Folk som ikke kan dele/være rettferdig

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som ikke klarer å være rettferdig. Når det er knapphet på noe er det opplagt for oss andre hvordan vi kan fordele dette så rettferdig det lar seg gjøre. Hun har alltid en annen oppfatning som alltid involverer at hun/hennes familie får mest. Hun har alltid en lang forklaring på hvorfor det er mest rettferdig slik. Ofte er det begrunnet med urelaterte ting i fortiden som gjør at det skal være mer synd i henne. Av og til får hun viljen sin for å slippe diskusjonene, men i stedet for at hun da tenker at hun fikk mer sist og nå kan andre få, så blir hun mer styrket i sin oppfatning av at det er riktig at hun får mest. Det samme er om noen skal gjøre henne en tjeneste. En venninne skulle sy inn en kjole for henne på kort varsel. Hun ble helt paff da venninnen ba henne komme for å ta mål og deretter for å hente kjolen etterpå. Hun hadde tenkt at venninnen skulle komme til henne begge ganger. Det streifet henne ikke at når venninnen egentlig ikke hadde tid, og gjorde dette gratis, så var det forventet litt innsats for henne selv. 

Nå har noen i kretsen sluttet å invitere henne fordi de har blitt så provosert over oppførselen over tid. Når vi andre inkluderer så er det mange som ikke orker å komme fordi hun er der. Hun er egentlig grei ellers, men de har fått henne i vrangstrupen på grunn av dette. Flere føler de står i et dilemma med å inkludere eller utelate. Noen råd? 

Anonymkode: a9000...335

[Himmel og hav]

Slutte å la henne få vilja si. Skjær gjennom i alle diskusjoner med "vi deler likt", "Vi kjørte forrige gang så det er deres tur nå" osv og stopp henne i lange utredninger om hvorfor hun og hennes skal komme best ut av det. Om hun har barn så er det greit at de får litt oppdragelse fra andre hold og ikke vokser opp og tror at det er naturlig og riktig at de få mest eller best hver gang. De kan ende opp med å bli like uspiselige som sin mor. 

[Anonym bruker]

Dropp henne. Dere er i gang med det allerede.

Anonymkode: dc78c...bb2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg har en venninne som ikke klarer å være rettferdig. Når det er knapphet på noe er det opplagt for oss andre hvordan vi kan fordele dette så rettferdig det lar seg gjøre. Hun har alltid en annen oppfatning som alltid involverer at hun/hennes familie får mest. Hun har alltid en lang forklaring på hvorfor det er mest rettferdig slik. Ofte er det begrunnet med urelaterte ting i fortiden som gjør at det skal være mer synd i henne. Av og til får hun viljen sin for å slippe diskusjonene, men i stedet for at hun da tenker at hun fikk mer sist og nå kan andre få, så blir hun mer styrket i sin oppfatning av at det er riktig at hun får mest. Det samme er om noen skal gjøre henne en tjeneste. En venninne skulle sy inn en kjole for henne på kort varsel. Hun ble helt paff da venninnen ba henne komme for å ta mål og deretter for å hente kjolen etterpå. Hun hadde tenkt at venninnen skulle komme til henne begge ganger. Det streifet henne ikke at når venninnen egentlig ikke hadde tid, og gjorde dette gratis, så var det forventet litt innsats for henne selv. 

Nå har noen i kretsen sluttet å invitere henne fordi de har blitt så provosert over oppførselen over tid. Når vi andre inkluderer så er det mange som ikke orker å komme fordi hun er der. Hun er egentlig grei ellers, men de har fått henne i vrangstrupen på grunn av dette. Flere føler de står i et dilemma med å inkludere eller utelate. Noen råd? 

Anonymkode: a9000...335

Skjønner ikke helt hvorfor du skriver hun egentlig er grei ellers når det ikke har noen som helst betydning for dere. 

Anonymkode: dc78c...bb2

[Anonym bruker]

Narsissist? De tror de er viktigere enn andre. Jordens midtpunkt. 0 empati. Stå i mot. 

Anonymkode: b4692...7a0

[Anonym bruker]

Broren min "sparer" på alle hendelser fra fortiden som han tar opp når tings/goder skal fordeles. Han holder et ekstremt nøye regnskap tilbake 35 år i tid. Hvem gjorde mere da og da, og gjett hva - det er alltid ham! Han er høyt utdannet og intelligent og vel ansett, men jeg gruer meg som en hund til f.eks arveoppgjør, da han helt sikkert har mange gode argumenter på hvorfor han skal få mer enn oss andre.

Anonymkode: 24b85...31e

[ReneRene]

Hvor mye og ofte er det noe skal fordeles egentlig?  Men ok, det trenger jeg ikke å skjønne.

Her syns jeg dere som er et flertall har et kjempestort problem! Hva i all verden er det som gjør at dere lar en eneste person få så mye makt??  For dere må faktisk ta tak i dere selv her. Hvis dere syns løsningen er unngåelse, så ok. Men tenk da på hva dere lærer barna deres : å unngå og å ekskludere er mye bedre enn å tro på at en er likeverdig og kan hevde seg. Og dermed kan gjøre noe med ting og sette grenser!

Nå ser det ut som at du er den av de få som fremdeles står i dette, så si fra til de andre at istedenfor å være feige, så kan de støtte deg og si fra til henne UTEN Å GI ETTER!  Ikke at dere skylder henne noe, men det vil mest sannsynlig hjelpe henne også. 

[Anonym bruker]

Sånn folk må enten oppdras eller kuttes ut, med beskjed om hvorfor.  Klar beskjed!  Den kan gjerne bli gitt på en hyggelig måte, men bestemt og uten slingringsmonn.  

Anonymkode: b9b39...e9b