situasjonen osv. Mannen har en kronisk sykdom og tåler ikke temperatur.  Han går om barna er frustrer, lei seg eller sint osv (det kan gjerne være på en lærer, en venn, kjæredten, oss foreldre, andre). Jeg gjør mitt beste for å lære dem å navigere i frustrasjon. Lære den å sortere på hva de kan gjøre noe med og hva de må gjøre for å navigere rundt og gjøre det beste ut av.  De lærer og modnes, men om de blir frustrerte er det meg det går ut over. Noen andre som opplever det samme? At dere som engasjerer og står i det samme med dem og prøve å hjelpe dem,  også er dem som får all driften?

Anonymkode: edcb9...0f1

[Anonym bruker]

De tar det ut på den de kjenner best og er trygg på. En litt perifer og unnvikende forelder vil de la være fordi vedkommende er verken viktig eller trygg nok til at relasjonen vil tråle dritt, mange små brudd og klare gode reperasjoner i etterkant 

Anonymkode: e40f5...216

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De tar det ut på den de kjenner best og er trygg på. En litt perifer og unnvikende forelder vil de la være fordi vedkommende er verken viktig eller trygg nok til at relasjonen vil tråle dritt, mange små brudd og klare gode reperasjoner i etterkant 

Anonymkode: e40f5...216

Dette!! 👆

Anonymkode: 4459c...85a

[Anonym bruker]

Den traff meg. Jeg er også den som støtter, fikser, trøster og regulerer. Det er også jeg som får det når verden raser. 

Anonymkode: 94d5a...3aa

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Jeg er den han går til når han trenger noen å snakke med,å er den som ordner opp i ting som må følges opp. Likevel er det meg han tar ut frustasjonen mot. Jeg tar det som ett kompliment ettersom han gjør det fordi jeg er den han er tryggest på,å den som kjenner han best. 

Anonymkode: 92ae7...0f0