Be om unnskyldning?

[Anonym bruker]

Jeg er 42 år gammel og har hatt en del større omveltninger i livet mitt de siste par årene. Dette har igjen utløst mye selvransakelse og også en nødvendighet rundt å hente fram mange minner og opplevelser fra barndommen. I den forbindelse har det dukket opp noe som jeg nå med en voksen sine øyne rett og slett skjemmes over og har tenkt en del på.

Historien er at det var en jente i klassen min gjennom hele grunnskolen, og som bodde nær meg de første 4-5 årene av barneskolen, jeg rett og slett ikke var grei mot. Fra mitt perspektiv den gangen opplevde jeg henne som veldig barnslig, irriterende og en som trengte seg på lek, og etter hvert som jeg ble eldre, fortrolige samtaler med venner. Jeg gjorde henne aldri noe fysisk eller sa veldig slemme ting direkte til henne, så jeg har vel tenkt at jeg derfor ikke var slem mot henne. Derimot ser jeg nå som voksen at det jeg gjorde rett og slett var mobbing. Jeg overså henne, himlet med øynene over ting hun sa, baksnakket henne og rett og slett viste veldig tydelig med kroppsspråket mitt at jeg synes hun var teit og plagsom, og noen ganger ba jeg nok henne om å gå sin vei også.

Nå har jeg skikkelig dårlig samvittighet, ikke minst fordi jeg skjønner mer av hennes livssituasjon og hvorfor jeg selv reagerte slik jeg gjorde overfor henne, og jeg har lyst å komme med en oppriktig unnskyldning og forklare at problemet utelukkende lå hos meg, ikke henne. Problemet er at vi har ikke hatt kontakt i det hele tatt siden vi gikk ut av ungdomsskolen for snart 30 år siden, så det er i utgangspunktet veldig unaturlig å ta kontakt nå.

Hvis du var den jenta, ville du satt pris på en unnskyldning etter så mange år, eller helst at det forble null kontakt?

Anonymkode: 5165f...cf4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du var den jenta, ville du satt pris på en unnskyldning etter så mange år, eller helst at det forble null kontakt?

Anonymkode: 5165f...cf4

Njæ.

Historien har jo en tendens til å snu bordene, så de som var kjipe mot meg da jeg var liten er de som er typisk taperne nå. Ville nok ha tenkt at du var blitt ensom og tragisk og at du nå prøvde å innynde deg fordi du så hvor bra det gikk med meg.  

 

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Njæ.

Historien har jo en tendens til å snu bordene, så de som var kjipe mot meg da jeg var liten er de som er typisk taperne nå. Ville nok ha tenkt at du var blitt ensom og tragisk og at du nå prøvde å innynde deg fordi du så hvor bra det gikk med meg.  

 

Anonymkode: 8c3e7...612

Og det kan du si helt uten å vite hvordan det har gått med hi eller den andre? For et patetisk forsøk på å hevde deg. 
 

Hi, dette er vanskelig, det er så individuelt hvordan folk ville opplevd en slik henvendelse. Det kan bli satt stor pris på, men kan også oppleves som at du gjør det mest for deg selv. Jeg vet oppriktig ikke hva jeg hadde gjort. 

Anonymkode: 9419c...d2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Og det kan du si helt uten å vite hvordan det har gått med hi eller den andre? For et patetisk forsøk på å hevde deg. 

Anonymkode: 9419c...d2c

Jeg svarte på spørsmålet, da må det vel gå an å svare oppriktig? Det er typisk dette som skjer når man blir eldre. Dessuten, HI skrev selv at hun hadde gjennomgått omveltninger. 

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg svarte på spørsmålet, da må det vel gå an å svare oppriktig? Det er typisk dette som skjer når man blir eldre. Dessuten, HI skrev selv at hun hadde gjennomgått omveltninger. 

Anonymkode: 8c3e7...612

Men ingenting om at hun var ensom og tragisk. 

Anonymkode: 9419c...d2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Men ingenting om at hun var ensom og tragisk. 

Anonymkode: 9419c...d2c

Nei, men det må være lov for oss andre å tenke dette. Eller mener du man burde svart falskt på spørsmålet hennes, for å ivareta følelsene til den stakkars mobberen?

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Njæ.

Historien har jo en tendens til å snu bordene, så de som var kjipe mot meg da jeg var liten er de som er typisk taperne nå. Ville nok ha tenkt at du var blitt ensom og tragisk og at du nå prøvde å innynde deg fordi du så hvor bra det gikk med meg.  

 

Anonymkode: 8c3e7...612

Altså, jeg er lykkelig gift, har barn, høy utdannelse, god jobb og gode venner, så ensom og tragisk er jeg ikke akkurat, men alle har jo sitt, inkludert meg. Omveltningene er knyttet til ting i mitt liv som var og er vanskelig, for eksempel omsorgssvikt fra en foresatt og en del annet jeg ikke vil gå i detalj rundt her. Dette har da blant annet fått meg til å forstå at jeg sannsynligvis oppførte meg slik fordi jeg hadde det vanskelig og trengte noen å la frustrasjonen min gå utover, og ønsker vel kanskje bare å fortelle henne at det aldri faktisk var noe galt med henne, sånn hvis hun noen ganger tenker at det var hun som var problemet. Uff, jeg klarer visst ikke helt å forklare skikkelig, men ønsket mitt er i hvert fall ikke først og fremst å lette min samvittighet, men å forklare at hun aldri gjorde noe galt. Kanskje jeg bare skal la det være, når jeg ikke en gang klarer å uttrykke meg skikkelig her.

HI

Anonymkode: 5165f...cf4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Altså, jeg er lykkelig gift, har barn, høy utdannelse, god jobb og gode venner, så ensom og tragisk er jeg ikke akkurat, men alle har jo sitt, inkludert meg. Omveltningene er knyttet til ting i mitt liv som var og er vanskelig, for eksempel omsorgssvikt fra en foresatt og en del annet jeg ikke vil gå i detalj rundt her. Dette har da blant annet fått meg til å forstå at jeg sannsynligvis oppførte meg slik fordi jeg hadde det vanskelig og trengte noen å la frustrasjonen min gå utover, og ønsker vel kanskje bare å fortelle henne at det aldri faktisk var noe galt med henne, sånn hvis hun noen ganger tenker at det var hun som var problemet. Uff, jeg klarer visst ikke helt å forklare skikkelig, men ønsket mitt er i hvert fall ikke først og fremst å lette min samvittighet, men å forklare at hun aldri gjorde noe galt. Kanskje jeg bare skal la det være, når jeg ikke en gang klarer å uttrykke meg skikkelig her.

HI

Anonymkode: 5165f...cf4

Du må nesten se det selv  

Jeg svarte bare hva jeg ville tenkt, men jeg er jo bare én.

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Jeg ville nok også tenkt at dette gjortde du for din egen del og ikke min, og at det bare er patetisk og kleint at du skal "lette din samvittighet" 30 år senere.

Jeg var en at taperne på ungdomsskolen, og hadde noen fra den gangen tatt kontakt med meg nå for å beklage at de var slemme mot meg den gangen hadde ikke det betydd stort for meg.

Jeg vet som voksen (er 49 år) at verden sjelden er sort/hvit, og at ungdomsskolen er den vanskeligste av tenårene for de fleste. De som valgte å være slemme den gangen kan være helt andre mennesker i dag, og det betyr ikke lenger noen ting hvorfor de valgte som de gjorde den gangen.

Jeg vet at en person som kanskje valgte å følge mobbere i frykt for å bli utenfor den gangen aldri ville valgt det samme i dag.

Så en slik unnskyldning hadde ikke betydd noe særlig for meg.

Anonymkode: c5982...54d

[Himmel og hav]

Vil du beklage for hennes del eller for din egen? Om det bare er for at du skal føle deg bedre og tenke at du nå har gjort opp for deg, så synes jeg du skal la det være. Om det er sånn at du har tenkt å beklage for så å følge opp med å tilby vennskap eller annet så kanskje. Det har gått 30 år uten kontakt.  Om det var meg så ville jeg latt det ligge og tenkt at den dårlige samvittigheten jeg nå har får jeg jobbe med selv. Et unnskyld endrer jo uansett ikke en døyt på det som har vært. Om dere skulle treffes i en setting der det passer å nevne dette, så ville jeg heller gjort det, eller så kan du bruke din nyervervede innsikt til å engasjere deg mot mobbing på en eller annen arena. 

Endret 23. mars 2024 av Himmel og hav

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 42 år gammel og har hatt en del større omveltninger i livet mitt de siste par årene. Dette har igjen utløst mye selvransakelse og også en nødvendighet rundt å hente fram mange minner og opplevelser fra barndommen. I den forbindelse har det dukket opp noe som jeg nå med en voksen sine øyne rett og slett skjemmes over og har tenkt en del på.

Historien er at det var en jente i klassen min gjennom hele grunnskolen, og som bodde nær meg de første 4-5 årene av barneskolen, jeg rett og slett ikke var grei mot. Fra mitt perspektiv den gangen opplevde jeg henne som veldig barnslig, irriterende og en som trengte seg på lek, og etter hvert som jeg ble eldre, fortrolige samtaler med venner. Jeg gjorde henne aldri noe fysisk eller sa veldig slemme ting direkte til henne, så jeg har vel tenkt at jeg derfor ikke var slem mot henne. Derimot ser jeg nå som voksen at det jeg gjorde rett og slett var mobbing. Jeg overså henne, himlet med øynene over ting hun sa, baksnakket henne og rett og slett viste veldig tydelig med kroppsspråket mitt at jeg synes hun var teit og plagsom, og noen ganger ba jeg nok henne om å gå sin vei også.

Nå har jeg skikkelig dårlig samvittighet, ikke minst fordi jeg skjønner mer av hennes livssituasjon og hvorfor jeg selv reagerte slik jeg gjorde overfor henne, og jeg har lyst å komme med en oppriktig unnskyldning og forklare at problemet utelukkende lå hos meg, ikke henne. Problemet er at vi har ikke hatt kontakt i det hele tatt siden vi gikk ut av ungdomsskolen for snart 30 år siden, så det er i utgangspunktet veldig unaturlig å ta kontakt nå.

Hvis du var den jenta, ville du satt pris på en unnskyldning etter så mange år, eller helst at det forble null kontakt?

Anonymkode: 5165f...cf4

Jeg hadde satt pris på en unnskyld via brev. Det kan heale henne mye det. Bedre å gjøre det enn å ikke gjøre det. Og fint for deg også. Gjør det. 😊

Anonymkode: 02b06...0c2

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke likt å få en sånn unnskyldning! NEI TAKK.  Jeg er ferdig med deg! 

Anonymkode: 198b9...6fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde ikke likt å få en sånn unnskyldning! NEI TAKK.  Jeg er ferdig med deg! 

Anonymkode: 198b9...6fb

Fortid er fortid ! Det var svært vanskelig da, er for seint nå, å komme med en unnskyldning!  Dessuten vil jeg ikke høre på forklaringer om hvor tøft du hadde det osv. Syns heller det er bra at du nå, endelig får dårlig samvittighet 

Anonymkode: 198b9...6fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Altså, jeg er lykkelig gift, har barn, høy utdannelse, god jobb og gode venner, så ensom og tragisk er jeg ikke akkurat, men alle har jo sitt, inkludert meg. Omveltningene er knyttet til ting i mitt liv som var og er vanskelig, for eksempel omsorgssvikt fra en foresatt og en del annet jeg ikke vil gå i detalj rundt her. Dette har da blant annet fått meg til å forstå at jeg sannsynligvis oppførte meg slik fordi jeg hadde det vanskelig og trengte noen å la frustrasjonen min gå utover, og ønsker vel kanskje bare å fortelle henne at det aldri faktisk var noe galt med henne, sånn hvis hun noen ganger tenker at det var hun som var problemet. Uff, jeg klarer visst ikke helt å forklare skikkelig, men ønsket mitt er i hvert fall ikke først og fremst å lette min samvittighet, men å forklare at hun aldri gjorde noe galt. Kanskje jeg bare skal la det være, når jeg ikke en gang klarer å uttrykke meg skikkelig her.

HI

Anonymkode: 5165f...cf4

Du tenker altså at hun ikke vet at det var du som var problemet, ikke henne? Det vet hun nok. Og om du kontakter henne si for all del ikke «jeg hadde det ikke så bra hjemme». For det er heller ikke hennes feil.

Og hvis du tar kontakt, så bør du være forberedt på å legge deg flat. For det kan være at du får kjenne på alle følelsene hennes. Begynner du å forsvare deg da, så er du like langt.

Jeg ble mobbet hele grunnskolen. Hadde en av mine mobbere tatt kontakt for å beklage, så hadde jeg ikke svart en gang. Eller hadde kanskje skrevet «ok, håper det hjalp deg. Jeg får ikke mine 9 år tilbake om du beklager». Hadde hatt null sympati rett og slett.

Anonymkode: 14d16...5ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde satt pris på en unnskyld via brev. Det kan heale henne mye det. Bedre å gjøre det enn å ikke gjøre det. Og fint for deg også. Gjør det. 😊

Anonymkode: 02b06...0c2

Bedre å gjøre det enn å ikke gjøre det? Heale henne mye? Hva fader vet du om det?

Jeg hadde opplevd det som bare nok et egoistisk utspill, og det ser ut for at vi som føler dette, er i stort flertall.

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Altså, jeg er lykkelig gift, har barn, høy utdannelse, god jobb og gode venner, så ensom og tragisk er jeg ikke akkurat, men alle har jo sitt, inkludert meg. Omveltningene er knyttet til ting i mitt liv som var og er vanskelig, for eksempel omsorgssvikt fra en foresatt og en del annet jeg ikke vil gå i detalj rundt her. Dette har da blant annet fått meg til å forstå at jeg sannsynligvis oppførte meg slik fordi jeg hadde det vanskelig og trengte noen å la frustrasjonen min gå utover, og ønsker vel kanskje bare å fortelle henne at det aldri faktisk var noe galt med henne, sånn hvis hun noen ganger tenker at det var hun som var problemet. Uff, jeg klarer visst ikke helt å forklare skikkelig, men ønsket mitt er i hvert fall ikke først og fremst å lette min samvittighet, men å forklare at hun aldri gjorde noe galt. Kanskje jeg bare skal la det være, når jeg ikke en gang klarer å uttrykke meg skikkelig her.

HI

Anonymkode: 5165f...cf4

Dette vil jo være noe du gjør først og fremst for din egen skyld; lette din samvittighet så DU får det bedre. Så igjen gjør du egoistiske handlinger, og i mine øyne blir det bare er forlengelse av mobbingen. Du ser på henne som noe stakkarslig som sikkert sliter veldig og som trenger din unnskyldning. Når bare du har gitt henne den så vil hele hennes verden endelig åpne seg opp og du blir en helt...

Hun husker kanskje ikke dette engang. Kanskje hun aldri følte seg dårlig behandlet, eller kanskje det er sårer henne og gitt henne traumer. Uansett, hva godt skal det komme ut av å rippe opp i dette etter 30 år??? Du må jo ha et gigantisk ego? Som tror du er så viktig for andre, og ikke skjønner hvor egoistisk dette er.

Anonymkode: b0480...720

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du ser på henne som noe stakkarslig som sikkert sliter veldig og som trenger din unnskyldning. Når bare du har gitt henne den så vil hele hennes verden endelig åpne seg opp og du blir en helt...

😂

Ja, det kan ‘heale henne mye’ som en skriver over her.

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Oi her var det mange meggete bitte kjærringer!!

Jeg hadde satt KJEMPESTOR pris på en sånn unnskyldning ❤️

På ungdomsskolen ble jeg mobbet og det var skikkelig fælt. En god del var skikkelig slemme mot meg, og noen var bare sånn som deg (himlet med øynene og ignorerte og sånt).

Jeg har det greit nå, men det hadde betydd mye om minst én av disse hadde sagt unnskyld til meg  (jeg er 40 nå)

Anonymkode: 80268...ff9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Oi her var det mange meggete bitte kjærringer!!

Jeg hadde satt KJEMPESTOR pris på en sånn unnskyldning ❤️

På ungdomsskolen ble jeg mobbet og det var skikkelig fælt. En god del var skikkelig slemme mot meg, og noen var bare sånn som deg (himlet med øynene og ignorerte og sånt).

Jeg har det greit nå, men det hadde betydd mye om minst én av disse hadde sagt unnskyld til meg  (jeg er 40 nå)

Anonymkode: 80268...ff9

Bitre, skulle det stå

Anonymkode: 80268...ff9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Oi her var det mange meggete bitte kjærringer!!

Jeg hadde satt KJEMPESTOR pris på en sånn unnskyldning ❤️

På ungdomsskolen ble jeg mobbet og det var skikkelig fælt. En god del var skikkelig slemme mot meg, og noen var bare sånn som deg (himlet med øynene og ignorerte og sånt).

Jeg har det greit nå, men det hadde betydd mye om minst én av disse hadde sagt unnskyld til meg  (jeg er 40 nå)

Anonymkode: 80268...ff9

Så du synes det er fint at de fortsatt, etter alle disse årene ser ned på deg? 

Anonymkode: b0480...720

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Så du synes det er fint at de fortsatt, etter alle disse årene ser ned på deg? 

Anonymkode: b0480...720

Normale folk føler seg ikke så lett sett ned på. 

Anonymkode: 9419c...d2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Normale folk føler seg ikke så lett sett ned på. 

Anonymkode: 9419c...d2c

Nei, men nå var det jo personer som gjennom flere år har blitt mobbet som var temaet, og det å skulle unnskylde slik viser jo bare at de fortsatt ser ned på den mobbede og at de ser seg selv over den de mobbet. At hen er stakkarslig. 

Anonymkode: b0480...720

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Normale folk føler seg ikke så lett sett ned på. 

Anonymkode: 9419c...d2c

Sant nok…

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Og det kan du si helt uten å vite hvordan det har gått med hi eller den andre? For et patetisk forsøk på å hevde deg. 

Anonymkode: 9419c...d2c

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Men ingenting om at hun var ensom og tragisk. 

Anonymkode: 9419c...d2c

😌

Anonymkode: 8c3e7...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nei, men nå var det jo personer som gjennom flere år har blitt mobbet som var temaet, og det å skulle unnskylde slik viser jo bare at de fortsatt ser ned på den mobbede og at de ser seg selv over den de mobbet. At hen er stakkarslig. 

Anonymkode: b0480...720

Nei, det viser ikke det i det hele tatt. Det viser at man er et menneske med samvittighet og empati som angrer på at man gjorde noe galt da man var ung. 
 

Det å tillegge andre dårlige intensjoner, det er stakkarslig. 

Anonymkode: 9419c...d2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Sant nok…

😌

Anonymkode: 8c3e7...612

Har du et poeng?

Anonymkode: 9419c...d2c