Syk med utmattelse, barns syn på det

[Anonym bruker]

Jeg har vært langtidssykemeldt med utmattelse og masse tilleggspakker, både psykisk og somatisk. De siste par årene, og særlig det siste har jeg derfor vært mye mindre aktiv enn jeg pleide, og også lagt på meg en del kg. Prøvet å få unna trening jeg orker og husarbeid mens barna er på skolen, så jeg har tid og ork med dem når de er hjemme. 

Føler jeg har prøvd å forklare barna at jeg er syk og hvordan det oppleves,  men jeg har nok ikke gjort noen god jobb. Snakket med eldste i dag som er 13, og vi kom inn på temaet kondis og jeg sa at ja nå er min kondis og form elendig. Og da lekser hun opp at det er jo min skyld siden jeg bare sitter rolig og spiser. At jeg selv kan takke meg selv for dårlig form og at jeg har blitt tykk siden jeg ikke trener mer og gjør mer. 

Ble skikkelig lei meg, er det slik hun ser på meg? Jeg føler jo enorm skam for at jeg er syk og tykk fra før. Prøvde å forklare at jeg er blitt tykk og dårlig form fordi jeg er syk og ikke omvendt, men hun bare fnyste litt og gikk. 

Hvordan skal jeg håndtere dette? T en ny prat med barna? Hva si? Begynne å gjøre det jrg gjør når de er hjemme så de ser meg litt mer aktiv, men da får jeg ikke tid og ork til dem...

Anonymkode: 919a6...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har vært langtidssykemeldt med utmattelse og masse tilleggspakker, både psykisk og somatisk. De siste par årene, og særlig det siste har jeg derfor vært mye mindre aktiv enn jeg pleide, og også lagt på meg en del kg. Prøvet å få unna trening jeg orker og husarbeid mens barna er på skolen, så jeg har tid og ork med dem når de er hjemme. 

Føler jeg har prøvd å forklare barna at jeg er syk og hvordan det oppleves,  men jeg har nok ikke gjort noen god jobb. Snakket med eldste i dag som er 13, og vi kom inn på temaet kondis og jeg sa at ja nå er min kondis og form elendig. Og da lekser hun opp at det er jo min skyld siden jeg bare sitter rolig og spiser. At jeg selv kan takke meg selv for dårlig form og at jeg har blitt tykk siden jeg ikke trener mer og gjør mer. 

Ble skikkelig lei meg, er det slik hun ser på meg? Jeg føler jo enorm skam for at jeg er syk og tykk fra før. Prøvde å forklare at jeg er blitt tykk og dårlig form fordi jeg er syk og ikke omvendt, men hun bare fnyste litt og gikk. 

Hvordan skal jeg håndtere dette? T en ny prat med barna? Hva si? Begynne å gjøre det jrg gjør når de er hjemme så de ser meg litt mer aktiv, men da får jeg ikke tid og ork til dem...

Anonymkode: 919a6...577

Er din måte å bruke tid på barna, å sitte rolig og spise med dem? Kan dere ikke gjøre noe sammen?

Anonymkode: 68975...f1d

[Anonym bruker]

Jeg har også vært utbrent, så full av sympati for deg der🥰
 

men du er ikke blitt tykk fordi du er utbrent. Du er blitt tykk fordi du spiser for mye. Så sånn sett har jo datteren din rett.

Trening er gram. Kalorier er kilo. Det er primært matinntaket ditt og ikke manglende trening som har gjort at du har lagt på deg. 

Anonymkode: ab625...b71

[Anonym bruker]

Du har ikke lagt på deg fordi du har sittet stille men fordi du har spist mer. I stede for å snakke mer med ungene om dette så kanskje du skal ta tak i livet ditt?

Anonymkode: 64ad1...da3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har også vært utbrent, så full av sympati for deg der🥰
 

men du er ikke blitt tykk fordi du er utbrent. Du er blitt tykk fordi du spiser for mye. Så sånn sett har jo datteren din rett.

Trening er gram. Kalorier er kilo. Det er primært matinntaket ditt og ikke manglende trening som har gjort at du har lagt på deg. 

Anonymkode: ab625...b71

Det var ikke tykkelsen hun kommenterte på egentlig, men generelt formen. Hun mente jeg var dårlig form fordi jeg ikke er aktiv nok. Uten å skjønne at jeg ikke greier være aktiv pga sykdommen. Jeg klarer jo rett og slett ikke gjøre noe særlig før jeg ligger rett ut. Og det er jo ikke min skyld, at jeg ble syk. Men det mener tydeligvis hun. 

Anonymkode: 919a6...577

[Anonym bruker]

Som barn av en psykisk syk mor kan jeg forstå dine barn. Det ER tøft og vanskelig å være barn som pårørende. Det er vanskelig å være et barn som må forstå og ta hensyn. 
Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men husk at dette også er vanskelig for barna dine. Kanskje du bør se og lytte til det, og ikke bare få dem til å skulle se og forstå din situasjon. Husk at du er den voksne her. 

Anonymkode: 61d95...bd3

[Anonym bruker]

Du har ikke lagt på deg fordi du er syk, men fordi du spiser for mye i forhold til hverdagsaktiviteten. Trening har lite å si for vekten. At du legger på deg sier at du ikke korrigerer kostholdet i henhold til mye stillesitting. At man bærer på flere kilo hjelper heller ikke på den gererelle formen og sykdommen 

Anonymkode: effbc...502

[Anonym bruker]

Jeg er i lignende situasjon. Jeg har vært syk siden lenge før barn, men var i bedre form da enn nå. 

Her er barna forståelsesfulle, og jeg har begynt å ikke snakke så mye om det lenger. Har en datter på 12, hun har ikke blitt preteen enda, så lite gloser å høre.

Tenker at hun er 13 år. Du må ikke ta det personlig. ❤️ Normalt at de kommer med gloser og sier de hater deg- uten at de egentlig mener det. 

Kanskje ikke snakke så mye om det? De vet jo at du er mye syk? 

Fortsett sånn du gjør.

Kan du klare å ha litt egentidmed 13 åringen? Være sammen.  Finne på noe kjekt. Bake, spille ett spill, gå på normal sammen. Bare lytte mens hun forteller om skoledagen?

https://www.nettavisen.no/nyheter/hedvig-montgomery-advarer-foreldre-du-kan-gjore-tenaringen-din-deprimert/s/12-95-3423598655

Anonymkode: 77286...431

[Anonym bruker]

Min 10-åring sa for ikke så lenge siden, at han ville bli tankesyk og ha migrene som voksen (som jeg er/har), for da kunne han bare ligge på sofaen og slappe av. 

Da måtte jeg forklare litt nøyere hva som gjør at jeg ikke orker så mye. 

 

Anonymkode: c40ab...18b