Vet du alltid hvor barna dine er?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mine unger gir beskjed hvor de skal og hva de skal, for de ønsker det selv. 
Har åpenhet, og de sender snap.

Har aldri hatt hemligheter, de har vært ute på tull, blitt fulle osv men har fortalt om det, og tatt lærdom.

Selvfølgelig er det ikke slik at vi vet hele tiden hvor de er, men når de sender snap, vet vi det.

Synes det er mye verre når foreldre IKKE vet hva barna/ungdommer gjør eller hvor de er…. Om de ligger fulle en plass, har vært ute og ødelagd ting, mobbet andre, slåss, stjålet ting osv

Anonymkode: aba94...062

Hvis du tror at du vet alt om ungene dine, så er du svært naiv. 
Nei vel, så har de ikke drukket. Men du vet ikke om alle gangene de slang stygge bemerkninger, mobbet eller bivånet mobbingen i klassen (majoriteten av barn gjør nemlig det, i redsel for å bli mobbet selv). Du vet ikke om de har stjålet en sjokolade en gang, eller noe fra et søsken som de hadde lyst på. 
 

Jeg kjenner flere barn, som er svært ressurssterke både faglig og sosialt, som er en annen ute blant venner enn de er sammen med egen familie. 

Å sende en snap er ikke det samme som å kreve at de har snapkartet slått på, eller at man følger de ved andre løsninger som «Hvor er» på IPhone osv.

Anonymkode: 50756...0f4

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mine unger gir beskjed hvor de skal og hva de skal, for de ønsker det selv. 
Har åpenhet, og de sender snap.

Har aldri hatt hemligheter, de har vært ute på tull, blitt fulle osv men har fortalt om det, og tatt lærdom.

Selvfølgelig er det ikke slik at vi vet hele tiden hvor de er, men når de sender snap, vet vi det.

Synes det er mye verre når foreldre IKKE vet hva barna/ungdommer gjør eller hvor de er…. Om de ligger fulle en plass, har vært ute og ødelagd ting, mobbet andre, slåss, stjålet ting osv

Anonymkode: aba94...062

Men det er risikoen ved å ha barn. Man bør ikke alltid vite hvor de er, og om de drikker for mye eller gjør noe galt så må man ta affære der og da. Man kan ikke forebygge alt i livet deres ved å følge dem i sanntid. 
 

Og ingen snapkart i verden kan forhindre at noen mobber eller stjeler. Det er der oppdragelse kommer inn. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har de hatt valg om å ikke gjøre seg synlig? Hva skjer om de nekter?

Man har absolutt ansvar for barna frem til de er 18, eller så lenge de bor hjemme, men det innebærer i mitt syn ikke å kunne følge dem minutt for minutt. Det er usunt for begge parter. Ungdomstiden skal også brukes til at foreldrene skal lære å gi mer og mer slipp. 

Anonymkode: 78ab0...f4a

Selvfølgelig har de hatt det valget, men det har ikke vært noe problem. Vi har en veldig åpen dialog med barna våre, så de har selv ønsket å være synlige. Men nå innebærer også det en balanse mellom å være tydelig nok på hva en synes er ok og ikke, men samtidig overbærende og mild nok til at de tør å ta kontakt med oss uansett. For eksempel er vi tydelig på at vi ikke ønsker at de skal drikke alkohol når de er under 18 år, og de får aldri noe av oss, men samtidig er vi like tydelig på at dersom de likevel skulle få i seg alkohol, så skal de alltid kunne ringe oss, bli hentet, komme hjem- uten å få kjeft. Det har så langt fungert godt i den forstand at vi vet hvor de er og med hvem, og kan mistenke at de kanskje ikke er helt edru der de er, men de tar kontakt, de holder avtaler, de kommer hjem og de trenger ikke å lyve.

Anonymkode: 29ea5...5b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er forskjell på å se, og ønsket å bli sett av egne venner og det å bli overvåket av foreldrene sine. Ungdommer skal ha rom for å ta egne valg, uten å måtte stå til ansvar for alt mulig i etterkant. Det er det som heter livserfaring.
 

Hvis du ikke kan stole nok på 16-åringen til å være alene hjemme uten snapkart, så bør hun heller ikke være hjemme. Eller motsatt, hvis du blir uttrygg av å ikke ha kontroll når hun er alene hjemme, selv om hun er verdens mest stolbare person, så bør hun heller ikke få være alene hjemme. Da finner man andre løsninger, hvor hun kan sove et sted med voksenpersoner tilstede.

Besteforeldrene hennes har faktisk oppdratt tenåringer selv, uten snapkart. Telefonen er fin sånn, man kan ringe og be om hjelp.  

Anonymkode: 50756...0f4

Jeg kan love deg at alle de ungdommene som har på snapkartet for alle de kjenner på egen alder ikke ønsker det. Det blir til eksempel veldig tydelig om man er alene når andre fra klassen er samlet et sted. Det er et mye større problem enn at foreldre har mulighet til å se egne barn på snapkartet så lengr barna kan innvirke på «ordningen». 

Og jeg stoler (i den grad man kan «stole» på en tenåring, å ikke gjøre alt etter foreldrenes ønsker hører med på dette utviklingstrinnet) på barnet mitt, men jeg stoler ikke på alle andre og jeg vet veldig godt at situasjoner kan utvikle seg i retninger de ikke har forutsetninger for å forutse. 

Og jada, min foreldre hadde ikke snapmap. De hadde heller ikke spesielt god dialog med meg og det var virkelig på håret at det ikke skjedde noe veldig alvorlig veldig mange ganger fra jeg var 14-18. 

Anonymkode: 20469...fbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan love deg at alle de ungdommene som har på snapkartet for alle de kjenner på egen alder ikke ønsker det. Det blir til eksempel veldig tydelig om man er alene når andre fra klassen er samlet et sted. Det er et mye større problem enn at foreldre har mulighet til å se egne barn på snapkartet så lengr barna kan innvirke på «ordningen». 

Og jeg stoler (i den grad man kan «stole» på en tenåring, å ikke gjøre alt etter foreldrenes ønsker hører med på dette utviklingstrinnet) på barnet mitt, men jeg stoler ikke på alle andre og jeg vet veldig godt at situasjoner kan utvikle seg i retninger de ikke har forutsetninger for å forutse. 

Og jada, min foreldre hadde ikke snapmap. De hadde heller ikke spesielt god dialog med meg og det var virkelig på håret at det ikke skjedde noe veldig alvorlig veldig mange ganger fra jeg var 14-18. 

Anonymkode: 20469...fbc

Hva kan du forhindre ved at du ser hvor de er? Du vet vel hverken hvem de er med eller hva som skjer? 
 

Mine foreldre hadde oss heller ikke på monitor, men de fulgte oss jo opp og hadde klare regler som vi måtte forholde oss til. Det er ikke slik at dere som overvåker barna er bedre foreldre eller gladere i barna deres. Jeg mener at dere gjør dem en bjørnetjeneste ved å ikke forberede dem bedre til voksenlivet. 

Anonymkode: 78ab0...f4a

[Anonym bruker]

Ja, i utgangspunktet så kan jeg se hvor ungene er hele tiden. 15 åringen har jeg på «hvor er» appen på telefonen, men den sjekker jeg omtrent aldri, han sier ifra hvis han skal andre steder en bydelen vi bor i eller går hjem til noen. Så har ikke behov for å drive å sjekke i hytt og pine. 8åringen har Xplora klokke så kan se hvor han er på den. 

Anonymkode: cf4c9...8aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan love deg at alle de ungdommene som har på snapkartet for alle de kjenner på egen alder ikke ønsker det. Det blir til eksempel veldig tydelig om man er alene når andre fra klassen er samlet et sted. Det er et mye større problem enn at foreldre har mulighet til å se egne barn på snapkartet så lengr barna kan innvirke på «ordningen». 

Og jeg stoler (i den grad man kan «stole» på en tenåring, å ikke gjøre alt etter foreldrenes ønsker hører med på dette utviklingstrinnet) på barnet mitt, men jeg stoler ikke på alle andre og jeg vet veldig godt at situasjoner kan utvikle seg i retninger de ikke har forutsetninger for å forutse. 

Og jada, min foreldre hadde ikke snapmap. De hadde heller ikke spesielt god dialog med meg og det var virkelig på håret at det ikke skjedde noe veldig alvorlig veldig mange ganger fra jeg var 14-18. 

Anonymkode: 20469...fbc

Og dette er det naive - det at du tror at det er dine unger du kan stole på, mens det er de andre som kan dra de med på ting. 

Flokkmentalitet oppstår ikke fordi noen i flokken er til å stole på, mens det er noen få som man ikke kan stole på. Flokkmentalitet oppstår i samspillet mellom individ og gruppe, ofte ubevisst. Derfor er det ingen større grunn til å stole mer på dine egne enn andre. Hvis «belønningen» er stor nok, så vil ungdommer finne på ting. Og siden ingen ungdommer har ferdig utviklet frontallapp, så vil de heller ikke skjønne konsekvensene før det er for seint. 

For øvrig så utvikler alle mennesker evnen til å lyve. Det er faktisk et tegn på intelligens. De fleste av oss drar hvite løgner rett som det er. Jeg kan garantere deg at du ikke vet alt om ungene dine.

Og heldigvis for det, for de må faktisk få egne livserfaringer, også de som er basert på egne feil valg, for å bli kompetente voksne. 
 

Kudos for at du har åpen dialog med ungene dine, det kommer mest sannsyn å gi dere et godt forhold når de blir voksne. Men du kjenner dem ikke ut og inn, du kjenner bare den delen som de viser til deg som forelder. 

Anonymkode: 50756...0f4

[Anonym bruker]

Ja, vet hvor de er til enhver tid. De er 12. 18 og 21. Lukter ikke på dem, de er ærlige om inntak av alkohol 

Anonymkode: 34ec3...e2b

[EinFrosk]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og dette er det naive - det at du tror at det er dine unger du kan stole på, mens det er de andre som kan dra de med på ting. 

Flokkmentalitet oppstår ikke fordi noen i flokken er til å stole på, mens det er noen få som man ikke kan stole på. Flokkmentalitet oppstår i samspillet mellom individ og gruppe, ofte ubevisst. Derfor er det ingen større grunn til å stole mer på dine egne enn andre. Hvis «belønningen» er stor nok, så vil ungdommer finne på ting. Og siden ingen ungdommer har ferdig utviklet frontallapp, så vil de heller ikke skjønne konsekvensene før det er for seint. 

For øvrig så utvikler alle mennesker evnen til å lyve. Det er faktisk et tegn på intelligens. De fleste av oss drar hvite løgner rett som det er. Jeg kan garantere deg at du ikke vet alt om ungene dine.

Og heldigvis for det, for de må faktisk få egne livserfaringer, også de som er basert på egne feil valg, for å bli kompetente voksne. 
 

Kudos for at du har åpen dialog med ungene dine, det kommer mest sannsyn å gi dere et godt forhold når de blir voksne. Men du kjenner dem ikke ut og inn, du kjenner bare den delen som de viser til deg som forelder. 

Anonymkode: 50756...0f4

Rull inn, du antar og vrir på ting for å ha noe å klikke på. 

La meg korrigere; jeg har en aldersadekvat tillit til sekstenåringen min. Jeg liker i utgangspunktet ikke å reise fra henne da hun fortsatt er ung og kan trenge oss, men denne gangen var det den beste løsningen. Når jeg sier at jeg ikke stoler på andre, handler det mer om at mange tenåringer har fått huset invadert og ødelagt om andre får vite at de er alene hjemme. Når vi gjorde avtalen handlet det om at vi ikke ville ha dekning, og nei, det er ikke urimelig at en voksen skal vite sånn ca. hvor du er og hvem du er sammen med.

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva kan du forhindre ved at du ser hvor de er? Du vet vel hverken hvem de er med eller hva som skjer? 
 

Mine foreldre hadde oss heller ikke på monitor, men de fulgte oss jo opp og hadde klare regler som vi måtte forholde oss til. Det er ikke slik at dere som overvåker barna er bedre foreldre eller gladere i barna deres. Jeg mener at dere gjør dem en bjørnetjeneste ved å ikke forberede dem bedre til voksenlivet. 

Anonymkode: 78ab0...f4a

Jeg skjønner ikke hvorfor du tror at å ha henne på snapmap er å overvåke. Jeg er ærlig og sier at det skjer at jeg kikker på det når hun er på overnatting hos venner jeg ikke kjenner så godt men jeg driver da ikke å niglor på snapmap hele tiden. Snapmap er noe som kommer opp i samtalen en sjelden gang og er ikke en metode for å følge opp barna. Det har heller ikke noen ting med å forberede barna på voksenlivet å gjøre. Skulle en av dem havne i trøbbel vil jeg likevel kunne finne dem selv om de kanskje ikke er i stand til å gjøre rede for seg. Ikke på noe tidspunkt i denne tråden har jeg gitt utrykk for at jeg tror jeg kan ha 100% kontroll på alt en sekstenåring foretar seg. Ei heller har jeg sagt at det er et mål. Jeg har fortalt at vi har henne på snapmap, at jeg enkelte ganger i hverdagen går inn der når jeg ikke husker om barna er på trening eller hjemme, eller om de er på overnatting hos noen vi ikke kjenner. Det hele er meget avslappet for alle involverte og ingen føler seg overvåket. Det er de som bestemmer om funksjonen er av eller på for oss.

Endret 11. mai 2025 av EinFrosk