Gå til innhold

Noen her som er sammen med eller har vert sammen med noen med bipolar?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Noen her som er sammen med eller har vert sammen med noen med bipolar? Hva er din erfaring med å være kjæreste og/eller samboer med noen med bipolar lidelse? Hva syntes du er viktig å være bevisst på som pårørende? Og syntes du det er krevende med en sånn diagnose?

Anonymkode: 56098...2e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har jobbet med ett par og aldri i livet. Hold deg langt unna. Evt om de går i jevnlig behandling og tar medisiner kan du vurdere det. 

Anonymkode: 7e9cd...ca5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen min har det, svigerinnen min har det, og ekskjæresten til datteren min har det.

Utrolig tung diagnose hos partner.

Du må være veldig sterk psykisk selv, så du klarer stå imot og ikke blir dratt med i svingningene. De trenger en stabil partner. Å ikke bli dratt med ned når de tunge periodene kommer kan være vanskelig

Du må sette klare grenser, du kan ikke være psykolog, det må de bruke profesjonelle til.

Jeg hadde aldri gått inn i det selv. Selv pappa har jeg bare sporadisk kontakt med, hans sykdom har ødelagt forholdet vårt helt og alle vi tre barna har skader/mén etter å ha vokst opp med han.

Anonymkode: 88972...eef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå har jeg bipolar lidelse type 2 selv. Jeg jobber i helsevesenet 100%, er gift og mor til 3 barn, nettopp fullført skole samtidig som jeg var i full jobb! Klart til tider påvirker sykdommen livet mitt og de rundt meg, men i veldig liten grad. Går ikke til psykolog og går på relativt lav dose på medikamente Lamictal. Når jeg etterhvert åpnet meg opp på jobb, så hadde ingen mistanke om at jeg har bipolar lidelse. Å jeg jobber med folk som sier ting rett ut, akkurat som det er! 

Alle med diagnosen er forskjellig og fungerer forskjellig i hverdagen. Å det kommer faktisk veldig ann på om det er type 1 eller 2! 

Her er problemene med fordommer folk har til diagnoser. å si at man ALDRI i livet ville blitt sammen med noen som har denne lidelsen er helt sykt å høre. Selv om man har møtt noen som virkelig er preget av den, så er det andre som faktisk fungerer veldig godt og er en fantastisk partner i livet! 

Anonymkode: a50b8...0e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Altså, nå har jeg bipolar lidelse type 2 selv. Jeg jobber i helsevesenet 100%, er gift og mor til 3 barn, nettopp fullført skole samtidig som jeg var i full jobb! Klart til tider påvirker sykdommen livet mitt og de rundt meg, men i veldig liten grad. Går ikke til psykolog og går på relativt lav dose på medikamente Lamictal. Når jeg etterhvert åpnet meg opp på jobb, så hadde ingen mistanke om at jeg har bipolar lidelse. Å jeg jobber med folk som sier ting rett ut, akkurat som det er! 

Alle med diagnosen er forskjellig og fungerer forskjellig i hverdagen. Å det kommer faktisk veldig ann på om det er type 1 eller 2! 

Her er problemene med fordommer folk har til diagnoser. å si at man ALDRI i livet ville blitt sammen med noen som har denne lidelsen er helt sykt å høre. Selv om man har møtt noen som virkelig er preget av den, så er det andre som faktisk fungerer veldig godt og er en fantastisk partner i livet! 

Anonymkode: a50b8...0e1

Hadde vært mer interessant å høre fra din mann eller barn.

Anonymkode: 0b7d3...be0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Altså, nå har jeg bipolar lidelse type 2 selv. Jeg jobber i helsevesenet 100%, er gift og mor til 3 barn, nettopp fullført skole samtidig som jeg var i full jobb! Klart til tider påvirker sykdommen livet mitt og de rundt meg, men i veldig liten grad. Går ikke til psykolog og går på relativt lav dose på medikamente Lamictal. Når jeg etterhvert åpnet meg opp på jobb, så hadde ingen mistanke om at jeg har bipolar lidelse. Å jeg jobber med folk som sier ting rett ut, akkurat som det er! 

Alle med diagnosen er forskjellig og fungerer forskjellig i hverdagen. Å det kommer faktisk veldig ann på om det er type 1 eller 2! 

Her er problemene med fordommer folk har til diagnoser. å si at man ALDRI i livet ville blitt sammen med noen som har denne lidelsen er helt sykt å høre. Selv om man har møtt noen som virkelig er preget av den, så er det andre som faktisk fungerer veldig godt og er en fantastisk partner i livet! 

Anonymkode: a50b8...0e1

Det er ikke fordommer, det er erfaringer.

Og ja, det er sant at sykdommer kommer i flere grader og folk fungerer forskjellig selv med samme sykdom.

Men når man har dårlige erfaringer er det ikke vanskelig å si at den veien vil jeg ikke gå ned. Selv om jeg skjønner at du synes det er vondt å høre.

Anonymkode: 88972...eef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er det største problemet jeg ser at mennesker med diagnoser har : altfor mange tror at de er diagnosen sin. Ja, det er kjennetegn som er typiske og det er nettopp derfor folk får en spesifikk diagnose. Men de er også personligheter med evner og egenskaper som gjør at de er forskjellige TROSS diagnosen sin! Noen har bedre innsikt i sykdommen og kan dermed ha gode mestringsstrategier, noen er tvert om og dropper blant annet medisiner i mer hypomane og maniske perioder. De er ikke like. Har en venninne fra barndommen som har diagnosen, og hun har stort ansvar på jobb som hun håndterer veldig godt. Hun er hjelpsom og har mye energi som gjør at hun i lange perioder er all over og hjelper andre- det er hennes misjon, så og si. Utrolig snill ( og har mye humør og humor) kort sagt. Men så kommer depresjonene, og da stenger hun seg mer inne selv om jobben blir gjort. Da er hun avhengig av at andre tar intiativ eller lar henne ifred, alt ettersom. Hun har god sykdomsforståelse og kommuniserer. Det er selvsagt utfordringer, det sier seg selv, men at hun kommuniserer har alt å si for henne og omgivelsene. Hun skjønner også at hun må ta medisiner i mer maniske perioder, og der er den største feilen flere med bipolar gjør : de dropper medisinene. Og det er på en måte forståelig da de jo har mye eufori. Likevel er det også mange som skjønner at det er veldig dumt å legge bort medisiner siden det skaper alltid problemer i etterkant. Så hvordan de med diagnosen handler avhenger av personlighet og innsikt i egen sykdom.

Ps. De har ofte høyere risiko for rusmisbruk, så de fleste med innsikt er veldig moderate med rusmidler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Det er ikke fordommer, det er erfaringer.

Og ja, det er sant at sykdommer kommer i flere grader og folk fungerer forskjellig selv med samme sykdom.

Men når man har dårlige erfaringer er det ikke vanskelig å si at den veien vil jeg ikke gå ned. Selv om jeg skjønner at du synes det er vondt å høre.

Anonymkode: 88972...eef

Jo på ett vis er det fordommer! Selv om du har dårlig erfaring med noen, betyr det absolutt ikke at alle er sånn! 

Selv om man har en diagnose betyr det ikke at man er slik diagnosen står beskrevet i bøker og på nett! 

Å ja, det er svært vondt å høre pga dette er grunnen til at mange med psykiske lidelser ikke tørr være åpen om det!

Anonymkode: a50b8...0e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Hadde vært mer interessant å høre fra din mann eller barn.

Anonymkode: 0b7d3...be0

Ja, hadde han vært på denne siden skulle du fått hørt hans erfaringer om hvordan jeg er som kone, mor og generelt som menneske! 

Anonymkode: a50b8...0e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jo på ett vis er det fordommer! Selv om du har dårlig erfaring med noen, betyr det absolutt ikke at alle er sånn! 

Selv om man har en diagnose betyr det ikke at man er slik diagnosen står beskrevet i bøker og på nett! 

Å ja, det er svært vondt å høre pga dette er grunnen til at mange med psykiske lidelser ikke tørr være åpen om det!

Anonymkode: a50b8...0e1

Det er klart det er individuelle variasjoner, og det er klart det er vondt å høre at andre har negative forventninger til mennesker med samme diagnose som deg. Bipolar er jo uansett en alvorlig diagnose, og det er få som klarer seg like godt som deg. Jeg har en bror med diagnosen, og holder meg i hovedsak unna ham. Han har ødelagt konfirmasjoner, 50-årsdager, 80-årsdager og julaften. Hvis han holdt seg helt unna alkohol ville det vært litt bedre, men det klarer han ikke. Han har ikke familie, og har ikke klart å opprettholde kjæresterelasjoner i mer enn et år. 
 

En av mine venninner er gift med en mann som har gjentatte depressive episoder, og er kun hypoman. Ingen klare maniske perioder altså, men det er knalltungt med langvarige depressive episoder hver vinter. Har stått på i over 20 år nå, så barna har vokst opp med en pappa som ikke orker besøk, som «gjemmer seg» på et mørkt rom og generelt ikke fungerer. Jeg hadde ikke orket det. De har vært sammen siden de var tenåringer, og jeg tror hennes kjærlighet til ham, og ansvaret hun føler for ham, bidrar til at de holder sammen. De har det fint når han er ovenpå, og begge har en beundringsverdig evne til å oppriktig tro at dette kanskje var siste nedtur. Hun har en jobb hun trives godt i, og er flink til å gjennomføre sosiale ting selv om han ikke orker å være med. 
 

Jeg har også en barndomsvenninne med bipolar lidelse som har gjennom vårt voksne liv trengt flere innleggelser for dype depresjoner. Heller ikke hun har klart å leve i langvarige forhold over tid. Hun ønsker seg veldig en stabil mann i livet, men det at hun er så ustabil skremmer dessverre vekk de mennene hun treffer. Jeg har anbefalt henne å ta samtalen når hun er rolig, om at det er viktig at de ikke tenker at hennes lykke avhenger av dem. Vi andre som er rundt henne vet at hun trenger hjelp av profesjonelle når det blir tungt for henne. Hun blir veldig avhengig av å ha noen rundt seg, sover ikke, snakker og snakker og snakker om det samme, går i ring både mentalt og fysisk. Da kan ikke den utkårete bli med henne i runddansen, men trenger å skjerme seg. Det de hittil har gjort er å prøve å hjelpe henne, men det ender med at de forsvinner fordi de ikke orker mer. Det er veldig synd, for hun er en fantastisk dame når hun ikke er nede i det sorte hullet. Morsom, omsorgsfull og full av liv. Hvis jeg var deg, HI, ville jeg snakket med den utkårete om hvordan han har det når han er dårlig, og tenkt nøye over hvordan jeg ville tålt dette. Hvor ofte han/hun er syk er selvfølgelig også relevant. 

Endret av Iiiiik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...