Han gjør foreldresamarbeidet umulig..

[Anonym bruker]

Jeg har en ungdom som jeg stort sett har vært alene med siden han var 4 mnd. Jeg og pappaen hadde et veldig usunt forhold preget av sinnsykt mye utroskap og vold.  Det har vært mange timer på familievernkontor, etter at samarbeidet (om jeg kan kalle det for det) nådde bunn etter han fikk seg ny dame og etterhvert barn. Den nye dama var tilstede når én voldshendelse skjedde ute på offentlig sted og det hele ble anmeldt av noen jeg ikke kjenner en gang. Ny dame løy i avhør og det ble ikke noe sak pga bevisets stilling. 

Likevel har jeg fått all skyld for alt som er galt og far har svartmalt meg så at jeg har aldri snakket med henne. Hun sier verken hei eller gir meg et nikk når vi møtes og jeg har spist utallige kameler for å klare å sende barnet mitt til dem for samværshelger. Orker ikke tenke på hva han har sagt for å få det til, så jeg har latt det fare fordi jeg bare er så frustrert over å ha valgt en slik pappa for barnet mitt. 

Han har ikke stilt opp i et foreldremøte siden 4. Klasse, har 0 peiling på hva som foregår her 80% av tiden og spør heller aldri. Ingen skoleavslutninger, ingen 17. Mai, ingenting. Han har aldri barnet akkurat mer enn han må. Aner ikke en gang hvor barnet skal hentes på fredager fordi han ikke har lastet ned appen man får info i. Så han/skolen har stått å ventet på ham på helt andre plasser.

Barnet forstår heldigvis ikke alt dette enda, men han vil jo se det selv etterhvert.  

Jeg har også funnet meg ny mann og heldigvis er han super. Han stiller opp på foreldremøter, komitéer,  informasjonsmøter og er genuint i interessert i ungdommen. Alle tror han er pappaen, og det er fælt å si det men jeg syns det er flaut med de som vet hvem pappaen egentlig er og foretrekker at han ikke møter uansett. 

Nå nærmer det seg konfirmasjon og far har gitt beskjed om at de ikke møter på dagen. De skal ha en egen greie senere med bare deres side fordi hans dame nekter å ta del, eller la han/deres felles barn komme pga meg. Jeg er så rystet over det hele og klarer ikke å forstå at man behandler barna til mannen sin sånn, eller at han lar henne gjøre det. Jeg følte at vi i det siste har holdt tonen ganske fint og gruet meg bare mindre og mindre til dagen. Har også booket lokale stort nok for hele familien hans.. 

Hva er best her, skal jeg fortsette å skåne barnet for sannheten om hvorfor vi ikke får ha én felles feiring med begge sider eller la han tro at det er min skyld? 😔 

 

Anonymkode: 73935...6af

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt rart at du tror på at det er dama som nekter. Om han er voldelig, så er det stor fare for at han kontrollerer henne. Å skylde på henne her er jo perfekt for han, han slipper å ta ansvar og han slipper at du og samboeren hans møtes og prater.

Anonymkode: e9ce9...6ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns det er litt rart at du tror på at det er dama som nekter. Om han er voldelig, så er det stor fare for at han kontrollerer henne. Å skylde på henne her er jo perfekt for han, han slipper å ta ansvar og han slipper at du og samboeren hans møtes og prater.

Anonymkode: e9ce9...6ed

Nei, sant.

Jeg kan ikke være helt sikker på at det er henne, men det har jeg absolutt følt på i alle disse årene når vi feks har hentet barnet der. Det er isfront, hun sier ikke hei når vi sier det liksom og gir bare stygge blikk eller går. Ignorerer på butikken.

På familievernkontoret var nettopp det der tema hos veilederen.. at han rett å slett har sagt så mye stygt om meg til henne at han har unngått at vi har noe som helst kontakt, og det i seg selv er suspekt. 

 

Hi

Anonymkode: 73935...6af

[Anonym bruker]

Jeg tror din ungdom forstår så mye mer enn du tror. En sannhet modifisert etter alder til ungdommen er nok å foretrekke. Ettersom han skal konfirmeres snart er han 14 eller 15 år, og da er det ingen vits å juge til ungdommen. Det kan slå tilbake på deg, ved at ungdommen ikke tror han kan stole på deg heller.

Anonymkode: 68c5a...627

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det viktigste her er barnet 

Når det er sånne isfronter og nærmest åpen krig, vil da den koseligste konfirmasjonsfeiringen være å ha alle i et rom?

Kanskje blir faktisk feiringen et bedre minne for ungdommen om dere har to feiringer. Det er ikke sånn at alle skilte foreldre feirer sammen. I kullene til mine ungdommer hat det vært flere med to feiringer. 

Du kan også være ærlig med barnet uten å direkte snakke dritt om far. Barnet vet selvfølgelig at samarbeidet dere imellom er vanskelig, det er ikke snakk om en 4 åring man kan skjule alt for. Vær ærlig og si det er vanskelig, at kommunikasjonen ikke er tilstede og det letteste er om han bare kan godta at pappa er som han er, mamma er som hun er, begge er glad i deg, men de klarer ikke samarbeide. Du kan si du har prøvd, men ikke når frem, og at du nå gir litt opp siden han har blitt så stor og håper han kan leve med det

Mer dritt enn det trenger du ikke gi, og du kan fremsnakke far litt, men ikke ta helt av

Si at du ærlig talt tror det vil bli koseligre for alle med to feiringer. Det ideelle er selvfølgelig en, men ting er nå som de er.

Gutten blir voksen og han vil se anstrengelsene du har gjort, men du trenger ikke dekke over for far lenger.

Anonymkode: a68c9...551

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en ungdom som jeg stort sett har vært alene med siden han var 4 mnd. Jeg og pappaen hadde et veldig usunt forhold preget av sinnsykt mye utroskap og vold.  Det har vært mange timer på familievernkontor, etter at samarbeidet (om jeg kan kalle det for det) nådde bunn etter han fikk seg ny dame og etterhvert barn. Den nye dama var tilstede når én voldshendelse skjedde ute på offentlig sted og det hele ble anmeldt av noen jeg ikke kjenner en gang. Ny dame løy i avhør og det ble ikke noe sak pga bevisets stilling. 

Likevel har jeg fått all skyld for alt som er galt og far har svartmalt meg så at jeg har aldri snakket med henne. Hun sier verken hei eller gir meg et nikk når vi møtes og jeg har spist utallige kameler for å klare å sende barnet mitt til dem for samværshelger. Orker ikke tenke på hva han har sagt for å få det til, så jeg har latt det fare fordi jeg bare er så frustrert over å ha valgt en slik pappa for barnet mitt. 

Han har ikke stilt opp i et foreldremøte siden 4. Klasse, har 0 peiling på hva som foregår her 80% av tiden og spør heller aldri. Ingen skoleavslutninger, ingen 17. Mai, ingenting. Han har aldri barnet akkurat mer enn han må. Aner ikke en gang hvor barnet skal hentes på fredager fordi han ikke har lastet ned appen man får info i. Så han/skolen har stått å ventet på ham på helt andre plasser.

Barnet forstår heldigvis ikke alt dette enda, men han vil jo se det selv etterhvert.  

Jeg har også funnet meg ny mann og heldigvis er han super. Han stiller opp på foreldremøter, komitéer,  informasjonsmøter og er genuint i interessert i ungdommen. Alle tror han er pappaen, og det er fælt å si det men jeg syns det er flaut med de som vet hvem pappaen egentlig er og foretrekker at han ikke møter uansett. 

Nå nærmer det seg konfirmasjon og far har gitt beskjed om at de ikke møter på dagen. De skal ha en egen greie senere med bare deres side fordi hans dame nekter å ta del, eller la han/deres felles barn komme pga meg. Jeg er så rystet over det hele og klarer ikke å forstå at man behandler barna til mannen sin sånn, eller at han lar henne gjøre det. Jeg følte at vi i det siste har holdt tonen ganske fint og gruet meg bare mindre og mindre til dagen. Har også booket lokale stort nok for hele familien hans.. 

Hva er best her, skal jeg fortsette å skåne barnet for sannheten om hvorfor vi ikke får ha én felles feiring med begge sider eller la han tro at det er min skyld? 😔 

 

Anonymkode: 73935...6af

Det er neppe noe å skåne gutten for, han er ikke et lite barn som ikke forstår. Han er tenåring og forstår og vet nok mye mer enn det du tror. Å ha felles selskap er ikke alltid det beste, og jeg kan ærlig talt ikke forstå hvorfor du er rystet for at far ikke vil ha felles selskap, når situasjonen er som den er mellom dere.Hvor hyggelig er det med et selskap hvor alle er på tå hev, mange vil ikke snakke med hverandre og stemningen er generelt litt trykket.

Anonymkode: 90dfb...5ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, sant.

Jeg kan ikke være helt sikker på at det er henne, men det har jeg absolutt følt på i alle disse årene når vi feks har hentet barnet der. Det er isfront, hun sier ikke hei når vi sier det liksom og gir bare stygge blikk eller går. Ignorerer på butikken.

På familievernkontoret var nettopp det der tema hos veilederen.. at han rett å slett har sagt så mye stygt om meg til henne at han har unngått at vi har noe som helst kontakt, og det i seg selv er suspekt. 

 

Hi

Anonymkode: 73935...6af

Selvfølgelig gjør hun det, han har jo foret henne om all mulig slags dritt om deg. Skyld på mannen, det er der skylden skal ligge.

Anonymkode: 90dfb...5ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har også booket lokale stort nok for hele familien hans.. 

Du nevner lite om hans familie, men er det ingen andre (besteforeldre, tanter og onkler, etc) som bryr seg? 

Anonymkode: fa511...eb6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig gjør hun det, han har jo foret henne om all mulig slags dritt om deg. Skyld på mannen, det er der skylden skal ligge.

Anonymkode: 90dfb...5ba

Enig.

Anonymkode: fa511...eb6

[Anonym bruker]

Ja jo er jo rystet over at det er hun som lager dette problemet (som jo han er skyld i) Men jeg blir skuffet over at denne dagen ikke kan bestå av begge sidene når det er det sønnen vil. Det hadde vi fått til om ikke hun sa nei, for jeg og far snakker sammen på butikken og når vi møtes ellers når hun ikke er med. 

Usikker på om det kom godt nok fram - men de kommer heller ikke i selve seremonien i kirka. 

 

Hi

 

 

Anonymkode: 73935...6af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ja jo er jo rystet over at det er hun som lager dette problemet (som jo han er skyld i) Men jeg blir skuffet over at denne dagen ikke kan bestå av begge sidene når det er det sønnen vil. Det hadde vi fått til om ikke hun sa nei, for jeg og far snakker sammen på butikken og når vi møtes ellers når hun ikke er med. 

Usikker på om det kom godt nok fram - men de kommer heller ikke i selve seremonien i kirka. 

 

Hi

 

 

Anonymkode: 73935...6af

La det fare.

Det viktigste er at du gir gutten en fin feiring med din familie, også får han lage en med sin.

Det er klart det beste hadde vært om dere kunne legge gammelt grums bak dere og fokusere på gutten dere har sammen, men når de ikke klarer det så er det best å ikke tvinge det frem.

Ikke vis gutten at du er "rystet", dine følelser er ikke de viktige her. Si det som det er, det går ikke an å lage en felles feiring. Si du er lei deg for det, men ting er som de er og dere får bare gjøre det beste ut av det. Du vil gjøre det beste du kan for at feiringen med din side blir fin, også håper du pappa vil gjøre det samme for feiringen med hans side.

Anonymkode: a68c9...551

[Østerdølen]

Jeg tror du rett og slett må gi litt faen i faren og nydame, ellers kommer du til å gå på veggen til slutt. Du kan ikke styre dem og hva de gjør og hva de sier,så la de sulle på. Så lenge du ikke bidrar til ekstra styr, er det ikke annet du får gjort.

Konsentrer deg om gutten din, lag en fantastisk dag for han på ditt vis. Da kan du også lage festen slik dere ønsker, uten å måtte ta hensyn til faren eller andre familiemedlemmer som kanskje ødelegger dagen. 

Videre synes jeg du skal være så ærlig med sønnen din som mulig, for han har nok forstått og hørt mye mer enn du tror.

Fokuser på det positive (du slipper å svelge en karavane med kameler for å lage en fin dag for sønnen). Du kan senke skuldrene, samme kan gutten, når dere begge slipper å bekymre dere for at far og stemor skal lage kvalm i løpet av konfirmasjonsfesten hans.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en ungdom som jeg stort sett har vært alene med siden han var 4 mnd. Jeg og pappaen hadde et veldig usunt forhold preget av sinnsykt mye utroskap og vold.  Det har vært mange timer på familievernkontor, etter at samarbeidet (om jeg kan kalle det for det) nådde bunn etter han fikk seg ny dame og etterhvert barn. Den nye dama var tilstede når én voldshendelse skjedde ute på offentlig sted og det hele ble anmeldt av noen jeg ikke kjenner en gang. Ny dame løy i avhør og det ble ikke noe sak pga bevisets stilling. 

Likevel har jeg fått all skyld for alt som er galt og far har svartmalt meg så at jeg har aldri snakket med henne. Hun sier verken hei eller gir meg et nikk når vi møtes og jeg har spist utallige kameler for å klare å sende barnet mitt til dem for samværshelger. Orker ikke tenke på hva han har sagt for å få det til, så jeg har latt det fare fordi jeg bare er så frustrert over å ha valgt en slik pappa for barnet mitt. 

Han har ikke stilt opp i et foreldremøte siden 4. Klasse, har 0 peiling på hva som foregår her 80% av tiden og spør heller aldri. Ingen skoleavslutninger, ingen 17. Mai, ingenting. Han har aldri barnet akkurat mer enn han må. Aner ikke en gang hvor barnet skal hentes på fredager fordi han ikke har lastet ned appen man får info i. Så han/skolen har stått å ventet på ham på helt andre plasser.

Barnet forstår heldigvis ikke alt dette enda, men han vil jo se det selv etterhvert.  

Jeg har også funnet meg ny mann og heldigvis er han super. Han stiller opp på foreldremøter, komitéer,  informasjonsmøter og er genuint i interessert i ungdommen. Alle tror han er pappaen, og det er fælt å si det men jeg syns det er flaut med de som vet hvem pappaen egentlig er og foretrekker at han ikke møter uansett. 

Nå nærmer det seg konfirmasjon og far har gitt beskjed om at de ikke møter på dagen. De skal ha en egen greie senere med bare deres side fordi hans dame nekter å ta del, eller la han/deres felles barn komme pga meg. Jeg er så rystet over det hele og klarer ikke å forstå at man behandler barna til mannen sin sånn, eller at han lar henne gjøre det. Jeg følte at vi i det siste har holdt tonen ganske fint og gruet meg bare mindre og mindre til dagen. Har også booket lokale stort nok for hele familien hans.. 

Hva er best her, skal jeg fortsette å skåne barnet for sannheten om hvorfor vi ikke får ha én felles feiring med begge sider eller la han tro at det er min skyld? 😔 

 

Anonymkode: 73935...6af

Helt supert å feire separat. Da får du en fin dag, og de en fin dag. 

Anonymkode: e4e2f...eb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nei, sant.

Jeg kan ikke være helt sikker på at det er henne, men det har jeg absolutt følt på i alle disse årene når vi feks har hentet barnet der. Det er isfront, hun sier ikke hei når vi sier det liksom og gir bare stygge blikk eller går. Ignorerer på butikken.

På familievernkontoret var nettopp det der tema hos veilederen.. at han rett å slett har sagt så mye stygt om meg til henne at han har unngått at vi har noe som helst kontakt, og det i seg selv er suspekt. 

 

Hi

Anonymkode: 73935...6af

Tenkte på det, han har sikkert saft mye stygt om deg til henne, derfor hun setter opp en isfront. 

Anonymkode: e4e2f...eb3

[Anonym bruker]

Helt ærlig, så bruker han ny dame for å slippe å dele utgiftene til konfirmasjonen, men det er bare å sende inn til Nav uansett. Han tror han kan si: vi hadde vår egen fest. Om besteforeldrene er ok så kan du høre med de om du skal holde av en plass i kirken til dem. 

Anonymkode: b6508...48e

[Anonym bruker]

For en dritt far !! 

Anonymkode: 04498...e30

[Anonym bruker]

Takk alle! 

Har snakket med ungdommen om at jeg syns dette er leit, men vi klarer ikke å få til at de kommer i sermonien eller festen etterpå. Jeg sa at jeg ikke ønsker å snakke dritt om dem, men at ting har vært vanskelig lenge og ikke bare med pappa. Han var ikke overrasket og sa han hadde tenkt det var derfor han ikke kom på møter og avslutninger (han vet nok litt at stemor er sjalu/sur på meg, fordi han og faren før brukte å kjøpe meg bursdagsgave og julegave i hemmelighet)  for tonen har vært ok lenge, når jeg sluttet å forvente noe som helst. Men på telefon ang konfirmasjon hørte jeg han var på defensiven fra start så tipper hun satt rett ved. 

Vi har satt av en god sum fordi jeg trodde vi skulle dele 50/50 og at det derfor ble dyrere mtp lokale, mat, kaker osv så har sikkert nok for å dekke alt. Ser far kan søke om å kreve meg for penger også om de har konfirmasjon?!🥴

Føler han har nådd bunnen i mine øyne,  så nå melder jeg meg bare helt ut. Jeg eller barnet blir ikke å merke forskjell 

Hi 

Anonymkode: 73935...6af

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks. På det tidspunktet datteren vår skulle stå til konfirmasjon så var hun nesten ikke hos far. Jeg inviterte han, ny dame og dems felles barn. De kom ikke. Dvs far nektet å komme, og han nektet dame med barn å komme. Hans mor turte da ikke å komme, men tante, onkel og barn kom heldigvis! 
 

Nå er hun 19 og har null kontakt med far. Det er 3 år siden hun tok det valget, og jeg tror det skal overbevisende mye til for at hun gjennopptar den kontakten. Tidligere har hun gått nesten 3 år uten kontakt med han fordi han regelrett gir faen. 

Jeg pakka inn alt og beskytta han i årevis. «han måtte sikkert jobbe, derfor kan han ikke komme på kampen». «Kanskje søsteren din er syk så derfor får han ikke sett deg opptre idag».
Som 13 åring spurte hun om han kunne komme å se en kamp, hvor han svarte «hadde jeg vært interessert i fotball hadde jeg sett kusina di spille!»  ett halvt år etter (og den dag i dag) er han ildsjelen på fotball-laget til de to andre barna sine 

Ny dame lot han holde på sånn, skjelle meg ut foran barnet, anmelde meg for omsorgssvikt og lista er lang. Det har vært rettssaker og fvk og alt uten at ting fører frem 

Det gjør så uforskamma vondt å vite at han gir så totalt faen i sitt eget barn, og det har vært 19 år med frustrasjon! Og det vil for alltid være vanskelig for henne at hun har en far som ikke bryr seg. 

Min mann har heldigvis vært der for henne. Stilt på møter, kamper, dugnader og alt som har vært i alle år fra hun var 2 år gammel. Som hos dere gikk det vel opp for de fleste når hun var rundt 13-14 at ikke mannen min var pappaen hennes. Og det viser jo hvor mye hennes egentlige pappa har vært tilstede 

barnet ditt vet. Og ønsker nok at det ikke skal være sånn, men enkelte ganger kan man faktisk ikke gjøre noe med det. Du får ikke endret han, du må bare trygge barnet ditt på at det kun er pappa sin feil og ikke hans!

Anonymkode: 3a18f...c86