Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Har ei datter på straks 13 år. Hun og laget skal snart på håndballcup med overnatting. Hun har tre nære venner på laget, men den ene skal ikke være med. Sist cup ble det vanskelig å forholde seg til to av venninnene. De ble veldig opphengt i hverandre, og uten å si noe, ble det ekskludering i form av at de overså min datter fullstendig. 
Nå er det akkurat som om den ene venninna allerede har begynt å kapre den andre venninna før cupen. Hun er veldig opptatt av henne og hadde sagt foran min datter i dag at «Det er ingen andre enn Mari som får sove ved siden av meg». 
Så nå gruer min datter seg for at det skal bli slik som sist. Og nå har hun heller ikke den tredje venninna å henge sammen med. 
Ville dere ha gjort noe i dette tilfellet? Jeg tenkte:

1. Melde de to andre mødrene ang hvordan min datter følte det sist, og at det hadde vært fint om de kan omgås alle tre så alle har det fint

2. Vente å se hvordan ting blir. Og hvis ting blir som sist, evt snakke med mødrene på cupen

3. Ikke gjøre noen ting

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: be6c2...aff

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Har ei datter på straks 13 år. Hun og laget skal snart på håndballcup med overnatting. Hun har tre nære venner på laget, men den ene skal ikke være med. Sist cup ble det vanskelig å forholde seg til to av venninnene. De ble veldig opphengt i hverandre, og uten å si noe, ble det ekskludering i form av at de overså min datter fullstendig. 
Nå er det akkurat som om den ene venninna allerede har begynt å kapre den andre venninna før cupen. Hun er veldig opptatt av henne og hadde sagt foran min datter i dag at «Det er ingen andre enn Mari som får sove ved siden av meg». 
Så nå gruer min datter seg for at det skal bli slik som sist. Og nå har hun heller ikke den tredje venninna å henge sammen med. 
Ville dere ha gjort noe i dette tilfellet? Jeg tenkte:

1. Melde de to andre mødrene ang hvordan min datter følte det sist, og at det hadde vært fint om de kan omgås alle tre så alle har det fint

2. Vente å se hvordan ting blir. Og hvis ting blir som sist, evt snakke med mødrene på cupen

3. Ikke gjøre noen ting

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: be6c2...aff

Skal du selv være med? I så fall hadde jeg sett det an , eller eventuelt snakket med trener slik at vedkommende kan følge litt med. Spesielt rundt soveplass osv.

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Skal du selv være med? I så fall hadde jeg sett det an , eller eventuelt snakket med trener slik at vedkommende kan følge litt med. Spesielt rundt soveplass osv.

Ja, jeg skal være med👍🏻 Men, skal ikke sove sammen med spillerene. 
 

hi

Anonymkode: be6c2...aff

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg skal være med👍🏻 Men, skal ikke sove sammen med spillerene. 
 

hi

Anonymkode: be6c2...aff

Skjønner, da er det nok lurt å ta det med trener før cup❤️

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig kjipt når ungene gruer seg for å bli bortprioritert av venninner, men nå er hun 13 år og må på en måte finne ut av dette uten mammas hjelp. Hun må kanskje tørre å si fra eller snakke med venninnene om det, eller planlegge hva annet hun kan gjøre, og her kan du jo bidra med å høre hva hun kan gjøre. Dette er måten hun kan bli selvstendig på, og skulle det bli vanskelig så er det ingen annen skade skjedd enn at hun får en dårlig erfaring og muligens et dårlig minne, og en eller annen gang kan akkurat erindring om det også komme godt med. Det vil altså ikke skje noe alvorlig med henne, kun at hun opplever en kjip del av livet om det blir verst tenkelig utfall. 

Anonymkode: 2aae5...b67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er selvfølgelig kjipt når ungene gruer seg for å bli bortprioritert av venninner, men nå er hun 13 år og må på en måte finne ut av dette uten mammas hjelp. Hun må kanskje tørre å si fra eller snakke med venninnene om det, eller planlegge hva annet hun kan gjøre, og her kan du jo bidra med å høre hva hun kan gjøre. Dette er måten hun kan bli selvstendig på, og skulle det bli vanskelig så er det ingen annen skade skjedd enn at hun får en dårlig erfaring og muligens et dårlig minne, og en eller annen gang kan akkurat erindring om det også komme godt med. Det vil altså ikke skje noe alvorlig med henne, kun at hun opplever en kjip del av livet om det blir verst tenkelig utfall. 

Anonymkode: 2aae5...b67

Hun har snakket med den ene venninna om det. Men, hun får liksom ikke noe gehør. Virker vel ikke som om hun bryr seg noe særlig. Noe som nok oppleves sårt. 
Jeg er veldig tilhenger av at barn skal ordne opp selv, og har aldri lagt meg noe særlig oppi. Og ja, de er 13 år, men de er fortsatt ikke så gamle og trenger veiledning. Jeg hadde håpet å få beskjed om det var min datter som ekskluderte. Når er de egentlig for gamle til å bli veiledet da?

hi

Anonymkode: be6c2...aff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hun har snakket med den ene venninna om det. Men, hun får liksom ikke noe gehør. Virker vel ikke som om hun bryr seg noe særlig. Noe som nok oppleves sårt. 
Jeg er veldig tilhenger av at barn skal ordne opp selv, og har aldri lagt meg noe særlig oppi. Og ja, de er 13 år, men de er fortsatt ikke så gamle og trenger veiledning. Jeg hadde håpet å få beskjed om det var min datter som ekskluderte. Når er de egentlig for gamle til å bli veiledet da?

hi

Anonymkode: be6c2...aff

Du kan jo veilede datteren din. Siden de ellers er en venninnegjeng som fungerer sammen, så er dette typiske jentenykker i den alderen, og nei det er ikke ok, men jo, det er dessverre naturlig. Foreldre må på et tidspunkt backe litt unna med å prøve å rydde opp i konflikter og uoverensstemmelser. Det er mulig du ville likt å få beskjed, men tro meg, alle foreldre vil ikke det på grunn av slike ting. Men du må jo gjøre det du syns er rett. Jeg kan jo bare si hva jeg mener.

Anonymkode: 2aae5...b67

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jo veilede datteren din. Siden de ellers er en venninnegjeng som fungerer sammen, så er dette typiske jentenykker i den alderen, og nei det er ikke ok, men jo, det er dessverre naturlig. Foreldre må på et tidspunkt backe litt unna med å prøve å rydde opp i konflikter og uoverensstemmelser. Det er mulig du ville likt å få beskjed, men tro meg, alle foreldre vil ikke det på grunn av slike ting. Men du må jo gjøre det du syns er rett. Jeg kan jo bare si hva jeg mener.

Anonymkode: 2aae5...b67

En cup skal være hyggelig for alle barna og i et slikt tilfelle kan trener være til god hjelp. En sånn cup er ikke tidspunktet for å lære livets realiteter.

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

En cup skal være hyggelig for alle barna og i et slikt tilfelle kan trener være til god hjelp. En sånn cup er ikke tidspunktet for å lære livets realiteter.

Det er veldig paradoksalt å tenke at det er noen arenaer som er upassende til å lære om livets realiteter på 🙂 Men syns hi et det er en god ide å snakke med treneren, så gjør hun selvfølgelig det.

Anonymkode: 2aae5...b67

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Det er veldig paradoksalt å tenke at det er noen arenaer som er upassende til å lære om livets realiteter på 🙂 Men syns hi et det er en god ide å snakke med treneren, så gjør hun selvfølgelig det.

Anonymkode: 2aae5...b67

Det er ikke på cup barn skal føle på utenforskap.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Hun har snakket med den ene venninna om det. Men, hun får liksom ikke noe gehør. Virker vel ikke som om hun bryr seg noe særlig. Noe som nok oppleves sårt. 
Jeg er veldig tilhenger av at barn skal ordne opp selv, og har aldri lagt meg noe særlig oppi. Og ja, de er 13 år, men de er fortsatt ikke så gamle og trenger veiledning. Jeg hadde håpet å få beskjed om det var min datter som ekskluderte. Når er de egentlig for gamle til å bli veiledet da?

hi

Anonymkode: be6c2...aff

Kan være at venninnen føler seg dratt mellom de to og derfor ikke forholder seg til det? Hvis den hin har snakket med er den den andre har «kapret», så må dere tenke på hvordan hun føler det i situasjonen også.

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (19 minutter siden):

Det er ikke på cup barn skal føle på utenforskap.

Hvor er det de skal føle på det da? I hverdagen?

Anonymkode: 84cc4...b75

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Kan være at venninnen føler seg dratt mellom de to og derfor ikke forholder seg til det? Hvis den hin har snakket med er den den andre har «kapret», så må dere tenke på hvordan hun føler det i situasjonen også.

Hvor er det de skal føle på det da? I hverdagen?

Anonymkode: 84cc4...b75

Selvsagt bør det aldri være noe utenforskap , men særlig på slike arenaer og slike turer bør det være slik at alle opplever å ha noen. Alle skal kose seg og ingen skal føle seg oversett. De er fortsatt barn og her kan voksne bidra.

[Anonym bruker]

Jeg har reist mye som leder på arrangement med både tenåringer og barn. Det jeg ville satt pris på som leder, var at forelderen hadde tatt kontakt med meg og fortalt hva h*n var bekymret for.  Det er alltid greit å vite, uansett om det er / blir et problem eller ikke.  Svaret til foresatte ville blitt noe sånn som "Takk for at du sier i fra.  Det går nok bra, men jeg / vi skal følge med og ta grep om jeg / vi ser at det trengs." Hva slags grep det hadde blitt, kommer an på situasjonen, men jeg har alltid et "føre-var"-prinsipp som går på å prate mye med barna / ungdommene og (foreldrene!) jeg skal reise med og tydelig få fram hva jeg forventer av dem, både under aktiviteten og turen for øvrig. 

Men skal alltid ta foreldres bekymringer på alvor, uansett om de har rett eller ikke.  

Anonymkode: f225b...c11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har reist mye som leder på arrangement med både tenåringer og barn. Det jeg ville satt pris på som leder, var at forelderen hadde tatt kontakt med meg og fortalt hva h*n var bekymret for.  Det er alltid greit å vite, uansett om det er / blir et problem eller ikke.  Svaret til foresatte ville blitt noe sånn som "Takk for at du sier i fra.  Det går nok bra, men jeg / vi skal følge med og ta grep om jeg / vi ser at det trengs." Hva slags grep det hadde blitt, kommer an på situasjonen, men jeg har alltid et "føre-var"-prinsipp som går på å prate mye med barna / ungdommene og (foreldrene!) jeg skal reise med og tydelig få fram hva jeg forventer av dem, både under aktiviteten og turen for øvrig. 

Men skal alltid ta foreldres bekymringer på alvor, uansett om de har rett eller ikke.  

Anonymkode: f225b...c11

Nå har du jo fått en problemstilling servert her, så hvilket grep ville du tatt her? 

Anonymkode: 2aae5...b67