Gå til innhold

Jeg er så deprimert pga at jeg er mor


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er bare et ork ! Jeg hater det! 

Anonymkode: b7188...5fc

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så hvorfor ble du mor da? 

Anonymkode: a4c58...290

Skrevet

Ok. Det er jo uheldig.

Hvor gammelt er barnet ditt og hva er grunnen til at det er så pes?

Skrevet

Jeg forstår deg ❤️ Men det gjelder å holde ut. En dag blir det verdt det. 

Anonymkode: 4b0aa...2e9

Skrevet

Når jeg leser slike innlegg lurer jeg på hvorfor i alle dager kvinner får pepper for å ta abort....

Anonymkode: 102dd...ef6

Skrevet

Ikke normale tanker. Helt greit å være sliten, men å hate og være mor er noe annet. Vurdert avlastning gjennom barnevernet så du kan hente deg inn?

Anonymkode: 91cee...dc4

Skrevet

Jeg har absolutt kjent på det samme. Hadde jeg visst hvordan livet med barn skulle bli, hadde jeg mest sannsynlig valgt abort. 

Jeg har blitt diagnostisert med både autisme og adhd etter jeg ble mamma og hverdagen er mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. I tillegg ble barnet mitt mobbet så kraftig at jeg måtte ta han ut av skolen og flytte, da gikk han i 3.klasse. 

Så jeg har mitt å jobbe med, samt en 11-åring med ptsd. 

Anonymkode: 1e128...b10

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ikke normale tanker. Helt greit å være sliten, men å hate og være mor er noe annet. Vurdert avlastning gjennom barnevernet så du kan hente deg inn?

Anonymkode: 91cee...dc4

Helt normale tanker, selv om det ikke gjelder deg. Det er bare ikke vanlig å snakke om. 

Ingen vet om de blir deprimert etter å ha fått barn, ingen vet hva som venter etter de får barn enten det gjelder diagnoser eller andre utfordringer med en selv eller barnet. 

Mobbing, rus, selvskading, skolevegring, you name it.... 

Noen hater å være mor en dag, en time, etter en krangel med tenåringen, etter at legging har vart i 3 timer... Andre hater det pga utfordringer du ikke aner noe om.

De aller fleste takler det, og blir slitne innimellom..  Men mange angrer, enkelt og greit. Og det er lov.

Anonymkode: 2af9f...3d0

Skrevet

Jeg elsker barnet, kosen og den lille søte minimannen han er. Jeg elsker de gode stundene og bare det å ha han i livet. Når det er sagt, har jeg ofte tenkt at det å være mor er noe jeg ikke liker så godt. Babytiden hatet jeg 90% av tiden. 
 

Fra å trenge ro og stillhet ( noe jeg har innsett behovet mitt for i ettertid) til å høre barneskrik gjennom omtrent hele dagen, uten å ha sovet mer enn 3 timer per natt i en måned. Den kombinasjonen er så grusom at jeg kan tro de som opplever det klikker og faller i depresjon Jeg tror at folk under slike omstendigheter er kapable til å si og gjøre mye dumt og føle på skam og skyld. Selv har jeg mye selvkontroll, men jeg hatet livet så til de grader og sa ting jeg har angret på. Å ikke spise, tisse på seg på vei til butikken med en baby som vrir seg og hyler på grunn av kollik osv. Den som elsker noe sånt er jeg faktisk mer bekymret for.

En mer normal hverdag kom, men jeg har vært en fri fugl uten forpliktelser hele mitt liv, så det å være så fanget med noen som avhenger av meg hele tiden har vært tøft. Det å ikke kunne sette på en klesvask uten at barnet henger i buksene på meg, ikke kunne ha den sløvetiden til å scrolle, lese en bok, trene og møte venner, har vært beintøft.

Jeg gleder meg alltid til å gjenforenes med barnet når vi er fra hverandre en liten stund. Ting blir bedre. Så er det greit å si at ikke alle liker småbarnstilværelsen. 

Anonymkode: 94fff...138

Skrevet
MissSaigon skrev (1 time siden):

Ok. Det er jo uheldig.

Hvor gammelt er barnet ditt og hva er grunnen til at det er så pes?

Har 3 veldig tette. Diagnoser og skolevegring 😬😬

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg ❤️ Men det gjelder å holde ut. En dag blir det verdt det. 

Anonymkode: 4b0aa...2e9

Håper det. Men jeg er bare sur og sint. Det er uheldig 

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Når jeg leser slike innlegg lurer jeg på hvorfor i alle dager kvinner får pepper for å ta abort....

Anonymkode: 102dd...ef6

Skulle visst tatt det. Men klarte ikke 

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har absolutt kjent på det samme. Hadde jeg visst hvordan livet med barn skulle bli, hadde jeg mest sannsynlig valgt abort. 

Jeg har blitt diagnostisert med både autisme og adhd etter jeg ble mamma og hverdagen er mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. I tillegg ble barnet mitt mobbet så kraftig at jeg måtte ta han ut av skolen og flytte, da gikk han i 3.klasse. 

Så jeg har mitt å jobbe med, samt en 11-åring med ptsd. 

Anonymkode: 1e128...b10

Huff. Det var leit å høre 💔 håper du har god støtte rundt deg 🫂❤️

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Helt normale tanker, selv om det ikke gjelder deg. Det er bare ikke vanlig å snakke om. 

Ingen vet om de blir deprimert etter å ha fått barn, ingen vet hva som venter etter de får barn enten det gjelder diagnoser eller andre utfordringer med en selv eller barnet. 

Mobbing, rus, selvskading, skolevegring, you name it.... 

Noen hater å være mor en dag, en time, etter en krangel med tenåringen, etter at legging har vart i 3 timer... Andre hater det pga utfordringer du ikke aner noe om.

De aller fleste takler det, og blir slitne innimellom..  Men mange angrer, enkelt og greit. Og det er lov.

Anonymkode: 2af9f...3d0

Takk ❤️ ja, jeg angrer ! Diagnoser og skolevegring 😭 er så tungt !

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg elsker barnet, kosen og den lille søte minimannen han er. Jeg elsker de gode stundene og bare det å ha han i livet. Når det er sagt, har jeg ofte tenkt at det å være mor er noe jeg ikke liker så godt. Babytiden hatet jeg 90% av tiden. 
 

Fra å trenge ro og stillhet ( noe jeg har innsett behovet mitt for i ettertid) til å høre barneskrik gjennom omtrent hele dagen, uten å ha sovet mer enn 3 timer per natt i en måned. Den kombinasjonen er så grusom at jeg kan tro de som opplever det klikker og faller i depresjon Jeg tror at folk under slike omstendigheter er kapable til å si og gjøre mye dumt og føle på skam og skyld. Selv har jeg mye selvkontroll, men jeg hatet livet så til de grader og sa ting jeg har angret på. Å ikke spise, tisse på seg på vei til butikken med en baby som vrir seg og hyler på grunn av kollik osv. Den som elsker noe sånt er jeg faktisk mer bekymret for.

En mer normal hverdag kom, men jeg har vært en fri fugl uten forpliktelser hele mitt liv, så det å være så fanget med noen som avhenger av meg hele tiden har vært tøft. Det å ikke kunne sette på en klesvask uten at barnet henger i buksene på meg, ikke kunne ha den sløvetiden til å scrolle, lese en bok, trene og møte venner, har vært beintøft.

Jeg gleder meg alltid til å gjenforenes med barnet når vi er fra hverandre en liten stund. Ting blir bedre. Så er det greit å si at ikke alle liker småbarnstilværelsen. 

Anonymkode: 94fff...138

Så godt å høre at vi er fler! Er noe DRITT ! 

Anonymkode: b7188...5fc

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Har 3 veldig tette. Diagnoser og skolevegring 😬😬

Anonymkode: b7188...5fc

Det høres heftig ut! Har du noen du kan få støtte og hjelp hos? Kanskje helsestasjonen har verktøy som kan være til nytte. 

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Håper det. Men jeg er bare sur og sint. Det er uheldig 

Anonymkode: b7188...5fc

Det er svært uheldig. Husk at det ikke er barna sin feil, verken at du er sliten eller at de selv sliter! De fortjener en mamma som viser at hun er glad i dem, uansett. 

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Skulle visst tatt det. Men klarte ikke 

Anonymkode: b7188...5fc

Det er uansett for sent å tenke slik nå, barna er her og du må gjøre det beste ut av det. 

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Så godt å høre at vi er fler! Er noe DRITT ! 

Anonymkode: b7188...5fc

Det er jo ikke bra at dere er flere, selv om jeg på en måte skjønner hva du mener. Livet er ikke en dans på roser for de fleste av oss, men noen ganger må man bare stå i det. Barna er ikke barn for alltid, det kommer bedre tider til dere også. Men pr nå må du finne en måte å takle hverdagen bedre på. Hva har du gjort for å bedre situasjonen? 

Skrevet

Barna har vel en far. Eller flere.

Anonymkode: 4174b...863

Skrevet
Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Det er bare et ork ! Jeg hater det! 

Anonymkode: b7188...5fc

 

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Så hvorfor ble du mor da? 

Anonymkode: a4c58...290

Ikke HI her, men jeg tror dette har med vår biologi å gjøre. Vi er riggrt slik at behovet for å få avkom er såpass sterkt i mange tilfeller, ay det overstyrer alle motargumenter man eventuelt måtte ha.

Anonymkode: 47b48...544

Skrevet
Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Huff. Det var leit å høre 💔 håper du har god støtte rundt deg 🫂❤️

Anonymkode: b7188...5fc

Takk, det har jeg heldigvis. Jeg står også i 90% nattestilling (våken nattevakt) og er alenemor. Pappaen har penger, men har aldri investert tid i sønnen vår. Men jeg har en fantastisk familie som stiller som barnevakter og avlastning. 

Ingen reagerer lenger om jeg stikker tidligere fra selskaper og sønnen sitter på med noen av de andre hjem. Før diagnosene var jeg altfor flink til å maskere og presse meg selv, for å ikke fremstå sær. Nå er det heldigvis greit å være sær 😂

Anonymkode: 1e128...b10

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

 

Ikke HI her, men jeg tror dette har med vår biologi å gjøre. Vi er riggrt slik at behovet for å få avkom er såpass sterkt i mange tilfeller, ay det overstyrer alle motargumenter man eventuelt måtte ha.

Anonymkode: 47b48...544

Som regel så aner man jo ikke hva det innebærer å få barn, verken på godt eller vondt. Å komme med idiotiske utsagn som "hvorfor ble du mor" er så dumt at det knapt går an å fatte at noen får seg til å ytre det. Ingen tror vel at man skal få barn med utfordringer og/eller helseutfordringer selv. 

Skrevet

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Admin

Skrevet

Det er ekstremt utmattende å stå i omsorgen for barn med store behov. Enda verre når skole ikke fungerer og man gjerne må ut av arbeidslivet selv. Den sosiale isolasjonen det innebærer, er klart undervurdert og det finnes god forskning på at slike omsorgssituasjoner gjør foreldrene syke.

Sannsynligvis er det situasjonen og utmattelsen den gir som gjør at du føler det slik, fremfor at du reelt ikke ønsker barna dine. 

Har du en ålreit fastlege? Det kan være et godt sted å be om hjelp.

Anonymkode: bd606...604

Skrevet
MissSaigon skrev (4 minutter siden):

Som regel så aner man jo ikke hva det innebærer å få barn, verken på godt eller vondt. Å komme med idiotiske utsagn som "hvorfor ble du mor" er så dumt at det knapt går an å fatte at noen får seg til å ytre det. Ingen tror vel at man skal få barn med utfordringer og/eller helseutfordringer selv. 

Nettopp!  Viktige og riktige ord! Jeg er superglad for de to barna jeg har fått - eller som jeg "endelig" fikk, for det var ikke gjort på noen få ganger for vår del.  Dermed ble jeg selvfølgelig overøst fra "øst og vest" om hvor mye lykkeligere jeg kom til å bli og hvor fantastisk livet mitt (vårt) kom til å bli når vi endelig hadde klart å lage barn.  Fryktelig irriterende og helt feil.  

Når det er sagt, så er jeg glad for at vi fikk barn og vi har vært heldige å få "enkle" barn - jeg fleiper med at det var derfor vi brukte så lang til på å lage dem. Men vi levde et helt bra liv uten også. 

Det er gleder med barn og det er sorger med barn, og jeg vil selvfølgelig ikke bytte dem bort, men livet mitt er verken lykkeligere eller rikere enn det var før.  Det betyr ikke at jeg ikke kan forstå at noen blir lykkeligere etter å ha fått barn (og noen blir mindre lykkelige). 

 

Anonymkode: f24f4...db1

Skrevet
Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Det er ekstremt utmattende å stå i omsorgen for barn med store behov. Enda verre når skole ikke fungerer og man gjerne må ut av arbeidslivet selv. Den sosiale isolasjonen det innebærer, er klart undervurdert og det finnes god forskning på at slike omsorgssituasjoner gjør foreldrene syke.

Sannsynligvis er det situasjonen og utmattelsen den gir som gjør at du føler det slik, fremfor at du reelt ikke ønsker barna dine. 

Har du en ålreit fastlege? Det kan være et godt sted å be om hjelp.

Anonymkode: bd606...604

Dette! 

For har det vært slik alltid, eller blitt slik med årene, når vanskene har vokst deg over hodet?

Jeg har i hvert fall ikke alltid hatt det slik, men situasjonen vi har stått i de siste årene, og spesielt dette skoleåret, sendte meg inn i en så alvorlig depresjon at jeg til slutt ble innlagt på sykehus og nå omsider får hjelp. Det er ikke det å være mamma som har gjort meg alvorlig deprimert, men å håndtere alt rundt en ungdom med vansker de fleste ungdommer ikke har i et samfunn og system som ikke har noen plass til dem, og det er to veldig ulike ting.

Anonymkode: fe6ff...885

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

 

Ikke HI her, men jeg tror dette har med vår biologi å gjøre. Vi er riggrt slik at behovet for å få avkom er såpass sterkt i mange tilfeller, ay det overstyrer alle motargumenter man eventuelt måtte ha.

Anonymkode: 47b48...544

Godt sagt. Tror selv de som vet mer hva de går til, går inn i det fordi det er der nærmeste man kommer udødelighet. Man etterlater seg en del av seg selv. Det er jo en slags trøst i noe som virker litt meningsløst 

Anonymkode: 94fff...138

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...