Noen som har ungdom som har valgt å døpe seg?

[Anonym bruker]

Vår ungdom definerer seg som kristen og vil konfirmeres kristelig. Dermed må han også døpes, vi foreldre er nemlig ikke religiøse og dåp var derfor ikke aktuelt da han var liten.

Men hvor mye vekt la dere/ungdommen på valg av faddere? Menigheten hos oss tillater kun faddere som er medlem av Den Norske kirke, og det begrenser valgmulighetene våre fordi veldig mange rundt oss ikke er medlem. 

Så da står vi sånn ca igjen med to ektepar, hvor jeg har litt problemer med at det ene paret blir faddere på vår sønn.

Mannen min vet godt hvorfor, og ville heller ikke valgt kvinnen som fadder, men kunne valgt mannen som fadder. Det kunne forsåvidt jeg også, men føler generelt at det andre ekteparet har et sunnere forhold til sine omgivelser generelt, og de er en stor ressurs for både egen familie og nærmiljøet sitt. 

Ungdommen har et godt forhold til begge par, men kunne fort ha valgt det første paret fordi de er litt kulere og derfor får god kontakt med ungdommen.

Jeg har ikke noe i mot å ha det første ekteparet i vår næreste krets, de er fine mennesker. Men det er forskjell på å omgås som gode venner og det velge noen til fadder som jeg føler er å velge seg en familie på en måte.

Men, fadderens oppgave oppheves i etter tradisjon ved konfirmasjon, så det er også bare snakk om noen måneder her. 

Noen tanker fra andre hadde vært fint 🙂

Anonymkode: 31f51...8aa

[Anonym bruker]

Fadder er jo bare en formalitet, så det spiller ingen rolle.

Vårt eldste barn ble døpt, av tradisjon (vi er ikke kristne, men mannen min sine foreldre var det, så de syntes det var koselig). Men vi merket at hele tingen var alt for religiøs for oss, så yngste er ikke døpt.

Bare nysgjerrig: hvordan ble barnet ditt kristen når ingen av dere foreldre er det? Bor dere på Sørlandet eller Vestlandet? Der vi bor er så og si ingen kristne, og hverken oss eller barna våre er det heller. En del går i kirka på julaften, og det er liksom det.

Anonymkode: 53074...7f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Fadder er jo bare en formalitet, så det spiller ingen rolle.

Vårt eldste barn ble døpt, av tradisjon (vi er ikke kristne, men mannen min sine foreldre var det, så de syntes det var koselig). Men vi merket at hele tingen var alt for religiøs for oss, så yngste er ikke døpt.

Bare nysgjerrig: hvordan ble barnet ditt kristen når ingen av dere foreldre er det? Bor dere på Sørlandet eller Vestlandet? Der vi bor er så og si ingen kristne, og hverken oss eller barna våre er det heller. En del går i kirka på julaften, og det er liksom det.

Anonymkode: 53074...7f1

Her er heller ikke vi foreldre kristne, men vi har fått to ungdommer som begge anser seg som kristne og har valgt dåp og konfirmasjon. Vi bor rett utenfor Oslo. 
 

Mitt inntrykk er at mange ungdommer er blitt mer åpne for religion og er mindre fordomsfulle enn foreldregenerasjonen. De ser, i motsetning til mange i vår generasjon, at man fint kan være religiøs og samtidig ikke være dum, enkel, antivitenskapelig osv. Begge barna mine har venner med utenlandsk opprinnelse som er både kristne, katolikker og muslimer (og sikker noe annet også), noe jeg tror gjør det enkelte for denne generasjonen å utforske religion og tro uten å bli møtt med fordommer.

Anonymkode: 7db52...806

[MissSaigon]

Dette kan vel konfirmanten selv ta stiling til? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fadder er jo bare en formalitet, så det spiller ingen rolle.

Vårt eldste barn ble døpt, av tradisjon (vi er ikke kristne, men mannen min sine foreldre var det, så de syntes det var koselig). Men vi merket at hele tingen var alt for religiøs for oss, så yngste er ikke døpt.

Bare nysgjerrig: hvordan ble barnet ditt kristen når ingen av dere foreldre er det? Bor dere på Sørlandet eller Vestlandet? Der vi bor er så og si ingen kristne, og hverken oss eller barna våre er det heller. En del går i kirka på julaften, og det er liksom det.

Anonymkode: 53074...7f1

Sønnen vår vokser opp i Oslo, og har venner med ulik bakgrunn i forhold til religion.

Han har egentlig alltid hatt behov for å tro på noe, selv om han også hadde en periode barndommen hvor han mente at han ikke trodde på Gud. Vi har aldri styrt hans tro, kun vært tydlige på vårt forhold til både tro og religion. Selv om vi foreldre er troende, så mener vi at det er et personlig valg. Også for vår sønn.

Deler av mannens familie er kristne, men ingen har forkynt noe ovenfor sønnen vår. Men jeg tenker likevel at hans familiebakgrunn setter retning i forhold til hvilken religion han søker mot.

Vi bor i et område hvor mange er tydelige på at de er religiøse, både kristne, muslimer, hinduer, buddhister og  ikke religiøse. Så dette å tro på noe har vært et tema blant vennene siden de var små.

Det gir jo noen fine samtaler når vi snakker om det han leser i Bibelen f.eks. Heldigvis tolker han den ikke bokstavelig, men har evnen til å se det i lys av tidsepoken den ble skrevet vs hvordan samfunnet er i dag.

Så får vi se, kanskje er dette et livslangt forhold, kanskje ikke. Jeg funderte også mye rundt dette med gud da jeg var på hans alder. 

Anonymkode: 31f51...8aa

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (11 minutter siden):

Dette kan vel konfirmanten selv ta stiling til? 

Det må han. Men han vet ikke helt, så da må han også få litt hjelp.

Men, hvis han velger første par så skal jeg akseptere det, men det er faktisk såpass trøblete for meg at jeg må svelge noen kameler. 

Anonymkode: 31f51...8aa

[Anonym bruker]

Datteren vår måtte døpe seg i fjor før konfirmasjon i kirken, hun ville ha det lite og med så lite oppmerksomhet som mulig, derfor kun svigermor og en tante av mannen som faddere, kommer ikke til å bli noe aktiv fadder rolle😅

Så hadde vi en god middag og kake hjemme.

Var kun henne, oss foreldre, søsken og faddere i seremonien, i et lite kapell. Presten sa noen fine ord om jenta vår, og var informert på forhånd om at hun er litt i tvil om.troen, selv om ville konfirmere seg. Ble veldig fint faktisk.

 

Anonymkode: b1e19...436

[Anonym bruker]

Jeg døpte meg som 33 åring, samtidig med sønnen. 😊

Jeg hadde faddere jeg også. Mine søsken. 

Her vi bor, er det bare på dåpsdagen man er " sammen" med fadder, og kaller dem faddere. 

Jeg husker ikke hvilken søsken som var til hvert av barna våre. Det spiller ikke så stor rolle. 

For oss var det hyggelig der og da, men ingen av fadderene har stilt opp ekstra eller lignende. 

Anonymkode: 0b13f...fde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.4.2025 den 12.50):

Det må han. Men han vet ikke helt, så da må han også få litt hjelp.

Men, hvis han velger første par så skal jeg akseptere det, men det er faktisk såpass trøblete for meg at jeg må svelge noen kameler. 

Anonymkode: 31f51...8aa

Hvorfor må han velge et par?

Anonymkode: b80b0...895

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Hvorfor må han velge et par?

Anonymkode: b80b0...895

Det må han ikke, men vi har ikke så mange rundt oss som er medlem av statskirken. Han kunne sikkert valgt en av hver fra parene også.

Anonymkode: 31f51...8aa