Flere som lever med menn som roter bort

[Anonym bruker]

ting hele tiden?

Mannen min er i gang med noe hele tiden, jeg er kronisk syk og rekker dessverre over langt mindre enn jeg skulle ønske og derfor er dette er sårt punkt i vårt forhold for både han og jeg klandrer meg for det.

Derfor må jeg også være forsiktig men jeg blir sprø av at han ikke eier logisk sans med tanke på hvor han skal legge ting han mener må ryddes bort. De siste par dagene har jeg oppdaget at han har rotet bort dyrt  spesialverktøy jeg har fått i gave og nyinnkjøpte klær. Klærne ble lagt til vask og da han tok dem fra tørkestativet var han usikker på om det var mine eller datteren sine, derfor vet han ikke hvor han har lagt dem. Jeg har endevendt huset, og finner dem ingen steder. Mistenker at han kan ha lagt dem i en pose sammen med det som skulle doneres uten å sørge for at det var synlig, glemt det og så kastet dem i container med de andre posene. Det ville ikke vært første gang, men han ser faktisk ikke ut til å lære av slike feil. Verktøyet var i bruk for noen måneder siden og da det var nytt og i hans hode ikke hadde en plass, har han i stedet for å bare legge det med det andre verktøyet vi har, klart å rote det bort.m fordi han «ikke visste hvor det skulle»

Jeg var garantert tilgjengelig for å svare på det han ikke visste da jeg nesten aldri er hjemme.

Slike ting skjer stadig vekk og han nekter å ta selvkritikk fordi jeg orker så lite slik at han «gjør mer». Jeg skjønner at det sliter på han, men litt kommunikasjon kunne hjulpet så mye og gjort det lettere for meg å bidra med mer.

Jeg fant nettop en sekk med klær yngste arvet for noen år siden men som «forsvant». Den hadde han puttet oppi en annen sekk med babyklær jeg skulle ta vare på og stuet bort. Det skjer ganske ofte at jeg begynner på ryddeprosjekter, men da helsen er som den er må jeg ta pauser. Neste gang jeg kommer kan han lett ha dumpet ting han mener jeg har ansvar for oppå det prosjektet jeg holder på med. Typisk at jeg sorterer klær og han hiver en stabel bøker eller blader oppå. Da blir jeg aldri ferdig med noe og huset forblir like rotete.
 

Han forstår heller ikke at dette gjelder for barn også. Når de har fått en knagg de skal henge klærne sine på for å holde orden, så mener han det er for mye å forlange at han ikke skal henge andre ting på den knaggen som gjør at deres klær ikke får plass. 
 

Jeg føler vi kunne vært mye mindre slitne om han tok den lille tiden for å prate med meg når han ikke vet hva han skal gjøre med ting. Jeg føler han bruker mye energi på løsninger som egentlig er å pisse i buksa for å holde seg varm, mens en god og varig løsning ikke ville krevd vesentlig mer av han der og da og gitt mer overskudd senere. Han ser jo heller ikke hva jeg prøver å bidra med for at vi skal ha det ryddig.

Jeg har prøvd i 20 år, men må som sagt være veldig forsiktig med å ikke kritisere han, for da går rullegardina ned.

 

Tips eller erfaringer?

 

Anonymkode: 53045...db3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

ting hele tiden?

Mannen min er i gang med noe hele tiden, jeg er kronisk syk og rekker dessverre over langt mindre enn jeg skulle ønske og derfor er dette er sårt punkt i vårt forhold for både han og jeg klandrer meg for det.

Derfor må jeg også være forsiktig men jeg blir sprø av at han ikke eier logisk sans med tanke på hvor han skal legge ting han mener må ryddes bort. De siste par dagene har jeg oppdaget at han har rotet bort dyrt  spesialverktøy jeg har fått i gave og nyinnkjøpte klær. Klærne ble lagt til vask og da han tok dem fra tørkestativet var han usikker på om det var mine eller datteren sine, derfor vet han ikke hvor han har lagt dem. Jeg har endevendt huset, og finner dem ingen steder. Mistenker at han kan ha lagt dem i en pose sammen med det som skulle doneres uten å sørge for at det var synlig, glemt det og så kastet dem i container med de andre posene. Det ville ikke vært første gang, men han ser faktisk ikke ut til å lære av slike feil. Verktøyet var i bruk for noen måneder siden og da det var nytt og i hans hode ikke hadde en plass, har han i stedet for å bare legge det med det andre verktøyet vi har, klart å rote det bort.m fordi han «ikke visste hvor det skulle»

Jeg var garantert tilgjengelig for å svare på det han ikke visste da jeg nesten aldri er hjemme.

Slike ting skjer stadig vekk og han nekter å ta selvkritikk fordi jeg orker så lite slik at han «gjør mer». Jeg skjønner at det sliter på han, men litt kommunikasjon kunne hjulpet så mye og gjort det lettere for meg å bidra med mer.

Jeg fant nettop en sekk med klær yngste arvet for noen år siden men som «forsvant». Den hadde han puttet oppi en annen sekk med babyklær jeg skulle ta vare på og stuet bort. Det skjer ganske ofte at jeg begynner på ryddeprosjekter, men da helsen er som den er må jeg ta pauser. Neste gang jeg kommer kan han lett ha dumpet ting han mener jeg har ansvar for oppå det prosjektet jeg holder på med. Typisk at jeg sorterer klær og han hiver en stabel bøker eller blader oppå. Da blir jeg aldri ferdig med noe og huset forblir like rotete.
 

Han forstår heller ikke at dette gjelder for barn også. Når de har fått en knagg de skal henge klærne sine på for å holde orden, så mener han det er for mye å forlange at han ikke skal henge andre ting på den knaggen som gjør at deres klær ikke får plass. 
 

Jeg føler vi kunne vært mye mindre slitne om han tok den lille tiden for å prate med meg når han ikke vet hva han skal gjøre med ting. Jeg føler han bruker mye energi på løsninger som egentlig er å pisse i buksa for å holde seg varm, mens en god og varig løsning ikke ville krevd vesentlig mer av han der og da og gitt mer overskudd senere. Han ser jo heller ikke hva jeg prøver å bidra med for at vi skal ha det ryddig.

Jeg har prøvd i 20 år, men må som sagt være veldig forsiktig med å ikke kritisere han, for da går rullegardina ned.

 

Tips eller erfaringer?

 

Anonymkode: 53045...db3

Jeg er nesten alltid hjemme, ikke aldri🫣

Anonymkode: 53045...db3

[Anonym bruker]

Det der høres slitsomt ut for begge to. Det er jo også smått fascinerende at en mann kan ha bodd i samme hus som deg i mange år og ikke vite hvor ting hører hjemme. Det er litt sånn her også, men min mann legger ikke ting på lure steder. Han legger ting han ikke vet hvor hører hjemme på kjøkkenbordet. Kanskje dere også burde hatt et sted han kan legge alt han ikke vet hvor skal være og så kan dere gå gjennom det en gang i uka i ro og mak? Det tar antagelig mye kortere tid og skaper mye mindre frustrasjon enn å miste nye klær eller måtte endevende huset i jakt på ting. 

Anonymkode: a6847...dad

[Anonym bruker]

Han har jo ingen respekt for deg.

Dette er akkurat på grensen mellom irriterende personlighet og gaslighting, psykisk vold. Han bruker din helse som et slags maktgrep, en mann med respekt for sin kone ville ikke gjort det. Han skylder på sin rotete personlighet når han ødelegger og mister dine ting, en mann med respekt for andre ville ha skjerpet seg.

Jeg hadde ikke ønsket å bo med en sånn mann.

Anonymkode: 10859...0bb

[Anonym bruker]

Jeg har en mann med adhd, og han starter prosjekter gelé tiden, men fullfører aldri.

Det er irritasjonsmomentet her. Han er jo en duracellkanin som alltid driver med noe, men i mine øyne ofte helt rare prioriteringer og valg.

Et enkelt eksempel er at kjøkkenet ser bombet ut og han går for å rydde. En time senere kan jeg gå inn på kjøkkenet og alt ser like bomba ut for da sitter han på gulvet og rydder inni et skap. Fint å rydde i skapene altså, men i mine øyne er det helt logisk å rydde benkene, sette inn i oppvaskmaskinen og vaske stekepanna først liksom.

Utallige renoveringsprosjekt påbegynt uten å bli fullført før neste startes. 

Han er en omsorgsfull, empirisk og snill mann, men kan være litt slitsom å leve med av og til. Han har i motsetning til din mann selvinnsikt da, så det går an å snakke med han.

Anonymkode: 15f11...467

[Anonym bruker]

Kort spørsmål...roter han bort sine egne ting også, eller er det bare dine og ungenes saker som blir sporløst borte? Om han har stålkontroll på egne saker og bare deres/ dine blir vekk, så er det nemlig en helt annen problemstilling.

Anonymkode: a6847...dad

[Anonym bruker]

Ja. Eller rydder bort. 
 

Vi er egentlig en skikkelig krasj når det kommer til organisering. Jeg har stålkontroll på alt jeg pakker bort, men kan ha det stående litt før jeg får ut fingeren. Må tenke ferdig først og bruker litt tid. Han mistrives veldig når han ser rotet, men roter noe voldsomt når han rydder vekk. Jeg har ikke tall på hvor mye som har forsvunnet på veien eller som står de rareste steder. Gardiner i garasjen og verktøy i kjøkkenskuffer. Ute av syn, ute av sinn. Han bare pakker vekk, det er absurd å sortere i etterkant. Tomflasker og kvitteringer, en sko i en boks og en annen i den andre. 
 

Det er heldigvis sjelden en kilde til konflikt, sikkert fordi vi er bevisst egne utilstrekkeligheter etter 25 år sammen. Men av og til går det ei kule varmt. Jeg er litt sær rundt mine ting. Han får ikke vaske klærne mine eller rydde i de. Med god grunn, han både krymper klær, blander farger og vasker alt i samme vask slik at det lukter død sau. En gang «ryddet» han vekk min nyeste og dyreste kjole (fikk en flenge jeg skulle sy og la den til siden for å reparere den). Han la de i posen med gi bort, uten å si noe, på tross at jeg har sagt i klartekst at dette holder du deg unna. Da ble det dårlig stemning, den gang satt vi standarden, hvis noe jeg har ligger i veien og irriterer deg, så si det nå til meg der og da. Ikke kast det! Så får jeg heller bli bedre på å fikse det litt raskere. 

Anonymkode: 56360...bcf

[Anonym bruker]

Selv om du er syk må du nok venne deg til å rydde opp etter deg selv. 

Anonymkode: 7a19d...c43

[Anonym bruker]

Høres ut som min samboer🤬 kronsik syk jeg også og ofte sengeliggende. Har mine ting jeg bruker daglig rundt meg da jeg ikke klarer å bevege meg så mye utenom do. Så finner han på å rydde ting vekk. Og når jeg spør hvor er den hen, så er det ikke han som har ryddet det. Da er det min feil. Så kan jeg finne tinga på alle merkelige plasser. Pinsetten min i kjøkkenskapet f eks.. han dytter inn ting der det er ledig og driter i hvor bare det er vekke. Ellers legger han alt på spisebordet i stua.. alt fra nøkler til verktøy. Når jeg har gode dager rydder jeg ting der de skal osv. klær har forsvunnet og kleskapet mitt ser ikke ut. Han bretter klærna mine og legger hele bunka inn i samme hylle.. truser og sokker blandt bukser osv. jeg spør han så mange ganger hver så snill kan du legge det der det hører hjemme.. 

jeg har alltid hatt system på alt! Han har "rydda" vekk så mye, til og med 2 flotte dyre ball kjoler😭 sko som er dyre og fine trødd i poser ned i kjelleren. Ja det er ting men de blir ødelagt😔 orker ikke kampene lengre, har nok med å overleve til tider men er sårt. Og ja han er lik med sine ting

Anonymkode: 6476c...f76

[Anonym bruker]

Min eksmann var ekstrem. Han var av den oppfatning at så lenge ting ikke var synlig så var det ryddet. Spiller ingen rolle hvor. Jeg fant klær i kjøkkenskapet, tannkrem i sokkeskuffen, verktøy i ulltøyet, skruer i skuffen under komfyren, vinflaske i skapet på badet osv. Det var så mye kaos at jeg ba han overlate all rydding til meg, så fikk han heller tørke støv og støvsuge. Nå som vi er skilt klager barna på mye av det samme hos far. Ting ligger på steder det ikke er naturlig at de skal være. Og han blir så klart sur når han ikke finner noe han selv har rotet bort.

Anonymkode: 49b60...d22