Gå til innhold

Bitter martyr


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Uff, jeg gir opp meg selv. Hvordan snu tankegangen min? Jeg blir så lei av å bli tatt for gitt, utakknemlige barn, og kjenner jeg inntar martyrrollen. At jeg tenker at alt jeg gjør for dem uten en takk eller noen takknemlighet, hvorfor skal jeg gidde når de ikke ser meg.

Og bruddet med mannen, greier ikke kaste av meg bitterhet, og føler at det hele var hans skyld siden han ikke gadd prøve å gjøre det bedre. Jeg prøvde i årevis og få snakket med ham, sette lys på problemer og prøvde å få ham med i terapi, men han leet ikke en finger. Og da blir jrg bitter, for jeg fikk jo aldri noe "valg". For egen helse måtte jeg komme meg unna.

Hvordan Rydde opp i hodet mitt?

Anonymkode: 83eae...fd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Uff, jeg gir opp meg selv. Hvordan snu tankegangen min? Jeg blir så lei av å bli tatt for gitt, utakknemlige barn, og kjenner jeg inntar martyrrollen. At jeg tenker at alt jeg gjør for dem uten en takk eller noen takknemlighet, hvorfor skal jeg gidde når de ikke ser meg.

Og bruddet med mannen, greier ikke kaste av meg bitterhet, og føler at det hele var hans skyld siden han ikke gadd prøve å gjøre det bedre. Jeg prøvde i årevis og få snakket med ham, sette lys på problemer og prøvde å få ham med i terapi, men han leet ikke en finger. Og da blir jrg bitter, for jeg fikk jo aldri noe "valg". For egen helse måtte jeg komme meg unna.

Hvordan Rydde opp i hodet mitt?

Anonymkode: 83eae...fd2

Snakke med en terapeut?

Anonymkode: cd098...d72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er barna?

Man får ikke takknemlighet fra barna før de er ganske store.  Men gir du dem en god oppvekst så vil de etterhvert både vise og uttrykke takknemlighet for det

 

Anonymkode: 1b4e6...635

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gamle er barna?

Man får ikke takknemlighet fra barna før de er ganske store.  Men gir du dem en god oppvekst så vil de etterhvert både vise og uttrykke takknemlighet for det

 

Anonymkode: 1b4e6...635

8 og 12. Tenker de burde greid det snart, men så er eldste i puberteten og i en annen verden og alt jeg gjør er dumt. 

Anonymkode: 83eae...fd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

8 og 12. Tenker de burde greid det snart, men så er eldste i puberteten og i en annen verden og alt jeg gjør er dumt. 

Anonymkode: 83eae...fd2

Mine er 10 og 14, det er eneste forskjellen fra alt du skriver … akkurat samme opplevelse.
Eldste fikk mobil fra far som han bruker for å snakke med han omtrent 2.time (far ønsker ikke samvær, men er «på tråden») og han blir mer og mer hjernevasket av far som vrir på fakta, at jeg snart gir opp .. f eks at huset som jeg tok over skilsmisse egentlig «eier pappa også», og i det hele tatt alt er min feil siden jeg «kasta pappa ut», en stakkars pappa som kjørte økonomisk oppgjør gjennom advokaten for å få ut maks mulig ut av samliv han aldri var interessert, som han sa

Anonymkode: b8e07...044

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakke med noen, få det ut, jobbe gradvis gjennom. 
 

For min del er nøkkelen å akseptere det jeg ikke kan endre, men også å være tydelig på at jeg har bestemmelsesrett over eget liv. Det tar tid, men når du knekker den koden, da er mye gjort. Jeg kom meg nettopp ut av ett dårlig arbeidsforhold, hvor jeg var nødt til å kjøre sak via namsmann for å få ut lønn, min tidligere leder driver gaslighting ovenfor alle som skulle gå mot og snakker andre ned uten å blunke. Direkte løgner. Det har kostet meg, etter 10 år har jeg ingen referanse fra leder på tross jeg har stilt opp så mye, jeg har stått uten lønn i lengre periode og opplever at noen skader ryktet mitt uten grunnlag. Det får jeg ikke gjort noe med, jeg opplever heldigvis at de som kjenner meg og er redelige, forstår. Med hjelp av terapi og ett godt nettverk som heier på meg, snur nå situasjonen dit hvor min tidligere leder taper på egen oppførsel og jeg klarte å fokusere på å bygge meg selv opp, slik at min fremtid ser på tross ganske bra ut. 
 

Med fokus på det du kan endre, jobb med det, så vil du se på sikt at du også har langt bedre kontroll. Selv om det ikke føles slik der og da. Ditt hus, dine regler, dine valg. De er ikke oppe til diskusjon. Så lenge du opptrer rettferdig og redelig med deg og ditt, vil verden rundt få det med seg. Litt etter litt. Det er selvfølgelig varierende hva slags situasjon, men i alle tilfeller handler det om hva du kan kontrollere eller ikke, ikke la andre kontrollere det du har styringsrett over. Hva de mener om det, vel, det får du ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 8100e...359

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror du bare må akseptere at en 8 og 12 åring fremdeles trenger oppdragelse altså. Du kan ikke bli en bitter martyr fordi de ikke er takknemlige nok for det du gjør som mamma...

Men sett deg ned med dem i fredstid, når alle er uthvilte og ingen er sure i utgangspunktet, så kan dere snakke sammen om forventinger til hverandre.

For det er klart at barna er store nok til å si takk for turen når du kjører de, takk for maten når du har laget mat til dem osv. Det er helt vanlig folkeskikk som de bør ha lært nå. Men samtidig er de unger enda, som vimser rundt i sin egen verden og ikke legger merke til om du har støvsugd i stua eller vakset klærne deres.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...