Jeg er så møkka lei sure tenåringer...

[Anonym bruker]

Kommer vel til å få mye tyn nå og bli fortalt hvor dårlig mor jeg er og at jeg har feilet i oppdragelsen, men akkurat nå er jeg lei oppførselen deres.

Har to jenter på 14 og 16 år, de har hver sine arbeidsoppgaver, som da er annenhver dag å ta ut av oppvaskmaskinen og dekke på/rydde av middagsbordet. Hvis det så mye som ligget igjen en gaffel fra et annet måltid så skal ingen av de ta den f.eks. Da er det kjefting, sure miner osv. Hver dag er det sure tenåringer i hus. Ber jeg de legge sammen noen klær av og til er det offing  og surhet med en gang. De må alltid lire ut av seg noe kvalmt. Sånn er det uansett hva vi ber de om.

Nå har vi vinterferie og er på hytta til i morgen, der har vi ikke oppvaskmaskin så vi må vaske opp. De har blitt bedt om å gjøre det 1 gang hver, men de har jo ferie må vi jo forstå. 16 åringen som jeg ba gjøre det nå i stad etter frokosten skulle ihvertfall ikke ta det som har stått til tørk, det skulle søstra gjøre, hun ligger  med høy feber nå og sover. Da ble det et rabalder uten like. Jeg blir barnslig og tar over selv, gidder ikke å høre på sånn kjefting og surmuling og halvveis jobb.

Fy fader jeg er så lei, hver dag er det surheter. Men de spør oss om alt, kan du hente meg, kan du kjøre oss, kan jeg få 200,- til en genser osv...

De er egentlig veldig snille og fine jenter, men nå har jeg fått de opp i halsen. Alt vi gjør er galt, hvordan eggerøra er stekt, feil å ha med mellombar på skitur, for det var ikke hun eldste noe glad i osv.

Trenger ikke å høre noe sånt som at vi må jo forstå at ungdommen ikke vil være med på hyttetur osv, de vil være med venner/kjæresten. For det første så har ikke hun eldste mange venninner (gidder ikke å skrive hvorfor), så hun hadde bare vært med kjæresten og ligget i senga hele dagen, hun mellomste hadde kun sett på mobilen og hadde ikke funnet på noe med venninner. For de finner aldri på noe. Jeg gidder ikke å bruke mine feriedager på å være hjemme og se i veggen fordi de ikke gidder noe, spør vi om vi skal dra til Oslo f.eks, nei, det er kjedelig. Dra på badeland, nei, der er og kjedelig. Så og please disse er ikke lett. Så vi er på hytta.

For å si det sånn, småbarnstiden er ingenting sammenlignet med ungdommer altså, det er ihvertfall min erfaring. 

Flere som syns ungdomstiden kan være utfordrende? 

Takk, måtte bare lufte meg litt, ser dette ble langt, beklager.

Anonymkode: 6624f...495

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes det er utfordrende, men av ganske andre grunner enn deg. Du har uansett lov å være lei og oppgitt, ingen har rett til å fortelle deg hva du skal og ikke skal føle.

Prøv å puste dypt inn, minn deg selv på at de er proppfull av hormoner, og finn på egne ting også som gir deg glede. I fredstid kan du prøve å snakke med dem, enten hver for seg eller sammen, men da med et litt mer "filosofisk" utgangspunkt. Altså spørre dem om hvordan de synes stemningen er hjemme for tiden. Om det er noe de synes er kjipt og hvorfor, og så lirke det mot hvilke forslag de har til forbedringer. Min erfaring er i hvert fall at tenåringer som føler eierskap overfor oppgaver og liknende, utfører dette mye lettere enn ved oppgaver de bare får og blir mast på rundt. Hvem vet, kanskje de overrasker deg positivt?

Anonymkode: a35b7...6d3

[Anonym bruker]

Dropp servicen.

Det er mitt beste tips. 

Anonymkode: 4c2f1...bf9

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, nå mellom 16 og 23 år, så tenåringstiden er ikke fremmed for meg 🙈

Det har vært mange innlegg om overgangsalderen her siste tiden, om hvordan hormonendringene tar over psyken. Irritert på gubben, lei av jobben, orker ikke svigermor osv.

Det er jo akkurat det samme som skjer i puberteten, og det er en umoden og tidvis ganske barnslig kropp som skal takle det.

Jeg har valgt å la mange av kampene ligge. Istedenfor å krangle med en tenåring om å støvsuge stua så gjør jeg det selv. Det er en fase, det går over, og å ha et godt forhold til dem gjennom denne fasen er viktigere enn at de gjør husarbeid.

Jeg har latt de ha litt lystbetonte plikter, f.eks synes 16 åringen det er helt ok å brette tøy, mens 18 åringen synes det er helt greit å lufte bikkja etter middag. De har forskjellige plikter og trenger ikke krangle om det. Ser jeg at de har en trå dag kan jeg tilby meg å gjøre noe de skulle gjort og møter faktisk takknemlighet for det. Da er heller ikke de så vanskelig å be om noe annet.

Litt viktig å ikke bli tatt som en selvfølge også, det er helt greit å f.eks hente dem, liker de samtalene i bilen, men det er helt greit å si at i dag orker jeg ikke så de får ta bussen. Da setter de pris på det når det gjøres.

Også er barn forskjellig, jeg har opplevd alt fra ungdommer som aldri er sure, til ungdommer som er sure og innesluttet hele tenåringsperioden. Men det går seg til.

Han som var verst i puberteten er nå 21 år og verdens nydeligste. Så takknemlig og søt, stiller opp, ringer, kommr hjem og skravler. Helt motsatt av hva han var i puberteten.

Anonymkode: f77bc...5b1

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg aldri giddet. Når du uansett ender opp med å ta oppvasken og utføre jentenes oppgaver, hvorfor GIDDE å ta kampen på forhånd og dermed la den dårlige stemningen bre seg på det som skal være en koslig hyttetur?

At de har plikter hjemme er nå en ting, men drit i å prøve å få de til å forstå at de må hjelpe til på hytta. Gjør det selv og få bedre dager.

At de klager over servicen og omsorgen du viser må du ta en prat om i fredstid. Om det ikke blir slutt på sutring over mellombarer og eggerøre så tar den type omsorg og service slutt. Ferdig snakket.

Og vet du.. om ungdom ligger i senga hele ungdomstiden så blir det folk av de til slutt. Dette er tiden da de skal sløve rundt og kun bekymre seg over seg selv og hvilken hårfrisyre de skal ha i morgen. Og det er helt greit. MEN de må utvise en viss respekt og folkeskikk ovenfor de voksne  selv om hjernen deres er kokt.

Mitt tips: senk skuldrene dine,HI. Det er ikke hvor mange oppvaskmaskiner de setter på de neste årene som avgjør hvilke verdier de står for som voksne. Noen kamper er det rett og slett ikke verdt å ta.

Anonymkode: f3ff6...631

[sug lut]

Har du ingen autoritet? Som forelder er det det du sier som gjelder, også angående å kverulere og spre sur stemning. 

[Anonym bruker]

sug lut skrev (6 minutter siden):

Har du ingen autoritet? Som forelder er det det du sier som gjelder, også angående å kverulere og spre sur stemning. 

Gi deg

jeg er ikke TS, men har tenåringsgutter - tro meg, jeg har best autoritet blant mødre i deres kompisgjenger, men så er alle barn forskjellige, OGSÅ i tenåringsalder.. og min autoritet blir utfordret også ulikt, avhengig av barnet og barnets personlighet 

Anonymkode: 01141...47e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette hadde jeg aldri giddet. Når du uansett ender opp med å ta oppvasken og utføre jentenes oppgaver, hvorfor GIDDE å ta kampen på forhånd og dermed la den dårlige stemningen bre seg på det som skal være en koslig hyttetur?

At de har plikter hjemme er nå en ting, men drit i å prøve å få de til å forstå at de må hjelpe til på hytta. Gjør det selv og få bedre dager.

At de klager over servicen og omsorgen du viser må du ta en prat om i fredstid. Om det ikke blir slutt på sutring over mellombarer og eggerøre så tar den type omsorg og service slutt. Ferdig snakket.

Og vet du.. om ungdom ligger i senga hele ungdomstiden så blir det folk av de til slutt. Dette er tiden da de skal sløve rundt og kun bekymre seg over seg selv og hvilken hårfrisyre de skal ha i morgen. Og det er helt greit. MEN de må utvise en viss respekt og folkeskikk ovenfor de voksne  selv om hjernen deres er kokt.

Mitt tips: senk skuldrene dine,HI. Det er ikke hvor mange oppvaskmaskiner de setter på de neste årene som avgjør hvilke verdier de står for som voksne. Noen kamper er det rett og slett ikke verdt å ta.

Anonymkode: f3ff6...631

Sier takk for svar alle sammen.

Det var jo ikke en kamp i det hele tatt å spørre om de kunne ta oppvasken i utgangspunktet. Vi har vært her siden fredags kveld og de har blitt spurt 1 gang hver om de kunne ta oppvasken etter frokost, det innebærer 5 tallerkener, bestikk og glass, det kan virkelig ikke være vanskelig å gjøre det uten at DE begynner å krangle på det.

Jeg siterer litt forskjellige her, kan vel si at de ikke syns noen av tingene vi ønsker at de gjør er lystbetont for dem, bare det å gå tur med bikkja er et jækla ork for dem. De har jo forskjellige plikter som jeg skrev, det er i grunn å ta ut og inn av oppvaskmaskinen annenhver dag og dekke på/av bordet annenhver dag, de har faktisk ikke flere plikter. Så at jeg spør/ber de om å legge sammen klær, som stort sett er deres, burde de klare, de gjør det ikke ukentlig en gang. Jeg sier ikke at det ikke bli folk av de av og ikke gjøre dette, men det handler om å hjelpe til i hverdagen når vi da er 5 stk i familien, hund og foreldre i full jobb.

Og det med at ungdomstiden består av å ligge i senga å se på mobilen syns jeg uansett er en uting, men ja, det blir folk av de og, men jeg vil ikke bruke de få feriedager jeg har i løpet av året til å sitte hjemme for at de skal få ligge på rommet.

Senker skuldrene jeg, men igjen, det handler litt om å hjelpe til og ikke være på alle inklusive 365 dager i året. Har et eksempel på det, min svoger, gjorde ingenting hjemme, fikk alt servert, penger osv, han er nå 38 år har svært lite på stell, økonomien er rævva og huset er et rotehus. Men det er bare et eksempel, sier ikke at alle blir sånn.

Hi

Anonymkode: 6624f...495

[Anonym bruker]

Litt godt å lese at det ikke er bare jeg som har sure tenåringer i hus….jeg maser visst bare jeg stiller et spørsmål 🤪

Anonymkode: 3a0a4...e5f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Litt godt å lese at det ikke er bare jeg som har sure tenåringer i hus….jeg maser visst bare jeg stiller et spørsmål 🤪

Anonymkode: 3a0a4...e5f

Hehe...sånn her og😅

Hi

Anonymkode: 6624f...495

[Pobie]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Sier takk for svar alle sammen.

Det var jo ikke en kamp i det hele tatt å spørre om de kunne ta oppvasken i utgangspunktet. Vi har vært her siden fredags kveld og de har blitt spurt 1 gang hver om de kunne ta oppvasken etter frokost, det innebærer 5 tallerkener, bestikk og glass, det kan virkelig ikke være vanskelig å gjøre det uten at DE begynner å krangle på det.

Jeg siterer litt forskjellige her, kan vel si at de ikke syns noen av tingene vi ønsker at de gjør er lystbetont for dem, bare det å gå tur med bikkja er et jækla ork for dem. De har jo forskjellige plikter som jeg skrev, det er i grunn å ta ut og inn av oppvaskmaskinen annenhver dag og dekke på/av bordet annenhver dag, de har faktisk ikke flere plikter. Så at jeg spør/ber de om å legge sammen klær, som stort sett er deres, burde de klare, de gjør det ikke ukentlig en gang. Jeg sier ikke at det ikke bli folk av de av og ikke gjøre dette, men det handler om å hjelpe til i hverdagen når vi da er 5 stk i familien, hund og foreldre i full jobb.

Og det med at ungdomstiden består av å ligge i senga å se på mobilen syns jeg uansett er en uting, men ja, det blir folk av de og, men jeg vil ikke bruke de få feriedager jeg har i løpet av året til å sitte hjemme for at de skal få ligge på rommet.

Senker skuldrene jeg, men igjen, det handler litt om å hjelpe til og ikke være på alle inklusive 365 dager i året. Har et eksempel på det, min svoger, gjorde ingenting hjemme, fikk alt servert, penger osv, han er nå 38 år har svært lite på stell, økonomien er rævva og huset er et rotehus. Men det er bare et eksempel, sier ikke at alle blir sånn.

Hi

Anonymkode: 6624f...495

Skulle til å spørre om de bare sitter på mobilen hele dagen. Da er det klart det er et ork å gjøre noe annet. Alle studier viser også at jo mer skjermtid ungdommen har, jo mer ulykkelige er det. Så jeg ville sagt at det er greit, dere trenger ikke å hjelpe til, men da skrues også internett av. Og når de vil kjøres en plass er svaret nei. Hvis de sier nei til alt du ber dem om og er sure hver gang de hjelper til, er det også nei fra deg når de ber om noe.

Greit nok at det er masse hormoner inne i bildet, men du ber ikke om noe urimelig og man kan ta seg sammen og ikke være sur hele tiden. 

[Anonym bruker]

Føler med deg! Veldig bra du gir de oppgaver og setter krav, selv om det blir møtt med offing og surhet. 
Har selv tenåringsgutter og det er umulig å be de om noe uten offing. Da er de slitene og trenger slappe av. Men mat og servise skal de ha, rene klær vil de ha. 
jeg har nok skjemt de bort litt, men jeg har satt krav jeg også. Men i en travel hverdag må en prioritere sine kamper, og jeg vil heller ha god stemning og ro og fred, enn krangling. 
Det er ingen mål å være autoritær forelder. Man skal være autoritativ der man både setter krav og rammer inn grenser, samt er varm og omsorgsfull. 
jeg vil tro alle tenåringsforeldre kjenner seg igjen i dette. Å ha småbarn er en fryd i forhold, og det er det letteste i hele verden. 
Stå på og hold ut! Du er god mor 

Anonymkode: 0196f...b44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Sier takk for svar alle sammen.

Det var jo ikke en kamp i det hele tatt å spørre om de kunne ta oppvasken i utgangspunktet. Vi har vært her siden fredags kveld og de har blitt spurt 1 gang hver om de kunne ta oppvasken etter frokost, det innebærer 5 tallerkener, bestikk og glass, det kan virkelig ikke være vanskelig å gjøre det uten at DE begynner å krangle på det.

Jeg siterer litt forskjellige her, kan vel si at de ikke syns noen av tingene vi ønsker at de gjør er lystbetont for dem, bare det å gå tur med bikkja er et jækla ork for dem. De har jo forskjellige plikter som jeg skrev, det er i grunn å ta ut og inn av oppvaskmaskinen annenhver dag og dekke på/av bordet annenhver dag, de har faktisk ikke flere plikter. Så at jeg spør/ber de om å legge sammen klær, som stort sett er deres, burde de klare, de gjør det ikke ukentlig en gang. Jeg sier ikke at det ikke bli folk av de av og ikke gjøre dette, men det handler om å hjelpe til i hverdagen når vi da er 5 stk i familien, hund og foreldre i full jobb.

Og det med at ungdomstiden består av å ligge i senga å se på mobilen syns jeg uansett er en uting, men ja, det blir folk av de og, men jeg vil ikke bruke de få feriedager jeg har i løpet av året til å sitte hjemme for at de skal få ligge på rommet.

Senker skuldrene jeg, men igjen, det handler litt om å hjelpe til og ikke være på alle inklusive 365 dager i året. Har et eksempel på det, min svoger, gjorde ingenting hjemme, fikk alt servert, penger osv, han er nå 38 år har svært lite på stell, økonomien er rævva og huset er et rotehus. Men det er bare et eksempel, sier ikke at alle blir sånn.

Hi

Anonymkode: 6624f...495

Det er også en uting å klage på at ungdommen ligger med mob i hånda, for det gjør fader meg voksne også. 
forskjellen er at vi ikke sender 200 snap pr dag for å holde streemen oppe

Anonymkode: 0196f...b44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Kommer vel til å få mye tyn nå og bli fortalt hvor dårlig mor jeg er og at jeg har feilet i oppdragelsen, men akkurat nå er jeg lei oppførselen deres.

Har to jenter på 14 og 16 år, de har hver sine arbeidsoppgaver, som da er annenhver dag å ta ut av oppvaskmaskinen og dekke på/rydde av middagsbordet. Hvis det så mye som ligget igjen en gaffel fra et annet måltid så skal ingen av de ta den f.eks. Da er det kjefting, sure miner osv. Hver dag er det sure tenåringer i hus. Ber jeg de legge sammen noen klær av og til er det offing  og surhet med en gang. De må alltid lire ut av seg noe kvalmt. Sånn er det uansett hva vi ber de om.

Nå har vi vinterferie og er på hytta til i morgen, der har vi ikke oppvaskmaskin så vi må vaske opp. De har blitt bedt om å gjøre det 1 gang hver, men de har jo ferie må vi jo forstå. 16 åringen som jeg ba gjøre det nå i stad etter frokosten skulle ihvertfall ikke ta det som har stått til tørk, det skulle søstra gjøre, hun ligger  med høy feber nå og sover. Da ble det et rabalder uten like. Jeg blir barnslig og tar over selv, gidder ikke å høre på sånn kjefting og surmuling og halvveis jobb.

Fy fader jeg er så lei, hver dag er det surheter. Men de spør oss om alt, kan du hente meg, kan du kjøre oss, kan jeg få 200,- til en genser osv...

De er egentlig veldig snille og fine jenter, men nå har jeg fått de opp i halsen. Alt vi gjør er galt, hvordan eggerøra er stekt, feil å ha med mellombar på skitur, for det var ikke hun eldste noe glad i osv.

Trenger ikke å høre noe sånt som at vi må jo forstå at ungdommen ikke vil være med på hyttetur osv, de vil være med venner/kjæresten. For det første så har ikke hun eldste mange venninner (gidder ikke å skrive hvorfor), så hun hadde bare vært med kjæresten og ligget i senga hele dagen, hun mellomste hadde kun sett på mobilen og hadde ikke funnet på noe med venninner. For de finner aldri på noe. Jeg gidder ikke å bruke mine feriedager på å være hjemme og se i veggen fordi de ikke gidder noe, spør vi om vi skal dra til Oslo f.eks, nei, det er kjedelig. Dra på badeland, nei, der er og kjedelig. Så og please disse er ikke lett. Så vi er på hytta.

For å si det sånn, småbarnstiden er ingenting sammenlignet med ungdommer altså, det er ihvertfall min erfaring. 

Flere som syns ungdomstiden kan være utfordrende? 

Takk, måtte bare lufte meg litt, ser dette ble langt, beklager.

Anonymkode: 6624f...495

Tror det beste du kan gjøre er å sette deg ned og snakke med dem om hva du forventer av de. Så slipper du å gå og mase, noe som bare skaper dårlig stemning uansett. 

Min erfaring er at tenåringer skjønner penger. Ikke fullførte oppgaver= trekk i ukes/ mnd lønn.

Lag gjerne liste med oppgavene.

Dessuten er de gammel nok til å vaske klærne sine selv og pakke sin egen matpakke til skituren. Da slipper det bli sure miner pga feil mat/ snacks.

Anonymkode: f981f...fab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er også en uting å klage på at ungdommen ligger med mob i hånda, for det gjør fader meg voksne også. 
forskjellen er at vi ikke sender 200 snap pr dag for å holde streemen oppe

Anonymkode: 0196f...b44

Det utrykket skal jeg begynne å bruke 😂 «holde streemen oppe» 😂

Anonymkode: acc53...e08

[Anonym bruker]

Har 3 tenåringer hjemme selv, så skjønner det du sier. Jeg velger kampene mine, og tilpasser pliktene etter hva de "liker" å gjøre. Alle må bidra, slik er det bare. Jeg reagerer vel helst på surmuling. De lærte derfor tidlig at det er lov å ha dårlige dager, men da kan man heller trekke seg tilbake på rommet sitt.

Anonymkode: 313ba...8e3

[Anonym bruker]

Slik er det her også. Mine har hatt hver sin utfordring, yngste har vært den tøffeste med utestenging og alt det som fulgte ned der. Jeg forstår at livet deres ikke er bare dans på roser, men det er allikevel slitsomt å hele tiden være den de tar det ut på. 
 

Eldste har nå passert 20, merker at hjernen er i ferd med å bli ferdig ommøblert, gradvis kommer tilbake til denne verden igjen. Må bare holde ut, velge sine kamper og riste av seg de dagene de ute av drift 🫠

Anonymkode: 8da6d...b66

[Anonym bruker]

Har to tenåringer selv. Og skjønner deg godt. Og her er det jenta som er mest humørsyk og kranglete. Og kjenner igjen mye av det du beskriver. Så du som har to tenåringsjenter har min fulle forståelse. 

Og ja jeg kan være streng. Og har grenser. Likevel så velger jeg mine kamper akkurat nå. 

Anonymkode: e7c5c...0ee

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben. 3 tenåringer fra 14 - 18, det kan jammen gå på tålmodigheten til tider. Man skulle tro alle tre var dement tidvis da det tydeligvis er vanskelig å huske både arbeidsoppgaver i huset og det å rydde opp etter seg. Og især jentene er ekstremt hissige og blir illsint av små ting 😅 man må bare huske at de er til låns, plutselig er de flytta ut av huset og da kommer hvertfall jeg til å savne dem ❤️

Anonymkode: 4a8fe...1ca

[Anonym bruker]

Takk for svar og tips dere alle sammen🙂godt å lese at det er flere som har det sånn. Er nok noe demens her og gitt, daglig vil jeg si. Jeg vet jo at ungdom er sånn, de er heller ikke fullt utviklet i hjernen før de fyller 25 år, men at de skal fyre seg opp over småting er slitsomt. Jeg syns ikke noe om at man må velge sine ord med omhu så man skal slippe sure, sutrete unger. Jeg håper hun på 8 år ikke blir sånn😂

Hi

Anonymkode: 6624f...495

[Anonym bruker]

Alt er som det skal, med andre ord?

Du får meditere litt over tanken om at snart flytter de, og da kommer det til å bli tomt, og da kommer du til å savne de, selv om de holder på sånn nå.

Eller, du kan være glad de er normale og ikke undertrykte, som ikke tør å være sure og hormonelle.

Eller, så kan du slenge igjen døren og være litt alene og så får de holde på uten deg, til de begynner å savne deg  

Anonymkode: c7086...d51