Hvordan er dere overfor familiemedlemmer dere mistrives rundt?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg ikke de i kjernefamilien, men svigerfamilie eller søsken. Har dere mye med dem å gjøre? Min mann har søsken der den ene søsteren er helt fantastisk. Han har også en bror der kona er veldig humørsyk og kan være et stort ork å være sammen med. Hun er gjerne spydig, ufin og generelt lite trivelig. De unngår jeg så langt jeg kan. Bror til min mann er veldig ok da. Jeg kjenner at jeg er veldig ferdig med henne. Er med i barneselskap de har for ungene deres og til jul, men utover det så orker jeg ikke være med min mann på besøk der lenger. Hun kan rett og slett ødelegge hele resten av dagen for meg, og jeg bruker mye tid på å irritere meg og tenke over ting hun har sagt til meg. Hun framstår hånlig og synes alt hun gjør eller mener er det riktige, hun evner ikke å se at andre har annerledes måte å se ting på. Jeg sier min mening, men hun kan ende opp med å himle med øynene, og se på sidemannen uten å si noe. Det provoserer meg mer og mer, i den grad at jeg har nådd et metningspunkt. Jeg har aldri sagt noe, for det kan ikke nytte. Hun har fortalt om ting andre har sagt i fra om, som hun blir veldig fornærmet for og som hun mener bare er tull. Hun tar det uansett ikke til seg, så jeg tror ikke det har noe for seg å si ifra. 

Dette plager meg litt, for jeg er en type som egentlig går godt overens med alle. Jeg er litt irritert på meg selv for at jeg bruker endel tid på å tenke på dette. Hvordan kan jeg snu det? Hva gjør dere andre som har det litt sånn som meg? Gjør dere som ingenting, eller holder dere avstand? 

 

Anonymkode: 9c90b...5a7

[Anonym bruker]

Holder avstand, og de er ikke velkomne i vårt hus for annet enn konfirmasjoner. Men nå har kona til mannen sin bror også gjort alt hun kunne for å jage meg ut av familien og fortelle at jeg ikke er bra nok for mannen min. Som jeg har vært sammen med i snart 20 år, gift og to barn 🙈

Anonymkode: 7fc2c...630

[Anonym bruker]

Kutter kontakten helt. 

Har et søskenbarn som velger å ruse seg og tror vi andre ikke ser det og da ønsker jeg ikke å ha kontakt. Vi er vokst opp som søsken, så er vondt, men jeg orker ikke rusfolk. 

Søskenbarnet er velkommen i familieselskaper så lenge det ikke er synlig ruset. Utover det har vi ikke kontakt. 

Anonymkode: 7a79a...bfb

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som vi har samme svigerinne HI.

Jeg gjør som deg, og unngår dama. Gidder ikke engang å dele min mening med henne, for vet at det ikke blir hørt, og det er meningsløst å diskutere. 

Anonymkode: c7807...bed

[Anonym bruker]

Hvorfor bruker du tid på å tenke på det?

Anonymkode: a1173...7d3

[Anonym bruker]

Har en svigermor og sviger jeg aldri hadde vært med om det ikke var for at de var i familie, men jeg har evnen til å bare flire inni meg når de lirer av seg fjaser sitt. Bruker ikke energi verken på å ta meg nær av ting eller analysere ting i ettertid. De inviteres på lik linje med annen familie.

Anonymkode: 87b0b...fe0

[Anonym bruker]

Tar på meg teflonkappen og unngår konfrontasjon. Her er det snakk om vanskelig mor som kan bli VELDIG sint, helt urimelig. Hun har mange gode sider, er varm, interessert og engasjert, men at hennes humør skal være styrende på alle rundt henne er jeg så UTROLIG FERDIG MED fra barn og ungdom. Det letteste hadde vært å bryte kontakt, men det virker drastisk. Det går ikke an å konfrontere henne eller diskutere, da blir hun rabiat og prøver å feste et emosjonelt jerngrep rundt oss "barna" som nå er voksne. Men, det tar mye krefter å være sammen med slike mennesker. Jeg har full forståelse for at du blir sliten og tenker på det

Anonymkode: 5742a...00b

[Anonym bruker]

Mannen har en onkel som er helt vilt slitsom å være sammen med. Mannen har liten familie så denne onkelen og kona er tilstede på alle familiebegivenheter og samlinger. Han er en kverulant av en annen verden og har selvsagt også greie på alt, tror han. Han lar ingen sjanse gå fra seg til å belære, latterliggjøre eller være spydig. Jeg gjør mitt beste for å sette meg så langt unna han som mulig i selskaper. Han er litt ute etter meg for han har slitt ut resten av slekta for lengst men jeg er den nyeste så om jeg sier noe så prøver han alt han kan å dra i gang en diskusjon. Jeg ignorerer han så godt jeg kan, svarer ting som "da er vi nok uenige der" og åpner ikke for noen videre diskusjon om jeg må svare, men han er som ei igle. Han har til og med fulgt etter meg til do og holdt igjen døra så jeg ikke fikk lukket for å kverulere. Da ble jeg sint. Så nå kaller han meg bare for hissigproppen, kinaputten osv. Han er sykt slitsom, men han tror selv at han er morsom og den som lager liv i selskapet. 

Anonymkode: f78e3...0f5

[Anonym bruker]

Jeg holder meg bare unna, og sier minst mulig. Har to søsken som jeg ikke hæler. Snart er jeg helt ferdig med dem. Heldigvis. 

Anonymkode: 98027...882