Datter som ikke klarer å godta min samboer

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Der tippet du veldig feil. Traff mitt livs kjærlighet da jeg var i tenårene. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Ja, ikke sant? For et sjokk at du hevder det. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, ikke sant? For et sjokk at du hevder det. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Ja, du har nok en forestilling. Kjipt å ta feil da, men den klarer du sikkert å forsvare for din egen del. Enklere å forholde seg til og alt det der 😉

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du har nok en forestilling. Kjipt å ta feil da, men den klarer du sikkert å forsvare for din egen del. Enklere å forholde seg til og alt det der 😉

Anonymkode: 2bc28...be0

Og der kom emojien. Så forutsigbart. 
 

Men så er du et menneske som setter din partner foran barna, fordi ‘barn kommer og går’, så da skjønner man hvilket nivå det er. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og der kom emojien. Så forutsigbart. 
 

Men så er du et menneske som setter din partner foran barna, fordi ‘barn kommer og går’, så da skjønner man hvilket nivå det er. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Jupp. Slik blir svaret når du først slenger ut en påstand om andre fordi du ikke liker meningen deres og deretter hevder at noen lyver fordi det ikke passet deg. 
 

Skjønner den traff deg, siden du gikk den retningen. Jeg mener faktisk mannen min er den viktigste personen i mitt liv. Ungene mine håper jeg for deres del flytter i eget hjem en dag og finner en de kan dele sitt liv med. For jeg håper virkelig ikke jeg er den viktigste i deres liv når de er 40 +

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jupp. Slik blir svaret når du først slenger ut en påstand om andre fordi du ikke liker meningen deres og deretter hevder at noen lyver fordi det ikke passet deg. 
 

Skjønner den traff deg, siden du gikk den retningen. Jeg mener faktisk mannen min er den viktigste personen i mitt liv. Ungene mine håper jeg for deres del flytter i eget hjem en dag og finner en de kan dele sitt liv med. For jeg håper virkelig ikke jeg er den viktigste i deres liv når de er 40 +

Anonymkode: 2bc28...be0

Jeg kan love deg at med den holdningen så blir du ikke en del av dine voksne barns liv. 

De fleste jeg vet om vil nok rangere barna over mannen sin, men jeg vet jo at det finnes folk som deg. Man ser jo bare her inne hvor mange som har et trøblete forhold til mødrene sine. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan love deg at med den holdningen så blir du ikke en del av dine voksne barns liv. 

De fleste jeg vet om vil nok rangere barna over mannen sin, men jeg vet jo at det finnes folk som deg. Man ser jo bare her inne hvor mange som har et trøblete forhold til mødrene sine. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Det vil tiden vise, men til nå har jeg hverken trøblete forhold til egen mor eller barn. Noen flere fordømmelser du har behov for å kaste ut mens du er i gang? Sikkert godt å få det ut… 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Det vil tiden vise, men til nå har jeg hverken trøblete forhold til egen mor eller barn. Noen flere fordømmelser du har behov for å kaste ut mens du er i gang? Sikkert godt å få det ut… 

Anonymkode: 2bc28...be0

Hvorfor tror du at jeg har behov for å få noe ut? Kan du ikke diskutere sak uten å komme med slike idiotiske forsøke på hersketeknikk?
 

Du skrev at barn kommer og går, mens partnere er for livet. Det er jo så feil som det kan bli, for de fleste. Fakta er at hi minst har én partner som ikke var for livet, mens man er mor helt til man dør. Og et barn vil alltid huske at mor satt sin nye partner over sitt barns beste. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor tror du at jeg har behov for å få noe ut? Kan du ikke diskutere sak uten å komme med slike idiotiske forsøke på hersketeknikk?
 

Du skrev at barn kommer og går, mens partnere er for livet. Det er jo så feil som det kan bli, for de fleste. Fakta er at hi minst har én partner som ikke var for livet, mens man er mor helt til man dør. Og et barn vil alltid huske at mor satt sin nye partner over sitt barns beste. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Vi er nok uenig om hva som er barns beste. 
 

Du kan jo starte med å gå foran som godt eksempel selv? Det er minst like idiotisk å påstå noen lyver fordi det ikke passet inn i forestillingen din. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor tror du at jeg har behov for å få noe ut? Kan du ikke diskutere sak uten å komme med slike idiotiske forsøke på hersketeknikk?
 

Du skrev at barn kommer og går, mens partnere er for livet. Det er jo så feil som det kan bli, for de fleste. Fakta er at hi minst har én partner som ikke var for livet, mens man er mor helt til man dør. Og et barn vil alltid huske at mor satt sin nye partner over sitt barns beste. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Eh, det er IKKE til barnets beste å la barnet dikterer andres valg når det gjelder kjærlighet.
Mener du at ved å legge til rette for at barnets synspunkter vil virke inn på mamma sitt privat liv, vil barnet vokse opp som et reflektert og ydmykt individ? Jeg mener det motsatte - barnet vil vokse opp som en bortskjemt og hensynsløs menneske og vil streve mye med å etablere og opprettholde vennskaps- eller kjæresteforhold i sitt voksne liv. 

Anonymkode: 8fe54...d9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Vi er nok uenig om hva som er barns beste. 
 

Du kan jo starte med å gå foran som godt eksempel selv? Det er minst like idiotisk å påstå noen lyver fordi det ikke passet inn i forestillingen din. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Og hvilken forestilling er det? At sjansen for at de som forsvarer hi sin oppførsel selv har vært i situasjonen? Det står jeg for. 
 

Men hvordan kan du stå for påstanden om at en partner er mer stabilt i ens liv enn barna når det er fakta at hi har minst en partner som ikke var for livet? 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Eh, det er IKKE til barnets beste å la barnet dikterer andres valg når det gjelder kjærlighet.
Mener du at ved å legge til rette for at barnets synspunkter vil virke inn på mamma sitt privat liv, vil barnet vokse opp som et reflektert og ydmykt individ? Jeg mener det motsatte - barnet vil vokse opp som en bortskjemt og hensynsløs menneske og vil streve mye med å etablere og opprettholde vennskaps- eller kjæresteforhold i sitt voksne liv. 

Anonymkode: 8fe54...d9d

Hvem har sagt at barna skal diktere noens kjærlighet? Jeg syns det er viktig at alle skal være trygge og komfortable i eget hjem, noe hi beskriver at barnet ikke er. Hadde hi satt barnets beste først hadde hun ventet med å trekke inn det hun kaller bonuspappa, men som barnet absolutt ikke anser som noen bonus. Hi kunne svært godt hatt kjæreste uten å være samboer, men mors behov for kjæreste går foran barnets behov for trygghet. 
 

Barnet lærer at hennes meninger og følelser ikke er viktige, det tror jeg gjør ganske mye med et barnesinn. Det er forskjell på å alltid få viljen sin og å oppleve å bli respektert. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og hvilken forestilling er det? At sjansen for at de som forsvarer hi sin oppførsel selv har vært i situasjonen? Det står jeg for. 
 

Men hvordan kan du stå for påstanden om at en partner er mer stabilt i ens liv enn barna når det er fakta at hi har minst en partner som ikke var for livet? 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Det er i hvert fall partner jeg deler det meste med.
 

Basert på snittalder og statistikk bør vel trådstarter ha en gode 40 år igjen før lyset slukker. Hun har i hvert fall ikke gitt opp kjærligheten og det er jo fint. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er i hvert fall partner jeg deler det meste med.
 

Basert på snittalder og statistikk bør vel trådstarter ha en gode 40 år igjen før lyset slukker. Hun har i hvert fall ikke gitt opp kjærligheten og det er jo fint. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Hvem man deler ting med har vel ingenting med tema i denne tråden å gjøre. Vi diskuterer hvor mye hensyn det skal tas for at barn skal kunne være trygg og komfortabel i eget hjem. 
 

Selvsagt er det bra at hi ikke har gitt opp kjærligheten, hun bør bare ikke la sitt behov for å ha en mann gå på bekostning av sitt barns beste. 
 

Og jeg har fremdeles ikke fått svar på hvordan du kan hevde at partner er for livet mens ‘barn kommer og går’… 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[amandine]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jupp. Slik blir svaret når du først slenger ut en påstand om andre fordi du ikke liker meningen deres og deretter hevder at noen lyver fordi det ikke passet deg. 
 

Skjønner den traff deg, siden du gikk den retningen. Jeg mener faktisk mannen min er den viktigste personen i mitt liv. Ungene mine håper jeg for deres del flytter i eget hjem en dag og finner en de kan dele sitt liv med. For jeg håper virkelig ikke jeg er den viktigste i deres liv når de er 40 +

Anonymkode: 2bc28...be0

Du skal ikke nødvendigvis være den viktigste i deres liv, men de skal være det viktigste i ditt! Spesielt når de er små og gjennom ungdomstiden. Det er en vesentlig forskjell. Og gjennom barne- og ungdomsårene er det helt ufravikelig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hvem man deler ting med har vel ingenting med tema i denne tråden å gjøre. Vi diskuterer hvor mye hensyn det skal tas for at barn skal kunne være trygg og komfortabel i eget hjem. 
 

Selvsagt er det bra at hi ikke har gitt opp kjærligheten, hun bør bare ikke la sitt behov for å ha en mann gå på bekostning av sitt barns beste. 
 

Og jeg har fremdeles ikke fått svar på hvordan du kan hevde at partner er for livet mens ‘barn kommer og går’… 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Er ikke det målet da? Finne en god partner for livet? 
 

Barna er kun til låns, du skal ikke dele resten av livet med de og det er mye du ikke deler med de selv når de bor hjemme. De skal finne andre å dele sitt liv med. Så ja, barna kommer og en dag så går de videre for å bygge sitt eget liv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

amandine skrev (5 minutter siden):

Du skal ikke nødvendigvis være den viktigste i deres liv, men de skal være det viktigste i ditt! Spesielt når de er små og gjennom ungdomstiden. Det er en vesentlig forskjell. Og gjennom barne- og ungdomsårene er det helt ufravikelig. 

Men er det noen som har påstått at barna ikke er viktig? Jeg mener det er misforstått «kjærlighet» å kun leve livet etter barnas ønsker og forestillinger, de er ikke nødvendigvis rasjonelle. Av og til må en faktisk lære å regulere emosjonene sine, ikke bruke det som pressmiddel.  
 

For meg er mannen det mennesket jeg stoler mest på i livet, det å vite at han alltid har ryggen min, stor betydning for min del i hvert fall. Særlig med ungdom i hus, å ha noen å dele det med etter rufsete dag. Jeg synes mor fortjener å få ha det i livet sitt, faktisk. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Er ikke det målet da? Finne en god partner for livet? 
 

Barna er kun til låns, du skal ikke dele resten av livet med de og det er mye du ikke deler med de selv når de bor hjemme. De skal finne andre å dele sitt liv med. Så ja, barna kommer og en dag så går de videre for å bygge sitt eget liv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

For noen er det målet, ja. Men det bør ikke gå på bekostning av barnas trygghet. 
 

Man skal ikke dele hele livet med barna, men man bør være til stede og være et sted de vet at de alltid er velkomne og kan lande når deres liv byr på utfordringer. Jeg syns Amandine sier det så fint over, man skal ikke være den viktigeste i sine barns voksenliv, men de skal alltid være de viktigste for oss som foreldre. Spesielt i barne- og ungdomsårene. 
 

Jeg er 45 år og vet med 100 % sikkerhet at mine foreldre fremdeles stiller opp om jeg skulle trenge dem. Deres kjærlighet er uforbeholden, og den kommer aldri til å ta slutt, noe verken jeg eller min mann kan garantere hverandre. Så jeg er opptatt av å videreformidle dette til barna mine, de vil alltid ha hjemmet som en trygg havn om de skulle trenge det. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Hvem har sagt at barna skal diktere noens kjærlighet? Jeg syns det er viktig at alle skal være trygge og komfortable i eget hjem, noe hi beskriver at barnet ikke er. Hadde hi satt barnets beste først hadde hun ventet med å trekke inn det hun kaller bonuspappa, men som barnet absolutt ikke anser som noen bonus. Hi kunne svært godt hatt kjæreste uten å være samboer, men mors behov for kjæreste går foran barnets behov for trygghet. 
 

Barnet lærer at hennes meninger og følelser ikke er viktige, det tror jeg gjør ganske mye med et barnesinn. Det er forskjell på å alltid få viljen sin og å oppleve å bli respektert. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Det er snakk om et barn, altså under 18 år og umyndig. Barn kan og skal ikke vurdere hva som er trygt for dem. Og mamma sin kjæreste er virkelig ikke en trussel for barnets trygghet. Med denne tankegangen må du ta hensyn til barnets opplevelser hvert øyeblikk og i hvert minutt… 

har ikke samboeren gjort noen gjentakende krenkelser mot barnet, så har barnet det like trygt hjemme som før. Følelse av ubehag pga endringer i livssituasjon har ikke noe med objektiv trygghet å gjøre. 

Anonymkode: 8fe54...d9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jupp. Slik blir svaret når du først slenger ut en påstand om andre fordi du ikke liker meningen deres og deretter hevder at noen lyver fordi det ikke passet deg. 
 

Skjønner den traff deg, siden du gikk den retningen. Jeg mener faktisk mannen min er den viktigste personen i mitt liv. Ungene mine håper jeg for deres del flytter i eget hjem en dag og finner en de kan dele sitt liv med. For jeg håper virkelig ikke jeg er den viktigste i deres liv når de er 40 +

Anonymkode: 2bc28...be0

Du har vel bytta på menn opp gjennom, og føler for å forsvare det.

Anonymkode: 9e928...3e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er snakk om et barn, altså under 18 år og umyndig. Barn kan og skal ikke vurdere hva som er trygt for dem. Og mamma sin kjæreste er virkelig ikke en trussel for barnets trygghet. Med denne tankegangen må du ta hensyn til barnets opplevelser hvert øyeblikk og i hvert minutt… 

har ikke samboeren gjort noen gjentakende krenkelser mot barnet, så har barnet det like trygt hjemme som før. Følelse av ubehag pga endringer i livssituasjon har ikke noe med objektiv trygghet å gjøre. 

Anonymkode: 8fe54...d9d

Barn kan skal ikke vurdere hva som er trygt? Følelsen av trygghet er subjektiv og å måtte bo sammen med en person man ikke ønsker gir i hvert fall ikke følelse av å kunne være helt seg selv i eget hjem. 
 

Du setter en grense ved gjentagende krenkelser? Så en og annen krenkelse er greit? Barnet har opplevd minst en endring i livssituasjonen, og de fleste foreldre hadde ventet til at barnet ble trygg på mammas nye kjæreste før de trekker han til hus og i tillegg kaller han bonuspappa. 
 

 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For noen er det målet, ja. Men det bør ikke gå på bekostning av barnas trygghet. 
 

Man skal ikke dele hele livet med barna, men man bør være til stede og være et sted de vet at de alltid er velkomne og kan lande når deres liv byr på utfordringer. Jeg syns Amandine sier det så fint over, man skal ikke være den viktigeste i sine barns voksenliv, men de skal alltid være de viktigste for oss som foreldre. Spesielt i barne- og ungdomsårene. 
 

Jeg er 45 år og vet med 100 % sikkerhet at mine foreldre fremdeles stiller opp om jeg skulle trenge dem. Deres kjærlighet er uforbeholden, og den kommer aldri til å ta slutt, noe verken jeg eller min mann kan garantere hverandre. Så jeg er opptatt av å videreformidle dette til barna mine, de vil alltid ha hjemmet som en trygg havn om de skulle trenge det. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Du kan da fint gjøre alle de tingene, samtidig som du tar hensyn til deg selv og anerkjenner at du også er et menneske med behov og ønsker. 
 

Ingenting som tilsier at det er utrygt for barnet her. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du kan da fint gjøre alle de tingene, samtidig som du tar hensyn til deg selv og anerkjenner at du også er et menneske med behov og ønsker. 
 

Ingenting som tilsier at det er utrygt for barnet her. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Det er da ingen som sier at man ikke skal anerkjenne at man er et menneske med behov og ønsker. Å ta hensyn til sitt barn betyr ikke at man utsletter seg selv.  Hvorfor kan du ikke diskutere på en redelig måte? 
 

Hi forteller at hun tok inn mannen mot barnet sin vilje. Så i stede for å bruke litt tid til å la de to bli kjent, så må hun nå megle mellom et trassig barn og kjæresten. Alt dette kunne hun sluppet ved å være litt mer tålmodig. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Barn kan skal ikke vurdere hva som er trygt? Følelsen av trygghet er subjektiv og å måtte bo sammen med en person man ikke ønsker gir i hvert fall ikke følelse av å kunne være helt seg selv i eget hjem. 
 

Du setter en grense ved gjentagende krenkelser? Så en og annen krenkelse er greit? Barnet har opplevd minst en endring i livssituasjonen, og de fleste foreldre hadde ventet til at barnet ble trygg på mammas nye kjæreste før de trekker han til hus og i tillegg kaller han bonuspappa. 
 

 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Så bare ta subjektive følelse av trygghet trumfer alt? 

hva hvis barnet ikke er «trygg» på søsken, hva hvis barnet ikke «ønsker» å bo samme. Med en av foreldrene? Hva hvis barnet føler «ubehag» med besteforeldre i generasjonsdelene? 

Det er nok ganske mange småsøsken som synes storebror eller storesøster er i ungdomsopprøret er ubehagelig. Skal man da kaste ut storesøsken? 

Anonymkode: 0a8ed...3de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er da ingen som sier at man ikke skal anerkjenne at man er et menneske med behov og ønsker. Å ta hensyn til sitt barn betyr ikke at man utsletter seg selv.  Hvorfor kan du ikke diskutere på en redelig måte? 
 

Hi forteller at hun tok inn mannen mot barnet sin vilje. Så i stede for å bruke litt tid til å la de to bli kjent, så må hun nå megle mellom et trassig barn og kjæresten. Alt dette kunne hun sluppet ved å være litt mer tålmodig. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Hvordan vet du at HI ikke har brukt tid på å la de bli kjent? Hva hvis barnet fortsatt er «trassig» etter fler år?

Anonymkode: 0a8ed...3de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Så bare ta subjektive følelse av trygghet trumfer alt? 

hva hvis barnet ikke er «trygg» på søsken, hva hvis barnet ikke «ønsker» å bo samme. Med en av foreldrene? Hva hvis barnet føler «ubehag» med besteforeldre i generasjonsdelene? 

Det er nok ganske mange småsøsken som synes storebror eller storesøster er i ungdomsopprøret er ubehagelig. Skal man da kaste ut storesøsken? 

Anonymkode: 0a8ed...3de

Dette blir for dumt! Det er ingen som mener at barnet skal ha vetorett eller få styre hele familien.
 

Her er det snakk om et barn i ukjent alder som føler at mor har tatt sin kjærest inn i huset mot barnet sin vilje og hvor barnet protesterer mot at denne mannen skal ta en oppdragerrolle. Alt dette kunne vært unngått om mor hadde brukt litt lenger tid. 
 

Å komme med slike idiotiske ‘hva om’ fordummer hele diskusjonen. 

Anonymkode: 4c97c...f0f