Må alle barn være med på idrett og cuper? 😃

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn på 14,10 og 7 år. Eldste har vært med på teater i ett par år, men kun 4mnd i året. Mellomste prøvde en idrett litt, men mistrivdes. Minste går litt på idrett x1/uke, men jeg tvinger henne ikke så hun har mye fri. Vært med på en kamp 30 min unna. Personlig liker jeg å ha rolige helger fri. Ikke stresse hit og dit på cup og camp. Heldigvis trives ungene med å være mye hjemme også. Jeg syntes også at det å stresse på hverdagene på idrett er masete, liker å spise middag i fred og ro å kose oss hjemme. Midterste har litt besøk av venner noen ganger i uken, minste og yngste lite/ingen besøk. Godt å bare være oss som familie. 

 

Min venninne har også tre barn i ca samme alder. Hverdagene består av idrett x2/uke på hver av barna, og i helger er det kamper, dugnader og cuper hele tiden. Kjører unger hit og dit konstant. De er jo med på alt disse tre ungene, og middager spises i farta. Unger i huset hele tiden, innimellom på solskinnsdager er det 10 unger i hagen hennes. Besøk nesten daglig. Skjønner ikke at man orker. Min venninne sier hun gjør det for ungenes del, men trenger unger at det skjer så mye hele tiden? Aldri fred å få fra enten idrett eller unger på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: 3c003...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tre barn på 14,10 og 7 år. Eldste har vært med på teater i ett par år, men kun 4mnd i året. Mellomste prøvde en idrett litt, men mistrivdes. Minste går litt på idrett x1/uke, men jeg tvinger henne ikke så hun har mye fri. Vært med på en kamp 30 min unna. Personlig liker jeg å ha rolige helger fri. Ikke stresse hit og dit på cup og camp. Heldigvis trives ungene med å være mye hjemme også. Jeg syntes også at det å stresse på hverdagene på idrett er masete, liker å spise middag i fred og ro å kose oss hjemme. Midterste har litt besøk av venner noen ganger i uken, minste og yngste lite/ingen besøk. Godt å bare være oss som familie. 

 

Min venninne har også tre barn i ca samme alder. Hverdagene består av idrett x2/uke på hver av barna, og i helger er det kamper, dugnader og cuper hele tiden. Kjører unger hit og dit konstant. De er jo med på alt disse tre ungene, og middager spises i farta. Unger i huset hele tiden, innimellom på solskinnsdager er det 10 unger i hagen hennes. Besøk nesten daglig. Skjønner ikke at man orker. Min venninne sier hun gjør det for ungenes del, men trenger unger at det skjer så mye hele tiden? Aldri fred å få fra enten idrett eller unger på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: 3c003...cd3

Det er så innmari få år det handler om. 
Nå er mine 19 og 20, og de frakter seg selv hit og dit, og det er ikke så nøye med å ha med seg publikum til konkurranser, kamper og cuper. Litt dugnad på et par-tre konkurranser i året med eldste, fra nå av ingenting med yngste. Det var hektisk noen år, men jo, vi synes det var verdt det. Veldig mange svært gode samtaler i bil! Bare det gjør det egentlig verdt det. 

Anonymkode: 75911...3ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Det er så innmari få år det handler om. 
Nå er mine 19 og 20, og de frakter seg selv hit og dit, og det er ikke så nøye med å ha med seg publikum til konkurranser, kamper og cuper. Litt dugnad på et par-tre konkurranser i året med eldste, fra nå av ingenting med yngste. Det var hektisk noen år, men jo, vi synes det var verdt det. Veldig mange svært gode samtaler i bil! Bare det gjør det egentlig verdt det. 

Anonymkode: 75911...3ee

Er enig med deg. Jeg savner den tiden med fotballkamper og cuper 😉.  Og guttene har flere ganger sagt at de satt stor pris på at vi var med alt når de var yngre 

Anonymkode: 1b2e1...c8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er så innmari få år det handler om. 
Nå er mine 19 og 20, og de frakter seg selv hit og dit, og det er ikke så nøye med å ha med seg publikum til konkurranser, kamper og cuper. Litt dugnad på et par-tre konkurranser i året med eldste, fra nå av ingenting med yngste. Det var hektisk noen år, men jo, vi synes det var verdt det. Veldig mange svært gode samtaler i bil! Bare det gjør det egentlig verdt det. 

Anonymkode: 75911...3ee

Få år, men disse få årene er jo nesten hele barndommen. Som skal tilbringes i haller og med trenere og ikke med venner og familie. Så lite tid til å selv velge hva man vil gjøre, leke og bare være.

Jeg er enig med TS. For noen passer sikkert dette idrettslivet, men ikke for alle. For mange blir det bare alt for mye bundet tid, plikter og pålegg og for lite frihet. Alle barn behøver ikke mange aktiviteter og idretter.

Anonymkode: 9792a...ebd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Få år, men disse få årene er jo nesten hele barndommen. Som skal tilbringes i haller og med trenere og ikke med venner og familie. Så lite tid til å selv velge hva man vil gjøre, leke og bare være.

Jeg er enig med TS. For noen passer sikkert dette idrettslivet, men ikke for alle. For mange blir det bare alt for mye bundet tid, plikter og pålegg og for lite frihet. Alle barn behøver ikke mange aktiviteter og idretter.

Anonymkode: 9792a...ebd

Man har jo vennene i laget. Og familien er i høyeste grad med. Noen av våre beste samtaler har vi når vi er alene i bilen til og fra trening. Og å fylle bilen med glade barn for å kjøre på kamp er så hyggelig. Da er jeg flue på veggen mens barna prater og ler, og får en unik innsikt i livet deres. På hjemmekamper stiller storfamilien, heier, kjøper kaffe og vafler i kiosken og er sosiale med lagkameratenes familier  

Det er trening to ganger i uken og langtfra cup hver helg, så det å hevde at idrettsbarn har lite frihet faller på sin egen urimelighet. Det finnes selvsagt ekstreme eksempel, men for de fleste barn medfører idretten glede, mestring og sunn fysisk fostring. 

Anonymkode: 4932c...56a

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres trist ut for barna dine, HI. Greit nok at de ikke deltar på idrett, men når de i tillegg ikke har besøk av venner, høres det ut som om de har et lite sosialt liv.

Anonymkode: e60ef...742

[Anonym bruker]

Cup og idrett, nei takk. Besøk og fullt hus, ja takk. 

Anonymkode: 929e4...c14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Cup og idrett, nei takk. Besøk og fullt hus, ja takk. 

Anonymkode: 929e4...c14

Begge deler, ja takk. 

Anonymkode: 4932c...56a

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellige.

Ser at du skriver at du ikke tvinger henne ikke, så hun har mye fri. Fra en aktivitet som er 1 gang i uka. Høres ut som du egentlig ikke vil at hun skal gå på aktiviteter? 

Jeg synes barn har gått av å lære at de må gå på trening selv om det regner, at de må stille på kamp i en lagidrett etc. At så fort det butter litt, skal de ikke gi opp. Som senere overføres til studier eller jobb. 

Anonymkode: 12f8e...fc6

[mamma til adhd gutt<3]

Selvsagt må ikke alle barn være i idretten. Jeg håper dog at alle barn som selv har lyst til å være det får lov til å være der. Selv er vi en sånn familie og vi elsker det. Travelt ? Ja, men det er herlig travelt synes jeg. Nå har jeg i alle fall en som aller helst skulle hatt en hard treningsøkt på banen både julaften og nyttårsaften og som ikke hadde byttet ut en treningsøkt for noe annet enn alvorlig sykdom. Vennene er i laget og klubben. Her er det skole og idrett . Punktum. Sånn liker mine barn å ha det og jeg synes personlig at det er et privilegium å få følge de opp der. Få bli med når masse herlig ungdom reiser på cuper, når de møtes på kamp og ikke minst lære å kjenne så mye flott ungdom. Middager sammen i hverdagen må ofte ryke og det er ok. Hagen full av glad ungdom? Ja takk😊. Det koker ned til at alle familier må selv gjøre det som passer dem best, men jeg håper de barna som ønsker seg dette livet får det.

[Anonym bruker]

Dere ser ut til å være en introvert familie som liker mye alenetid, og det er helt greit så lenge alle har det fint med det. Hvis det kun er du som er den introverte i familien og barna må innrette seg etter det, så er det selvsagt feil. Akkurat som at ekstroverte familier er mye oftere sosiale, mens hvis barna må være med på ting for at foreldre skal få dekket sine behov, så er det akkurat like feil.

Sett ungene først med andre ord, men alt med måte. Foreldre skal ikke glemme seg selv helt til enhver tid.

Anonymkode: 6db8d...2fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har tre barn på 14,10 og 7 år. Eldste har vært med på teater i ett par år, men kun 4mnd i året. Mellomste prøvde en idrett litt, men mistrivdes. Minste går litt på idrett x1/uke, men jeg tvinger henne ikke så hun har mye fri. Vært med på en kamp 30 min unna. Personlig liker jeg å ha rolige helger fri. Ikke stresse hit og dit på cup og camp. Heldigvis trives ungene med å være mye hjemme også. Jeg syntes også at det å stresse på hverdagene på idrett er masete, liker å spise middag i fred og ro å kose oss hjemme. Midterste har litt besøk av venner noen ganger i uken, minste og yngste lite/ingen besøk. Godt å bare være oss som familie. 

 

Min venninne har også tre barn i ca samme alder. Hverdagene består av idrett x2/uke på hver av barna, og i helger er det kamper, dugnader og cuper hele tiden. Kjører unger hit og dit konstant. De er jo med på alt disse tre ungene, og middager spises i farta. Unger i huset hele tiden, innimellom på solskinnsdager er det 10 unger i hagen hennes. Besøk nesten daglig. Skjønner ikke at man orker. Min venninne sier hun gjør det for ungenes del, men trenger unger at det skjer så mye hele tiden? Aldri fred å få fra enten idrett eller unger på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: 3c003...cd3

Enig med deg. Her har mine barn fått velge selv, men de endte på kulturskulen med gitar, dans, drama osv . Gikk og på kor og barneidretten .

Men de ønsket og rolige helger. Jeg jobbet annenhver helg, så var egentlig litt glad for valga til barna, så jeg hadde en helg å slappe av på. 

Mine barn trenger ro, styrer med skole og er med venner, så kaos liv er ikke for oss, men folk tar valg som passer dem,  MEN da trenger de så absolutt ikke klage på at ting er kaos.

 

Anonymkode: 86c6b...023

[Anonym bruker]

Jeg har 2 av 3 på idrett, og jeg synes det er hyggelig. Ene trener mellom 3 og 5 ganger per uke avhengig av sesong. Mens de trener går mammaene turer i området. Det er veldig koselig. Middag rekker jo. Treningen er ikke før 19.00, så vi reiser 18.30

Anonymkode: fa86f...7fb

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn og har vært på den jetset-karusellen. Jeg savner det ikke! Nå var jeg mye alene pga mannens jobb, og hadde aldri hvilepuls før sistemann var i seng. Nå er det bare yngste som går på turn 2 ganger i uka, og det krever ikke stramme skjemaer i helgene enda. Det er helt nydelig å ikke lage middag etter klokka hver dag! Det er en tid for alt 

Anonymkode: 1dfa4...48f

[Mostly Harmless]

Familier og barn er forskjellige og har forskjellige behov. Det jeg ville vært obs på, er om barna klarer seg fint sosialt og er fysisk aktive utenom organisert idrett. Ville også vurdert hva som er grunnen til at de ikke deltar. Er det unngåelse og usikkerhet, eller er det fordi de har andre interesser hjemme de heller vil bruke tid på å dyrke.

Det har en verdi å øve på å gå ut av komfortsonen og utvide repertoaret av hva man mestrer. Det trenger ikke være gjennom organisert aktivitet, men det kommer mer av seg selv om barna deltar på noe de ikke nødvendigvis alltid er topp motivert for. 

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som ikke har trivdes med idrett i det hele tatt.

Jeg kunne mer enn gjerne kjørt hit og dit om lagidrett var noe for henne. Jeg ser hvor mye det hit i forhold til det å høre til i et miljø som også strekker seg inn i skolen. Og jeg ser hvor viktig det er for opplevelsen av mestring. 
 

Datteren min har hatt flere hovedroller på teater, men det har bare blitt ledd bort av klassekamerater. Vinner fotballaget er det gullstol rundt i skolegården. 

Anonymkode: 7f3e1...dc3

[Iiiiik]

Klart de ikke trenger å delta verken på trening, kamp eller cup. Det er omtrent like klart at all barns preferanser farges av foreldres signaler. Alle mine tre spiller eller har spilt håndball, jeg gjorde det samme. Som trener vet jeg at det er viktig at barna prioriterer laget for at laget skal overleve, derfor er det helt uaktuelt å være 100% selektiv på hva man er med på. Da de var små kunne de stå over treninger fordi de ikke orket, ikke ville, eller helst ville være med noen hjem fra SFO. Fra 10-11 år har det blitt mindre sånt. Det å delta i lagidrett byr på viktig læring av betydningen av å stille opp for hverandre. 
 

Poenget mitt er at kanskje mine barn har blitt presset til å være mer aktive enn de ville valgt hvis det var helt opp til dem, og at jeg mistenker at dine barn kan velge bort aktivitet fordi de vet det er det du ønsker, HI. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Jeg har tre barn på 14,10 og 7 år. Eldste har vært med på teater i ett par år, men kun 4mnd i året. Mellomste prøvde en idrett litt, men mistrivdes. Minste går litt på idrett x1/uke, men jeg tvinger henne ikke så hun har mye fri. Vært med på en kamp 30 min unna. Personlig liker jeg å ha rolige helger fri. Ikke stresse hit og dit på cup og camp. Heldigvis trives ungene med å være mye hjemme også. Jeg syntes også at det å stresse på hverdagene på idrett er masete, liker å spise middag i fred og ro å kose oss hjemme. Midterste har litt besøk av venner noen ganger i uken, minste og yngste lite/ingen besøk. Godt å bare være oss som familie. 

 

Min venninne har også tre barn i ca samme alder. Hverdagene består av idrett x2/uke på hver av barna, og i helger er det kamper, dugnader og cuper hele tiden. Kjører unger hit og dit konstant. De er jo med på alt disse tre ungene, og middager spises i farta. Unger i huset hele tiden, innimellom på solskinnsdager er det 10 unger i hagen hennes. Besøk nesten daglig. Skjønner ikke at man orker. Min venninne sier hun gjør det for ungenes del, men trenger unger at det skjer så mye hele tiden? Aldri fred å få fra enten idrett eller unger på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: 3c003...cd3

Unger farges av foreldrene. Er du lat og folkesky "ønsker" ikke ungene dine å delta heller.

Anonymkode: 8a832...a37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Jeg har tre barn på 14,10 og 7 år. Eldste har vært med på teater i ett par år, men kun 4mnd i året. Mellomste prøvde en idrett litt, men mistrivdes. Minste går litt på idrett x1/uke, men jeg tvinger henne ikke så hun har mye fri. Vært med på en kamp 30 min unna. Personlig liker jeg å ha rolige helger fri. Ikke stresse hit og dit på cup og camp. Heldigvis trives ungene med å være mye hjemme også. Jeg syntes også at det å stresse på hverdagene på idrett er masete, liker å spise middag i fred og ro å kose oss hjemme. Midterste har litt besøk av venner noen ganger i uken, minste og yngste lite/ingen besøk. Godt å bare være oss som familie. 

 

Min venninne har også tre barn i ca samme alder. Hverdagene består av idrett x2/uke på hver av barna, og i helger er det kamper, dugnader og cuper hele tiden. Kjører unger hit og dit konstant. De er jo med på alt disse tre ungene, og middager spises i farta. Unger i huset hele tiden, innimellom på solskinnsdager er det 10 unger i hagen hennes. Besøk nesten daglig. Skjønner ikke at man orker. Min venninne sier hun gjør det for ungenes del, men trenger unger at det skjer så mye hele tiden? Aldri fred å få fra enten idrett eller unger på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: 3c003...cd3

Hvis ungene gir uttrykk at de liker aktiviteten, så er det ganske irrelevant spørsmål om «de trenger at det skjer så mye hele tiden» .. de velger og ønsker å være med på idrett, kunst, dans, korps osv., så er det foreldrenes oppgave å støtte dem i deres interesser. 

Anonymkode: 2e577...445

[Anonym bruker]

Mine har deltatt på ulike ting. En går i korps og danser, en deltar i en lagidrett og minsten går på turn og kor. Til sammen er det 9 aktiviteter fordelt på tre barn/ungdommer. I tillegg kommer opptredener, kamper/cuper.

Da de to eldste kom i tenårene var fellesskapet på aktivitetene gull verd. Det gav tilhørighet, fellesskap og mestring på en annen arena enn skolen. De som ikke har hatt noe å gå til henger på senteret eller nærbutikken og har generelt lite å ta seg til. Det har gitt mye glede, ikke bare for barna. Vi har fått gode venner gjennom barnas aktiviteter.

Til tider er det jo hektisk, men jeg ville ikke gjort det annerledes. Med planlegging og tilrettelegging og samarbeid med andre foreldre har det gått veldig greit. Nå er de store selvgående og kommer seg stort sett til trening/kamper/øving på egen hånd.

Anonymkode: a73d6...af5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Enig med deg. Her har mine barn fått velge selv, men de endte på kulturskulen med gitar, dans, drama osv . Gikk og på kor og barneidretten .

Men de ønsket og rolige helger. Jeg jobbet annenhver helg, så var egentlig litt glad for valga til barna, så jeg hadde en helg å slappe av på. 

Mine barn trenger ro, styrer med skole og er med venner, så kaos liv er ikke for oss, men folk tar valg som passer dem,  MEN da trenger de så absolutt ikke klage på at ting er kaos.

 

Anonymkode: 86c6b...023

Dine barn er med venner, hi sine yngre barn er sjeldent med venner og det er ikke så bra for barnets sosiale utvikling. At hi ikke ønsker cup i helger er fullt forståelig, men hun bør gjøre en større innsats for barnas sosiale liv.

Anonymkode: 1e95c...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dine barn er med venner, hi sine yngre barn er sjeldent med venner og det er ikke så bra for barnets sosiale utvikling. At hi ikke ønsker cup i helger er fullt forståelig, men hun bør gjøre en større innsats for barnas sosiale liv.

Anonymkode: 1e95c...c4d

Barn er vel stort sett sammen med andre barn hele dagen i barnehagen eller på skole/sfo? Noen av oss mennesker er introverte og kan bli ganske tappet etter en lang dag. Da er det godt å samle energi hjemme i rolige omgivelser. Dette gjelder også barn. For å være en motvekt, så tror jeg at det kjøret mange har i dag med helt fulle dager fra morgen til kveld og i helgene, kan bidra til dårligere psykisk og fysisk helse på sikt. Alle trenger hvile, tid til å undre seg, tid til å være alene med selv og finne roen i øyeblikket. Til å klare å være alene med egne tanker.

Anonymkode: 2cbf1...92e

[Anonym bruker]

Man må ikke være med på idrett og cuper, nei. Men, jeg (og barna sånn jeg ser det) ville ikke vært foruten. Mine to eldste barn (12 og 8 år) er med på en idrett hver, fotball og håndball. For begge dreier det seg om 1 eller 2 treninger i uken, samt 1 eller 2 cuper/kamper i måneden. Vi følger de opp og synes det er kjekt, samtidig utrykker barna at de gleder seg og ønsker dette. Står på sidelinja, snakker med andre foreldre, tar med meg lagkameratene i bilen og har fine samtaler, drar på kafe for å spise etter kamp osv. ❤️ Barna har også fått 1 samarbeidslag hver som er fra nabobyen vår, og treningskamper og overnatting (kun én hittil dog) har gjort at nye vennskap har blitt dannet ❤️ 

Nei, de må ikke bli med, men er de motivert for det - så hvorfor ikke? Jeg vet ikke helt hvordan det hadde vært her hvis mine ikke ville, jeg hadde nok prøvd å motivert de pga. det sosiale, men hadde heller ikke tvunget de på noe de ikke hadde lyst til. Jeg tror jeg kommer til å savne denne tiden når de vokser til. Dette er fint for det sosiale for mine barn, samtidig som de kjenner på mestring.

Anonymkode: 3454e...f33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Man må ikke være med på idrett og cuper, nei. Men, jeg (og barna sånn jeg ser det) ville ikke vært foruten. Mine to eldste barn (12 og 8 år) er med på en idrett hver, fotball og håndball. For begge dreier det seg om 1 eller 2 treninger i uken, samt 1 eller 2 cuper/kamper i måneden. Vi følger de opp og synes det er kjekt, samtidig utrykker barna at de gleder seg og ønsker dette. Står på sidelinja, snakker med andre foreldre, tar med meg lagkameratene i bilen og har fine samtaler, drar på kafe for å spise etter kamp osv. ❤️ Barna har også fått 1 samarbeidslag hver som er fra nabobyen vår, og treningskamper og overnatting (kun én hittil dog) har gjort at nye vennskap har blitt dannet ❤️ 

Nei, de må ikke bli med, men er de motivert for det - så hvorfor ikke? Jeg vet ikke helt hvordan det hadde vært her hvis mine ikke ville, jeg hadde nok prøvd å motivert de pga. det sosiale, men hadde heller ikke tvunget de på noe de ikke hadde lyst til. Jeg tror jeg kommer til å savne denne tiden når de vokser til. Dette er fint for det sosiale for mine barn, samtidig som de kjenner på mestring.

Anonymkode: 3454e...f33

Må føye til at vi har mange rolige ettermiddager og helger - Så begge deler er mulig å få til  

Anonymkode: 3454e...f33

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og avsporinger.

Admin