Datter som ikke klarer å godta min samboer

[Anonym bruker]

Hun er frekk mot han og nekter å høre på han. Han trør veldig varsomt, men hun har visst bare bestemt seg for at så lenge han ikke er pappaen hennes så har han ingenting han skulle ha sagt.

Hun er veldig sensitiv av seg og er veldig mammadalt, så vi har gått forsiktig frem. Men hver gang hun er misfornøyd med noe så bruker hun mot meg at jeg tok han inn i familien mot hennes vilje.

Så hva gjør vi? Jeg kjenner dette på samvittigheten, samtidig som jeg innerst inne vet at vi har tatt dette i et akseptabelt tempo og at han er den beste «bonuspappaen» for henne. Tålmodig, raus og gir henne mye oppmerksomhet.

Anonymkode: edc5f...542

[Anonym bruker]

Han er ikke pappaen hennes, hun anser ikke han som familie og for henne er han ikke en bonus. Du og han har bestemt at det blir slik at dere bor sammen, men dere må nesten bare akseptere at hun ikke liker det. At hun er frekk er ikke ok. Litt folkeskikk må man ha, men dere kan ikke bestemme at han er bonus og at dette er bra for henne. Hun er ikke enig. Slik er det bare. Man kan ikke tvinge mennesker til å like hverandre. 

Anonymkode: ec5aa...d92

[Anonym bruker]

Du HI forstår bok ikke hvordan det er å være skilsmissebarn? 

Ikke bare bare at mor finner seg ny kjæreste, og skal nå leke lykkelig familie. 

Du er forelsket, det er ikke barnet ditt. 

Kan dere ikke sees annen hver uke? 

Anonymkode: eb4c7...3d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Du HI forstår bok ikke hvordan det er å være skilsmissebarn? 

Ikke bare bare at mor finner seg ny kjæreste, og skal nå leke lykkelig familie. 

Du er forelsket, det er ikke barnet ditt. 

Kan dere ikke sees annen hver uke? 

Anonymkode: eb4c7...3d4

Hva vet du om det? De har gått slånsomt frem og mannen er forsiktig. Nå er dette en normal reaksjon for barn. Foreldre må gå videre med livet sitt og finne seg nye partnere. Det skal ikke barna bestemme. Men at det blir protest og opprør blir det nok. Anbefaler at du og barnet ditt tar dere en biltur sammen bare dere, snakk med henne i fredstid og spør hvordan hun har det, hva hun synes er vanskelig, osv. 

Anonymkode: 7f34d...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Du HI forstår bok ikke hvordan det er å være skilsmissebarn? 

Ikke bare bare at mor finner seg ny kjæreste, og skal nå leke lykkelig familie. 

Du er forelsket, det er ikke barnet ditt. 

Kan dere ikke sees annen hver uke? 

Anonymkode: eb4c7...3d4

Hun har nok allerede latt mannen flytte inn… Slik man gjør når man ikke setter barna først. Og nå føler mor på konsekvensene.

Anonymkode: 6eb0a...a15

[Anonym bruker]

Mor får pule. Det er ikke en bonus for andre enn mor.

Anonymkode: 9e928...3e7

[Anonym bruker]

Tenk om noen tvang deg til å bo med noen du ikke var komfortabel med?

At noen kan utsette barna sine for det du gjør nå - det er helt utrolig. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tenk om noen tvang deg til å bo med noen du ikke var komfortabel med?

At noen kan utsette barna sine for det du gjør nå - det er helt utrolig. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mor får pule. Det er ikke en bonus for andre enn mor.

Anonymkode: 9e928...3e7

God bedring, ikke vanskelig å se at du ikke har det bra 

Anonymkode: 7f34d...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

For dette barnet er han verken bonus eller pappa. Han er, som TS, skriver: ‘min samboer’ 

Anonymkode: ec5aa...d92

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

Selvfølgelig har hun lyst på en partner! Men det er ikke det samme som at banet har lyst på en! Og den der regla om at når mor har det bra har barnet det bra, vel, den er ment for å rettferdiggjøre valg for mor. 
 

Anonymkode: 27c54...9f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

Man kan ha en kjæreste uten å flytte sammen. Det er ikke så mange år av livet man har barn. Det går fint an å bo alene med barn og ha en kjæreste man treffer når man har barnefri. Så kan man heller flytte sammen når barna flytter ut.

Anonymkode: 6eb0a...a15

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

For dette barnet er han verken bonus eller pappa. Han er, som TS, skriver: ‘min samboer’ 

Anonymkode: ec5aa...d92

Nettopp. Barna har aldri bedt om skilte foreldre, steforeldre, ste/halvsøsken og "bonuser". 

Min 11-åring vil gjerne at jeg skal få meg kjæreste, for da slipper jeg å være alene når han er hos pappaen. Men han vil absolutt ikke bo sammen med mammas kjæreste. Han har truffet én kjæreste på 11 år.

Anonymkode: 506da...83e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hun har nok allerede latt mannen flytte inn… Slik man gjør når man ikke setter barna først. Og nå føler mor på konsekvensene.

Anonymkode: 6eb0a...a15

Barn har godt av å lære at de ikke er verdens navle og deres ønsker ikke skal diktere andres behov og liv. 
 

En skal selvfølgelig ta hensyn, ikke tvinge på en relasjon. Men frekk oppførsel har vel aldri vært greit, tenker du å belønne den ved å gi etter og la barna diktere andres liv? Barn kommer og går, de flytter ut en dag og skaper eget liv. Valg av partner er forhåpentligvis det varige valget som står livet ut. Datteren har nok en reaksjon som er mer knyttet til bruddet, det kan ta tid og en kan godt forstå at det er vanskelig. Men å la vanskelige følelser diktere hvordan de rundt skal leve livet, det er en ræva lærdom å gi barna videre på veien videre. De må du jobbe med og finne ut av selv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Tenk å utsette barnet sitt for å få en bonuspappa?? Det må da være den verste moren i verden? Tenk at ei ung kvinne har lyst å finne seg en livspartner å dele livet med? 

Anonymkode: 7f34d...31f

Ja. Tenk å utsette barnet sitt for å bo med en person hun ikke ønsker. Mor kan selvsagt ha en partner uten å bo sammen med han, men hun setter egne behov foran barnet. Verste mor i verden er hun absolutt ikke, men heller ikke en god mor. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Barn har godt av å lære at de ikke er verdens navle og deres ønsker ikke skal diktere andres behov og liv. 
 

En skal selvfølgelig ta hensyn, ikke tvinge på en relasjon. Men frekk oppførsel har vel aldri vært greit, tenker du å belønne den ved å gi etter og la barna diktere andres liv? Barn kommer og går, de flytter ut en dag og skaper eget liv. Valg av partner er forhåpentligvis det varige valget som står livet ut. Datteren har nok en reaksjon som er mer knyttet til bruddet, det kan ta tid og en kan godt forstå at det er vanskelig. Men å la vanskelige følelser diktere hvordan de rundt skal leve livet, det er en ræva lærdom å gi barna videre på veien videre. De må du jobbe med og finne ut av selv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Barn kommer og går, mens partner er for livet??? Det er vel det mest vanvittige jeg har lest! Det er jo stikk motsatt av hva som virkelig skjer. Forholdet til barna er noe man har så lenge man lever og fakta viser at ganske få partnere er for livet. Er man alene med barn så har man allerede opplevd at forhold til menn tar slutt. 
 

Barn skal ikke diktere voksne, men de skal heller ikke tvinges til å bo sammen med folk de ikke ønsker. Mor kan fint være kjæreste uten å bo sammen. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Datteren din er 14 år. Det hadde ikke vært såå lenge å vente om dere hadde ventet med å flytte sammen til hun ble voksen.

Anonymkode: eaf0a...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Barn kommer og går, mens partner er for livet??? Det er vel det mest vanvittige jeg har lest! Det er jo stikk motsatt av hva som virkelig skjer. Forholdet til barna er noe man har så lenge man lever og fakta viser at ganske få partnere er for livet. Er man alene med barn så har man allerede opplevd at forhold til menn tar slutt. 
 

Barn skal ikke diktere voksne, men de skal heller ikke tvinges til å bo sammen med folk de ikke ønsker. Mor kan fint være kjæreste uten å bo sammen. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

Enig, fikk hakeslepp der -at barn kommer og går??  Det er jo totalt motsatt som du skriver, jeg støtter alt du sier i innlegget.

Anonymkode: 55704...1d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Datteren din er 14 år. Det hadde ikke vært såå lenge å vente om dere hadde ventet med å flytte sammen til hun ble voksen.

Anonymkode: eaf0a...0c0

Hvor står det at hun er 14 år? Alderen er irrelevant, ingen skal måtte bo sammen med noen de ikke er komfortabel med. Barnet har allerede to hjem, nå føler hun seg ikke hjemme i det ene engang. Hi visste at hun ikke ønsket at han skulle flytte inn, men tok ikke hensyn til det. Det vil datteren ta med seg resten av livet. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Barn har godt av å lære at de ikke er verdens navle og deres ønsker ikke skal diktere andres behov og liv. 
 

En skal selvfølgelig ta hensyn, ikke tvinge på en relasjon. Men frekk oppførsel har vel aldri vært greit, tenker du å belønne den ved å gi etter og la barna diktere andres liv? Barn kommer og går, de flytter ut en dag og skaper eget liv. Valg av partner er forhåpentligvis det varige valget som står livet ut. Datteren har nok en reaksjon som er mer knyttet til bruddet, det kan ta tid og en kan godt forstå at det er vanskelig. Men å la vanskelige følelser diktere hvordan de rundt skal leve livet, det er en ræva lærdom å gi barna videre på veien videre. De må du jobbe med og finne ut av selv. 

Anonymkode: 2bc28...be0

Barn kommer og går, mens partner er for livet? Jøss!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hun er frekk mot han og nekter å høre på han. Han trør veldig varsomt, men hun har visst bare bestemt seg for at så lenge han ikke er pappaen hennes så har han ingenting han skulle ha sagt.

Hun er veldig sensitiv av seg og er veldig mammadalt, så vi har gått forsiktig frem. Men hver gang hun er misfornøyd med noe så bruker hun mot meg at jeg tok han inn i familien mot hennes vilje.

Så hva gjør vi? Jeg kjenner dette på samvittigheten, samtidig som jeg innerst inne vet at vi har tatt dette i et akseptabelt tempo og at han er den beste «bonuspappaen» for henne. Tålmodig, raus og gir henne mye oppmerksomhet.

Anonymkode: edc5f...542

For en respons du har fått HI .. jeg tenker at det har gått rimelig tid dere var sammen før han flyttet inn, og du har valgt å satse på forhold med denne mannen av gode grunner, så litt urimelig at du er bombardert med beskjeder her om at barnet må få lov å bo som hun vil ha .. (det skal hun fra 18 års alder, forresten og DA skal hun bestemme hvordan hun vil ha det, på sitt eget bosted) 

Hvor lenge siden han mannen flyttet inn? Generelt er det ikke et bra utgangspunkt for forholdet at en mann flytter inn - det er best hvis dere hadde flyttet inn i noe nytt felles. Så klart at barnet føler at han ‘invanderer’ hennes territorium, både fysisk og følelsesmessig…

Prøv å skape nye opplevelser og tradisjoner i familien MED denne mannen - hytteturer, middag på restaurant en gang i mnd, badeland, shoppingtur, pusse opp hennes rom slik hun vil ha det ol. 

Anonymkode: 8fe54...d9d

[oslofrk]

Uff - det høres tråkig ut…Hvor gammelt er barnet? 

[Anonym bruker]

Dersom man har tatt det i et rolig tempo, tatt hensyn, og hun er blitt hørt i det som er relevant for henne, så skal selvfølgelig ikke barn diktere hvordan foreldre skal leve livet sitt og hva slags partner mor skal ha. 

Den voksne bestemmer. Et barn skal selvfølgelig høres og egen situasjon men det er foreldrenes oppgave å ta valg for familien - også i de tilfeller hvor barna er uenige.

men kanskje det er tilstrekkelig at han er din partner. Han trenger ikke bli en bonuspappa. Og la henne eie egne følelser. Hun kan gjerne være misfornøyd, men å være frekk bør ikke være akseptabelt. 

Anonymkode: 0a8ed...3de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Dersom man har tatt det i et rolig tempo, tatt hensyn, og hun er blitt hørt i det som er relevant for henne, så skal selvfølgelig ikke barn diktere hvordan foreldre skal leve livet sitt og hva slags partner mor skal ha. 

Den voksne bestemmer. Et barn skal selvfølgelig høres og egen situasjon men det er foreldrenes oppgave å ta valg for familien - også i de tilfeller hvor barna er uenige.

men kanskje det er tilstrekkelig at han er din partner. Han trenger ikke bli en bonuspappa. Og la henne eie egne følelser. Hun kan gjerne være misfornøyd, men å være frekk bør ikke være akseptabelt. 

Anonymkode: 0a8ed...3de

Men barnet er ikke hørt. Han flyttet inn mot hennes vilje. Det vil alltid bli husket. 

Anonymkode: 4c97c...f0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Enig, fikk hakeslepp der -at barn kommer og går??  Det er jo totalt motsatt som du skriver, jeg støtter alt du sier i innlegget.

Anonymkode: 55704...1d0

Pleier folk å ha barna boende til de er 60? Den var ny for meg, i så fall. Ungene dine skal skape egne liv, finne egne partnere som mest sannsynlig og forhåpentligvis blir minst like viktig som deg. Du må gjerne få hakeslepp av det. Det er ingen motsetning i å være trygg voksen selv om du legger til rette for eget liv. 

Anonymkode: 2bc28...be0