Gå til innhold

Endring i oppførsel/personlighet, voksen


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hva er det første som faller deg inn?

Før: Kom overens med alle. Stille og konfliktsky. Svarte for å please og unngå dårlig stemning. God kollega, venn med alle, trivelig og snill person.

Nå: Havner i konflikt med mange. Ikke redd for å si ifra, pynter ikke på det jeg sier. Pakker ikke inn ting fordi jeg er redd for dårlig stemning. Ok kollega hvis du er ok tilbake. Færre venner, kutter ut folk fra livet mitt ved konflikter, og uten grunn ofte. Ufin mot folk, blir uvenn med foreldre i klassen til barnet mitt fordi hvis noe oppstår så har jeg ingen sperringer. 

Feks i butikken, ei dame begynte å lesse på varer bak meg før jeg var ferdig. Kunne sagt: unnskyld, men kan du vente litt, jeg er ikke ferdig (båndet rullet så måtte lagt mine varer oppå hennes). I stedet sier jeg krasst: Det er lov å vente til folk får gjort seg ferdig vet du, mens jeg hinder med øynene. Null betydning at det står flere i kø. Veldig spontane relasjoner som ikke er ansett som normale.

Jeg kan skrive til folk "du er jo helt idiot", eller "hvis du går ned noen kilo så kanskje det blir enklere å gå med søpla i stedet for å sette den ved trappa mi". Ingen normale folk gjør dette, og jeg var ikke sånn før. Føler det har skjedd en dramatisk forandring det siste året, og nå er det ille og jeg har begynt å forstå det..

Hva tenker du? Har legetime om 2 uker, så du trenger ikke svare at jeg bør gå til legen🙈

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skriver sikkert noe flere vil reagere på nå, men også konfliktsky mennesker og mennesker med din tidligere adferd har følelser som alle andre, så jeg er skeptisk til slike mennesker fordi jeg 1. finner dem slitsomme og 2. jeg stoler ikke på dem, naturlig nok. Så jeg holdt på å skrive at du har blitt normal og "vokst fra deg" den unnvikende væremåten. 

Men da jeg leste videre så ble det litt annerledes. Nå er det ingen som liker å gå i konflikt ( stort sett og heldigvis ) men det er iblant nødvendig. Men du blir jo ganske drittsekk da, og da bikker det over til å skape konflikter. 

Jeg syns ikke at det er så lett å spekulere her, men det jeg har merket meg er at folk endrer seg ved en viss alder ( gjerne 50 pluss ) men din endring er jo ikke bra. Det er jo nesten som om en demning har brast her, og alt du tidligere har følt på og tenkt plutselig fosser ut i tide og utide. Jeg vet ikke om dette er så sykelig at det ikke lett lar seg justere med riktig lege eller psykolog å snakke med. Det er jo bra at du har selvinnsikt her, for uten den ville det vært så mye mye verre. Håper du får hjelp og blir deg selv uten å falle tilbake til den du var. Ville ikke vært alt for bekymret om jeg var deg, men godt du tar det på alvor da. Det fikser seg sikkert dette!

Anonymkode: 3d0c5...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du er obs på endringene selv tyder hvertfall på at du nok helt sikkert er frisk! Hvis du har brukt hele livet på å please andre så er det ikke rart at det kanskje har tippa for deg nå. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og for meg handler det om at jeg rett og slett er drit lei av å være påpasselig og ydmyk, og passe meg for hva alt og alle tenker. Once I’m done I’m done 

Har kutta ut flere overfladiske mennesker i livet mitt og jeg er ikke redd for å være ekstremt frekk og sarkastisk mot de jeg ikke trenger. Det høres grusomt ut, men jeg er snart 40 år og har brukt livet mitt på å alltid innrette seg etter alle andre, og ser at jeg aldri får det samme tilbake. Så de som ikke fortjener meg får nok det glatte lag. Ser det ikke er spesielt sjarmerende, men med de jeg bryr meg om og som bryr seg om meg er jeg veldig ålreit med altså :) 

Anonymkode: 4fe64...43f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det at du er obs på endringene selv tyder hvertfall på at du nok helt sikkert er frisk! Hvis du har brukt hele livet på å please andre så er det ikke rart at det kanskje har tippa for deg nå. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og for meg handler det om at jeg rett og slett er drit lei av å være påpasselig og ydmyk, og passe meg for hva alt og alle tenker. Once I’m done I’m done 

Har kutta ut flere overfladiske mennesker i livet mitt og jeg er ikke redd for å være ekstremt frekk og sarkastisk mot de jeg ikke trenger. Det høres grusomt ut, men jeg er snart 40 år og har brukt livet mitt på å alltid innrette seg etter alle andre, og ser at jeg aldri får det samme tilbake. Så de som ikke fortjener meg får nok det glatte lag. Ser det ikke er spesielt sjarmerende, men med de jeg bryr meg om og som bryr seg om meg er jeg veldig ålreit med altså :) 

Anonymkode: 4fe64...43f

Jeg er jo glad for at du er blitt som du har og vet hvorfor, men det var jeg som svarte over og tenker at litt bør man vel moderere seg. Men jeg heier helt klart på den du er nå fremfor den du var tidligere, så det er sagt. Men slapp av litt kanskje ?

Anonymkode: 3d0c5...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg skriver sikkert noe flere vil reagere på nå, men også konfliktsky mennesker og mennesker med din tidligere adferd har følelser som alle andre, så jeg er skeptisk til slike mennesker fordi jeg 1. finner dem slitsomme og 2. jeg stoler ikke på dem, naturlig nok. Så jeg holdt på å skrive at du har blitt normal og "vokst fra deg" den unnvikende væremåten. 

Men da jeg leste videre så ble det litt annerledes. Nå er det ingen som liker å gå i konflikt ( stort sett og heldigvis ) men det er iblant nødvendig. Men du blir jo ganske drittsekk da, og da bikker det over til å skape konflikter. 

Jeg syns ikke at det er så lett å spekulere her, men det jeg har merket meg er at folk endrer seg ved en viss alder ( gjerne 50 pluss ) men din endring er jo ikke bra. Det er jo nesten som om en demning har brast her, og alt du tidligere har følt på og tenkt plutselig fosser ut i tide og utide. Jeg vet ikke om dette er så sykelig at det ikke lett lar seg justere med riktig lege eller psykolog å snakke med. Det er jo bra at du har selvinnsikt her, for uten den ville det vært så mye mye verre. Håper du får hjelp og blir deg selv uten å falle tilbake til den du var. Ville ikke vært alt for bekymret om jeg var deg, men godt du tar det på alvor da. Det fikser seg sikkert dette!

Anonymkode: 3d0c5...396

Enig i det første du skriver, at det er positivt å vokse fra den konfliktsky beskjedne jentungen til å tørre å stå opp for seg selv og si det man mener. Men her er det jo LANGT forbi å si hva jeg mener. Jeg sier jo ting man vanligvis ikke tenker engang, så ille er det. 

Er ikke helt overbevist om at det er ting som har bygget seg opp. Er nok mer det at noe har skjedd og jeg er "en annen". Hvis jeg hører naboungene erter eller mobber så kan jeg gå bort å si "skjerp deg jævla drittunge" 😬 Det er en situasjon alle normale mennesker greier å bruke filter, selv om de kanskje tenker det samme som meg.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever meg selv ganske likt. Pleie å bøye meg baklengs for å blidgjøre og ta vare på alle tidligere, jobbet også i et service yrke hvor jeg hele tiden stod på pinner for til tider ganske ufine folk. På hjemmebane slet jeg meg ut for å tilrettelegge alt for mann barn og øvrig familie. Så gikk jeg på en megasmell, og det ble veldig tydelig hvor jeg hadde støtte og ikke. 

Nå er ikke jeg så krass som deg, men jeg sier absolutt fra når jeg får nok. Jeg har kuttet ut alle energityver fra livet mitt og jeg har blitt egoistisk, tar ikke på meg ekstra med mindre jeg må. Jeg fikk rett og slett nok, og i terapi også, fikk jeg beskjed om å tenke mer på meg selv. Jeg har det mye bedre med meg selv også, når jeg ikke lenger bryr meg om hva andre tenker.

Anonymkode: d8a76...7e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Enig i det første du skriver, at det er positivt å vokse fra den konfliktsky beskjedne jentungen til å tørre å stå opp for seg selv og si det man mener. Men her er det jo LANGT forbi å si hva jeg mener. Jeg sier jo ting man vanligvis ikke tenker engang, så ille er det. 

Er ikke helt overbevist om at det er ting som har bygget seg opp. Er nok mer det at noe har skjedd og jeg er "en annen". Hvis jeg hører naboungene erter eller mobber så kan jeg gå bort å si "skjerp deg jævla drittunge" 😬 Det er en situasjon alle normale mennesker greier å bruke filter, selv om de kanskje tenker det samme som meg.

Anonymkode: 53b0c...1de

Ja, som jeg skrev så blir du litt drittsekk, og det er jo ikke greit. Mye aggresjon. Snakk med legen, og jeg tror fremdeles dette ordner seg med riktig hjelp.

Anonymkode: 3d0c5...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det at du er obs på endringene selv tyder hvertfall på at du nok helt sikkert er frisk! Hvis du har brukt hele livet på å please andre så er det ikke rart at det kanskje har tippa for deg nå. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og for meg handler det om at jeg rett og slett er drit lei av å være påpasselig og ydmyk, og passe meg for hva alt og alle tenker. Once I’m done I’m done 

Har kutta ut flere overfladiske mennesker i livet mitt og jeg er ikke redd for å være ekstremt frekk og sarkastisk mot de jeg ikke trenger. Det høres grusomt ut, men jeg er snart 40 år og har brukt livet mitt på å alltid innrette seg etter alle andre, og ser at jeg aldri får det samme tilbake. Så de som ikke fortjener meg får nok det glatte lag. Ser det ikke er spesielt sjarmerende, men med de jeg bryr meg om og som bryr seg om meg er jeg veldig ålreit med altså :) 

Anonymkode: 4fe64...43f

Ja det høres ganske likt ut, jeg er 36. Føler ikke at jeg har brukt så mye tid på å please folk, men har likesom ikke hatt guts sil å si ifra hvis noe er galt. Feks unnsluntring på jobb, jeg ser det jo  men så lenge jeg gjør det jeg skal så har det vært ok. Men slik jeg er nå så kan jeg si at "hvis du slutter å hive deg over kakefatet hver gang det står noe godt på bordet, så kanskje du hadde fått gjort noe du også". 

Eller barnslige avslutninger på diskusjoner der jeg sier "jævla fitte" og så går jeg. Synes det er for drøyt. Men det skjer på automatikk, nesten så jeg ikke forstår det før etterpå.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er jo glad for at du er blitt som du har og vet hvorfor, men det var jeg som svarte over og tenker at litt bør man vel moderere seg. Men jeg heier helt klart på den du er nå fremfor den du var tidligere, så det er sagt. Men slapp av litt kanskje ?

Anonymkode: 3d0c5...396

Ja det er det jeg mener, jeg nå slappe av mer enn litt. Men er det normalt å endre seg så voldsomt uten å egentlig innse det selv? Har pågått et år eller kanskje noe lenger, men etter å ha fått en ny uvenn per uke nå så begynner jeg å forstå at væremåten min ikke er som før.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg opplever meg selv ganske likt. Pleie å bøye meg baklengs for å blidgjøre og ta vare på alle tidligere, jobbet også i et service yrke hvor jeg hele tiden stod på pinner for til tider ganske ufine folk. På hjemmebane slet jeg meg ut for å tilrettelegge alt for mann barn og øvrig familie. Så gikk jeg på en megasmell, og det ble veldig tydelig hvor jeg hadde støtte og ikke. 

Nå er ikke jeg så krass som deg, men jeg sier absolutt fra når jeg får nok. Jeg har kuttet ut alle energityver fra livet mitt og jeg har blitt egoistisk, tar ikke på meg ekstra med mindre jeg må. Jeg fikk rett og slett nok, og i terapi også, fikk jeg beskjed om å tenke mer på meg selv. Jeg har det mye bedre med meg selv også, når jeg ikke lenger bryr meg om hva andre tenker.

Anonymkode: d8a76...7e1

Kjenner meg igjen indet du skriver, bortsett fra at jeg til tross for å være beskjeden og konfliktsky aldri har tatt på meg mer enn jeg må. Jeg har aldri hatt verv, aldri vært klassekontakt, fau, hva enn man er i barnehageperioden, bidrar aldri til 17.mai, aldri dugnad. Jeg har alltid satt meg selv i første rekke selv om jeg har unngått konflikter. DET får meg til å stusse, for jeg har ikke akkurat vært overveldet av oppgaver og plikter. Så jeg har jo aldri brydd meg om hva andre mener på ett vis, mens på et annet vis har jeg brydd meg i form av at jeg ikke orker å si ifra når noe er feil i mine øyne.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja, som jeg skrev så blir du litt drittsekk, og det er jo ikke greit. Mye aggresjon. Snakk med legen, og jeg tror fremdeles dette ordner seg med riktig hjelp.

Anonymkode: 3d0c5...396

Ja du har helt rett, drittsekk og mye aggresjon. Ja skal snakke med legen, tenker at om jeg ikke greier å plukke vekk denne atferden på egenhånd så må jeg ha hjelp til det. Om det er samtaler, kurs eller hva enn.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja det er det jeg mener, jeg nå slappe av mer enn litt. Men er det normalt å endre seg så voldsomt uten å egentlig innse det selv? Har pågått et år eller kanskje noe lenger, men etter å ha fått en ny uvenn per uke nå så begynner jeg å forstå at væremåten min ikke er som før.

Anonymkode: 53b0c...1de

En av de beste trådene jeg har sett her, for hva er normalt? Det er faktisk et veldig godt spørmål! Hva er vanlig her og der og i ulike kontekster? Det er utgangspunkt for en fruktbar og også god diskusjon. Du virker litt redd for den du har blitt, og jeg forstår det. Men du har jo ikke lyst til å bli en sånn aggressiv kommentarfeltdame, har du? Så med mer forståelse for deg selv og litt justerinegr så tror jeg du kommer godt ut av dette. Det aller viktigste er selvinnsikten din. Det betyr at hodet er på plass, og det er jo opplagt ekstremt viktig.

Anonymkode: 3d0c5...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

En av de beste trådene jeg har sett her, for hva er normalt? Det er faktisk et veldig godt spørmål! Hva er vanlig her og der og i ulike kontekster? Det er utgangspunkt for en fruktbar og også god diskusjon. Du virker litt redd for den du har blitt, og jeg forstår det. Men du har jo ikke lyst til å bli en sånn aggressiv kommentarfeltdame, har du? Så med mer forståelse for deg selv og litt justerinegr så tror jeg du kommer godt ut av dette. Det aller viktigste er selvinnsikten din. Det betyr at hodet er på plass, og det er jo opplagt ekstremt viktig.

Anonymkode: 3d0c5...396

Nei virkelig ikke hypp på å bli en aggressiv kommentarfeltdame,  selv om akkurat det hadde vært en fryd hvis det kun gjaldt anonymforum og kommentarfelt. Verre idet man glefser mot folk ansikt til ansikt, mot barn på lekeplassen, eller må ta seg sammen for ikke å si til datteren min at "ja, Trine er en drittunge, og er bare sjalu fordi hun selv er feit og full av kviser". Ja, jeg har lyst til å si det men greier heldigvis å oppføre meg med eget barn tilstede 🫣 enda verre enn å forbli den heksa jeg har blitt er å bli et dårlig forbilde for barnet mitt. 

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Ja det høres ganske likt ut, jeg er 36. Føler ikke at jeg har brukt så mye tid på å please folk, men har likesom ikke hatt guts sil å si ifra hvis noe er galt. Feks unnsluntring på jobb, jeg ser det jo  men så lenge jeg gjør det jeg skal så har det vært ok. Men slik jeg er nå så kan jeg si at "hvis du slutter å hive deg over kakefatet hver gang det står noe godt på bordet, så kanskje du hadde fått gjort noe du også". 

Eller barnslige avslutninger på diskusjoner der jeg sier "jævla fitte" og så går jeg. Synes det er for drøyt. Men det skjer på automatikk, nesten så jeg ikke forstår det før etterpå.

Anonymkode: 53b0c...1de

Du er nok hakket verre enn meg ser jeg 🙈 Samtidig tenker jeg at det er fint at man er såpass rett frem! Kanskje droppe fitte, men utover det liker jeg mer din personlighet enn di som alltid er blide og ikke tør si noe. Men ja, jeg er enig i at du kanskje har bikka over til noe det er helt greit å oppsøke hjelp for 

Anonymkode: 4fe64...43f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva er det første som faller deg inn?

Før: Kom overens med alle. Stille og konfliktsky. Svarte for å please og unngå dårlig stemning. God kollega, venn med alle, trivelig og snill person.

Nå: Havner i konflikt med mange. Ikke redd for å si ifra, pynter ikke på det jeg sier. Pakker ikke inn ting fordi jeg er redd for dårlig stemning. Ok kollega hvis du er ok tilbake. Færre venner, kutter ut folk fra livet mitt ved konflikter, og uten grunn ofte. Ufin mot folk, blir uvenn med foreldre i klassen til barnet mitt fordi hvis noe oppstår så har jeg ingen sperringer. 

Feks i butikken, ei dame begynte å lesse på varer bak meg før jeg var ferdig. Kunne sagt: unnskyld, men kan du vente litt, jeg er ikke ferdig (båndet rullet så måtte lagt mine varer oppå hennes). I stedet sier jeg krasst: Det er lov å vente til folk får gjort seg ferdig vet du, mens jeg hinder med øynene. Null betydning at det står flere i kø. Veldig spontane relasjoner som ikke er ansett som normale.

Jeg kan skrive til folk "du er jo helt idiot", eller "hvis du går ned noen kilo så kanskje det blir enklere å gå med søpla i stedet for å sette den ved trappa mi". Ingen normale folk gjør dette, og jeg var ikke sånn før. Føler det har skjedd en dramatisk forandring det siste året, og nå er det ille og jeg har begynt å forstå det..

Hva tenker du? Har legetime om 2 uker, så du trenger ikke svare at jeg bør gå til legen🙈

Anonymkode: 53b0c...1de

Enten bivirkning av terapi eller behov for terapi. Evt hjernesvulst.

Anonymkode: 1c206...ac7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Enten bivirkning av terapi eller behov for terapi. Evt hjernesvulst.

Anonymkode: 1c206...ac7

Slutt da. Denne tråden er fin, for her kommer innrømmelser og folk med selvinnsikt. Alt er ikke en sykdom eller psykdom vet du. Vi er mennesker i forskjellige stadier med utfordringer nå og da. Vet du hvor viktig selvinnsikt er i forhold til både fysisk og psykisk helse?  Det er ubeskrivelig viktig 🙂 Rett og slett av de største sunnhetstegn. Bare man ikke blir helt likegyldige, og jeg ser ingen som er det her.

Anonymkode: 3d0c5...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du er nok hakket verre enn meg ser jeg 🙈 Samtidig tenker jeg at det er fint at man er såpass rett frem! Kanskje droppe fitte, men utover det liker jeg mer din personlighet enn di som alltid er blide og ikke tør si noe. Men ja, jeg er enig i at du kanskje har bikka over til noe det er helt greit å oppsøke hjelp for 

Anonymkode: 4fe64...43f

Ja har tro på at dette er hakket verre enn de fleste 🫢 jeg liker jo ikke det stygge, vulgære språket, men er umulig å stoppe ordene idet de er på vei ut. Oppfatter det på en måte idet de er sagt 😬

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Enten bivirkning av terapi eller behov for terapi. Evt hjernesvulst.

Anonymkode: 1c206...ac7

Ikke bivirkning av terapi, for har aldri gått til terapi. Behov for terapi er kanskje ikke helt feil.

Anonymkode: 53b0c...1de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Ja har tro på at dette er hakket verre enn de fleste 🫢 jeg liker jo ikke det stygge, vulgære språket, men er umulig å stoppe ordene idet de er på vei ut. Oppfatter det på en måte idet de er sagt 😬

Anonymkode: 53b0c...1de

Jeg hadde tenkt at det svikta en eller annen plass OM du ikke selv var oppmerksom på dette. Men det er du jo, selv om du oppdager det litt for sent til å gjøre noe med det. Er du sliten? Sånn mentalt? Jeg merker at min evne til å filtrere svekkes enormt når jeg er psykisk utslitt 

Anonymkode: 4fe64...43f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo nesten ut som tourettes det du beskriver. Koprolalia.

Anonymkode: bcf39...31a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hva er det første som faller deg inn?

Før: Kom overens med alle. Stille og konfliktsky. Svarte for å please og unngå dårlig stemning. God kollega, venn med alle, trivelig og snill person.

Nå: Havner i konflikt med mange. Ikke redd for å si ifra, pynter ikke på det jeg sier. Pakker ikke inn ting fordi jeg er redd for dårlig stemning. Ok kollega hvis du er ok tilbake. Færre venner, kutter ut folk fra livet mitt ved konflikter, og uten grunn ofte. Ufin mot folk, blir uvenn med foreldre i klassen til barnet mitt fordi hvis noe oppstår så har jeg ingen sperringer. 

Feks i butikken, ei dame begynte å lesse på varer bak meg før jeg var ferdig. Kunne sagt: unnskyld, men kan du vente litt, jeg er ikke ferdig (båndet rullet så måtte lagt mine varer oppå hennes). I stedet sier jeg krasst: Det er lov å vente til folk får gjort seg ferdig vet du, mens jeg hinder med øynene. Null betydning at det står flere i kø. Veldig spontane relasjoner som ikke er ansett som normale.

Jeg kan skrive til folk "du er jo helt idiot", eller "hvis du går ned noen kilo så kanskje det blir enklere å gå med søpla i stedet for å sette den ved trappa mi". Ingen normale folk gjør dette, og jeg var ikke sånn før. Føler det har skjedd en dramatisk forandring det siste året, og nå er det ille og jeg har begynt å forstå det..

Hva tenker du? Har legetime om 2 uker, så du trenger ikke svare at jeg bør gå til legen🙈

Anonymkode: 53b0c...1de

Det kan være så mangt,  men jeg antar endringen er situasjonsbetinget og knyttet til stress.

Anonymkode: 04df2...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg skriver sikkert noe flere vil reagere på nå, men også konfliktsky mennesker og mennesker med din tidligere adferd har følelser som alle andre, så jeg er skeptisk til slike mennesker fordi jeg 1. finner dem slitsomme og 2. jeg stoler ikke på dem, naturlig nok. Så jeg holdt på å skrive at du har blitt normal og "vokst fra deg" den unnvikende væremåten. 

Men da jeg leste videre så ble det litt annerledes. Nå er det ingen som liker å gå i konflikt ( stort sett og heldigvis ) men det er iblant nødvendig. Men du blir jo ganske drittsekk da, og da bikker det over til å skape konflikter. 

Jeg syns ikke at det er så lett å spekulere her, men det jeg har merket meg er at folk endrer seg ved en viss alder ( gjerne 50 pluss ) men din endring er jo ikke bra. Det er jo nesten som om en demning har brast her, og alt du tidligere har følt på og tenkt plutselig fosser ut i tide og utide. Jeg vet ikke om dette er så sykelig at det ikke lett lar seg justere med riktig lege eller psykolog å snakke med. Det er jo bra at du har selvinnsikt her, for uten den ville det vært så mye mye verre. Håper du får hjelp og blir deg selv uten å falle tilbake til den du var. Ville ikke vært alt for bekymret om jeg var deg, men godt du tar det på alvor da. Det fikser seg sikkert dette!

Anonymkode: 3d0c5...396

Forskning har faktisk vist at folk blir litt mer stabile, empatiske. rundere i kantene og dyktigere på relasjonsbygging med årene.

Er ellers enig med deg i at verken konklkktskyhet eller det å lange ut mot andre, er hensiktsmessig. Hadde ikke beskrevet atferden hennes per nå som unormal, men det at det er en stor endring er noe å tenke over. 

Høres ut som HI har en del sinne og irritasjon inni seg for tiden. som kommer ut på ikke- hensikrsmessige måter. 

 

Anonymkode: 04df2...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde tenkt at du sikkert hadde det vanskelig i livet ditt nå HI

Anonymkode: 04df2...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Høres jo nesten ut som tourettes det du beskriver. Koprolalia.

Anonymkode: bcf39...31a

På ingen måte

Anonymkode: 04df2...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det at du er obs på endringene selv tyder hvertfall på at du nok helt sikkert er frisk! Hvis du har brukt hele livet på å please andre så er det ikke rart at det kanskje har tippa for deg nå. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og for meg handler det om at jeg rett og slett er drit lei av å være påpasselig og ydmyk, og passe meg for hva alt og alle tenker. Once I’m done I’m done 

Har kutta ut flere overfladiske mennesker i livet mitt og jeg er ikke redd for å være ekstremt frekk og sarkastisk mot de jeg ikke trenger. Det høres grusomt ut, men jeg er snart 40 år og har brukt livet mitt på å alltid innrette seg etter alle andre, og ser at jeg aldri får det samme tilbake. Så de som ikke fortjener meg får nok det glatte lag. Ser det ikke er spesielt sjarmerende, men med de jeg bryr meg om og som bryr seg om meg er jeg veldig ålreit med altså :) 

Anonymkode: 4fe64...43f

Noe slikt kan det naturligvis også være

Anonymkode: 04df2...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...