Datter som ikke klarer å godta min samboer

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

Bonuspappa?? Det er jo mora som synes han er bonus ikke dattera?? Er det så vanskelig å ha empati med datteren altså? De burde jo blitt bedre kjent før gan flyttet inn, og hvorfor har moren rett til å gjørenoe egoistisk som datteren hater? Tenk om datteren tok med en hun hjem som skulle bo der men moren hatet den. 

Foreldre er nødt til å greie å sette sine egne behov tik side for barnas beste. Og her skulle introduksjon vært lengre så datteren kunne begynt å like ham FØR han flyttet inn. 

Anonymkode: d0132...4b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Barn har godt av å lære at de ikke er verdens navle og deres ønsker ikke skal diktere andres behov og liv. 
 

En skal selvfølgelig ta hensyn, ikke tvinge på en relasjon. Men frekk oppførsel har vel aldri vært greit, tenker du å belønne den ved å gi etter og la barna diktere andres liv? Barn kommer og går, de flytter ut en dag og skaper eget liv. Valg av partner er forhåpentligvis det varige valget som står livet ut. Datteren har nok en reaksjon som er mer knyttet til bruddet, det kan ta tid og en kan godt forstå at det er vanskelig. Men å la vanskelige følelser diktere hvordan de rundt skal leve livet, det er en ræva lærdom å gi barna videre på veien videre. De må du jobbe med og finne ut av selv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Barn kommer og går men partner varer livet ut? Er du full? Tydeligvis varer ikke partnere så lenge for hi hvertfall. For en idiotisk ting å si. Men antar dette var ironi?

Anonymkode: d0132...4b6

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å ha barna mine livet ut.  Eldstebarnet er i militæret, så nå har jeg bare ett barn boende hjemme, men jeg håper virkelig jeg skal ha tett og god kontakt med barna mine så lenge jeg lever.  

Jeg har vært helt alene med barna mine i mange år, jeg har altså aldri "barnefri".  Det har gått helt fint.  Jeg har både venner og familie, livet mitt har vært godt og innholdsrikt uten en mann.  Nå de senere årene har jeg datet litt, ingen har kommet så langt at de har truffet ungene mine.  Det har ikke vært noe offer, jeg har ikke utslettet meg selv.  Det viktigste i livet mitt er å være en trygg og god mamma.  Så langt har det gått bra, jeg har et godt forhold både til barna og vennene deres.  Vi omgås også familiene til en del av vennene deres, bl.a. reiser vi på hytteturer og ferier sammen.    

Jeg har inntrykk av at "moderne familier" sjelden fungerer optimalt.  Samtidig er det svært få aleneforeldre som har barn 100%.  Jeg forstår ikke hvorfor så mange for enhver pris skal flytte sammen med en ny partner.  Hvis man treffer den rette går det vel an å vente med å bli samboere til barna har blitt store?  

Selvfølgelig finnes det unntak.  Det finnes solskinnshistorier der det fungerer kjempefint med mine/dine/våre barn.  Men inntrykket mitt er at de er sjeldne. 

Anonymkode: ec656...632

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Pleier folk å ha barna boende til de er 60? Den var ny for meg, i så fall. Ungene dine skal skape egne liv, finne egne partnere som mest sannsynlig og forhåpentligvis blir minst like viktig som deg. Du må gjerne få hakeslepp av det. Det er ingen motsetning i å være trygg voksen selv om du legger til rette for eget liv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Man har jo relasjon til barna selv om de ikke bor hjemme, og grunnlaget for den relasjonen legges i barneårene. 
 

Mor kan ha så mange kjærester hun ønsker, men det er ikke riktig å utsette barna for å måtte bo sammen med en person de ikke er trygge på. 
 

Og så lurer jeg litt på hvordan du kan påstå at partnere er for livet når hi beviselig har hatt minst en partner som ikke varte? 

 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men barnet er ikke hørt. Han flyttet inn mot hennes vilje. Det vil alltid bli husket. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Å bli hørt er ikke det samme som å få viljen sin altså😀 Da kalles det diktatur!

Anonymkode: 0a8ed...3de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Hun er frekk mot han og nekter å høre på han. Han trør veldig varsomt, men hun har visst bare bestemt seg for at så lenge han ikke er pappaen hennes så har han ingenting han skulle ha sagt.

Hun er veldig sensitiv av seg og er veldig mammadalt, så vi har gått forsiktig frem. Men hver gang hun er misfornøyd med noe så bruker hun mot meg at jeg tok han inn i familien mot hennes vilje.

Så hva gjør vi? Jeg kjenner dette på samvittigheten, samtidig som jeg innerst inne vet at vi har tatt dette i et akseptabelt tempo og at han er den beste «bonuspappaen» for henne. Tålmodig, raus og gir henne mye oppmerksomhet.

Anonymkode: edc5f...542

Du tar selvsagt en prat med henne. At han gidder å flytte inn er for meg et mysterium, men det er en annen sak. 

Anonymkode: 76da6...a88

[Anonym bruker]

Og forresten så virker hun som en drittunge uten oppdragelse... 

Anonymkode: 76da6...a88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Barn har godt av å lære at de ikke er verdens navle og deres ønsker ikke skal diktere andres behov og liv. 
 

En skal selvfølgelig ta hensyn, ikke tvinge på en relasjon. Men frekk oppførsel har vel aldri vært greit, tenker du å belønne den ved å gi etter og la barna diktere andres liv? Barn kommer og går, de flytter ut en dag og skaper eget liv. Valg av partner er forhåpentligvis det varige valget som står livet ut. Datteren har nok en reaksjon som er mer knyttet til bruddet, det kan ta tid og en kan godt forstå at det er vanskelig. Men å la vanskelige følelser diktere hvordan de rundt skal leve livet, det er en ræva lærdom å gi barna videre på veien videre. De må du jobbe med og finne ut av selv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Øhh..... Ingen relasjoner er vel mer livsvarige enn nettopp ens egne barn. 

Anonymkode: ec5aa...d92

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å bli hørt er ikke det samme som å få viljen sin altså😀 Da kalles det diktatur!

Anonymkode: 0a8ed...3de

Hva mener du? Skal ikke et barn ha noe å si når familien utvides? 
 

Barnet er ikke hørt, det skriver jo hi selv. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Og forresten så virker hun som en drittunge uten oppdragelse... 

Anonymkode: 76da6...a88

I takes one to know one…

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å bli hørt er ikke det samme som å få viljen sin altså😀 Da kalles det diktatur!

Anonymkode: 0a8ed...3de

Mor som er diktatoren er her da. Ser du ikke det?

Anonymkode: d0132...4b6

[Anonym bruker]

Hvis du bodde sammen med den du var mest glad i I hele verden, og vedkommende så valgte å la en fremmed voksen flytte inn i hjemmet ditt, hadde ikke du reagert, HI? 

Anonymkode: 9e928...3e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Hvis du bodde sammen med den du var mest glad i I hele verden, og vedkommende så valgte å la en fremmed voksen flytte inn i hjemmet ditt, hadde ikke du reagert, HI? 

Anonymkode: 9e928...3e7

Gi deg, mamma sin samboer er da ikke en fremmed voksen 

Anonymkode: 8fe54...d9d

[Anonym bruker]

Bortskjemt jente ja.

Anonymkode: a78ad...b20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Øhh..... Ingen relasjoner er vel mer livsvarige enn nettopp ens egne barn. 

Anonymkode: ec5aa...d92

Barna er til låns. De skal skape et hjem og et liv med noen andre enn deg en dag. 
 

Det er ikke snakk om å dra inn en random person som oppfører seg som tulling. Her skal da irrasjonelle meninger basert på liker ikke være styrende, oppskrift på å oppdra narsissister i hvert fall. Mamma trenger ikke noen å dele hverdagen med, for hun skal vie hele livet til å følge meg og mine meninger.  

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Barnet trenger ikke å like mors samboer. Barnet skal likevel kunne oppføre seg. Barnet har ikke vetorett. Går ut ifra at samboer også oppfører seg. 

Anonymkode: de049...10c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Hun er frekk mot han og nekter å høre på han. Han trør veldig varsomt, men hun har visst bare bestemt seg for at så lenge han ikke er pappaen hennes så har han ingenting han skulle ha sagt.

Hun er veldig sensitiv av seg og er veldig mammadalt, så vi har gått forsiktig frem. Men hver gang hun er misfornøyd med noe så bruker hun mot meg at jeg tok han inn i familien mot hennes vilje.

Så hva gjør vi? Jeg kjenner dette på samvittigheten, samtidig som jeg innerst inne vet at vi har tatt dette i et akseptabelt tempo og at han er den beste «bonuspappaen» for henne. Tålmodig, raus og gir henne mye oppmerksomhet.

Anonymkode: edc5f...542

Hvor gammelt er barnet? Hvor lenge har hun kjent han før han flyttet inn? Snakket du med henne om å utvide familien før han flyttet inn? Var hun enig i at han skulle flytte inn? hvor er hennes egen far? Hvor lenge siden ble dere skilt? Dette skriver du ingenting om. Du skriver hun er mammadalt og sensitiv, også at han gir henne mye oppmerksomhet. Det jeg tenker utifra det du skriver er at hun trenger din oppmerksomhet og din tid. Hun er veldig knyttet til deg og trenger deg. Da kan det føles som en trussel at det kommer en mann inn som hun må dele oppmerksomheten med. Det er ikke unormalt og finne seg en ny mann og bli samboere med barn fra før. Men det er måten det gjøres på, og her virker det som at du synes dere har gjort det skånsomt, mens din datter oppfatter det annerledes. Det virker ikke som hun har blitt med i denne prosessen. Har han vært mye på besøk før han flyttet inn? Reist på turer? Blitt godt kjent med henne? Hvordan har du tolket relasjonen mellom de? Utifra hennes reaksjoner virker det som at dere har gått litt fort frem, der hun ikke har vært en del av debatten. Hvordan reagerer du når hun blir frekk og sint mot han? 
Du beskriver lite i innlegget ditt, da er det lett folk tolker det i alle retninger og går til angrep mot deg. Det vil jo folk gjøre uansett her inne altså. Men anbefaler at du og jenta di får litt alenetid der dere får snakket godt sammen, der du validerer henne. 
 

Anonymkode: 7f34d...31f

[Anonym bruker]

De fleste svar her i tråden er gode bevis på hvorfor den oppvoksende generasjonen går rundt og tror de er verdens navle og aldri har måtte takle ubehag og skuffelse. Jeg synes oppriktig synd i barna som aldri får en mulighet til å utvikle den robustheten de må ha senere i livet.

Anonymkode: a8233...973

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Barna er til låns. De skal skape et hjem og et liv med noen andre enn deg en dag. 
 

Det er ikke snakk om å dra inn en random person som oppfører seg som tulling. Her skal da irrasjonelle meninger basert på liker ikke være styrende, oppskrift på å oppdra narsissister i hvert fall. Mamma trenger ikke noen å dele hverdagen med, for hun skal vie hele livet til å følge meg og mine meninger.  

Anonymkode: 2bc28...be0

Trenger mamma å ta denne partneren inn i huset når barnet hennes har mot det?

Du er ganske skrudd i hodet som syns det er greit at mor tar null hensyn til barnet sitt. Det er nesten som man skulle tro at du kjente deg igjen i hi?

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

De fleste svar her i tråden er gode bevis på hvorfor den oppvoksende generasjonen går rundt og tror de er verdens navle og aldri har måtte takle ubehag og skuffelse. Jeg synes oppriktig synd i barna som aldri får en mulighet til å utvikle den robustheten de må ha senere i livet.

Anonymkode: a8233...973

Og jeg syns oppriktig synd på deg som ikke har opplevd at hjemmet skal være det stedet man er 100 % trygg og komfortabel. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her var det jammen meg mange i kategorien «når mamma er lykkelig er barna lykkelige»

Anonymkode: 27c54...9f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og jeg syns oppriktig synd på deg som ikke har opplevd at hjemmet skal være det stedet man er 100 % trygg og komfortabel. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Jeg har opplevd mitt hjem som 100 % trygt selvom det ikke alltid ble som jeg ville. Jeg fikk takk og lov en oppvekst som gjorde meg til ett tilpassningsdyktig og harmonisk barn, ungdom og nå som voksen.

Anonymkode: a8233...973

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at her var det jammen meg mange i kategorien «når mamma er lykkelig er barna lykkelige»

Anonymkode: 27c54...9f4

Jeg tipper at 100 % av dem som forsvarer hi selv har dratt sitt ‘livs kjærlighet’ inn i sin eksisterende familie. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Trenger mamma å ta denne partneren inn i huset når barnet hennes har mot det?

Du er ganske skrudd i hodet som syns det er greit at mor tar null hensyn til barnet sitt. Det er nesten som man skulle tro at du kjente deg igjen i hi?

Anonymkode: 4c97c...f0f

Ingenting som tyder på at mor ikke tar hensyn til barnet her. Å ha noe i mot kan skyldes en god grunn eller irrasjonell reaksjon. Den første skjermer du dine egne mot. Den siste skal du faktisk ikke gi etter, med mindre du ønsker et samfunn med navlebeskuende mennesker som tror alle rundt skal leve livet sitt slik du vil. Da validerer du at det er helt greit å diktere andre til å leve etter dine premisser. Det er ikke en sjarmerende egenskap. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tipper at 100 % av dem som forsvarer hi selv har dratt sitt ‘livs kjærlighet’ inn i sin eksisterende familie. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Der tippet du veldig feil. Traff mitt livs kjærlighet da jeg var i tenårene. 

Anonymkode: 2bc28...be0