Tenker helt galt når det kommer til barnet vårt :(

[Anonym bruker]

Bare for å ha sagt det, jeg elsker barnet vårt over alt.
Gjør alt for at det skal har det bra, og kunne ikke tenke meg et liv uten dette barnet.
Elsker å se det vokse opp, hva det presterer, hva det får til.
Er der for barnet vårt når ting er bra, er der når ting ikke er bra.
Og så videre.

Vi hadde store problemer med å få barn.
Brukte flere år før vi endelig fikk det til.
På veien mistet vi mange  i spontanaborter.
Til slutt ble vi utredet for habituell abort, fikk hjelp og barnet vårt ❤️ 
Lykken var fullkommen

Men barnet vårt har dessverre en rekke diagnoser
Noen ganger er det virkelig tøft å stå i det hele.
Når det er slik begynner jeg noen ganger om vi prøvde for hardt, at det liksom var en mening at vi egentlig ikke skulle klare å få barn sammen 

Ikke misforstå det jeg skriver. Jeg ønsker ikke på noen som helst måte å være uten barnet vårt, men hadde vi ikke fått dette barnet ville jeg heller ikke ha vist hvordan det hadde vært å ha det. Er mer den siste biten

Hva gjør man når slike tanker/følelser dukker opp?

 

Anonymkode: fba8f...5ca

[Anonym bruker]

Det tror jeg er helt normalt, så jeg ser ingen grunn til å gjøre noe spesielt 

Jeg tenkte og tenker det samme selv. Det er ikke alle gener som bør videreføres og selv om jeg ikke er overtroisk tenker jeg at om naturen ikke vil så krangler vi ikke med den.

Jeg synes seriøst legevitenskapen har kommet for langt og at vi "tukler" for mye.

Dere valgte å få et barn med medisinsk hjelp, det barnet skal dere elske og følge opp. Men i etterpåklokskapens lys velger dere kanskje å droppe søsken....

Anonymkode: 43b14...11d

[Anonym bruker]

Holderundtklem ❤️ klart dere elsker barnet deres uendelig. 
Å ha barn med diagnoser er veldig tøft. Det er krevende og man føler ofte man kommer til kort. Vi mødre får mange rare tanker om alt mulig når vi er slitne og frustrerte. Det er helt normalt. 

Anonymkode: b3e17...b4b

[Anonym bruker]

Se om det finnes en støttegruppe for foreldre som har barn med like diagnoser. Om det ikke finnes er det på tide å starte en selv? 

Jeg tror ikke du er alene om å tenke slik, men det er fryklig tabubelagt. Og nei det betyr ikke at dere ikke elsker barnet. Jeg tror selv noen foreldre med helt normale barn kan føle på dette av og til. 

Anonymkode: 726ef...b4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Se om det finnes en støttegruppe for foreldre som har barn med like diagnoser. Om det ikke finnes er det på tide å starte en selv? 

Jeg tror ikke du er alene om å tenke slik, men det er fryklig tabubelagt. Og nei det betyr ikke at dere ikke elsker barnet. Jeg tror selv noen foreldre med helt normale barn kan føle på dette av og til. 

Anonymkode: 726ef...b4b

Kommer jo an på hvilke diagnose der er. Det finnes flere fb grupper for foreldre som har barn med ulike diagnoser. 

Anonymkode: b3e17...b4b

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig å ha slike tanker. Dere har hatt en tøff prosess, og så ble det som nesten var en uoppnåelig drøm virkelighet, men med nye utfordringer.  Jeg tror alle som er foreldre tenker hvordan livet hadde vært uten barn innimellom, og lurer på om de tok riktig valg. Personlig ser jeg med skrekk på retningen som samfunnet tar, og tenker at det egentlig ikke er en verden jeg ønsker at ungene mine skal måtte vokse opp i, og om det da var riktig å få barn. 

Anonymkode: a890c...1d0

[Anonym bruker]

Mens jeg ble ufør etter mitt siste svangerskap.

Jeg elsker min yngste datter, men det svangerskapet ødela meg.

Er det verdt det, selvfølgelig.

Lurer jeg noen ganger på hvordan livet hadde vært om jeg ikke fikk henne, selvfølgelig.

De fleste valg kommer med konsekvenser, og jeg tror alle av og til lurer på hvordan ting hadde blitt om vi valgte annerledes. Det betyr ikke at vi angrer.

Anonymkode: 43b14...11d