Gå til innhold

Hvordan er man når man er utbrent?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har en venninne som sier hun er utbrent. Jeg har aldri vært det så mulig jeg ikke forstår…

Hun er sykemeldt men lever «livet» på alle andre mulige måter, hun gjør mye mer enn hva jeg kan drømme om som går i full jobb. Reiser en del, var nettopp i syden og hun går ofte på fjellturer. Jeg skulle også ønsket at jeg hadde hatt tid til alt det hun gjør men forskjellen på oss er at hun er utbrent og det er ikke jeg… 

Og misforstå meg rett, jeg dømmer ikke for at folk er utbrent, jeg prøver å forstå uten å fornærme henne, derfor spør jeg her…

Anonymkode: a2d89...704

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, spør henne.

Utbrenthet kan vel arte seg på flere måter. Alt fra at man er helt slått ut til at det går veldig i bølgedaler. Jeg var slått ut med vondt i hele kroppen i starten, klarte ikke å gjøre så mye. Etterhvert ble det til noen gode og noen vonde dager. Når man trodde man var på bedringens vei, så plutselig kom det et tilbakeslag. 

Felles for de fleste (tipper jeg) er at man blir oppfordret til å bruke sykmeldingstiden til å gjøre ting som er bra for seg. Det være seg fjelltur, hvile, en tur å møte venner, osv.

Og så er det fort slik at folk som oftest får med seg det man gjør på de gode dagene. Man poster kanskje et bilde fra fjellturen, men de tre andre dagene når man ligger som et slakt kringkaster man ikke. 

En annen ting jeg slet med var at jeg innimellom tvilte på om jeg faktisk «fortjente» diagnosen min. Ser i ettertid at den var helt reell, men lurte på alt fra om jeg innbilte meg det til at jeg kanskje bare var lat. Og da blir det ekstra vondt om folk rundt ikke tror på deg. 
 
Så anbefaler deg å ha tillit til at legen til venninna di har gjort jobben sin. Det er ikke alle dignoser som viser like godt på utsiden, og man vet ikke alt om folk selv om man er gode venner.

Anonymkode: 6a523...9f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da broren min var utbrent (han er heldigvis i ferd med å bli frisk), hadde han dager hvor han bare sov hele dagen. Andre dager var han i bedre form og kunne gjøre ting - men det kostet.

Hvis han f. eks var på tur med barna sine en lørdag, måtte de neste dagene gå med til å hente seg inn igjen. 

Så hvis han hadde vært typen til å legge ut livet sitt på sosiale medier, kunne man sikkert ha fått et skjevt inntrykk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Jeg er veldig sliten, gråter veldig lett, er trøtt, men våkner i ett kjør, er kald og fryser mye, mye svimmel og kvalm.

Anonymkode: 65f2a...4f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært det 4 ganger. Og til dels nå, etter en operasjon. Jeg får vondt i hele kroppen, bare lyst å grine. Orker ikke snakke med folk, orker ikke dra i butikken, orker ikke dusje/skifte klær før jeg absolutt MÅ. 
Jeg jobber 40% nå, det er omtrent 30 for mye, men jeg vet det blir litt bedre. På dager jeg har fri er det en seier om jeg får gjort husarbeid. 
 

 

Anonymkode: cd0c8...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg orket ingenting da. Jeg var så sliten og trøtt at det føltes ut som jeg bare skulle falle om og dø. Klarte såvidt å løfte armene mine. 

Anonymkode: c82cd...f88

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som om hun gjør lystbetonte ting, eller iallefall ting som er bra for psyken, og det kan være veldig viktig siden depresjon kan være en del av utbrenthet eller føre til det. Jeg hadde gode dager med energi og dager hvor jeg ikke fikk gjort noe. Det kan godt være at hun ble sykmeldt før det smalt skikkelig, for  leger ser at det går mot veggen, og da sykmelder de så folk kan få drevet mer forebyggende og unngå en enda lengre sykmelding på sikt. 

Anonymkode: a8bbf...0d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en kollega som er sykemeldt pga smerter pga brokk. Men nå har hun flyttet og var innom jobb og snakket om alt hun har gjort. Hun har stått på fra morgen til kveld i flere uker med pakking, flytting og utpakking 

Anonymkode: fab2f...faa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Har en kollega som er sykemeldt pga smerter pga brokk. Men nå har hun flyttet og var innom jobb og snakket om alt hun har gjort. Hun har stått på fra morgen til kveld i flere uker med pakking, flytting og utpakking 

Anonymkode: fab2f...faa

Brokk og utbrenthet er ikke det samme da

Anonymkode: cd0c8...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har en kollega som er sykemeldt pga smerter pga brokk. Men nå har hun flyttet og var innom jobb og snakket om alt hun har gjort. Hun har stått på fra morgen til kveld i flere uker med pakking, flytting og utpakking 

Anonymkode: fab2f...faa

Skulle hun latt være å flytte, mener du?

Anonymkode: 806ae...63a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har en kollega som er sykemeldt pga smerter pga brokk. Men nå har hun flyttet og var innom jobb og snakket om alt hun har gjort. Hun har stått på fra morgen til kveld i flere uker med pakking, flytting og utpakking 

Anonymkode: fab2f...faa

1. Brokk og utbrent er ikke det samme.

2. Hun kan ha stått på fra morgen til kveld, men har kanskje brukt 5 timer på å pakke noe du ville brukt en halvtime på.

Anonymkode: 38fa9...485

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Har en venninne som sier hun er utbrent. Jeg har aldri vært det så mulig jeg ikke forstår…

Hun er sykemeldt men lever «livet» på alle andre mulige måter, hun gjør mye mer enn hva jeg kan drømme om som går i full jobb. Reiser en del, var nettopp i syden og hun går ofte på fjellturer. Jeg skulle også ønsket at jeg hadde hatt tid til alt det hun gjør men forskjellen på oss er at hun er utbrent og det er ikke jeg… 

Og misforstå meg rett, jeg dømmer ikke for at folk er utbrent, jeg prøver å forstå uten å fornærme henne, derfor spør jeg her…

Anonymkode: a2d89...704

Høres ut som du er veldig misunnelig siden du også er sliten. Alle er slitne. Absolutt alle. Alle vil ha mere fri tid. Men noen er utbrente og trenger en pause. Du aner ikke hvordan personen har det hjemme. Så ingen vits i spekulere. 

Anonymkode: 9fe15...78e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Har en venninne som sier hun er utbrent. Jeg har aldri vært det så mulig jeg ikke forstår…

Hun er sykemeldt men lever «livet» på alle andre mulige måter, hun gjør mye mer enn hva jeg kan drømme om som går i full jobb. Reiser en del, var nettopp i syden og hun går ofte på fjellturer. Jeg skulle også ønsket at jeg hadde hatt tid til alt det hun gjør men forskjellen på oss er at hun er utbrent og det er ikke jeg… 

Og misforstå meg rett, jeg dømmer ikke for at folk er utbrent, jeg prøver å forstå uten å fornærme henne, derfor spør jeg her…

Anonymkode: a2d89...704

Det tar tid å komme seg etter utbrenthet, og rent lystbetonte aktiviteter kan være en viktig del av tilfriskningen.

Anonymkode: 510d5...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

1. Brokk og utbrent er ikke det samme.

2. Hun kan ha stått på fra morgen til kveld, men har kanskje brukt 5 timer på å pakke noe du ville brukt en halvtime på.

Anonymkode: 38fa9...485

Det kan også hende at hun ikke føler for å dele sykemeldingsårsaken med HI.

Anonymkode: 510d5...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner (etter fem år) å komme meg LITT…  Jeg har dager hvor jeg stort sett bare sover, eller ikke orker å stå opp av senga. Det er heldigvis færre av de nå. Jeg har vært så sliten at jeg ikke orket å spise, og jeg har sluttet å ringe folk for å ha en «hyggelig samtale», for det koster som regel for mye energi. Jeg har sovet 20 timer i døgnet, og jeg har ikke ryddet ordentlig i huset på mange år. Alikevel har jeg iblant vært på turer sammen venner osv, hvor jeg har samlet meg veldig for å være «normal». Da blir jeg helt utslitt i lang tid etterpå. Jeg har heldigvis sluttet å bli fysisk syk (influensasymptomer/kraftig forkjølelse/bihulebetennelse) etter slike episoder. Det er nok fordi jeg ikke har så mye stress i kroppen lenger, og immunforsvaret ikke er helt nedkjørt. På det verste hadde jeg mye verking i kroppen, og jeg har hatt mye hjernetåke. Det er mange år av livet mitt jeg nesten ikke husker fordi jeg har vært så utbrent. Men få har sett hvordan det virkelig har sett ut….

Anonymkode: abf6d...9c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg orket ingenting da. Jeg var så sliten og trøtt at det føltes ut som jeg bare skulle falle om og dø. Klarte såvidt å løfte armene mine. 

Anonymkode: c82cd...f88

Slik føler jeg det nå, men klarer ikke skille på om det er utbrenthet eller bare veldig sliten . Vondt i kroppen og. Synes det er vanskelig å vite når en bør ta en prat med lege. 

Anonymkode: 8eb54...dc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ramme mer mentalt enn fysisk

Mange her beskriver fysiske ting, men når det kommer til å være utbrent er det psykiske like viktig.

Altså hjernetåke, vansker for å konsentrere seg, vanskelig å holde fokus, slite med å finne riktige ord når man snakker osv. Altså ting som gjør noen yrker umulig å gjennomføre.

Anonymkode: 9c6b8...ad6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell fra person til person. Både jeg og mannen har hatt hver vår runde, min var situasjonsbetinget, men hans var mer knyttet til han som person.

Jeg var utkjørt, orket knapt en telefon. Handle middag var i flere uker helt utopisk, kom hjem med så mye rart. Kjøre bil ble en terskel. Være sosial var vanskelig, var helt tåkete, øresus, verk i kroppen. Jeg trengte ro. Det ble ganske kortvarig for min del, da det var knyttet til situasjonen rundt. Søvn, ro og skjerming løste det. 

Han slet med panikkangst, uro og mistet fullstendig gnisten. Var mer dramatisk egentlig, da han var nær på å runde av alt. For han var veien tilbake å utføre praktiske oppgaver, slite kroppen fysisk, slik at det mentale ikke fikk så stor plass. Han skiftet yrke helt i en periode. Null ansvar, kun møte på en vakt og gjennomføre jobben. 

Anonymkode: 4b261...a7c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Har en venninne som sier hun er utbrent. Jeg har aldri vært det så mulig jeg ikke forstår…

Hun er sykemeldt men lever «livet» på alle andre mulige måter, hun gjør mye mer enn hva jeg kan drømme om som går i full jobb. Reiser en del, var nettopp i syden og hun går ofte på fjellturer. Jeg skulle også ønsket at jeg hadde hatt tid til alt det hun gjør men forskjellen på oss er at hun er utbrent og det er ikke jeg… 

Og misforstå meg rett, jeg dømmer ikke for at folk er utbrent, jeg prøver å forstå uten å fornærme henne, derfor spør jeg her…

Anonymkode: a2d89...704

Akkurat utbrenthet vet jeg ikke så mye om, men er det noe leger genrelt ofte oppfordrer sykmeldte pasienter til så er det å være i aktivitet, gå turer, gå i skogen, gå i fjellet, tren på treningssenter eller andre steder, vær sosial hvis man kan.

Anonymkode: 2de38...726

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på vei ut av utbrenthet.

Dette har vært noe av det grusomste jeg har opplevd i mitt liv.

Jeg har ikke hatt krefter til noe annet enn det jeg absolutt har måtte.

Ikke krefter til å gå på eller få besøk.

Ikke krefter til å dra på hytten.

Har klart å være ute i Max 30 min av gangen. Overstiger jeg det har jeg kastet opp.

Når jeg har laget middag har jeg måtte tatt flere pauser og bare lagt meg rett ned, ellers har jeg kastet opp.

Er heldigvis i noe bedring, og håper inderlig at jeg snart får livet tilbake.

 

Anonymkode: 9dba6...b46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg begynner (etter fem år) å komme meg LITT…  Jeg har dager hvor jeg stort sett bare sover, eller ikke orker å stå opp av senga. Det er heldigvis færre av de nå. Jeg har vært så sliten at jeg ikke orket å spise, og jeg har sluttet å ringe folk for å ha en «hyggelig samtale», for det koster som regel for mye energi. Jeg har sovet 20 timer i døgnet, og jeg har ikke ryddet ordentlig i huset på mange år. Alikevel har jeg iblant vært på turer sammen venner osv, hvor jeg har samlet meg veldig for å være «normal». Da blir jeg helt utslitt i lang tid etterpå. Jeg har heldigvis sluttet å bli fysisk syk (influensasymptomer/kraftig forkjølelse/bihulebetennelse) etter slike episoder. Det er nok fordi jeg ikke har så mye stress i kroppen lenger, og immunforsvaret ikke er helt nedkjørt. På det verste hadde jeg mye verking i kroppen, og jeg har hatt mye hjernetåke. Det er mange år av livet mitt jeg nesten ikke husker fordi jeg har vært så utbrent. Men få har sett hvordan det virkelig har sett ut….

Anonymkode: abf6d...9c3

Da har du nok ikke egentlig vært utbrent, men utviklet en form for kronisk utmattelsessyndrom, som f.eks. ME. Der har de sett overraskende gode resultater ved behandling med cellegift, og den rådende teorien nå er at ME har biologiske årsaker. 

Anonymkode: 510d5...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...