Jeg har nettopp flyttet ut. Hjelp! Angående barnefordeling.

[Anonym bruker]

Det var mitt valg å gå, og jeg har snakket med barna om det. Min mann har nok ikke svertet meg, men han har nok lagt det fram som om at alt dette er min feil. Jeg har jo hatt mine grunner for det, selv om jeg ikke har kunne forklart det for verken han eller barna. Følelsene er bare borte. Vi har tre barn. Nå vil den eldste ikke være hos meg. Jeg har nettopp flyttet, og regner jo med at det vil gå seg til. Men han er veldig sint og skuffet over meg. Han er 13 år. Far til barna har sagt at han bare kan være hos han inntil videre, men jeg føler at dette er ugreit. 

Hva kan jeg gjøre? Kan liksom ikke tvinge han heller. 

Anonymkode: e5c57...eed

[Anonym bruker]

Har han lagt det fram som at det er din feil har han jo svertet deg. Tenker det er viktig å la ungdommen få litt fred og sørge og rase, men det blir feil at han er ensidig sint på deg. Ikke la det gå for lenge sånn at du mister ham helt over på far sin side.

Her la også mannen skylda på meg, var jeg som valgte å gå, men vi var enige om å stå samlet. Spesielt eldste var sint på meg en god stund, men vi snakket mye og han så jo fort fars udugelighet når han var der så vi har fått samme forhold igjen nå, og han skjønner mer hvorfor det ble slutt.

Anonymkode: 68887...8df

[Anonym bruker]

Det er ikke slik at far har vært udugelig her. Men det er bare jeg som ikke lenger har rette følelser for han. Jeg kan ikke helt forklare det, og det er jo frustrerende for han jeg skjønner jeg jo. Jeg har heller ikke noe konkret forklaring til ungene på dette, og det er nok det som er frustrerende for sønnen vår også. Det blir ikke noe konkret å henge det på. 

Anonymkode: e5c57...eed

[Anonym bruker]

At du har ødelagt familien fordi du har forventninger om å være forelsket hele tiden i et livslangt forhold er god grunn til å være sint på deg synes jeg. 

En tenåring skjønner ikke hvorfor ikke du som voksen kan jobbe for å holde deres trygge base samlet når det ikke er en konkret grunn til å gå.

Du må rett og slett gi han tid. En 13 åring har ikke så veldig stor horisont enda, og er ganske egoistisk i tankegangen, at mamma har lyst til å være forelsket er ikke grunn god nok for en tenåring til å bryte opp familien altså.

Nei, du kan ikke tvinge en 13 åring, i en barnefordelingssak vil barn over 12 år ha en tydelig stemme og bli hørt. Vil han ikke være hos deg så vil han ikke det.

Forhåpentligvis vil det jo gå seg til litt etterhvert, men dette er på en måte baksiden av medaljen som du bare må bære med deg. Å bryte opp en familie har flere baksider enn forsider, særlig for barna. Det er en pris å betale. Bare du vet om prisen er verdt det, og siden du valgte å gå regner jeg med det er et gjennomtenkt valg, og du må stå i konsekvensene.

Anonymkode: b7fa2...271

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det var mitt valg å gå, og jeg har snakket med barna om det. Min mann har nok ikke svertet meg, men han har nok lagt det fram som om at alt dette er min feil. Jeg har jo hatt mine grunner for det, selv om jeg ikke har kunne forklart det for verken han eller barna. Følelsene er bare borte. Vi har tre barn. Nå vil den eldste ikke være hos meg. Jeg har nettopp flyttet, og regner jo med at det vil gå seg til. Men han er veldig sint og skuffet over meg. Han er 13 år. Far til barna har sagt at han bare kan være hos han inntil videre, men jeg føler at dette er ugreit. 

Hva kan jeg gjøre? Kan liksom ikke tvinge han heller. 

Anonymkode: e5c57...eed

Når du flytter ut fordi følelsene bare er borte - og du ikke kan forklare det for hverken mannen eller barna - så er det ikke så rart at tenåringen er sint på deg. 

Tenåringer er egoistiske. Og i hans øyne har du ødelagt hans familie og hans trygge base. Du kan virkelig ikke forvente at en 13-åring skal forstå det. 
 

Du føler det er ugreit at han ikke vil være hos deg nå som du akkurat har flyttet? Det må du faktisk bare finne deg i. Han har rett til å være sint og lei seg. Det du har gjort har jo store konsekvenser for han! Og nei, du kan ikke tvinge han. 
 

du må gi det tid og la han få rom for egne følelser. Dersom det ikke er store konflikter mellom deg og mannen er det jo større sjanse for at det vil gå seg til etterhvert. 

Anonymkode: 5b8f7...e0d

[Anonym bruker]

Det er jo din feil, og du må bare finne deg i at sønnen din klandrer deg for å ha satt livet hans på hode.

Trodde du at du skulle være nyforelska til du ble eldgammel?

Anonymkode: 48480...c97