Utfordring på skolen - tips til hva vi kan gjøre hjemme?

[Anonym bruker]

Har god kommunikasjon med skolen, de siste mnd har barnet hatt mer og mer negativ adferd, er negativ og hører ikke etter beskjeder.

Ett egentlig skoleflink barn, og snilt barn, men mye har snudd. Henger seg med en medelev og alt de gjør sammen er bare negativt. 
Har hatt samtaler med barnet mitt om oppførsel, og han forstår, og vet, skal skjerpe seg sier han, tar noen dager så er det noe igjen.

Kan tilføye at han har fått epilepsi for litt over ett år siden, og har prøvd ut ulike medisiner, og er på opptrapping på en type og nedtrapping på en annen, er anfall omtrent hver uke (minst - for det er de vi ser), bivirkning på medisin kan også gå på humør.

Ppt er koblet på, skal ha møte om ikke lenge, så de har ikke startet opp ennå.

Men hva bør jeg hjemme gjøre, har prøvd belønning for positiv adferd, hatt samtaler, blitt streng. 
Føler belønning funker best, men ikke nok. 

Anonymkode: 23550...c2a

[ReneRene]

Jeg må spørre : Hva går de samtalene dere har hjemme ut på? Hvordan samtaler dere for at du tenker at han vil forstå?

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (18 minutter siden):

Jeg må spørre : Hva går de samtalene dere har hjemme ut på? Hvordan samtaler dere for at du tenker at han vil forstå?

«Hva var det som skjedde på skolen i dag?» Han forteller, og jeg kan feks spørre er det en lur ting å gjøre? Eller hvorfor han gjorde det? Han forklarer som oftest. Og så kan jeg spørre om hva som kunne vært gjort annerledes. Han kommer også da som regel med gode ting.

Han skylder ofte på ett annet barn da, så har også sagt at om han ikke klarer å gjøre fine ting sammen med dette barnet, så kanskje det kan være best å leke med noen andre.

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

Alder på barnet?

Anonymkode: c0115...a6b

[Anonym bruker]

En ting som kan hjelpe, er så sende han på skolen med positiv forventning. Ikke; « idag må du oppføre deg», «i dag må du være snill» da slike utsagn høres positive ut, men er egentlig negative. De er ikke konkret nok.

Fokuser gjerne på en ting av gangen: «idag kan du hjelpe en person (medelev/lærer) som trenger hjelp». Det kan være å holde døra, rydde, trøste osv. Følg opp samtalen etter skolen. «Hvem hjalp du? Hva hjalp du de med?»
eller 
«I dag skal du si noe fint til en person». Følg opp med «hvem sa du noe fint til? Hva sa du?»

Bruk helst ting han kan gjøre med hvem som helst. Å si noe fint til noen, kan være flaut, men det kan hjelpe at han kan si det til lærer eller andre voksne han liker og stoler på.

Hvis han ikke lykkes, gjør det ingenting, for det er alltid en ny dag i morgen.

Minimer samtalene rundt det negative han gjør. Når han forteller, si «Er det noe av det du ønsker å snakke om? Hvis ikke, så trenger vi ikke det. Du vet hva du gjorde og om det var lurt eller ikke. Og takk for at du er ærlig og forteller meg det.» Så legger dere den død, med mindre det er noe alvorlig som må tas tak i. Der må du bruke skjønn.

Anonymkode: 04463...cdb

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om barnet får medisiner som går utover humøret og pm han evt har tilleggsdiagnoser (eks ADHD e.l), så vil ikke belønning funke. Jeg ville da heller satset på å hjelpe barnet med følelsesregulering slik at han lærer teknikker bår han kjenner det komme.

Hvis det bare er dårlig oppførsel, så hjelp med reguleringen, og samtidig bli streng når adferden er uønsket. Hvis all straff er en hyggelig pratestund med mor der man snakker om hva som skjedde, så er det jo ikke så farlig å gjøre noe galt.

Anonymkode: 95dc8...a15

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

En ting som kan hjelpe, er så sende han på skolen med positiv forventning. Ikke; « idag må du oppføre deg», «i dag må du være snill» da slike utsagn høres positive ut, men er egentlig negative. De er ikke konkret nok.

Fokuser gjerne på en ting av gangen: «idag kan du hjelpe en person (medelev/lærer) som trenger hjelp». Det kan være å holde døra, rydde, trøste osv. Følg opp samtalen etter skolen. «Hvem hjalp du? Hva hjalp du de med?»
eller 
«I dag skal du si noe fint til en person». Følg opp med «hvem sa du noe fint til? Hva sa du?»

Bruk helst ting han kan gjøre med hvem som helst. Å si noe fint til noen, kan være flaut, men det kan hjelpe at han kan si det til lærer eller andre voksne han liker og stoler på.

Hvis han ikke lykkes, gjør det ingenting, for det er alltid en ny dag i morgen.

Minimer samtalene rundt det negative han gjør. Når han forteller, si «Er det noe av det du ønsker å snakke om? Hvis ikke, så trenger vi ikke det. Du vet hva du gjorde og om det var lurt eller ikke. Og takk for at du er ærlig og forteller meg det.» Så legger dere den død, med mindre det er noe alvorlig som må tas tak i. Der må du bruke skjønn.

Anonymkode: 04463...cdb

Veldig gode poeng 👍🏻. Sier som oftest, ha en fin dag på skolen, eller husk å lage deg en god dag.

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Alder på barnet?

Anonymkode: c0115...a6b

9 år

Anonymkode: 23550...c2a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

«Hva var det som skjedde på skolen i dag?» Han forteller, og jeg kan feks spørre er det en lur ting å gjøre? Eller hvorfor han gjorde det? Han forklarer som oftest. Og så kan jeg spørre om hva som kunne vært gjort annerledes. Han kommer også da som regel med gode ting.

Han skylder ofte på ett annet barn da, så har også sagt at om han ikke klarer å gjøre fine ting sammen med dette barnet, så kanskje det kan være best å leke med noen andre.

Anonymkode: 23550...c2a

Jeg mener ikke dette som kritikk! Jeg kritiserer deg ikke, men... du stiller såkalt ledende spørsmål. Spør du "Var dette lurt?" så blir det jo nesten retorisk, og gutten må jo svare nei for å ikke fremstå dum, ikke sant? Han svarer jo som du forventer fordi du legger opp til det. Hvis du ser den? Han får ikke mulighet til å tenke selv på en måte. Og det må han. Hvis du heller sier : Forklar meg hva som skjedde? 

Jeg vil ikke være pedagogisk på alle måter i det hele tatt, men sånn psykologisk så legger ofte foreldre føringer for hvordan barn svarer. La han få ordet, og LYTT. Jeg har ikke så veldig stor tro på samtaler, men mer at barn kommer til orde. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått, og jeg bebreider deg ikke på noen måte. Det er fortvilende når barn er på feil vei, men samtaler betyr ofte at vi legger føringer og vil formidle. Det blir feil. Barn må få tenke selvstendig, og gi dem tid. Du kan jo fks si : Tenk litt på dette, og så tar vi det opp igjen. 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at om barnet får medisiner som går utover humøret og pm han evt har tilleggsdiagnoser (eks ADHD e.l), så vil ikke belønning funke. Jeg ville da heller satset på å hjelpe barnet med følelsesregulering slik at han lærer teknikker bår han kjenner det komme.

Hvis det bare er dårlig oppførsel, så hjelp med reguleringen, og samtidig bli streng når adferden er uønsket. Hvis all straff er en hyggelig pratestund med mor der man snakker om hva som skjedde, så er det jo ikke så farlig å gjøre noe galt.

Anonymkode: 95dc8...a15

Ingen tilleggsdiagnoser.

Er ikke koseprat, men en alvorlig samtale, der jeg sier blant annet at slik skal man ikke oppføre seg, og at det som ble gjort er ikke greit.

Men unngår kjefting. 
Fikk beskjed av epilepsisykepleier at i perioder med mye anfall eller epileptisk aktivitet (noe han har en del av på natt spesielt), at han godt kunne få noen bjørnetjenester med litt for mye «godsnakk» fremfor tilsnakk, da kroppen og spesielt hodet sliter så sykt mye under disse periodene, pluss at medisinene også påvirker mye, spesielt ved opp og nedtrapping. Da kan det være svært vanskelig for en liten kropp å regulere seg.

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Jeg mener ikke dette som kritikk! Jeg kritiserer deg ikke, men... du stiller såkalt ledende spørsmål. Spør du "Var dette lurt?" så blir det jo nesten retorisk, og gutten må jo svare nei for å ikke fremstå dum, ikke sant? Han svarer jo som du forventer fordi du legger opp til det. Hvis du ser den? Han får ikke mulighet til å tenke selv på en måte. Og det må han. Hvis du heller sier : Forklar meg hva som skjedde? 

Jeg vil ikke være pedagogisk på alle måter i det hele tatt, men sånn psykologisk så legger ofte foreldre føringer for hvordan barn svarer. La han få ordet, og LYTT. Jeg har ikke så veldig stor tro på samtaler, men mer at barn kommer til orde. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått, og jeg bebreider deg ikke på noen måte. Det er fortvilende når barn er på feil vei, men samtaler betyr ofte at vi legger føringer og vil formidle. Det blir feil. Barn må få tenke selvstendig, og gi dem tid. Du kan jo fks si : Tenk litt på dette, og så tar vi det opp igjen. 

 

Å herregud..det er bra du sier, for har ikke tenkt slik på det, skal vri om måten samtalen er på 👍🏻, for her har du rett.

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

Gi oppmerksomhet til det du vil ha mere av. 

Regner med skolen ikke vil at barnet ditt skal være mye på skjerm... La han være på skjerm. Få venner i gaming miljøet. 

Anonymkode: 23a1c...69e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ingen tilleggsdiagnoser.

Er ikke koseprat, men en alvorlig samtale, der jeg sier blant annet at slik skal man ikke oppføre seg, og at det som ble gjort er ikke greit.

Men unngår kjefting. 
Fikk beskjed av epilepsisykepleier at i perioder med mye anfall eller epileptisk aktivitet (noe han har en del av på natt spesielt), at han godt kunne få noen bjørnetjenester med litt for mye «godsnakk» fremfor tilsnakk, da kroppen og spesielt hodet sliter så sykt mye under disse periodene, pluss at medisinene også påvirker mye, spesielt ved opp og nedtrapping. Da kan det være svært vanskelig for en liten kropp å regulere seg.

Anonymkode: 23550...c2a

Skjønner. Men de bjørnetjenestene gjør at det kun er en samtale, og så er det over. Det skjer ikke noe mer. Det blir et dilemma da. Hvis det kan bli verre av straff, og så er det egentlig det det bør være. Men helse først stemmer jeg for. Så kan du stramme inn når medisinene begynner å få en funksjon i stedet.

Anonymkode: 95dc8...a15

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner. Men de bjørnetjenestene gjør at det kun er en samtale, og så er det over. Det skjer ikke noe mer. Det blir et dilemma da. Hvis det kan bli verre av straff, og så er det egentlig det det bør være. Men helse først stemmer jeg for. Så kan du stramme inn når medisinene begynner å få en funksjon i stedet.

Anonymkode: 95dc8...a15

Er nok derfor jeg sliter litt, for jeg synes ikke noe om slik oppførsel, og føler jeg stagnerer pga helsa hans. Han har slitt så mye mer enn skolen ser, og det er så vondt å se på, og få så mye negative tilbakemeldinger fra skolen. For han får null tilrettelegging ennå, og jeg som krevde at nå må det gjøres tiltak. Den negative adferden forverres utover uka. 

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er nok derfor jeg sliter litt, for jeg synes ikke noe om slik oppførsel, og føler jeg stagnerer pga helsa hans. Han har slitt så mye mer enn skolen ser, og det er så vondt å se på, og få så mye negative tilbakemeldinger fra skolen. For han får null tilrettelegging ennå, og jeg som krevde at nå må det gjøres tiltak. Den negative adferden forverres utover uka. 

Anonymkode: 23550...c2a

Er det mulig han kan få en fridag i uka, feks. onsdag? Søsteren min slet veldig med en kronisk sjukdom som var verst på u.skulen. Da tilrettela skolen at alle «sitte i klasserommet»-fag var før lunsj og alle fysiske timene var etter lunsj. Hun gikk hjem etter lunsj. 
 
Hvis han blir verre ila. uka, kan en fridag gjøre ham godt. Du som forelder kan søke pleiepenger. Jeg kan ikke med de reglene, så skjekk med lege og NAV. Siden han har en diagnose som gjør hverdagen vanskelig, og medisineringen er ikke komt på plass ennå, så kan en fridag gjøre underverker.

Anonymkode: 04463...cdb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Er det mulig han kan få en fridag i uka, feks. onsdag? Søsteren min slet veldig med en kronisk sjukdom som var verst på u.skulen. Da tilrettela skolen at alle «sitte i klasserommet»-fag var før lunsj og alle fysiske timene var etter lunsj. Hun gikk hjem etter lunsj. 
 
Hvis han blir verre ila. uka, kan en fridag gjøre ham godt. Du som forelder kan søke pleiepenger. Jeg kan ikke med de reglene, så skjekk med lege og NAV. Siden han har en diagnose som gjør hverdagen vanskelig, og medisineringen er ikke komt på plass ennå, så kan en fridag gjøre underverker.

Anonymkode: 04463...cdb

Hmm..det var kanskje ikke så dumt, fysiske timer funker bra, teoretiske timer funker dårlig, friminutt funker dårlig. 
Skal undersøke med lege, skole. Kom på at ergoterapeut kunne bidra med organisering av skolehverdagen også 😊

Anonymkode: 23550...c2a

[ulenissen]

Jeg tenker dette har sammenheng både med nye medisiner og epilepsien. Gi han litt rom. Snakk med skolen om å la han trekke seg litt tilbake ved behov og forklar både hvordan medisiner og epilepsien påvirker han. Med bedre anfallsregulering og når bivirkninger har gitt seg vil dette trolig bli bedre. Anbefaler også SSE om ikke lokalsykehuset klarer dette.

[Anonym bruker]

ulenissen skrev (7 timer siden):

Jeg tenker dette har sammenheng både med nye medisiner og epilepsien. Gi han litt rom. Snakk med skolen om å la han trekke seg litt tilbake ved behov og forklar både hvordan medisiner og epilepsien påvirker han. Med bedre anfallsregulering og når bivirkninger har gitt seg vil dette trolig bli bedre. Anbefaler også SSE om ikke lokalsykehuset klarer dette.

Har nettopp vært på sse, derfor vi har medisinbytte, og de er også grunn til at ppt er koblet inn, da de anbefalte det. 
Føler lærer ikke vil forstå, har tatt opp mange ganger og hun har hatt samtale med sse, men rektor er gull, hun forstår, og ønsker at ting skal tilrettelegges slik gutten har behov for. Så heldigvis er ppt koblet inn nå (eller har første møte neste uke).

Anonymkode: 23550...c2a

[Mostly Harmless]

Så lenge helsen hans er såpass ustabil, ville jeg sett på oppførselen som i en stor grad påvirket av sykdommen. Ikke i den forstand at han skal få lov til hva som helst, men at det er dere og ham på lag mot sykdommen, fremfor at dere belønner eller straffer mot ham som skal skjerpe seg.

Hvis du har forståelsen av at han veldig godt vet hva som er greit og ikke, ville jeg ikke brukt så mye tid på spørsmål av typen "var dette lurt?". Jeg ville heller prøvd å lære ham å kjenne igjen hvordan han har det inni seg før ting går over styr, og funnet ut sammen hva det er lurt at han gjør når han begynner å få det sånn. Da trenger dere nok i større grad skolen på banen, så han får handlingsrom til å ta gode valg ved å trekke seg tilbake eller hva dere finner ut han trenger. 

Dere kan også se på om det er noen mønstre dere kjenner igjen hjemme. Dere ser allerede at det blir verre utover uken. Har det noe å si når forrige anfall var? Når medisinendringen skjedde? Finnes det noe dere kan gjøre for å avlaste ham de dagene han har lite å gå på?

Helt til slutt ville jeg unngått formuleringer av typen "Lag en god dag". Hvis vi ser for oss at han kanskje ikke alltid har forutsetninger for å lage en god dag, kan det oppfattes som enda en forventning han ikke klarer å innfri. 

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (2 timer siden):

Så lenge helsen hans er såpass ustabil, ville jeg sett på oppførselen som i en stor grad påvirket av sykdommen. Ikke i den forstand at han skal få lov til hva som helst, men at det er dere og ham på lag mot sykdommen, fremfor at dere belønner eller straffer mot ham som skal skjerpe seg.

Hvis du har forståelsen av at han veldig godt vet hva som er greit og ikke, ville jeg ikke brukt så mye tid på spørsmål av typen "var dette lurt?". Jeg ville heller prøvd å lære ham å kjenne igjen hvordan han har det inni seg før ting går over styr, og funnet ut sammen hva det er lurt at han gjør når han begynner å få det sånn. Da trenger dere nok i større grad skolen på banen, så han får handlingsrom til å ta gode valg ved å trekke seg tilbake eller hva dere finner ut han trenger. 

Dere kan også se på om det er noen mønstre dere kjenner igjen hjemme. Dere ser allerede at det blir verre utover uken. Har det noe å si når forrige anfall var? Når medisinendringen skjedde? Finnes det noe dere kan gjøre for å avlaste ham de dagene han har lite å gå på?

Helt til slutt ville jeg unngått formuleringer av typen "Lag en god dag". Hvis vi ser for oss at han kanskje ikke alltid har forutsetninger for å lage en god dag, kan det oppfattes som enda en forventning han ikke klarer å innfri. 

Anfall er nesten hver fredag ettermiddag/kveld og lørdag formiddag, nå er det ett par uker siden sist. 
Tror nok han hadde ett i går, for i dag er humøret veldig positivt, han er aktiv ut og smiler og ler masse. Dette er typisk, masse humørsvingninger - gjerne over flere dager - anfall - bedre humør, husker ikke hva det heter, men er ett forvarsel på anfall som kan gå over tid.

Har også gjort om slik at medisinendringer skjer på fredager istedenfor mandager, slik at kroppen skal ha noen dager tilvenning før skole.

Han er veldig redd for å være annerledes, og ønsker ikke og blir stresset av tilrettelegging som hvile på skolen, han hadde det tidligere, men dette måtte gjøres når ressurs var tilgjengelig, og ikke når han hadde behov, så han ble flere ganger tatt ut av timer som var positive for å hvile, noe som da ble som ei straff for han.

I forhold til hvordan han kjenner seg før styr, vil han ikke snakke om, eller han vil ikke snakke om noe som kan omhandle epilepsi i det hele tatt, fornekter alt, har ett skikkelig hat forhold til diagnosen.

Også har du helt rett i dette med å si lag deg en god dag. 

Anonymkode: 23550...c2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.5.2024 den 18.02):

9 år

Anonymkode: 23550...c2a

Les om 9 åringer. Mye som skjer i hjernen. 

Anonymkode: 23a1c...69e