Når man er uenig i diagnose

[Anonym bruker]

Min datter har gått til to psykologer, og de har diagnostisert henne med to forskjellige, ganske heftige diagnoser. Den ene er beviselig feil (spiseforstyrrelse, noe hun aldri har vært borte i, men hun ble svært tynn én gang da hun hadde kjærlighetssorg) og en mer alvorlig som går på personlighetsforstyrrelse. For oss som kjenner henne, samt henne selv, så virker det som den diagnosen er satt kun for å ha noe å henge utfordringene hennes på. Hun har få eller ingen av de utfordringene en slik diagnose skulle tilsi. 
 

Pr nå er hun drittlei av psykologer som hun oppsøkte pga depresjon, og alt hun ønsker er å få slettet diagnosene som står i journalen og komme seg videre. Hun har skrevet klage til DPS og er forberedt på å ta det videre til Statsforvalteren, men jeg er bekymret for om det er ganske umulig å få slettet en journal. Er det noen her som har erfaring med dette, og som kan fortelle oss litt om hva vi kan forvente?

Anonymkode: a2c41...08e

[Anonym bruker]

Det første er vel å snakke med psykologene som satte diagnosen, og hør hva de sier.

Og ang. spiseforstyrrelse, så kan en ha det selv om en er normalvektig. Det handler ikke om å spise lite for å bli tynn, men om et usunt forhold til mat. 

Anonymkode: d6807...dc1

[Iiiiik]

Det å krangle på en personlighetsforstyrrelsesdiagnose kan fort tolkes som en bekreftelse på at diagnosen er riktig. Hvorfor er det viktig for henne at dette endres? Og i påfølgelse, hvorfor synes du det er viktig? I hennes dagligliv spiller det jo ingen rolle hva som står i journalsystemet på DPS. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det første er vel å snakke med psykologene som satte diagnosen, og hør hva de sier.

Og ang. spiseforstyrrelse, så kan en ha det selv om en er normalvektig. Det handler ikke om å spise lite for å bli tynn, men om et usunt forhold til mat. 

Anonymkode: d6807...dc1

Ja, som sagt så har hun ikke problemer med mat. Hun spiser sunt og nok. 
 

Hun har snakket med psykologene som holder på sin oppfatning. De bruker alle argumentene hun kommer med for å underbygge sine påstander. Er hun rolig og fattet blir hun oppfattet som hun distanserer seg og stenger ikke følelsene, er hun oppgitt og irritert så anses hun som forstyrret og ustabil. Vi føler at hun er fanget i en loop hvor det å ha rett er viktigere enn å gjøre henne bedre. 
 

hi

Anonymkode: a2c41...08e

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (Akkurat nå):

Det å krangle på en personlighetsforstyrrelsesdiagnose kan fort tolkes som en bekreftelse på at diagnosen er riktig. Hvorfor er det viktig for henne at dette endres? Og i påfølgelse, hvorfor synes du det er viktig? I hennes dagligliv spiller det jo ingen rolle hva som står i journalsystemet på DPS. 

Dette har jeg prøvd å si til henne, men hun syns at det er stigmatiserende å ha noe i journalen som oppfattes så feil. Dette vil jo komme opp hos fastlegen hver gang hun er der, uansett for hvilken grunn. 
 

Jeg mener at hun kan la det bero, men skjønner også at det føles feil når hun mener at det ikke stemmer. Vi er ikke fagfolk, men har lest og forsøkt å satt oss inn i diagnosen og kjenner henne ikke igjen i nesten noen av kriteriene. Det eneste er at hun kan ha vansker for å gi slipp på ting, men det er da ikke sykelig i seg selv, vel?

 

hi

Anonymkode: a2c41...08e

[Iiiiik]

Det kan være sykelig å ikke ville gi slipp på ting. Hvorvidt det gjelder datteren din kan sikkert du vurdere. Det var jo uansett en grunn til at hun ble henvist til DPS og fikk tilbud om behandling. Hva mener hun at var problemet da? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ja, som sagt så har hun ikke problemer med mat. Hun spiser sunt og nok. 
 

Hun har snakket med psykologene som holder på sin oppfatning. De bruker alle argumentene hun kommer med for å underbygge sine påstander. Er hun rolig og fattet blir hun oppfattet som hun distanserer seg og stenger ikke følelsene, er hun oppgitt og irritert så anses hun som forstyrret og ustabil. Vi føler at hun er fanget i en loop hvor det å ha rett er viktigere enn å gjøre henne bedre. 
 

hi

Anonymkode: a2c41...08e

Men de har vel ikke tatt spiseforstyreelsediagnose ut av løse lufa, de må jo bygge det på noe?

Anonymkode: 3e4e2...fe7

[Anonym bruker]

Min erfaring med DPS er også at de bare roter rundt i en skuff og trekker ut et par diagnoser "som kan passe" om en myser veldig og holder for ørene. Da er du ferdig utredet og de kan sende deg ut igjen. Virker som det er målet, få folk gjennom, ikke faktisk hjelpe noen. Psykologen jeg gikk til hos DPS knekte meg helt, så jeg ble reddet av fastlegen og privat psykolog som begge så at diagnosene DPS satte var helt feil. 

Anonymkode: 65b4a...d0b

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (21 minutter siden):

Det kan være sykelig å ikke ville gi slipp på ting. Hvorvidt det gjelder datteren din kan sikkert du vurdere. Det var jo uansett en grunn til at hun ble henvist til DPS og fikk tilbud om behandling. Hva mener hun at var problemet da? 

Jeg oppfatter henne som helt innafor normalen, men med en sterk rettferdighetssans og altså litt vansker med å la ting fare. Det er ikke fremtredende i hverdagslivet og lager lite problem. Men hun ønsker altså at denne diagnosen ikke blir stående da hun mener den er feil. Rett skal være rett, på en måte. 
 

Og det kan jo få konsekvenser mtp helseforsikring osv? Det er ikke bare dps som har tilgang til journalen. 
 

Hun ble henvist pga depresjon, noe hun forøvrig ikke har fått noen hjelp med. Hun føler bare de legger sten til byrden. 

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Men de har vel ikke tatt spiseforstyreelsediagnose ut av løse lufa, de må jo bygge det på noe?

Anonymkode: 3e4e2...fe7

Hun fikk spørsmål om hun hadde hatt et trøblete forhold til mat, og fortalte om den ene, korte, perioden hun ikke klarte å spise pga kjærlighetssorg. Det var visst alt som skulle til. 

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Min erfaring med DPS er også at de bare roter rundt i en skuff og trekker ut et par diagnoser "som kan passe" om en myser veldig og holder for ørene. Da er du ferdig utredet og de kan sende deg ut igjen. Virker som det er målet, få folk gjennom, ikke faktisk hjelpe noen. Psykologen jeg gikk til hos DPS knekte meg helt, så jeg ble reddet av fastlegen og privat psykolog som begge så at diagnosene DPS satte var helt feil. 

Anonymkode: 65b4a...d0b

Det er beklagelig å si det, men det er litt dette inntrykket vi sitter igjen med. Og som man ser av et av svarene så er man litt fanget. Protesterer man så kan det bli oppfattet som et bevis på at diagnosen stemmer…

hi

Anonymkode: a2c41...08e

[Den perfekte mor, påan igjen]

Kan dere ikke be om en second opinion? Det har man vel stort sett krav på. Spesialisthelsetjenesten er på ingen måte feilfrie, og også der jobber det mennesker som ikke burde vært der. Men det er jo også sånn at det ligger litt i diagnosebildet til mange sykdommer at man ikke kjenner seg igjen i dem. Kanskje spesielt når det gjelder personlighetsforstyrrelser.

Jeg ville  bedt om en second opinion, og for den nye behandleren gitt uttrykk for at jeg ikke kjente meg igjen i diagnosen og hvorfor.

[Anonym bruker]

Det er nesten umulig å få slettet en diagnose, men man kan få et journalnotat om at diagnosen er forandret. Men det fordrer jo at hun går til en ny psykolog og får en ny utredning.

Dessverre er dette hun opplever ikke uvanlig både innenfor psykiatrien og somatikken. Behandlerne hos DPS må gi en tentativ diagnose for å kunne gi henne behandling(slik jeg har fått forklart det), og da bruker man de første timene på en haug med skjemaer og utredning som kan gi feil utslag.

Min ungdom som hadde ubehandlet lavt stoffskifte, fikk en tentativ personlighetsforstyrrelsediagnose hos BUP. Hun var henvist pga spiseproblematikk, men fikk lite eller ingen hjelp med dette, men timer hvor det kun var fokus på å utrede andre diagnoser. Da vi så hvor det bar tok vi henne ut fra BUP slik at dette ikke skulle følge henne over i voksenjournalsystemet, og gikk privat for å få henne behandlet for hypothyreosen. Da denne kom under kontroll forsvant depresjonen som dugg for solen, og med riktig hjelp ble hun også kvitt spiseproblematikken.

Ironisk nok er hun nå snart ferdig psykolog selv, men hun sier også at hun har lært mye om hvordan hun ikke skal møte sine kommende pasienter av sin egen erfaring med psykiatrien.

Anonymkode: 24da2...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Min datter har gått til to psykologer, og de har diagnostisert henne med to forskjellige, ganske heftige diagnoser. Den ene er beviselig feil (spiseforstyrrelse, noe hun aldri har vært borte i, men hun ble svært tynn én gang da hun hadde kjærlighetssorg) og en mer alvorlig som går på personlighetsforstyrrelse. For oss som kjenner henne, samt henne selv, så virker det som den diagnosen er satt kun for å ha noe å henge utfordringene hennes på. Hun har få eller ingen av de utfordringene en slik diagnose skulle tilsi. 
 

Pr nå er hun drittlei av psykologer som hun oppsøkte pga depresjon, og alt hun ønsker er å få slettet diagnosene som står i journalen og komme seg videre. Hun har skrevet klage til DPS og er forberedt på å ta det videre til Statsforvalteren, men jeg er bekymret for om det er ganske umulig å få slettet en journal. Er det noen her som har erfaring med dette, og som kan fortelle oss litt om hva vi kan forvente?

Anonymkode: a2c41...08e

Hun får neppe slettet dem eller journalen, men hun kan be om en ny utredning av en psykolog eller psykiater hun har mer tillit til. 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (2 timer siden):

Det å krangle på en personlighetsforstyrrelsesdiagnose kan fort tolkes som en bekreftelse på at diagnosen er riktig. Hvorfor er det viktig for henne at dette endres? Og i påfølgelse, hvorfor synes du det er viktig? I hennes dagligliv spiller det jo ingen rolle hva som står i journalsystemet på DPS. 

Har forståelse for at det er noe som er viktig for henne, dersom hun og familien mener det er feil. Du hadde vel ikke slått deg til ro med det selv? 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette har jeg prøvd å si til henne, men hun syns at det er stigmatiserende å ha noe i journalen som oppfattes så feil. Dette vil jo komme opp hos fastlegen hver gang hun er der, uansett for hvilken grunn. 
 

Jeg mener at hun kan la det bero, men skjønner også at det føles feil når hun mener at det ikke stemmer. Vi er ikke fagfolk, men har lest og forsøkt å satt oss inn i diagnosen og kjenner henne ikke igjen i nesten noen av kriteriene. Det eneste er at hun kan ha vansker for å gi slipp på ting, men det er da ikke sykelig i seg selv, vel?

 

hi

Anonymkode: a2c41...08e

Hvor gammel er hun og på hvilken måte har hun vansker med å gå slipp på ting? 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg oppfatter henne som helt innafor normalen, men med en sterk rettferdighetssans og altså litt vansker med å la ting fare. Det er ikke fremtredende i hverdagslivet og lager lite problem. Men hun ønsker altså at denne diagnosen ikke blir stående da hun mener den er feil. Rett skal være rett, på en måte. 
 

Og det kan jo få konsekvenser mtp helseforsikring osv? Det er ikke bare dps som har tilgang til journalen. 
 

Hun ble henvist pga depresjon, noe hun forøvrig ikke har fått noen hjelp med. Hun føler bare de legger sten til byrden. 

Hun fikk spørsmål om hun hadde hatt et trøblete forhold til mat, og fortalte om den ene, korte, perioden hun ikke klarte å spise pga kjærlighetssorg. Det var visst alt som skulle til. 

Det er beklagelig å si det, men det er litt dette inntrykket vi sitter igjen med. Og som man ser av et av svarene så er man litt fanget. Protesterer man så kan det bli oppfattet som et bevis på at diagnosen stemmer…

hi

Anonymkode: a2c41...08e

Sterk rettferdighetssans er et personlighetstrekk (mest markant i ung alder), og gir ikke grunnlag for noen diagnose i seg selv. 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (2 timer siden):

Det å krangle på en personlighetsforstyrrelsesdiagnose kan fort tolkes som en bekreftelse på at diagnosen er riktig. Hvorfor er det viktig for henne at dette endres? Og i påfølgelse, hvorfor synes du det er viktig? I hennes dagligliv spiller det jo ingen rolle hva som står i journalsystemet på DPS. 

Du synes altså at det hadde vært greit å bli feildiagnostisert?

Anonymkode: 3e4e2...fe7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hun fikk spørsmål om hun hadde hatt et trøblete forhold til mat, og fortalte om den ene, korte, perioden hun ikke klarte å spise pga kjærlighetssorg. Det var visst alt som skulle til. 

Det er drøyt, det er skremmende hvis diagnoser settes på så tynt grunnlag.

Anonymkode: 3e4e2...fe7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Det er nesten umulig å få slettet en diagnose, men man kan få et journalnotat om at diagnosen er forandret. Men det fordrer jo at hun går til en ny psykolog og får en ny utredning.

Dessverre er dette hun opplever ikke uvanlig både innenfor psykiatrien og somatikken. Behandlerne hos DPS må gi en tentativ diagnose for å kunne gi henne behandling(slik jeg har fått forklart det), og da bruker man de første timene på en haug med skjemaer og utredning som kan gi feil utslag.

Min ungdom som hadde ubehandlet lavt stoffskifte, fikk en tentativ personlighetsforstyrrelsediagnose hos BUP. Hun var henvist pga spiseproblematikk, men fikk lite eller ingen hjelp med dette, men timer hvor det kun var fokus på å utrede andre diagnoser. Da vi så hvor det bar tok vi henne ut fra BUP slik at dette ikke skulle følge henne over i voksenjournalsystemet, og gikk privat for å få henne behandlet for hypothyreosen. Da denne kom under kontroll forsvant depresjonen som dugg for solen, og med riktig hjelp ble hun også kvitt spiseproblematikken.

Ironisk nok er hun nå snart ferdig psykolog selv, men hun sier også at hun har lært mye om hvordan hun ikke skal møte sine kommende pasienter av sin egen erfaring med psykiatrien.

Anonymkode: 24da2...4e6

Høres ut som hun hadde vært egnet til å foreta en ny utredning av HI sin datter på et senere tidspunkt. 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Det er på ingen måte umulig å bli kvitt gammel diagsnose. Det ble satt en personlighetsforstyrrelse på meg da jeg var 16. i voksen alder gikk jeg til psykolog privat og fikk bekreftet at den tidligere diagnosen var feil, samt at det viste seg at jeg hadde adhd isteden. 

Anonymkode: 5eb81...f31

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har forståelse for at det er noe som er viktig for henne, dersom hun og familien mener det er feil. Du hadde vel ikke slått deg til ro med det selv? 

Anonymkode: 1d010...abe

Jeg håper jeg hadde klart å tenke at det var denne vurderingen som ble gjort av den som skulle hjelpe meg, og at selv om den ikke føltes helt riktig, så definerte den meg ikke.

Det høres uansett ut som om kommunikasjonen mellom psykologen (?) og pasienten ikke er så god her, noe som jo ødelegger muligheten jenta har til å få det bedre. Å ikke stole på behandlerens vurderinger minimerer sjansen til å få det bedre. Hvis jenta fortsatt har det vanskelig ville jeg oppsøkt noen andre, eller bedt om å få bytte behandler på DPS. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (3 timer siden):

Jeg håper jeg hadde klart å tenke at det var denne vurderingen som ble gjort av den som skulle hjelpe meg, og at selv om den ikke føltes helt riktig, så definerte den meg ikke.

Det høres uansett ut som om kommunikasjonen mellom psykologen (?) og pasienten ikke er så god her, noe som jo ødelegger muligheten jenta har til å få det bedre. Å ikke stole på behandlerens vurderinger minimerer sjansen til å få det bedre. Hvis jenta fortsatt har det vanskelig ville jeg oppsøkt noen andre, eller bedt om å få bytte behandler på DPS. 

Selv om den ikke føltes riktig, så definerte den deg ikke?

Og å ikke uforbeholdent stole på behandlerens diagnose, ødelegger muligheten for tilfriskning? 

Det der henger ikke på greip, men høres mest ut som hersketeknikker. Faglig sett er det viktig at pasienter med pårørende som mener at en diagnose er feil, oppmuntres til, og tør å be om en second opinion. 

 

Anonymkode: 1d010...abe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er på ingen måte umulig å bli kvitt gammel diagsnose. Det ble satt en personlighetsforstyrrelse på meg da jeg var 16. i voksen alder gikk jeg til psykolog privat og fikk bekreftet at den tidligere diagnosen var feil, samt at det viste seg at jeg hadde adhd isteden. 

Anonymkode: 5eb81...f31

Personligheten er ikke ferdig utviklet før noe senere i livet. De fleste utredere vil anse det som usikkert og uetisk å sette en slik diagnose på et barn. Leit å høre at du opplevde det. 

Anonymkode: 1d010...abe