Anonym bruker Skrevet 9. april 2025 #1 Skrevet 9. april 2025 Jeg er alenemor uten lappen. Pappa hjelper en del med kjøring. Det gjør hverdagen noe enklere. Han kan kjøre barnet, og også følge han til lege osv. Noen ganger kan han handle, da det blir tung å bære masse. Jeg jobber mye skift. Nå skal han bli samboer med kjæresten og begge skal gå av med tidlig pensjon. De skal flytte til " drømmehus" som ligger nesten 50 minutter unna kjøring. Da vil han ikke være like tilgjengelig. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne løsning og han kunne utsette flytting 3- 4 år til barnet er mer selvstendig. Men skjønner ikke hvordan jeg skal ta dette opp. Anonymkode: 2a7d8...da0
Anonym bruker Skrevet 9. april 2025 #2 Skrevet 9. april 2025 Du tuller nå håper jeg? Du kan ikke ta opp dette med faren din. Du er voksen, har egen jobb og egne barn, det er ditt ansvar å få dette til å fungere. Du kan ikke risikere hans lykke fordi du er egoistisk. Det du KAN ta opp er om du kan låne penger for å få tatt lappen og kjøpt deg en billig bil. Anonymkode: 91d12...2e4
Anonym bruker Skrevet 9. april 2025 #3 Skrevet 9. april 2025 Hvordan kan du ikke ta lappen og skaffe deg bil selv da? Anonymkode: 4a006...ea9
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #4 Skrevet 10. april 2025 Jeg forstår deg! Jeg hadde aldri flyttet en time unna barn og barnebarn for en kjæreste. Sier endel tenker jeg. Jeg bor 20 min unna familien min, vi sees aldri. Vi er for opptatte, sees bare i bursdager. Svigers bor 7 min unna, vi har mye mer kontakt. 1 time er langt unna synes jeg. Blir mindre kontakt. Barnet ditt kommer til å se bestefaren sjeldnere, og det er leit. Anonymkode: c00b1...432
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #5 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (1 time siden): Jeg forstår deg! Jeg hadde aldri flyttet en time unna barn og barnebarn for en kjæreste. Sier endel tenker jeg. Jeg bor 20 min unna familien min, vi sees aldri. Vi er for opptatte, sees bare i bursdager. Svigers bor 7 min unna, vi har mye mer kontakt. 1 time er langt unna synes jeg. Blir mindre kontakt. Barnet ditt kommer til å se bestefaren sjeldnere, og det er leit. Anonymkode: c00b1...432 Herlighet, nei at man flytter 1 time unna sier absolutt ingenting. Anonymkode: 1675d...614
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #6 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (1 time siden): Jeg forstår deg! Jeg hadde aldri flyttet en time unna barn og barnebarn for en kjæreste. Sier endel tenker jeg. Jeg bor 20 min unna familien min, vi sees aldri. Vi er for opptatte, sees bare i bursdager. Svigers bor 7 min unna, vi har mye mer kontakt. 1 time er langt unna synes jeg. Blir mindre kontakt. Barnet ditt kommer til å se bestefaren sjeldnere, og det er leit. Anonymkode: c00b1...432 At dere ikke fikser å opprettholde og pleie relasjoner kun pga avstander, er deres problem. Veldig mange andre klarer det helt fint. Min pappa bor 11 timer unna, men har et ekstremt nært og varmt forhold til min sønn (barnebarnet). Jeg er vokst opp med verdens beste besteforeldre, 250 mil unna (men fortsatt i Norge). Sønnens pappa bor 5 min unna sine foreldre. De ses kun i bursdager og andre markeringer. Anonymkode: d62bf...fb0
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #7 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (1 time siden): Jeg forstår deg! Jeg hadde aldri flyttet en time unna barn og barnebarn for en kjæreste. Sier endel tenker jeg. Jeg bor 20 min unna familien min, vi sees aldri. Vi er for opptatte, sees bare i bursdager. Svigers bor 7 min unna, vi har mye mer kontakt. 1 time er langt unna synes jeg. Blir mindre kontakt. Barnet ditt kommer til å se bestefaren sjeldnere, og det er leit. Anonymkode: c00b1...432 Dette sier mer om familierelasjonen din. Jeg bor 50 minutter unna min far og to timer unna min mor og vi sees hver uke og de er nære barnebarna og stiller opp om det er krise. Denne faren til HI som stiller så mye opp nå kommer ikke bare til å kaste familien vekk. Jeg tipper han fortsatt kommer til å stille opp når barnebarnet trenger å bli kjørt til lege osv så lenge det planlegges! Men forskjellen er at HI må legge opp livet sitt til å klare seg bedre selv så faren kan leve sitt eget liv. Jeg forstår også at det er enklest som det er nå, men når man er voksen bør man unne foreldrene sine å være lykkelige. Anonymkode: 91d12...2e4
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #8 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (6 timer siden): Jeg er alenemor uten lappen. Pappa hjelper en del med kjøring. Det gjør hverdagen noe enklere. Han kan kjøre barnet, og også følge han til lege osv. Noen ganger kan han handle, da det blir tung å bære masse. Jeg jobber mye skift. Nå skal han bli samboer med kjæresten og begge skal gå av med tidlig pensjon. De skal flytte til " drømmehus" som ligger nesten 50 minutter unna kjøring. Da vil han ikke være like tilgjengelig. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne løsning og han kunne utsette flytting 3- 4 år til barnet er mer selvstendig. Men skjønner ikke hvordan jeg skal ta dette opp. Anonymkode: 2a7d8...da0 Dette må være det mest egoistiske innlegget jeg noen gang har lest på dette forumet. Det kan kan ikke være sant... Det må være tull. Anonymkode: 2f6f0...f7c
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #9 Skrevet 10. april 2025 Det er lov å tenke det, men du kan selvfølgelig ikke gjøre noe med hvit din far skal bo. Det er så egoistisk at det er helt spinnvilt. Barnet ditt er ditt ansvar. Du får ta lappen eller flytte et sted hvor logistikken går opp. Anonymkode: 16ce3...b92
MissSaigon Skrevet 10. april 2025 #10 Skrevet 10. april 2025 Det er lov å synes det er dumt, men du kan selvsagt ikke legge det frem på noen som helst måte. Du er voksen og må ta ansvar for eget liv. Det er kanskje en grunn til at far syns det er greit å få litt avstand mellom dere?
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #11 Skrevet 10. april 2025 At du tenker det er greit Men å si det til din far er helt utelukket Han er en godt voksen mann som har funnet kjærligheten på nytt og de vil bli pensjonister sammen i drømmehuset. For en romantisk og herlig tanke, og du unner har ikke dette fordi han skal kjøre deg på butikken og ungen din på fritidsaktiviteter? Håper du hører selv hvor selvsentrert og egoistisk det er. Om kabalen din ikke går opp må du endre noe. Handle litt oftere så det ikke blir så mye hver gang, bo tett på kollektivtrafikk osv. Naboen min har ikke bil, og hun har kjøpt en sånn trille hun bruker til butikken. Hun kan ikke være mer enn 25 år, og har det hun selv kaller en bestemortrille så hun ikke bærer seg ihjel når hun handler Pepsi max. Hun ler av det selv, men er jo kjempepraktisk. https://enklereliv.no/smarte-losninger/andersen-royal-shopper-sofia-trillebag-rod/ Anonymkode: 34d08...4aa
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #12 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (12 timer siden): Jeg er alenemor uten lappen. Pappa hjelper en del med kjøring. Det gjør hverdagen noe enklere. Han kan kjøre barnet, og også følge han til lege osv. Noen ganger kan han handle, da det blir tung å bære masse. Jeg jobber mye skift. Nå skal han bli samboer med kjæresten og begge skal gå av med tidlig pensjon. De skal flytte til " drømmehus" som ligger nesten 50 minutter unna kjøring. Da vil han ikke være like tilgjengelig. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne løsning og han kunne utsette flytting 3- 4 år til barnet er mer selvstendig. Men skjønner ikke hvordan jeg skal ta dette opp. Anonymkode: 2a7d8...da0 Du skjønner ikke hvordan du kan ta opp dette pga en ting, og det er at du ikke kan ta det opp. Din far skal overhodet ikke legge opp sitt liv etter deg. Han har nå en ny kjæreste som han skal flytte sammen med og da er hun hans førsteprioritet, og du og ditt barns behov kommer som nummer 2. At du i det hele tatt kan tenke tanken at din far som skal pensjonere seg skal utsette livet som han ønsker i 3 - 4 år kun fordi det passer deg bedre er helt hinsides og du burde skamme deg. Du må rett og slett legge opp livet ditt i forhold til at du er alenemor og hvis skift arbeid ikke fungere så må du finne deg en annen jobb. Hvis du er avhengig av å kunne transporteres i bil så må du ta førerkort, og at det er enklere for deg å slippe å være tungt hjem fra butikken er en ekstremt dårlig unnskyldning. Det er på tide at du blir voksen, tar ansvar for dine valg og tilrettelegger livet slik at du takler voksenlivet uten å ødelegge for din far. Anonymkode: f84a5...e74
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #13 Skrevet 10. april 2025 Moren min flyttet 120 mil unna til kjæresten da eldste var 2-3 år, kunne ikke falt meg inn å antyde at hun ikke skulle flytte fordi jeg trengte avlastning (var 100% alene). Nå bodde hun et par timer unna i utgangspunktet, men stilte likevel opp en god del. Det gikk helt fint, etter hvert så dro barnet opp med fly alene i ferier ol., og mamma kom på besøk nesten like mye som da hun bodde nærmere, bare sjeldnere og litt flere dager om gangen. I hverdagen brukte jeg kollektiv og bestilte levering om det var tunge ting som skulle kjøpes inn. Som alenemor hadde jeg dobbelt opp av sykt barn dager som ble brukt til legebesøk ol., opplevde aldri å bruke dem opp, hadde ikke mer fravær enn kollegaer der de var to. Jeg fikk etter hvert et barn til, og det samme gjaldt der (foreldrene hans bodde også langt unna). Barna har nært forhold til alle besteforeldrene sine. Det er gull verdt med familie som kan avlaste i hverdagen, men man kan ikke gjøre seg så avhengig at det blir krise om de ikke kan lenger, uansett grunn. Her dreier det seg også bare om 50 minutter, mest sannsynlig skal det bare litt ekstra planlegging til. Anonymkode: 6ef89...4e1
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #14 Skrevet 10. april 2025 Du er voksen og må ta ansvar for ditt liv. Trenger du førerkort må du ta førerkort. Ja det er dyrt og ja det tar tid. Og det er suverent å ha støttespillere, men du kan ikke basere deg på at din far skal være oppdrager for barnet ditt. Og du kan ikke ta det opp. Du må greie deg selv. Anonymkode: 902da...0b8
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #15 Skrevet 10. april 2025 Anonym bruker skrev (1 time siden): Du er voksen og må ta ansvar for ditt liv. Trenger du førerkort må du ta førerkort. Ja det er dyrt og ja det tar tid. Og det er suverent å ha støttespillere, men du kan ikke basere deg på at din far skal være oppdrager for barnet ditt. Og du kan ikke ta det opp. Du må greie deg selv. Anonymkode: 902da...0b8 Dette. Å få hjelp er en bonus. Men du er voksen og har valgt å få barn. Da må utgangspunktet være at du klarer oppfølging av barn, jobb, innkjøp og andre daglige gjøremål selv. For en ressurs din far har vært. Nå må du selvsagt unne ham å få bo i drømmehuset sammen med kjæresten, og ta ansvar selv. Anonymkode: 920c5...892
frk Nilsen Skrevet 10. april 2025 #16 Skrevet 10. april 2025 (endret) Nå er det på tide at det er du som blir mer selvstendig, ikke be din far vente til barnet ditt er mer selvstendig. Det går fint an å leve uten bil og lappen, men da tar man også selv ansvar for ulike løsninger med kollektivt, el-sykkel, taxi osv. Du kan ta mye kollektivt og taxi for driftsutgiftene til bilen. Det er ikke andre sitt ansvar å kjøre deg hit og dit. Er du avhengig av å ha bil for å få hverdagen til å gå opp er det bare å få ut fingern og ta lappen først som sist. Endret 10. april 2025 av frk Nilsen
Anonym bruker Skrevet 10. april 2025 #17 Skrevet 10. april 2025 Sjelden det er så stor enighet om noe her inne. Jeg håper du tar et skritt tilbake og ser at du nok har blitt litt bortskjemt og dermed har begynt ta pappaen din som en selvfølge isteden for en hjelpsom ressurs når det kniper. Det virker som pappaen din har stilt opp veldig mye for deg, så at han trekker seg helt ut er lite sannsynlig. Han vil antagelig fremdeles stille opp når det kniper, men det er virkelig på tide at du lærer deg å selv ta ansvar også. Det å være bestefar betyr ikke at man skal sette sitt eget liv på vent for å hjelpe til å oppdra barnebarna, det håper jeg du forstår. Anonymkode: 34d08...4aa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå