Jeg får uberettiget skyld for behandling av stedatter

[Anonym bruker]

Jeg blir misforstått. Alt jeg har skrevet er ikke for å være nedlatende, men bare for å beskrive den faktiske situasjonen.

Jeg angrer og blir straffet hardt og blir motarbeidet konstant. Jeg får skylda for alt. 

Jeg elsker henne og prøver å gjøre det bra. Skriveferdighetene er ikke min største styrke.

Anonymkode: e2227...1f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Jeg blir misforstått. Alt jeg har skrevet er ikke for å være nedlatende, men bare for å beskrive den faktiske situasjonen.

Jeg angrer og blir straffet hardt og blir motarbeidet konstant. Jeg får skylda for alt. 

Jeg elsker henne og prøver å gjøre det bra. Skriveferdighetene er ikke min største styrke.

Anonymkode: e2227...1f0

Greia er at det hjelper ikke at du angrer.

Helt overlagt, fordi det var det du ønsket å gjøre, skadet du denne unge tenåringsjenta som akkurat hadde mistet sin mor. Og du skadet henne fordi du var sjalu fordi hun fikk oppmerksomhet.

I ettertid har du også hatt flere merkelige historier hvor du har vist at du er sjalu på henne og har gjort hennes liv unødvendig vanskelig, du har forsøkt å komme mellom henne og faren m.m.

Da er det faktisk ikke nok å angre seg. Dessuten, du angrer jo mest fordi du pga. det du har gjort ikke lenger får den oppmerksomheten du selv ønsker deg fra mannen og hans familie. Da er ikke angeren din oppriktig, og da har du ikke forstått hvor mye skade du har gjort!

Du tar fremdeles ikke ansvar for det alvorlige du gjorde, og du synes å mene at følgene det du selv gjorde har ført til er urettferdige. Da viser du at du ikke tar ansvar for dine handlinger, og du forstår ikke hvor alvorlig det du har gjort var, og dermed bagatelliserer du det du har gjort. Og innimellom viser du din forakt for den jenta du nå plutselig påstår at du elsker. Du er rett og slett ikke troverdig, ikke her, og sikkert ikke for jentas familie. Det du gjorde var så alvorlig at hvis familien noen gang kommer over det, så vil det ta lang tid, veldig lang tid, for det er du som må vise over lang tid at du har lært, at du er til å stole på og at du er oppriktig. Foreløpig virker det ikke som om du er villig til å bruke lang tid, du virker ikke oppriktig, og dermed virker du heller ikke å være en som er til å stole på og som ønsker andre enn deg selv det beste.

Om du virkelig mener alvor - tilbake til psykolog for din egen del, og få jentas far med til parterapi!

Og - vis psykologen alle trådene du har skrevet både på dette og andre forum! Hvis du virkelig mener alvor, da må du faktisk vise psykologen helheten i denne situasjonen, og da må psykologen også se hva du har skrevet på nett de siste årene om alt dette! Er du villig til det?

Anonymkode: f3714...e65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Jeg blir misforstått. Alt jeg har skrevet er ikke for å være nedlatende, men bare for å beskrive den faktiske situasjonen.

Jeg angrer og blir straffet hardt og blir motarbeidet konstant. Jeg får skylda for alt. 

Jeg elsker henne og prøver å gjøre det bra. Skriveferdighetene er ikke min største styrke.

Anonymkode: e2227...1f0

Tror ikke noe på at du er seropa.

Anonymkode: 981ba...064

[seropa]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke noe på at du er seropa.

Anonymkode: 981ba...064

Jeg er, klarte å skrive som anonym. 

Jeg ser det er ingen vits i å skrive mer her, og jeg angrer oppriktig.

[Anonym bruker]

seropa skrev (På 6.5.2024 den 23.59):

Det er en ting alle overser. Jeg gjorde en feil og ble sjalu. Jeg angrer og prøver å gjøre dette godt igjen.  Jeg er ikke sjalu nå. Absolutt ikke, og jeg vil henne vel.

Utifra ordene du selv skriver... Så virker du bitter, sjalu og veldig needy fortsatt. Walk away. 

Anonymkode: da982...ce9

[Anonym bruker]

Alt dette minner meg om en karakter i Kongsvika.  Hun med rødt krøllete hår, sammen med en mann med tennåringsdatter. Hun er så sjalu og fæl.  Håper dette også bare er fiksjon. 

Hi Les igjennom alle kommentarene. Har ikke sett én eneste som støtter deg. 

For din del burde du finne deg en annen mann- uten barn. Da får du all oppmerksomhet alene.

Anonymkode: da982...ce9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg blir misforstått. Alt jeg har skrevet er ikke for å være nedlatende, men bare for å beskrive den faktiske situasjonen.

Jeg angrer og blir straffet hardt og blir motarbeidet konstant. Jeg får skylda for alt. 

Jeg elsker henne og prøver å gjøre det bra. Skriveferdighetene er ikke min største styrke.

Anonymkode: e2227...1f0

Selvfølgelig blir du møtt med en kald skulder. Du må være grei I mange år for å veie opp. Kanskje aldri. Skaden er jo skjedd. Det du har gjort er så utilgivelig.  

Anonymkode: da982...ce9

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alt her og høres ut som flere tråder, men folk kan da angre på ting man gjør. Da er det trist om man ikke skal få nye sjanser. Vi er mennesker og gjør feil. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

[amandine]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke lest alt her og høres ut som flere tråder, men folk kan da angre på ting man gjør. Da er det trist om man ikke skal få nye sjanser. Vi er mennesker og gjør feil. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

Det er sant, men noen feil kan ikke tilgies. Og når noen gjør samme feil gang på gang og likefullt bedyrer sin uskyld er det på tide å sette ned foten. Noe faren til denne jenta burde gjort for lenge siden. 

[Anonym bruker]

amandine skrev (7 timer siden):

Det er sant, men noen feil kan ikke tilgies. Og når noen gjør samme feil gang på gang og likefullt bedyrer sin uskyld er det på tide å sette ned foten. Noe faren til denne jenta burde gjort for lenge siden. 

Forståelig når det gjøres på nytt og på nytt da. Jeg skjønner. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

[Anonym bruker]

seropa skrev (21 timer siden):

Jeg er, klarte å skrive som anonym. 

Jeg ser det er ingen vits i å skrive mer her, og jeg angrer oppriktig.

Kan godt hende det er skrivingen. Poenget er at du stadig skriver nye poster der spørsmålet er hvorfor alle fortsatt bryr seg om ditt svik, hvorfor de straffer deg og hvorfor ikke de bare kan være like opptatt av dine behov som av hennes. Du burde bry deg om hva du kan gjøre for å få orden på forholdene i familien, gi henne ro og rom, bygge ny tillit, være voksen kort fortalt. 

Anonymkode: cb9f1...adf

[Anonym bruker]

seropa skrev (22 timer siden):

Jeg er, klarte å skrive som anonym. 

Jeg ser det er ingen vits i å skrive mer her, og jeg angrer oppriktig.

Hvis du mener alvor av at du angrer oppriktig, da må du også være villig til å gjøre alt som må til for at du skal vise deg deres tillit verdig. Det er du ikke pr. i dag - hverken verdig deres tillit, eller villig til å gjøre det som må til...

1. Er du villig til å gå til psykolog igjen og vise psykolog alle innleggene du har skrevet på forum om denne situasjonen siden du gjorde det som var så utrolig stygt mot jenta rett etter hun hadde mistet sin mor?

2. Er du villig til å gå i parterapi med din mann for å åpent og 100 % ærlig fortelle ham hva du har gjort og så forsøke å bygge opp igjen forholdet?

3. Etter at du har begynt i egenterapi hos psykolog og i parterapi med mannen - er du da villig til å både be jenta, mannen og hele deres familie om unnskyldning for hva du utsatte både jenta og dem for?

4. Og er du da villig til å bruke lang tid på å vise at du jobber for å gjøre deg fortjent deres tillit?

Svar gjerne og oppgi nr. på hvilket spørsmål du svarer på...

Anonymkode: f3714...e65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke lest alt her og høres ut som flere tråder, men folk kan da angre på ting man gjør. Da er det trist om man ikke skal få nye sjanser. Vi er mennesker og gjør feil. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

Noen ting er nærmest utilgivelige.

Datteren til His mann mistet sin mor, og når hun så flyttet til sin far (og Hi) ble Hi så sjalu at hun bevisst og planlagt valgte å dikte opp alvorlige løgner om stedatteren slik at hun fikk problemer med hele familien. Årsaken for å gjøre dette oppga Hi å være at hun var sjalu fordi den nylig morløse jenta fikk mer oppmerksomhet av sin far enn HI fikk av ham som mann. Hun mente dessuten at dette var veldig urettferdig, fordi hun selv hadde en vanskelig oppvekst, og at stedatteren ikke fortjente alt hun fikk fordi hun vokste opp i en priveligert familie. Derfor gjorde Hi alt for å vende både far og familien mot jenta.

Og det er bare begynnelsen av historien...

Hi har vist lite eller ingen vilje til å gjøre det som faktisk må til for at familien ev. skal kunne få tillit til henne igjen. Og likevel fortsetter hun å syte og gå i offerrollen og ofte også fremdeles snakke nedsettende om hennes manns barn.

 

Anonymkode: f3714...e65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke lest alt her og høres ut som flere tråder, men folk kan da angre på ting man gjør. Da er det trist om man ikke skal få nye sjanser. Vi er mennesker og gjør feil. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

Det er bare å søke på nicket, så ser du alle trådene hun har laget. Har laget utallige tråder på kvinneguiden og. Det alle trådene har til felles, er hvor synd det er på hi.

Anonymkode: 981ba...064

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene dine, men de mest sentrale, og hvis det er så at du faktisk oppriktig angrer og er lei deg og villig til å gjøre opp så tenker jeg at du først og fremst må snakke med jenta, både med far, men også alene. Også er det nok en god ide at du flytter ut for en periode for å gi først og fremst henne, men også han, rom til å prossessere alt. Også for din egen del. Dere går mye oppi hverandre for tiden, det kan virke forstyrrende for alle parter. For er det virkelig så at du virkelig elsker denne mannen og ønsker å tilbringe livet ditt med ham så vil det for de aller fleste av oss vekke et instinkt i oss om å ville være god mot hans barn som attpåtil har mistet sin mor og som setter en allerede sårbar tenåring i en ytterligere utsatt situasjon. Dette har du feilet så til de grader på. Du gjemmer deg og dine handlinger bak at hun er privilegert, har øvrig støttende familie og er populær. Dette har ingen verdi for situasjonen og vitner bare om at du egentlig ikke kjenner henne, og egentlig ikke vil kjenne henne.

Ja, det finnes nok muligheter for forsoning her. Men du har trådd såpass grenseløst at det krever en del av deg fremover. Jeg ønsker dere alle å ha det godt. Og jeg tror at for din egen del vil det gjøre godt å snakke med en fagperson i første omgang, og at du er ærlig med han/henne. Og trekke deg unna litt. La far og datter få bo sammen litt alene for en stund.

Anonymkode: 974b6...a4a

[Anonym bruker]

Jeg har sympati for datteren til mannen din. Håper det går fint med henne. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ikke lest alt her og høres ut som flere tråder, men folk kan da angre på ting man gjør. Da er det trist om man ikke skal få nye sjanser. Vi er mennesker og gjør feil. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f

Da burde du lese alt... 

Anonymkode: da982...ce9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Da burde du lese alt... 

Anonymkode: da982...ce9

Skal lese litt her på det. 

Anonymkode: 6dcd5...e3f