Et lite glimt av håp…

[Anonym bruker]

Datteren min blir 17 år i dag. De siste to årene har vi slitt veldig. Hun er aggressiv, «mishandler» både verbalt og fysisk. Hun har ekstremt lite kontroll på følelser, og er søkt til psykolog for dette.

Hun har gjennomført utredning på BUP med resultat lærevansker, ADHD og autisme. Hun er heldigvis ganske flink til å sette ord på ting. Hun har selv bedt om hjelp, men klarer ikke ta i mot. Hun vet at hun ikke er «normal», men klarer ikke gjøre noe med det.

Livet de siste to årene har vært et mareritt der hun mishandler både foreldre og søsken verbalt, og meg fysisk. Barnevernet har vært inne, men de klarer ikke hjelpe henne eller oss foreldre, så de avsluttet etter 1 1/2 år fordi hun da kom inn på BUP.

Hun viser liten interesse for eget liv og fremtid og lever kun her og nå. Men i dag øynet jeg håp. Hun stod opp rundt 11. Hun var ikke sint eller sur. Hun skrek ikke og kalte meg ikke noe. Vi hadde en hyggelig samtale før hun reiste til Oslo der vi snakket om at hun ikke ville sitte alene på bursdagen sin, så hun hadde avtalt med venner å reise på shopping. Jeg sa da «Ja. Jeg skjønner at du ikke vil feire dagen med meg. Du er jo i den alderen nå der venner er viktigere enn foreldre. Og det er jo ikke noe hyggelig å være her med meg sånn egentlig. Det blir ikke det samme.» Jeg ventet så klart på en stor skyllebøtte, for det er det jeg er vant til. Men til min store overraskelse svarte hun «du er jo den viktigste mamma! Det håper jeg du vet. Venner kommer og går vet du. Men du er der alltid, så du er viktigere enn alle venner i hele verden». Og så var det ingen fler sinte ord. Bare hyggelig frem til hun gikk til togstasjonen.

Ååå som jeg øyner håp nå. Hun blir eldre. Hun modnes. Men det tar litt mer tid. Så hvis andre der ute sliter med det samme, så håper jeg dere bare holder ut. Det blir glimt av håp.

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Jeg reagerte nå mest på det du sa jeg da, man sier da ikke sånn til en tenåring som skal ut og kose seg med venner på bursdagen sin? Prøve å plante litt dårlig samvittighet liksom....

Men bortsett fra det, tenårene er verst for de fleste diagnoser, og kanskje spesielt autisme og ADHD. De lander litt mer i seg selv etterhvert heldigvis.

Anonymkode: e68ff...075

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg reagerte nå mest på det du sa jeg da, man sier da ikke sånn til en tenåring som skal ut og kose seg med venner på bursdagen sin? Prøve å plante litt dårlig samvittighet liksom....

Men bortsett fra det, tenårene er verst for de fleste diagnoser, og kanskje spesielt autisme og ADHD. De lander litt mer i seg selv etterhvert heldigvis.

Anonymkode: e68ff...075

Hæ?! Nei, jeg forsøkte ikke det i det hele tatt. Jeg forklarte henne at jeg skjønner at det er mye mer gøy å være ute med venner enn å sitte hjemme med mamma. 

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hæ?! Nei, jeg forsøkte ikke det i det hele tatt. Jeg forklarte henne at jeg skjønner at det er mye mer gøy å være ute med venner enn å sitte hjemme med mamma. 

Anonymkode: 5087d...594

Det er å prosjektere dine følelser over på hun. Det må du aldri gjøre!

Tenker om ungen allerede er 17 år og først nå fått hjelp til å få diagnose . Da er det mange som ikke har vært på jobb her. Det kan bli vanskelig og få tilrettelegging nå så sånt. Synd for det er mange år for sent … 

Håper bv kobler seg på igjen

Anonymkode: 59c00...9c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er å prosjektere dine følelser over på hun. Det må du aldri gjøre!

Tenker om ungen allerede er 17 år og først nå fått hjelp til å få diagnose . Da er det mange som ikke har vært på jobb her. Det kan bli vanskelig og få tilrettelegging nå så sånt. Synd for det er mange år for sent … 

Håper bv kobler seg på igjen

Anonymkode: 59c00...9c1

Nei, det er det ikke. Det er å anerkjenne at hun velger venner. Fortelle at det er greit.

Hun kunne fått diagnosen lenge før om vi bare hadde kommet inn på BUP første gang vi søkte i steder for femte gangen.

Det var jeg som koblet på barnevernet, og de trakk seg ut fordi BUP koblet seg på. De klarte ikke hjelpe, og var egentlig koblet på for å hjelpe oss inn på BUP. Det er ikke noe galt med min omsorgsevne

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Stakkars unge. Du har ødelagt henne psykisk 

Anonymkode: 5b2d8...88c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Stakkars unge. Du har ødelagt henne psykisk 

Anonymkode: 5b2d8...88c

Hvor får du det fra?

Anonymkode: 5087d...594

[Iiiiik]

Så bra, HI! Skjønner at det var godt for deg både at hun skulle være sammen med venner, og at hun ga deg en ektefølt tilbakemelding på at du er viktig for henne. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (2 minutter siden):

Så bra, HI! Skjønner at det var godt for deg både at hun skulle være sammen med venner, og at hun ga deg en ektefølt tilbakemelding på at du er viktig for henne. 

Ja. Og det er godt for henne å være med venner også. Det er ikke så ofte. De andre har nok med skole og skoleoppgaver mens hun er hjemme. Og venner er viktigere enn meg akkurat nå i tenårene.  

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Det er å anerkjenne at hun velger venner. Fortelle at det er greit.

 

Anonymkode: 5087d...594

Og det kunne du gjort veldig greit uten å nevne engang at hun "valgte bort" deg.

Det trenger overhodet ikke være noe galt med omsorgsevnen din selv om du får litt konstruktiv kritikk her altså 

Jeg mener du bare kunne sagt at det var koselig hun skulle ut med venner, ha det hyggelig også feirer vi her hjemme til helga, eller noe lignende.

Du trenger ikke gå i fullt forsvar, vi sier bare at det var en uheldig formulering.

Også satser vi på at fremtiden blir lysere både for din datter og familieforholdene. Det kan virkelig tære på å ha en ungdom som har det vanskelig i hus.

Anonymkode: e68ff...075

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Og det kunne du gjort veldig greit uten å nevne engang at hun "valgte bort" deg.

Det trenger overhodet ikke være noe galt med omsorgsevnen din selv om du får litt konstruktiv kritikk her altså 

Jeg mener du bare kunne sagt at det var koselig hun skulle ut med venner, ha det hyggelig også feirer vi her hjemme til helga, eller noe lignende.

Du trenger ikke gå i fullt forsvar, vi sier bare at det var en uheldig formulering.

Også satser vi på at fremtiden blir lysere både for din datter og familieforholdene. Det kan virkelig tære på å ha en ungdom som har det vanskelig i hus.

Anonymkode: e68ff...075

Er «håper barnevernet kommer på banen» og «du har ødelagt datteren din psykisk» er konstruktiv kritikk?

Jeg ser at det jeg sa nedskrevet ser ut som at jeg prøvde meg på en «det er så synd på meg». Men det var det altså ikke. Og ikke var det fisking heller. Jeg sa det med et smil og jeg ønsker at hun skal treffe venner på bursdagen. Det blir ingen feiring av henne. Hun vil ikke feire.

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Stakkars unge. Du har ødelagt henne psykisk 

Anonymkode: 5b2d8...88c

Ta deg sammen! Håper virkelig ikke du har unger!

Anonymkode: dd172...f44

[Anonym bruker]

Jeg ble helt rystet over det du sa til henne. Hvis du alltid snakker til henne på denne måten, skjønner jeg at hun reagerer. Det var helt vondt å lese! Det er kanskje ikke meningen din, men dette blir veldig ankkagende og sytete sagt. Akkurat som om du fisker etter noe fra henne.

Anonymkode: d06a7...c12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble helt rystet over det du sa til henne. Hvis du alltid snakker til henne på denne måten, skjønner jeg at hun reagerer. Det var helt vondt å lese! Det er kanskje ikke meningen din, men dette blir veldig ankkagende og sytete sagt. Akkurat som om du fisker etter noe fra henne.

Anonymkode: d06a7...c12

Jeg reagerte også på det, men nå har jo hi forklart ganske tydelig at selv om hun nå ser hvordan det kan oppfattes, så ble det ikke uttrykt som en «det er synd på meg»-greie. Så da kan vi kanskje legge den ballen død?

Anonymkode: dd172...f44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble helt rystet over det du sa til henne. Hvis du alltid snakker til henne på denne måten, skjønner jeg at hun reagerer. Det var helt vondt å lese! Det er kanskje ikke meningen din, men dette blir veldig ankkagende og sytete sagt. Akkurat som om du fisker etter noe fra henne.

Anonymkode: d06a7...c12

Nei. Det ble sagt som at jeg faktisk vet at venner er viktigere enn meg i ungdomstiden. For det er de jo. Og det er supert at hun er med venner i stedet for å henge hjemme med meg. 

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Det ble sagt som at jeg faktisk vet at venner er viktigere enn meg i ungdomstiden. For det er de jo. Og det er supert at hun er med venner i stedet for å henge hjemme med meg. 

Anonymkode: 5087d...594

Bare glem det hi. Nå har der etablert seg som en sannhet i denne tråden at du syntes synd på deg selv og formidlet dette til dattera di, og da kommer alle til å henge seg på og du kan ikke vinne uansett hvor mange ganger du forklarer. Det er KUN det du skrev i første innlegg som vil være troverdig for bermen.

Uansett: Så fint at du hadde en fin samtale med dattera di, det viser at hun kan, og at det lover godt! Bra jobba! Dette må ha vært tøft for deg gjennom mange år, og du fortjener både fremgang og nytt håp! Lykke til!

Anonymkode: dd172...f44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Bare glem det hi. Nå har der etablert seg som en sannhet i denne tråden at du syntes synd på deg selv og formidlet dette til dattera di, og da kommer alle til å henge seg på og du kan ikke vinne uansett hvor mange ganger du forklarer. Det er KUN det du skrev i første innlegg som vil være troverdig for bermen.

Uansett: Så fint at du hadde en fin samtale med dattera di, det viser at hun kan, og at det lover godt! Bra jobba! Dette må ha vært tøft for deg gjennom mange år, og du fortjener både fremgang og nytt håp! Lykke til!

Anonymkode: dd172...f44

Ja, det er hyggelig. Vi har vært nære mange ganger, men det har alltid blitt avsluttet med noe stygt. Feks da jeg ble sjekket for magesår. Hun spurte om man kan dø av det. Jeg svarte at det vet jeg ikke, men jeg skal ikke det. Da svarte hun «du får ikke lov å dø. Kødda!» Ellers er det mye som da jeg sa nei til å kjøpe alkohol til henne og hun sa «håper du dør av kreft. Du er så jævla ubrukelig!» eller «gå og heng deg selv. Du er ikke verdt noe uansett».

Jeg blåser i hva andre her tror og mener jeg EGENTLIG sa. Jeg var der. Jeg vet hva jeg sa, og hva jeg mente. Datteren min vet hva jeg sa og hva jeg mente. Og jeg fikk et ektefølt svar som ikke var oppfulgt med «kødda» eller «jeg mente det ikke da». Og hun smilte og lo også. Det er fremgang.

Anonymkode: 5087d...594

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 18.41):

Nei. Det ble sagt som at jeg faktisk vet at venner er viktigere enn meg i ungdomstiden. For det er de jo. Og det er supert at hun er med venner i stedet for å henge hjemme med meg. 

Anonymkode: 5087d...594

Det er bra. Det er ikke alltid lett å få frem nyanser i et kort, skrevet innlegg. Jeg ser at du utdypet dette før jeg rakk å poste mitt innlegg. Jeg fikk bare en veldig ekkel følelse da jeg leste ditt første innlegg. Håper det går bra med dere og beklager hvis jeg var litt krass mot deg!

Anonymkode: d06a7...c12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 18.38):

Jeg ble helt rystet over det du sa til henne. Hvis du alltid snakker til henne på denne måten, skjønner jeg at hun reagerer. Det var helt vondt å lese! Det er kanskje ikke meningen din, men dette blir veldig ankkagende og sytete sagt. Akkurat som om du fisker etter noe fra henne.

Anonymkode: d06a7...c12

 

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det er bra. Det er ikke alltid lett å få frem nyanser i et kort, skrevet innlegg. Jeg ser at du utdypet dette før jeg rakk å poste mitt innlegg. Jeg fikk bare en veldig ekkel følelse da jeg leste ditt første innlegg. Håper det går bra med dere og beklager hvis jeg var litt krass mot deg!

Anonymkode: d06a7...c12

Litt krass? Mulig du skal tenke litt gjennom hvordan du henvender deg til folk på generell basis. Dette er ikke greit å skrive til en person som strever slik som hi beskriver. 

Anonymkode: 8f4d7...128

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 16.29):

Datteren min blir 17 år i dag. De siste to årene har vi slitt veldig. Hun er aggressiv, «mishandler» både verbalt og fysisk. Hun har ekstremt lite kontroll på følelser, og er søkt til psykolog for dette.

Hun har gjennomført utredning på BUP med resultat lærevansker, ADHD og autisme. Hun er heldigvis ganske flink til å sette ord på ting. Hun har selv bedt om hjelp, men klarer ikke ta i mot. Hun vet at hun ikke er «normal», men klarer ikke gjøre noe med det.

Livet de siste to årene har vært et mareritt der hun mishandler både foreldre og søsken verbalt, og meg fysisk. Barnevernet har vært inne, men de klarer ikke hjelpe henne eller oss foreldre, så de avsluttet etter 1 1/2 år fordi hun da kom inn på BUP.

Hun viser liten interesse for eget liv og fremtid og lever kun her og nå. Men i dag øynet jeg håp. Hun stod opp rundt 11. Hun var ikke sint eller sur. Hun skrek ikke og kalte meg ikke noe. Vi hadde en hyggelig samtale før hun reiste til Oslo der vi snakket om at hun ikke ville sitte alene på bursdagen sin, så hun hadde avtalt med venner å reise på shopping. Jeg sa da «Ja. Jeg skjønner at du ikke vil feire dagen med meg. Du er jo i den alderen nå der venner er viktigere enn foreldre. Og det er jo ikke noe hyggelig å være her med meg sånn egentlig. Det blir ikke det samme.» Jeg ventet så klart på en stor skyllebøtte, for det er det jeg er vant til. Men til min store overraskelse svarte hun «du er jo den viktigste mamma! Det håper jeg du vet. Venner kommer og går vet du. Men du er der alltid, så du er viktigere enn alle venner i hele verden». Og så var det ingen fler sinte ord. Bare hyggelig frem til hun gikk til togstasjonen.

Ååå som jeg øyner håp nå. Hun blir eldre. Hun modnes. Men det tar litt mer tid. Så hvis andre der ute sliter med det samme, så håper jeg dere bare holder ut. Det blir glimt av håp.

Anonymkode: 5087d...594

Men ... Hvorfor? Hvorfor begynte du å si :" Jeg skjønner at du ikke vil feire med meg...venner er viktigere enn foreldre.." Det der skulle du bare ha droppa. Vil du gi henne dårlig samvittighet? Du trengte bare å si :" Så koselig. Kose deg masse med vennene."

På måten du skriver det på, velger jeg å tro at hun faktisk mente at du var viktig, og ikke bare sa det for å trøste deg. 

Så fin 17 åring du har. 😊

Anonymkode: fa418...c0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 17.00):

Hæ?! Nei, jeg forsøkte ikke det i det hele tatt. Jeg forklarte henne at jeg skjønner at det er mye mer gøy å være ute med venner enn å sitte hjemme med mamma. 

Anonymkode: 5087d...594

Og det skulle du ikke ha sagt! Rart du ikke skjønner det. 

Anonymkode: fa418...c0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 17.25):

Nei, det er det ikke. Det er å anerkjenne at hun velger venner. Fortelle at det er greit.

Hun kunne fått diagnosen lenge før om vi bare hadde kommet inn på BUP første gang vi søkte i steder for femte gangen.

Det var jeg som koblet på barnevernet, og de trakk seg ut fordi BUP koblet seg på. De klarte ikke hjelpe, og var egentlig koblet på for å hjelpe oss inn på BUP. Det er ikke noe galt med min omsorgsevne

Anonymkode: 5087d...594

Nei, det er det ikke. Hadde du anerkjent det, hadde du sagt :" Så koselig at du skal være med venner."

Anonymkode: fa418...c0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 18.40):

Jeg reagerte også på det, men nå har jo hi forklart ganske tydelig at selv om hun nå ser hvordan det kan oppfattes, så ble det ikke uttrykt som en «det er synd på meg»-greie. Så da kan vi kanskje legge den ballen død?

Anonymkode: dd172...f44

Nei. Jeg legger ikke den ballen dø. Selvom hun ikke mente det, så sa hun det. Jeg håper HI tar lærdom bare. Det kan hjelpe henne videre. Vil henne bare godt. ❤️

Anonymkode: fa418...c0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2024 den 18.56):

Ja, det er hyggelig. Vi har vært nære mange ganger, men det har alltid blitt avsluttet med noe stygt. Feks da jeg ble sjekket for magesår. Hun spurte om man kan dø av det. Jeg svarte at det vet jeg ikke, men jeg skal ikke det. Da svarte hun «du får ikke lov å dø. Kødda!» Ellers er det mye som da jeg sa nei til å kjøpe alkohol til henne og hun sa «håper du dør av kreft. Du er så jævla ubrukelig!» eller «gå og heng deg selv. Du er ikke verdt noe uansett».

Jeg blåser i hva andre her tror og mener jeg EGENTLIG sa. Jeg var der. Jeg vet hva jeg sa, og hva jeg mente. Datteren min vet hva jeg sa og hva jeg mente. Og jeg fikk et ektefølt svar som ikke var oppfulgt med «kødda» eller «jeg mente det ikke da». Og hun smilte og lo også. Det er fremgang.

Anonymkode: 5087d...594

Igjen..  Hvorfor sa du :" Det vet jeg ikke, men jeg skal ikke det." Du sier ja og nei i samme setning. Kanskje tenke litt på hvordan du ordlegger deg. 

Og de glosene hun lirer av seg, det er jo diagnosene som snakker. ❤️

Skjønner det er tøft for deg. 

Anonymkode: fa418...c0c

[Anonym bruker]

Datteren din må forsikre deg om at du er den viktigste fordi hun vil feire bursdag med venner. Du skriver at du på din måte bare ville forklare at du forstår henne når hun foretrekker venner fremfor deg. Jeg kan tro på at det var det du mente å gjøre, men datteren din gikk altså i den posisjonen at hun ville betrygge deg. En annen ting jeg reagerer på er ord du bruker her, som at hun ikke er "normal" og at hun mishandler familien. 

Er det andre i familien med autisme?

Anonymkode: 364e2...86b