Andre med barn med store utfordringer? Er så sliten for tiden

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.4.2024 den 22.32):

Jeg kjefter mer enn jeg burde, jeg irriterer meg, blir sint og sliter med å takle barnets atferd og vansker. Kjenner jeg nesten ikke har morsfølelse i hverdagen lenger. Men når barnet sover, kommer tårene, jeg kan sitte på sengekanten og se på denne nydelige lille. Jeg vet hva jeg må gjøre, jeg har kunnskapen, mbljr sinten jeg er så sliten langt inni margen av alle utfordringene hver dag at jeg ikke klarer å være større, sterkere og god. Noen som har råd? Hvordan stå i dette hver dag, hele livet? For det blir ikke bedre for barnet, heller verre. Noen dager har jeg ikke styrke, barnet sovnet før jeg fikk reparert og sagt unnskyld.I dag er det bare veldig veldig tungt...

Anonymkode: aa6f6...915

Begyn med deg selv. Du innrømmer at du kjefter, blir sint og trekker deg unna. Barn speiler deg... Ordet unnskyld betyr ikke så mye. Du må forandre denne onde sirkelen. 

Hvis du leser deg opp på trygghetssirkel, foreldremestring gruppe på face, Hedvig Mlntgonery , folkom.no, bufdir.no , så blir du den trygge voksne. 

 

Skjønner du har det tungt nå! Dette kan du løse. Er du i bedre humør og mere tålmodig, følger barna etter. 😊❤️( det hjertet er velment!)

Anonymkode: 5156e...b16

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Barn dør ikke, og får ikke traumer av at en forelder blir sint, irritert eller kjefter. De fleste barn før dem har opplevd dette. Når barnet for n’te gang utagerer, så må foreldre sette grenser, også for barn med utfordringer. Og når man er sliten, så er lunten kortere. Hvis du har beklaget hver gang du har blitt sint på barna dine, så har du lært barna at det ikke er lov å ha følelsen sint? For det er lov, også for voksne. Uten at man skal beklage den følelsen. Blir man irrasjonell, så skal man så klart beklage, men det står det ikke noe om. Ikke hvor ofte det skjer heller. Så å hevde at noen er en dårlig forelder fordi de har følelser og er et menneske, det er ikke greit.

Til HI: jeg har 3 med utfordringer. To av dem utagerer. De har begge «følelsene utenpå». Og den siste blir redd når de utagerer, for den tåler ikke støy. Jeg har hatt samtaler om og om igjen om at dersom de kjenner at nå blir de sinte, så må de gå på rommet sitt og roe seg ned, og så kan vi snakke etterpå. For de må få ha følelser de også. Men jeg overser når de utagerer om det ikke er fysisk. Så får vi tid til å roe det ned før vi snakker om det. Disse barna trenger vanvittig mye hjelp til følelsesregulering, og det er jammen ikke lett. 

Anonymkode: 51b12...f72

Det er ekstremt stor forskjell på å ha " følelsen sint" versus å agere på den. Heldigvis. Det er akkurat det barn etterhvert skal lære seg, og voksne bør for det meste ha lært det. Følelsen må du fint ha. 

Jeg syns også at det er et veldig dårlig argument at man kan oppføre seg som man vil så lenge barn ikke dør eller får traumer. Det er lav terskel for å være omsorgsperson! (Gjentatt sinne og irritasjon barn blir urettmessig utsatt for kan dessuten lett gi traumer )

Jeg sier ikke at Ts gir barnet det, men jeg reagerer skarpt på "forståelsen" hun får her, mens det ser ut til at barnet oppfattes som problemet.

Endret 28. april 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Det er ekstremt stor forskjell på å ha " følelsen sint" versus å agere på den. Heldigvis. Det er akkurat det barn etterhvert skal lære seg, og voksne bør for det meste ha lært det. Følelsen må du fint ha. 

Jeg syns også at det er et veldig dårlig argument at man kan oppføre seg som man vil så lenge barn ikke dør eller får traumer. Det er lav terskel for å være omsorgsperson! (Gjentatt sinne og irritasjon barn blir urettmessig utsatt for kan dessuten lett gi traumer )

Jeg sier ikke at Ts gir barnet det, men jeg reagerer skarpt på "forståelsen" hun får her, mens det ser ut til at barnet oppfattes som problemet.

Det er ingen som skylder på barnet, men i denne tråden er det at hi er sliten og trenger støtte som er saken. Det klarer de fleste å se og agerer ut fra det. 

Anonymkode: 930a9...2d7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er ingen som skylder på barnet, men i denne tråden er det at hi er sliten og trenger støtte som er saken. Det klarer de fleste å se og agerer ut fra det. 

Anonymkode: 930a9...2d7

Dessuten presiserer hi i første innlegg at hun har kunnskapen og vet hva som må til. Hun er bare på felgen. De aller fleste ser som du sier akkurat det. Ingen støtter hi i å være sint , hun støttes fordi man forstår at det hun står i er tøft.

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det er ingen som skylder på barnet, men i denne tråden er det at hi er sliten og trenger støtte som er saken. Det klarer de fleste å se og agerer ut fra det. 

Anonymkode: 930a9...2d7

Er det støtte på måten det blir ytret på i denne tråden?  Det er jeg åpenbart ikke enig med deg med i. Ts innrømmer at hun gjentatte ganger handler mot bedre vitende, og jeg syns ikke at folk da bør bli møtt med denne type forståelse. Det oppfattes som at det gis aksept, hvilket er feil ovenfor barnet her- i mitt syn. 

Endret 28. april 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Er det støtte på måten det blir ytret på i denne tråden?  Det er jeg åpenbart ikke enig med deg med i. Ts innrømmer at hun gjentatte ganger handler mot bedre vitende, og jeg syns ikke at folk da bør bli møtt med denne type forståelse. Det oppfattes som at det gis aksept, hvilket er feil ovenfor barnet her- i mitt syn. 

Men det er ganske åpenbart at du ikke besitter alle de sosiale ferdigheter som skal til for å forstå dette. Slutt å okkupere tråden til et menneske som har det vondt. Lag heller din egen tråd (om du absolutt må).

Anonymkode: cbc97...3c4

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

Er det støtte på måten det blir ytret på i denne tråden?  Det er jeg åpenbart ikke enig med deg med i. Ts innrømmer at hun gjentatte ganger handler mot bedre vitende, og jeg syns ikke at folk da bør bli møtt med denne type forståelse. Det oppfattes som at det gis aksept, hvilket er feil ovenfor barnet her- i mitt syn. 

Igjen viser du at du mangler ganske mye på det medmenneskelige plan. Jeg håper ingen tar ditt syn til etterretning. 

Anonymkode: 930a9...2d7

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

Det er ekstremt stor forskjell på å ha " følelsen sint" versus å agere på den. Heldigvis. Det er akkurat det barn etterhvert skal lære seg, og voksne bør for det meste ha lært det. Følelsen må du fint ha. 

Jeg syns også at det er et veldig dårlig argument at man kan oppføre seg som man vil så lenge barn ikke dør eller får traumer. Det er lav terskel for å være omsorgsperson! (Gjentatt sinne og irritasjon barn blir urettmessig utsatt for kan dessuten lett gi traumer )

Jeg sier ikke at Ts gir barnet det, men jeg reagerer skarpt på "forståelsen" hun får her, mens det ser ut til at barnet oppfattes som problemet.

Hvordan vet du at det er uberettiget? For det er jo ikke sikkert. Man skal heller ikke lære seg å holde sinne inni seg. Man skal få lov å blåse ut, og så må man lære metoder for hvordan det skal gjøres. Feks å gå på rommet.

Du skjønner vel at man har forståelse for at en forelder blir utslitt uten at man oppfatter barnet som et problem? 

Anonymkode: 51b12...f72

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan vet du at det er uberettiget? For det er jo ikke sikkert. Man skal heller ikke lære seg å holde sinne inni seg. Man skal få lov å blåse ut, og så må man lære metoder for hvordan det skal gjøres. Feks å gå på rommet.

Du skjønner vel at man har forståelse for at en forelder blir utslitt uten at man oppfatter barnet som et problem? 

Anonymkode: 51b12...f72

Et barn som blir utsatt for gjentatt sinne og irritasjon blir det alltid uberettiget. Jeg skjønner ikke hvorfor stille et slikt spørsmål, for hvis du tenker at et barn fortjener sinne rettet mot seg gjentatte ganger, så handler det selvsagt om den som har sinneproblem. Jeg kan be deg lese de to første setningene i hi en gang til, og så bør du forstå at det hun beskriver ikke er noe som aksepteres av foreldre uten å anbefale hjelp eller komme med råd- helt uavhengig om hun er utslitt.

Jeg tror mange voksne både her og ellers burde gå i seg selv og finne ut hva som gjør at de blir sinte, og deretter må få utløp for det ved å angripe eller utrykke det ovenfor andre. Det hadde nok blitt en åpenbaring, og også forhåpentligvis en nyttig en.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (29 minutter siden):

Et barn som blir utsatt for gjentatt sinne og irritasjon blir det alltid uberettiget. Jeg skjønner ikke hvorfor stille et slikt spørsmål, for hvis du tenker at et barn fortjener sinne rettet mot seg gjentatte ganger, så handler det selvsagt om den som har sinneproblem. Jeg kan be deg lese de to første setningene i hi en gang til, og så bør du forstå at det hun beskriver ikke er noe som aksepteres av foreldre uten å anbefale hjelp eller komme med råd- helt uavhengig om hun er utslitt.

Jeg tror mange voksne både her og ellers burde gå i seg selv og finne ut hva som gjør at de blir sinte, og deretter må få utløp for det ved å angripe eller utrykke det ovenfor andre. Det hadde nok blitt en åpenbaring, og også forhåpentligvis en nyttig en.

Kan du gå i deg selv og finne ut hvorfor du har dette store behovet for å irettesette andre? 

Anonymkode: 930a9...2d7