Jeg har ingen interesse av å være sammen med bare mannen

[Anonym bruker]

Er dette vanlig når man har vært sammen i 20 år?

Kan fint gjøre ting som familie, men når ungdommene er ute på andre ting og vi har lørdagskvelden alene? Vi har ingenting å finne på sammen. Alt er snakket om føler jeg. Han snakket om sitt og jeg om mitt.. vi har lite til felles når det kommer til interesser..

Hva gjør dere på sammen, liksom? Er dere fortsatt romantisk? Her er det helt dødt. 

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Har ingenting til felles med han. Innser at det har vi nok heller aldri hatt, det har bare gått slag i slag med familien as. Kommuniserer ikke, bare er. Når helga kommer vil jeg heller ut med venninner eller dra på middag til venner. Uten han 

Anonymkode: 631ff...549

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har ingenting til felles med han. Innser at det har vi nok heller aldri hatt, det har bare gått slag i slag med familien as. Kommuniserer ikke, bare er. Når helga kommer vil jeg heller ut med venninner eller dra på middag til venner. Uten han 

Anonymkode: 631ff...549

Det er helt likt her. Fatter ikke at vi skal kunne holde sammen når barna flytter ut. 
HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

26 år, blir nok aldri ferdig snakket, kjapla går fort 2-3 timer om morgen i helgene når ungdommen sover. Romantisk litt innimellom, overskuddet er ikke helt på samme nivå som 20-årene. 
 

Det skjer tusenvis av ting i verden hele tiden, hvordan kan man ikke ha noe å snakke om? 

Anonymkode: 62576...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

26 år, blir nok aldri ferdig snakket, kjapla går fort 2-3 timer om morgen i helgene når ungdommen sover. Romantisk litt innimellom, overskuddet er ikke helt på samme nivå som 20-årene. 
 

Det skjer tusenvis av ting i verden hele tiden, hvordan kan man ikke ha noe å snakke om? 

Anonymkode: 62576...56f

Så heldig du er.

Vi snakker bare forbi hverandre. Og jeg opplever at vi er uenige om alle ting som skjer rundt oss så jeg soner ut når han setter igang - og omvendt.

Jeg bare liker han ikke lenger, rett og slett. Og det føles gjensidig. 
 

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Det er helt likt her. Fatter ikke at vi skal kunne holde sammen når barna flytter ut. 
HI

Anonymkode: 9c900...888

Det gjør ikke vi. Vi er egentlig ferdig, selv om han bedyrer at han vil gjøre alt for at vi skal holde sammen. Bortsett fra at han ikke løfter en finger. Nyoppdaget autisme hjelper heller ikke, spesielt ikke når han ikke anerkjenner diagnosen. Den mannen jeg en gang falt for forsvant i 2016, jeg har holdt ut pga ungene og fordi vi er venner. Men vi snakker aldri sammen. Det er trist 

Anonymkode: 631ff...549

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det gjør ikke vi. Vi er egentlig ferdig, selv om han bedyrer at han vil gjøre alt for at vi skal holde sammen. Bortsett fra at han ikke løfter en finger. Nyoppdaget autisme hjelper heller ikke, spesielt ikke når han ikke anerkjenner diagnosen. Den mannen jeg en gang falt for forsvant i 2016, jeg har holdt ut pga ungene og fordi vi er venner. Men vi snakker aldri sammen. Det er trist 

Anonymkode: 631ff...549

Jeg kjenner også på at det ikke kommer til å gå. Han er helt tydelig på at han vil at det skal være oss.

Hvorfor fatter jeg ikke, siden det er min feil det meste som hemmer han i livet. Enten er jeg for mye hjemme og lite sosial - eller så er jeg for mye sosial, eller sosial med feil folk. At han ser familien sin lite, ja det er min feil. At ting ikke skjer i huset - hadde jeg barre ikke vært så negativ til alle forslagene ( som ville kostet en million)

Hvorfor skulle han ønske å være med meg? Om det ikke var en frykt for å bli alene? 

Jeg vil bare kjenne glede igjen, og ha sex, og fortape meg i et annet menneske som liker meg.. men det kommer ikke til å skje tror jeg. 
 

Gruer meg til enda en død kveld som sannsynligvis ender med uenighet eller koma foran tv

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så heldig du er.

Vi snakker bare forbi hverandre. Og jeg opplever at vi er uenige om alle ting som skjer rundt oss så jeg soner ut når han setter igang - og omvendt.

Jeg bare liker han ikke lenger, rett og slett. Og det føles gjensidig. 
 

HI

Anonymkode: 9c900...888

Det er leit da. Er det noen grunn til at du blir værende? Lever kun en gang, tiden du har er det jo greit å bruke med noen du liker. Og som liker deg. 

Anonymkode: 62576...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er leit da. Er det noen grunn til at du blir værende? Lever kun en gang, tiden du har er det jo greit å bruke med noen du liker. Og som liker deg. 

Anonymkode: 62576...56f

Ja. For at ungdommene skal ha barndomshjemmet sitt tid de flytter ut. Og fordi jeg tror det vil knekke han.. også har vi jo 20 år sammen da.. nesten halve mitt liv

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ja. For at ungdommene skal ha barndomshjemmet sitt tid de flytter ut. Og fordi jeg tror det vil knekke han.. også har vi jo 20 år sammen da.. nesten halve mitt liv

HI

Anonymkode: 9c900...888

Men det er bare trist hvis dere ikke liker hverandre engang. Har det alltid vært slik eller er det noe som har skjedd underveis? Hvis dere en gang delte humor og pratet sammen, kan det være bare det å rydde opp i irritasjonen kan hjelpe. Men er det ingenting felles, hva skal man da bygge på? 
 

Forstår godt det å gi ungdommen trygge rammer. Ingen av dere som kan beholde det alene? 

Anonymkode: 62576...56f

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i 25 år, sammen i 28. Har tre barn hvor de to eldste har flyttet ut og yngste går i 3.kl på vgs.

Så romantiske er vi ikke, men har sex 2-3 ganger i måneden.

Vi snakker egentlig ganske mye sammen, og gjør ting sammen hver uke.  I dag har vi gått lang tur i skogen, ble vel mellom 2 og 3 timer, stukket innom ene utflyttede barnet på vei hjem og nå sitter vi på verandaen.

Vi har vært på to ferier sammen i år også, så vi opplever litt sammen. For et par helger siden var vi på en konsert sammen.

Vi har akkurat passert 50 år så vi er jo voksne nå, og har vært sammen så lenge at det er mer en vane enn forelskelse liksom, men vi har det greit sammen. Vi krangler aldri.

Anonymkode: f70d6...4c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Men det er bare trist hvis dere ikke liker hverandre engang. Har det alltid vært slik eller er det noe som har skjedd underveis? Hvis dere en gang delte humor og pratet sammen, kan det være bare det å rydde opp i irritasjonen kan hjelpe. Men er det ingenting felles, hva skal man da bygge på? 
 

Forstår godt det å gi ungdommen trygge rammer. Ingen av dere som kan beholde det alene? 

Anonymkode: 62576...56f

Vi var sjelevenner. Bygde hverandre opp. Ga hverandre selvtillit. 

Vet ikke hva som skjedde underveis.. vi vokste fra hverandre

Jeg kunne kanskje sittet med huset. Men det ville blitt en bunnløs sorg for han. Da hadde det vært bedre å starte på nytt begge to. 
 

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Vi har vært gift i 25 år, sammen i 28. Har tre barn hvor de to eldste har flyttet ut og yngste går i 3.kl på vgs.

Så romantiske er vi ikke, men har sex 2-3 ganger i måneden.

Vi snakker egentlig ganske mye sammen, og gjør ting sammen hver uke.  I dag har vi gått lang tur i skogen, ble vel mellom 2 og 3 timer, stukket innom ene utflyttede barnet på vei hjem og nå sitter vi på verandaen.

Vi har vært på to ferier sammen i år også, så vi opplever litt sammen. For et par helger siden var vi på en konsert sammen.

Vi har akkurat passert 50 år så vi er jo voksne nå, og har vært sammen så lenge at det er mer en vane enn forelskelse liksom, men vi har det greit sammen. Vi krangler aldri.

Anonymkode: f70d6...4c2

Sånn drømmer jeg om at det var for oss også.. men vi har blitt så ulike. Jeg gjør for det meste alt alene. Bare for å få gjort noe… men det blir selvfølgelig galt det også, at jeg har for mye egentid. Jeg burde helst sittet klar med en plan innenfor hans interessefelt når han kommer tilbake fra sin egen solo-tid, som visstnok ikke er et problem.. 

Er visst ganske bitter ser jeg når jeg leser hva jeg skriver.. 

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner også på at det ikke kommer til å gå. Han er helt tydelig på at han vil at det skal være oss.

Hvorfor fatter jeg ikke, siden det er min feil det meste som hemmer han i livet. Enten er jeg for mye hjemme og lite sosial - eller så er jeg for mye sosial, eller sosial med feil folk. At han ser familien sin lite, ja det er min feil. At ting ikke skjer i huset - hadde jeg barre ikke vært så negativ til alle forslagene ( som ville kostet en million)

Hvorfor skulle han ønske å være med meg? Om det ikke var en frykt for å bli alene? 

Jeg vil bare kjenne glede igjen, og ha sex, og fortape meg i et annet menneske som liker meg.. men det kommer ikke til å skje tror jeg. 
 

Gruer meg til enda en død kveld som sannsynligvis ender med uenighet eller koma foran tv

HI

Anonymkode: 9c900...888

Skjønner deg godt. Og har samme tanker som deg. Vært sammen i 20 år, halve mitt liv, barndomshjemmet bla bla bla. Det er jo bare teit. Vi fortjener å være lykkelige vi og 

Sist jeg snakket med min stilte jeg spørsmål ved mannens uttalelser, fordi han har en tendens til å bare slenge ut av seg ting når han blir sur. «Men når du sier det, mener du da at…?» og fordi han ikke egentlig husker hva han slang ut av seg blir han enda mer sur, og klarer ikke svare. Endte med at han sto å sa at jeg trykte han ned. Da spurte jeg hvorfor han var her. «fordi jeg vil» 

Jeg tror nok og det handler om ensomhet. Jeg vet han har sagt til ett vennepar av meg at hvis vi går fra hverandre så har han ingen (fordi alle er mine venner, ikke hans). 

Men holder nok kun ut året nå om det ikke blir bedring. Vi får tilogmed på familievernkontoret for andre gang uten hell…

Anonymkode: 631ff...549

[Anonym bruker]

Her er ett klassisk tilfelle der moren har gitt all sin oppmerksomhet til barna sine i alle år og vært husmor. Men glemt å pleie forholdet til mannen sin og når barnet blir eldre og evt flytter ut, står hun og han på hver sin plass. 

Anonymkode: fdae3...bdc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vi var sjelevenner. Bygde hverandre opp. Ga hverandre selvtillit. 

Vet ikke hva som skjedde underveis.. vi vokste fra hverandre

Jeg kunne kanskje sittet med huset. Men det ville blitt en bunnløs sorg for han. Da hadde det vært bedre å starte på nytt begge to. 
 

HI

Anonymkode: 9c900...888

Men om dere vokser fra hverandre, kan dere også vokse sammen igjen? Klarer du å se det for deg et sted der fremme? Han må så klart være med på det, men om han er, tror du dere kan finne tilbake til det? 

Anonymkode: 62576...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Her er ett klassisk tilfelle der moren har gitt all sin oppmerksomhet til barna sine i alle år og vært husmor. Men glemt å pleie forholdet til mannen sin og når barnet blir eldre og evt flytter ut, står hun og han på hver sin plass. 

Anonymkode: fdae3...bdc

Kan hende mannen har vært opptatt med jobb, hatt 200 reisedøgn i året og neglisjert de hjemme og. Er ikke alltid kona sin feil 

Anonymkode: 631ff...549

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her er ett klassisk tilfelle der moren har gitt all sin oppmerksomhet til barna sine i alle år og vært husmor. Men glemt å pleie forholdet til mannen sin og når barnet blir eldre og evt flytter ut, står hun og han på hver sin plass. 

Anonymkode: fdae3...bdc

Nei. Det er et klassisk tilfelle av en mann som har prioritert egne interesser i de fleste tilfeller. 
 

HI

Anonymkode: 9c900...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg bare liker han ikke lenger, rett og slett. Og det føles gjensidig. 

Har det akkurat på samme måte, har bestemt meg for å dra når sistemann er ute om ikke så altfor lenge.

Anonymkode: 95a85...c56

[Anonym bruker]

Kjenner på mye av det samme. Vi kan snakke sammen og ha gode samtaler, men jeg liker virkelig ikke den han er. Gruer meg til ungene flytter, og jeg er den eneste han har å være med, fordi han aldri har prioritert egne vennskap. Jeg vil heller ikke bo i dette huset senere. 

Anonymkode: d24ba...0ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.10.2025 den 14.29):

Vi har vært gift i 25 år, sammen i 28. Har tre barn hvor de to eldste har flyttet ut og yngste går i 3.kl på vgs.

Så romantiske er vi ikke, men har sex 2-3 ganger i måneden.

Vi snakker egentlig ganske mye sammen, og gjør ting sammen hver uke.  I dag har vi gått lang tur i skogen, ble vel mellom 2 og 3 timer, stukket innom ene utflyttede barnet på vei hjem og nå sitter vi på verandaen.

Vi har vært på to ferier sammen i år også, så vi opplever litt sammen. For et par helger siden var vi på en konsert sammen.

Vi har akkurat passert 50 år så vi er jo voksne nå, og har vært sammen så lenge at det er mer en vane enn forelskelse liksom, men vi har det greit sammen. Vi krangler aldri.

Anonymkode: f70d6...4c2

Ligner ganske mye på oss. Jeg tror det er viktig å ta vare på hele pakka, ikke glemme noe. Kvinner har lett for å bli oppslukte av unger og mister fokus på mannen, og mannen tør ikke prioritere annet enn ungene av frykt for å framstå som selvopptatt og egoistisk. Sex er ofte problemet dessverre. Det er viktig selv om det ikke er like spennende etter mange år, kanskje er det viktigere enn noensinne etter mange år sammen. 

Anonymkode: d5a8e...2e9

[Anonym bruker]

Hm, høres ikke kjekt ut. For oss er det annerledes. Vi ser frem til ungene flytter ut og mer alenetid.

Vi prater, går gjerne tur, ser fotball, går på teater, reiser, er med felles venner og lager mat sammen, for å nevne noe.

Anonymkode: 9f1f6...0ea

[Anonym bruker]

Det er egentlig litt godt å lese denne tråden. Jeg har vært sammen med mannen i 21 år, med to barn på 16 og 13 år. Har det helt likt som deg HI. Vi sover til og med på hvert vårt soverom, og har ikke har sex på 3-4 år 😱

Anonymkode: 32cae...38e

[Anonym bruker]

Tenker at det er en grunn til at dere ble sammen. Kan dere ikke gå ut å spisr, kino, teater, konsert, gå turer? Begynne å gi hverandre ha det klem, natta klem, etterhvert kanskje sex, kan hende følelsene bare ligger i dvale. 

Anonymkode: fa633...690

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.10.2025 den 14.02):

Ja. For at ungdommene skal ha barndomshjemmet sitt tid de flytter ut. Og fordi jeg tror det vil knekke han.. også har vi jo 20 år sammen da.. nesten halve mitt liv

HI

Anonymkode: 9c900...888

Barndomshjem er oppskrytt. Resten er ikke noe å tenke på. 

Anonymkode: 9403c...9b4