Er dette grunn nok til å avslutte ekteskapet?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som er veldig snill og god. Er godt voksne begge to. Vi har stort sett ingen problemer utenom et som har vokst seg kjempestort nå. Han har problemer med inntak av alkohol. Han drikker ikke daglig, men når han drikker og vi er i sosiale lag, så drikker han seg så sanseløs at det ødelegger kvelden min. Han blir skikkelig snydens full og kan ikke prate og sjangler rundt forbi. Det er så enormt flaut! Jeg har tatt det opp så mange ganger, og han lover bot og bedring, men sånn har det vært i mange år nå og det blir nesten bare verre.

Vi har stått i store utfordringer sammen angående den ene sønnen vår, og jeg kjenner jeg er mentalt sliten. Det er meg som har fulgt sønnen tettest opp, så jeg kjenner det virkelig på kroppen. Det vet mannen min om, likevel så holder han på sånn. Det er jo veldig flaut for ungene våre også som er tenåringer, de vet hvordan han holder på. Men han tar det ikke til seg. Han skjønner ikke at det er noen sak egentlig. 

Nå kjenner jeg at jeg har fått nok. Jeg orker ikke mer prat om dette og tror ikke på bedring. Fikk høre i lunsjen i dag at mannen min var observert dritings i helgen, og det ble latter rundt dette. Jeg ble så flau og holdt på å begynne å grine. At han ikke skjønner at dette går utover meg og ungene også. Jeg har sagt det mange ganger, men han forstår det ikke. 

Hva kan man gjøre? Er det ingenting å gjøre utenom å gå fra han rett og slett? Ingenting virker å nytte, uansett hvor mange ganger vi har denne praten om hvordan oppførselen hans påvirker oss andre i familien. Han er ellers en oppegående mann, men på dette punktet er han helt amøbe. 

Anonymkode: 32389...853

[Anonym bruker]

Må tilføre at dette har pågått i mange mange år, og jeg merker at mine følelser dabber mer og mer av......

Anonymkode: 32389...853

[Anonym bruker]

Han må søke hjelp, for dette er selvsagt et rusproblem, og mulig det bunner i psykiske problemer. Dette kan barna være med på å fortelle ham. Hvis han ikke viser noe vilje på å skaffe hjelp innen en måned, så flytt. Han må få litt tid til å tenke over det etter beskjed, og så ser du om han drikker mindre eller mer den måneden også. Det er mulig mannen din er god og snill, men han har problemer, og hvordan man vil løse dem sier noe av det viktigste ved et menneske.

Anonymkode: b8549...1db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Han må søke hjelp, for dette er selvsagt et rusproblem, og mulig det bunner i psykiske problemer. Dette kan barna være med på å fortelle ham. Hvis han ikke viser noe vilje på å skaffe hjelp innen en måned, så flytt. Han må få litt tid til å tenke over det etter beskjed, og så ser du om han drikker mindre eller mer den måneden også. Det er mulig mannen din er god og snill, men han har problemer, og hvordan man vil løse dem sier noe av det viktigste ved et menneske.

Anonymkode: b8549...1db

De har fortalt han det. Vi har alle fortalt han det. Han lover bedring, men det blir aldri noe bedre. 

Jeg trenger egentlig bare å høre at det er greit å gå fra han nå. 

Anonymkode: 32389...853

[Anonym bruker]

Ja, det er greit å forlate skipet nå!  Eller for en måned siden for den saks skyld.  

Anonymkode: 77d24...df2

[Anonym bruker]

Selvsagt er det greit å skille seg fra en som ikke klarer å begrense alkoholinntaket, og som fullstendig mistet kontrollen. Du har vært tålmodig lenge, og du kan ikke hjelpe en som ikke vil ha hjelp. 

Anonymkode: 0c033...3ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

De har fortalt han det. Vi har alle fortalt han det. Han lover bedring, men det blir aldri noe bedre. 

Jeg trenger egentlig bare å høre at det er greit å gå fra han nå. 

Anonymkode: 32389...853

Ja det er greit og mer enn forståelig.

Anonymkode: b8549...1db

[Anonym bruker]

Det er helt greit å gå fra han, Hi, du (og ungene..!) har forsøkt i flere år.

Slik det er nå er dere på et vis medavhengige, fordi det ikke har fått noen følger for ham å ikke følge opp egne lovnader.

Jeg ville varslet både hans fastlege og hans familie når du går fra ham.

Vet du at han har en oppegående og grei arbeidsgiver også, så ville jeg vurdert å varsle denne også, og tipset om at de kanskje kan kontakte Akan.no for å få hjelp. Det kan være det kan få mannen til å se alvoret i det han holder på med, og han kan ikke lenger late som om det han gjør ikke er et problem. https://akan.no/alkohol/

Du har gjort alt du kan, nå må du beskytte deg selv og barna.

Anonymkode: 53ff6...a54

[Anonym bruker]

Ta ut separasjon. Kan hende er det det gan trenger for å ta grep. Da kan du eventuelt flytte tilbake. Hvis ikke er du på vei til å gå for godt.

Anonymkode: 85977...e0a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er greit å forlate skipet nå!  Eller for en måned siden for den saks skyld.  

Anonymkode: 77d24...df2

Ja, hvis man er svak. 

Anonymkode: 02ceb...e91

[Anonym bruker]

Hvor ofte skjer dette? Er det for eksempel 2 ganger i året eller er det hver helg? 

Anonymkode: 2a3a4...42c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, hvis man er svak. 

Anonymkode: 02ceb...e91

Svak… 🙈 Kommentaren din er idiotisk. 
Kun et bitte, bitte lite fåtall av mennesker med rusproblemer klarer å snu. Og av de få som bli rusfri, får flesteparten tilbakefall igjen før eller senere. 
Dum er de som går rundt og tror at det kan ordne seg hvis man bare holder ut litt lengre, stiller litt mer opp, forklarer ting bedre. 
Nei. Rusproblemer forsvinner ikke. 
De som klarer å forlate «åstedet» er sterkere enn du aner. 

Anonymkode: 19f3b...f4a

[Anonym bruker]

Han har helt tydelig et rusproblem, og det vil aldri bli bedre hvis han selv ikke innser problemet og vil jobbe for å gjøre noe med det. Men kanskje kniven på strupen med at familien oppløses kan være nok til at han forstår alvoret, ikke bare snakke om det, men faktisk å flytte fra hverandre. Men det er og greit å gå for godt hi.

Så må jeg bare si at kollegaene dine er noe skikkelig dritt som sitter å ler av det.

Anonymkode: 14718...52a

[Anonym bruker]

Hvor ofte skjer det da?

Jeg har en mann som er litt lik, han drikker for mye når han drikker. Men han drikker sjelden, går mange måneder mellom hver gang.

Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er så flaut og på en måte tar på deg "hans skam" over dette? Dette er hans problem alene, om han driter seg ut hvorfor kan du ikke bare la det være hans problem?

Mannen min er en super mann, og sist han drakk seg dritings var på en guttefest i januar. Der var ikke jeg, og at han og de andre guttene har det morsomt med at han blir gjengens fulle klovn blåser jeg i det. Det skader ikke hverken meg eller familien at han tar en rotbløyte noen ganger i året

Ungene mine er store, de eldste 20 og 23 år gamle. De vet at pappa drikker seg full med kompiser av og til, og har ingen problemer med det. Ingen av dem drikker veldig mye eller ofte.

Skjønner jo at det er et stort problem om det skjer flere ganger i måneden da, det gjør jeg. Men uansett er det han som eier problemet, og du må slutte skamme deg over det. 

Anonymkode: d177e...884

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Må tilføre at dette har pågått i mange mange år, og jeg merker at mine følelser dabber mer og mer av......

Anonymkode: 32389...853

Du kan sette hardt mot hardt

Anonymkode: cb05b...31d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor ofte skjer det da?

Jeg har en mann som er litt lik, han drikker for mye når han drikker. Men han drikker sjelden, går mange måneder mellom hver gang.

Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er så flaut og på en måte tar på deg "hans skam" over dette? Dette er hans problem alene, om han driter seg ut hvorfor kan du ikke bare la det være hans problem?

Mannen min er en super mann, og sist han drakk seg dritings var på en guttefest i januar. Der var ikke jeg, og at han og de andre guttene har det morsomt med at han blir gjengens fulle klovn blåser jeg i det. Det skader ikke hverken meg eller familien at han tar en rotbløyte noen ganger i året

Ungene mine er store, de eldste 20 og 23 år gamle. De vet at pappa drikker seg full med kompiser av og til, og har ingen problemer med det. Ingen av dem drikker veldig mye eller ofte.

Skjønner jo at det er et stort problem om det skjer flere ganger i måneden da, det gjør jeg. Men uansett er det han som eier problemet, og du må slutte skamme deg over det. 

Anonymkode: d177e...884

Dette.

Kan samtidig forstå at det kan være ødeleggende for deres felles sosiale liv.

Anonymkode: cb05b...31d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor ofte skjer det da?

Jeg har en mann som er litt lik, han drikker for mye når han drikker. Men han drikker sjelden, går mange måneder mellom hver gang.

Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er så flaut og på en måte tar på deg "hans skam" over dette? Dette er hans problem alene, om han driter seg ut hvorfor kan du ikke bare la det være hans problem?

Mannen min er en super mann, og sist han drakk seg dritings var på en guttefest i januar. Der var ikke jeg, og at han og de andre guttene har det morsomt med at han blir gjengens fulle klovn blåser jeg i det. Det skader ikke hverken meg eller familien at han tar en rotbløyte noen ganger i året

Ungene mine er store, de eldste 20 og 23 år gamle. De vet at pappa drikker seg full med kompiser av og til, og har ingen problemer med det. Ingen av dem drikker veldig mye eller ofte.

Skjønner jo at det er et stort problem om det skjer flere ganger i måneden da, det gjør jeg. Men uansett er det han som eier problemet, og du må slutte skamme deg over det. 

Anonymkode: d177e...884

Hadde han bare drukket et par tre ganger i året så hadde det jo ikke vært noen sak. Min mann drikker ca en til to ganger i måneden, derfor anser jeg det som å være et problem. Det blir slitsomt og direkte tungvint for meg å være sammen med han i sosiale lag, når han alltid er så full at han sovner eller blir ute av stand til å snakke. Jeg må hjelpe han hjem. Han kan drikke seg møkkings på store fester der venner til barna også er tilstede. Det er ikke greit synes jeg. At du synes det er problemfritt er jo opp til deg å mene, men jeg er ferdig med å delta på slike arrangementer sammen med han. Det har jeg vært for lenge siden. 

Anonymkode: 32389...853

[Iiiiik]

Drit nå i den brukeren som synes det er gøy å tulle med babyspråk. Det beste er å unngå å svare denne eller disse kverulantene som feier gjennom forumet med jevne mellomrom. Hun skriver "stakkars deg", som latterliggjøring av HI sine utfordringer, og for å synliggjøre at hun mener dette er sutring. Det får stå for hennes regning. 

HI, jeg tenker at du bør gå fra denne mannen. Han har et åpenbart problem, og det påfører deg og barna problemer, uten at han er villig til å endre seg. Han er nok det kan omtale som periodedranker, og bør motta behandling for dette, men det må han jo ville selv. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (Akkurat nå):

Han har et åpenbart problem, og det påfører deg og barna problemer, uten at han er villig til å endre seg.

Selvfølgelig har han det. Men er det skilsmissegrunn? Han er ikke voldelig. Han gjør noe som HI synes er flaut. Det er skaden han påfører henne og barna. Flauhet. Blir de mindre flaue om moren er skilt fra faren deres? Er det ikke flaut at faren er alkoholiker mer i så fall? Hva er målet med å ta ut skilsmisse? Hva ønsker en å oppnå? For vennene er og forblir de samme. Kollegene de samme. Eneste forskjellen er at HI nå kan si at, "ja, haha, for en dust, det er derfor jeg tok ut skilsmisse", om faren til barna sine. Og..? Hva var da vitsen med å gifte seg? Hvorfor inngikk de ekteskap? Nei, han var ikke alkoholiker da. Men var det derfor de giftet seg? "Du er ikke alkoholiker og det er det ekteskapet er til for, å ikke være alkoholiker"? Ekteskapet må jo ha noen betydning ut over "du er ikke alkoholiker"? Eller, "jeg er ikke flau over at du ikke har problemer du ikke klarer å frigjøre deg fra"? Der må være noe dypere som er grunnen til ekteskapet. Hvis ekteskapet ikke har noen betydning hvorfor inngå det i det hele tatt? Hvis det er noe dypere bak et ekteskap, hvorfor da rive det i stykker for litt flauhet?

Anonymkode: 76eb2...e51

[Admin]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Selvfølgelig har han det. Men er det skilsmissegrunn? Han er ikke voldelig. Han gjør noe som HI synes er flaut. Det er skaden han påfører henne og barna. Flauhet. Blir de mindre flaue om moren er skilt fra faren deres? Er det ikke flaut at faren er alkoholiker mer i så fall? Hva er målet med å ta ut skilsmisse? Hva ønsker en å oppnå? For vennene er og forblir de samme. Kollegene de samme. Eneste forskjellen er at HI nå kan si at, "ja, haha, for en dust, det er derfor jeg tok ut skilsmisse", om faren til barna sine. Og..? Hva var da vitsen med å gifte seg? Hvorfor inngikk de ekteskap? Nei, han var ikke alkoholiker da. Men var det derfor de giftet seg? "Du er ikke alkoholiker og det er det ekteskapet er til for, å ikke være alkoholiker"? Ekteskapet må jo ha noen betydning ut over "du er ikke alkoholiker"? Eller, "jeg er ikke flau over at du ikke har problemer du ikke klarer å frigjøre deg fra"? Der må være noe dypere som er grunnen til ekteskapet. Hvis ekteskapet ikke har noen betydning hvorfor inngå det i det hele tatt? Hvis det er noe dypere bak et ekteskap, hvorfor da rive det i stykker for litt flauhet?

Anonymkode: 76eb2...e51

Ja, det er skilsmissegrunn dersom man synes det er såpass plagsomt at det ikke føles godt å leve med.  Jeg har selv valgt bort "verdens fineste" mann fordi jeg ikke kunne leve med alkoholvanene hans. Det gjør fremdeles vondt, men jeg klarte ikke å slappe av med det.  Jeg kunne ikke gå rundt å grue meg til helga, gå med skuldrene høyt hevet i sosiale lag etc.  Det gikk faktisk utover min helse til slutt.  Vi er fremdeles veldig gode venner og veldige glade i hverandre, samarbeider godt om ungene og gjør kjekke ting sammen av og til. 

Du må velge det som er best for deg, HI.  Vær helt ærlig med mannen om årsaken. 

Anonymkode: 77d24...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Selvfølgelig har han det. Men er det skilsmissegrunn? Han er ikke voldelig. Han gjør noe som HI synes er flaut. Det er skaden han påfører henne og barna. Flauhet. Blir de mindre flaue om moren er skilt fra faren deres? Er det ikke flaut at faren er alkoholiker mer i så fall? Hva er målet med å ta ut skilsmisse? Hva ønsker en å oppnå? For vennene er og forblir de samme. Kollegene de samme. Eneste forskjellen er at HI nå kan si at, "ja, haha, for en dust, det er derfor jeg tok ut skilsmisse", om faren til barna sine. Og..? Hva var da vitsen med å gifte seg? Hvorfor inngikk de ekteskap? Nei, han var ikke alkoholiker da. Men var det derfor de giftet seg? "Du er ikke alkoholiker og det er det ekteskapet er til for, å ikke være alkoholiker"? Ekteskapet må jo ha noen betydning ut over "du er ikke alkoholiker"? Eller, "jeg er ikke flau over at du ikke har problemer du ikke klarer å frigjøre deg fra"? Der må være noe dypere som er grunnen til ekteskapet. Hvis ekteskapet ikke har noen betydning hvorfor inngå det i det hele tatt? Hvis det er noe dypere bak et ekteskap, hvorfor da rive det i stykker for litt flauhet?

Anonymkode: 76eb2...e51

Mannen har et problem, og det er respektløst og hensynsløst å utsette familien sin for den oppførselen han utviser. En annen ting er at det er direkte farlig med så berusede mennesker som er ute av stand til å ta vare på seg selv, og i ytterste fall er han et tikkende bombe.

Anonymkode: b8549...1db

[Anonym bruker]

I utgangspunktet trenger du ikke mer grunn enn «det var rett for meg» for å ta ut skilsmisse. 

Anonymkode: d3073...2a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Ja, hvis man er svak. 

Anonymkode: 02ceb...e91

Svak er bra! 💛

Mennesker som er glad i seg selv, er svake og forventer mye av andre.

Mennesker som ikke er glad i seg selv, er sterke og forventer mye av seg selv.

Vær svak! Forvent mye av andre! Ikke gidd å være forelder for andre enn egne barn!

Anonymkode: 80a46...698

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Svak er bra! 💛

Mennesker som er glad i seg selv, er svake og forventer mye av andre.

Mennesker som ikke er glad i seg selv, er sterke og forventer mye av seg selv.

Vær svak! Forvent mye av andre! Ikke gidd å være forelder for andre enn egne barn!

Anonymkode: 80a46...698

Er mennesker som er glade i seg selv mennesker som forventer lite av seg selv men mye av andre? Er det å forvente mye av seg selv negativt? Hvordan er det å være gift med en som forventer mye av andre og lite av seg selv tror du? Hvis partneren til HI er gift med noen som forventer lite av seg selv men mye av andre så er det kanskje forklaringen til hvorfor han drikker for å holde ut (han er sterk med andre ord, noe som er negativt?).

Anonymkode: 76eb2...e51