«Slem» kusine med en forferdelig mor

[Anonym bruker]

Vi skal snart på et familietreff på andre kanten av la det og jeg gruer meg.

Vår seksåring har en kusine der som er ca. Seks måneder eldre som ikke er snill med henne. Moren nekter å se det og fremstiller det som om vår datter er for barnslig for hennes (i følge henne) uvanlig modne datter, og at det derfor er helt naturlig at hun blir lei (og slem). Hun får aldri tilsnakk for oppførselen og når hun lyver til foreldrene og legger skylden for ting hun har gjort på vår datter, aksepteres det uten forbehold og vår datter får gjerne tilsnakk med den største selvfølgelighet. Men nåde oss andre voksne om vi til eksempel sier til hennes datter at hvite tøysko ikke er så lurt når det er gjørmete, det er visst en stor krenkelse i følge både mor og datter.
 

Jeg ser vel egentlig en syvåring som ikke kan leke eller forholde seg til jevnaldrende på en god måte. Hun søker heller et voksent «publikum» som applauderer og tilrettelegger så hun slipper å forhandle med og justere seg etter andre barn. Det tenker jeg ikke på som et tegn på sosial modenhet, heller motsatt.

Jeg føler jeg må beskytte min datter her, men mannen er livredd for dårlig stemning i sin familie og han har nok rett i at hans søster er helt immun mot andre perspektiv enn sitt eget (der hun og hennes datter alltid har rett). 
 

Hva gjør mann?

Anonymkode: 188a8...176

[Anonym bruker]

Man gir beskjed om at hvis det skjer noe mellom barna så er det de respektive voksne som skal snakke til sitt barn. Så din svigerinne skal komme til dere foreldre hvis datteren hennes klager på deres datter, så dere selv kan snakke med deres datter. 

Også snakker man med sitt eget barn om at tante er litt overbeskyttende og derfor får kusinen aldri skylda. Føler din datter seg urettferdig behandlet, må hun få komme til dere og si ifra, så snakker dere om det. Husk å presisere at det ikke er kusinens feil at tante er sånn og at kusinen (og henne selv) vil forandre og utvikle seg masse de neste årene.

Anonymkode: e8d2e...202

[Anonym bruker]

Nei! Du må ikke beskytte din datter her. Det meste her handler om deg. 

Anonymkode: aec2f...e12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nei! Du må ikke beskytte din datter her. Det meste her handler om deg. 

Anonymkode: aec2f...e12

Tull. Det fins jævlige barn. 

Hi. 

Må barna på død og liv være sammen? Kan du være en meter unna hele tiden?

Vi har et barn med like foreldre i vår familie. Jeg kan ikke blunke engang. Det andre barnet har dritt foreldre, alle er enige i det, har alltid vært grei mot barnet. " Ingen barn er vanskelige, men de har det vanskelig."

Men nå er det nok. Nå må jeg beskytte mitt barn. Det andre barnet har dyttet barnet mitt ned stekntrappa med vilje, låser inn barnet på badet og skrur av lyset, holder barnet mitt under vann når vi bader. 

Vær en meter unna. Prøv å slappe av i selskap. ❤️ Jeg forstår hvordan du har det!

Anonymkode: 2c8a6...00e

[Anonym bruker]

Ah - jeg hadde en sånn tremenning som vi iblant var hos på ferie, da jeg var liten. Hun var så ekkel og utspekulert, og foreldrene var helt blinde, evt valgte å se bort fordi de ikke klarte å håndtere det, for oppførselen hennes. Jeg hadde jo lyst til å være venn med henne, men ble skuffet og lei meg hver gang, fordi hun lurte meg og var slem. Hun var mer moden enn meg, ja, men jeg var ihvertfall snill og grei…😅 Mitt råd er å ikke utsette din datter for dette. Som innlegget over: vær sammen datteren din hele tiden. Gjør ting sammen. Ikke se på kusinen som en lekekamerat for datteren din, men bare som en person som er der. Vær snill og grei med henne, selvsagt, men ikke gi henne og foreldrene sjansen til å behandle datteren din dårlig. Behandle datteren din som om hun er din gode venninne som er den du foretrekker å hygge deg sammen, når dere er der. Gå på shopping sammen, gå på kafé, gå en tur, spill et spill sammen, etc. Altså gjør datteren din utilgjengelig for dårlig behandling fra kusinen og foreldrene, og heller vis (på den måten at dere gjør ting sammen) at din datters sosiale status hos deg som voksen er så høy at hun er «likestilt» deg. Vet ikke om du forstår hva jeg prøver å få fram? Ikke så lett å forklare…  
 

Anonymkode: e469c...dff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Nei! Du må ikke beskytte din datter her. Det meste her handler om deg. 

Anonymkode: aec2f...e12

Hvorfor tenker du det? Jeg har et barn som hver gang disse treffes får kommunisert at hennes virkelighetsoppfattelse, behov og meninger er langt mindre viktig. Tanten er ekstremt dominerende og henger oftest over dem hele tiden og fortolker, legger ord i munnen på dem og bortforklarer. 
 

Et helt konkret eksempel fra sist sommer; det var tatt frem leker til barna, vi var hos dem så det var naturlig nok kusinens leker. Min datter satt stille og rolig med en dukke og lekte for seg selv. Kusinen som hold på med noe annet snur seg, tar dukken og dytter hardt til min datter så hun slår seg. Tanten iler til, ikke for å trøste eller snakke til sitt barn men for å si; «Tullemor har fått akkurat den dukken av farmoren sin som sa hun ikke trengte å låne dem bort skjønner du», som om hun ikke gjør akkurat det samme med andre ting like etterpå. Helt fra de var to år gamle har tanten snakker med vårt barn om hvordan hun tilpasse seg kusinen og forstå at hun må få ha det på sin måte, og at hun må forstå at hun slår/dytter/sier slemme ting på grunn av ting som ikke er hennes feil. Oftest skyldes det på oss andre voksne, eller datteren vår, og det som er feil er gjerne «hun er ikke vant med å ha det akkurat sånn» men det skal aldri gå andre veien.

Slike episoder er det hele tiden.
 

Nå ligger mannens bestemor på det siste, så jeg forstår hans ønske om ro, men jeg vil ikke at det skal gå på bekostning av datteren vår.

Anonymkode: 188a8...176

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Hvorfor tenker du det? Jeg har et barn som hver gang disse treffes får kommunisert at hennes virkelighetsoppfattelse, behov og meninger er langt mindre viktig. Tanten er ekstremt dominerende og henger oftest over dem hele tiden og fortolker, legger ord i munnen på dem og bortforklarer. 
 

Et helt konkret eksempel fra sist sommer; det var tatt frem leker til barna, vi var hos dem så det var naturlig nok kusinens leker. Min datter satt stille og rolig med en dukke og lekte for seg selv. Kusinen som hold på med noe annet snur seg, tar dukken og dytter hardt til min datter så hun slår seg. Tanten iler til, ikke for å trøste eller snakke til sitt barn men for å si; «Tullemor har fått akkurat den dukken av farmoren sin som sa hun ikke trengte å låne dem bort skjønner du», som om hun ikke gjør akkurat det samme med andre ting like etterpå. Helt fra de var to år gamle har tanten snakker med vårt barn om hvordan hun tilpasse seg kusinen og forstå at hun må få ha det på sin måte, og at hun må forstå at hun slår/dytter/sier slemme ting på grunn av ting som ikke er hennes feil. Oftest skyldes det på oss andre voksne, eller datteren vår, og det som er feil er gjerne «hun er ikke vant med å ha det akkurat sånn» men det skal aldri gå andre veien.

Slike episoder er det hele tiden.
 

Nå ligger mannens bestemor på det siste, så jeg forstår hans ønske om ro, men jeg vil ikke at det skal gå på bekostning av datteren vår.

Anonymkode: 188a8...176

Da må mannen din skjønne at det ikke er opp til dere om det skal være ro. Eller så får han forklare rett ut til sin datter at hun må tåle både vold, kjeft og annet fordi det er viktigere at det virker som det er ro i familien enn at hun står opp for seg selv eller at dere står opp for og beskytter henne. Kanskje det rett og slett er best om bare han reiser denne gangen?

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (46 minutter siden):

Da må mannen din skjønne at det ikke er opp til dere om det skal være ro. Eller så får han forklare rett ut til sin datter at hun må tåle både vold, kjeft og annet fordi det er viktigere at det virker som det er ro i familien enn at hun står opp for seg selv eller at dere står opp for og beskytter henne. Kanskje det rett og slett er best om bare han reiser denne gangen?

Takk. Det kan jeg kanskje få til, eventuelt kan vi dra for å hilse på henne nå og så dra videre til noen venner mens mannen blir igjen. 

Anonymkode: 188a8...176

[Anonym bruker]

Dere trenger ikke være sammen med dem mer enn nødvendig.

Ikke sov sammen med dem, lei et hotellrom eller en campinghytte og bare besøk et par timer og dra igjen.

De timene lar dere ikke barna være alene, pass på hele tiden.

Anonymkode: da578...83b

[Anonym bruker]

Jeg sier klart fra. Dårlig stemning får det bli. Enten følger du bedre med og veileder barnet eller så gjør jeg det. Trolig vil ikke det funke så jeg ville sørget for at vi IKKE bor for tett på slik at vi må forholde oss til barnet 24/7. uansett, eget barn har godt av å erfare og lære å håndtere slike sosiale utskudd, nå er det jo så stort at du kan gi henne endel verktøy i hvordan håndtere henne. Noe så enkelt som, når du er sånn så gidder jeg ikke være med deg fungerer det altså. Jeg hadde vel ikke brydd meg så mye med mindre det går over alle støvleskaft men jeg hadde ikke nølt med å hjelpe eget barn å bryte ut av destruktiv lek om jeg ser det går på bekostning av henne. 

Anonymkode: 8f4da...9ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Takk. Det kan jeg kanskje få til, eventuelt kan vi dra for å hilse på henne nå og så dra videre til noen venner mens mannen blir igjen. 

Anonymkode: 188a8...176

Høres ut som en veldig god ide.

Anonymkode: 09851...8d3

[oslofrk]

Du og din datter ble dessverre forhindret fra å komme. Uff 😉

[Anonym bruker]

Du må se litt større på dette. Det er din manns søster og deres Bestemor ligger for døden. Synes du lager mye drama av dette og virker litt som du glemmer at det er viktig at du støtter mannen din i en vanskelig tid. 

Barna er rundt 7 år, da kan du snakke med datteren din og lære henne å takle slike situasjoner. 

 

Anonymkode: f72bf...8f5