Min 13åring er på vei til og få anoreksi 😳😥

[Anonym bruker]

Min gutt på 13år sliter veldig  med mat for tiden, alle måltider er er marerit. Det kommer tanker i hodet hans som gjør at han får noia og spise. Han er på grensen til anoreksia og vi er så bekymret. Har vært hos legen så vi venter på og komme inn til nye bup. Heldigvis kaster han ikke opp maten. 
 

Er det noen andre her som har vært borti det samme med sine barn?

Jeg og min mann er uenig måten vi takler det på. Han blir irritert og ber han ta seg sammen, og da blir det bare kranglinge her. Man kan ikke bare ta seg sammen når det gjelder psykiske problemer. 

Anonymkode: 1eda8...f99

[Anonym bruker]

Venninnen til min datter da hun fikk det i 11/12-årsalderen. Det endte med sykehusinnleggelse i nesten et år der noen satt vakt på rommet hennes natt og dag for å hindre henne i å trene. Hun fikk lenge bare forlate sengen for å gå på toalettet og fikk intravenøs næring. De var redde for organsvikt. 

Heldig vis gikk det bra. Vi har ikke mye kontakt med henne lenger, men det virker som om det går bra. Hun er russ i år og jeg tror hun klarer seg helt greit.

Anonymkode: 97026...f88

[Anonym bruker]

Kjære deg. Jeg har vært der, nå er vi heldigvis ute av den perioden, men den er beintøff! Det er kanskje det tøffeste du skal håndtere. 
 

Jeg anbefaler deg virkelig å få noen å snakke med selv også. Du må ha ett sted du kan trygt lufte tankene dine, slik at du orker å stå i dette. For i denne situasjonen, du kommer til å gjøre feil og du kommer til å være i situasjoner hvor du som voksen skal virke utad som om du har kontroll selv om det er helt kaos på innsiden hos deg også. En bok som hjalp meg enormt i denne tiden var denne: 

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/familiebasert-terapi-9788245034875?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiA5fetBhC9ARIsAP1UMgFNIFMFY3AG3YcbYYAFMEBP4UNK1F-Jt0o_FBu1p9t3eyWjj36hJbcaAlzNEALw_wcB
 

Den er kort og konkret, men så direkte og klar at du faktisk lærer noe når du leser den. Mens du venter på hjelp, som jeg håper du får. 

Anonymkode: 5686f...ae0

[.....oceana......]

Uff det var trist og lese😥 jeg er så lost her. Han elsker og trene med manualer, og er usikker på om jeg burde fjerne dem. 

[Anonym bruker]

Ikke privat, men i jobb. Det verste er stress og mas rundt måltidene. Og ikke stress rundt vekt. Det er så lett å si, så vanskelig for pårørende å leve etter. Det krever mye, men det viktigste er å skape humor og glede når andre spiser uten å bry dere så mye om han spiser eller ikke. Videre tenker jeg at det ofte er andre årsaker til at maten er et problem enn maten i seg selv. Ofte har spiseforstyrrelser et annet problem i bunnen som bør fikses først. 

Anonymkode: 1424b...d73

[.....oceana......]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Kjære deg. Jeg har vært der, nå er vi heldigvis ute av den perioden, men den er beintøff! Det er kanskje det tøffeste du skal håndtere. 
 

Jeg anbefaler deg virkelig å få noen å snakke med selv også. Du må ha ett sted du kan trygt lufte tankene dine, slik at du orker å stå i dette. For i denne situasjonen, du kommer til å gjøre feil og du kommer til å være i situasjoner hvor du som voksen skal virke utad som om du har kontroll selv om det er helt kaos på innsiden hos deg også. En bok som hjalp meg enormt i denne tiden var denne: 

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/familiebasert-terapi-9788245034875?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiA5fetBhC9ARIsAP1UMgFNIFMFY3AG3YcbYYAFMEBP4UNK1F-Jt0o_FBu1p9t3eyWjj36hJbcaAlzNEALw_wcB
 

Den er kort og konkret, men så direkte og klar at du faktisk lærer noe når du leser den. Mens du venter på hjelp, som jeg håper du får. 

Anonymkode: 5686f...ae0

Så godt og høre det går fint med deg. Føler jeg står alene med det her, min mann er så frustrert og så sinna og det hjelper så lite .. han har behov får støtte og ikke sinne.. 

[.....oceana......]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ikke privat, men i jobb. Det verste er stress og mas rundt måltidene. Og ikke stress rundt vekt. Det er så lett å si, så vanskelig for pårørende å leve etter. Det krever mye, men det viktigste er å skape humor og glede når andre spiser uten å bry dere så mye om han spiser eller ikke. Videre tenker jeg at det ofte er andre årsaker til at maten er et problem enn maten i seg selv. Ofte har spiseforstyrrelser et annet problem i bunnen som bør fikses først. 

Anonymkode: 1424b...d73

Det har du helt rett i. Det her starter på barneskolen da han ble mobbet for vekten. En lege sa han burde gå ned i vekt får da vil han føle seg bedre. Og da sa det pang. Jeg er så forbanna på den her legen … 

[Anonym bruker]

.....oceana...... skrev (10 minutter siden):

Så godt og høre det går fint med deg. Føler jeg står alene med det her, min mann er så frustrert og så sinna og det hjelper så lite .. han har behov får støtte og ikke sinne.. 

Jeg er helt enig med deg, den skal du stå på. Du kjenner det i hele kroppen tipper jeg, stol på deg selv! Det er helt riktig. 
 

Som ei skriver over, humor og det å forenkle måltidene. Du skal stå på at han spiser det han trenger, men det er ingenting i veien for å gjøre det måltidet mindre skummelt. Ett av tipsene i boka var faktisk å ha en digresjon ved bordet. Vi har jo alle lært at det å spise foran tv er feil. Vel, det er ikke alltid det. Det kan være bedre å fikle med noe som tar oppmerksomheten bort fra det å spise. Spille kort, se på tv, tegne på en blokk. Det du skal stå på er at han spiser det han trenger, ikke forhandle, ikke lokke (jeg er den foreldrene, hvis du bare ditt, så kan vi datt, ikke veien det heller). Lærte noe om meg selv der. 
 

Jeg holdt på å gråte av glede, etter jeg tok den tunge veien gjennom å ta over styringen på måltidet, som førte til rene djevelutdrivelsen første kvelden, hvor vi noen dager senere var vi på kino. Vi så på onde dager, hvor min datter etter filmen ler høyt og sier, haha, det sammenbruddet hans var som meg den kvelden. Endelig kunne vi le litt av det. Gjøre det litt ufarlig og se humoren i det. For det var helt krise når vi stod i det. Måtte bryte oss inn på rommet, redd hun skulle skade seg selv fordi alt låste seg, hun spyttet, freste og lempet ut alt som gjorde vondt. Jeg bare satt der, tok i mot og viste at jeg tålte å sitte der uansett. Når det står på, kan du ikke snakke rasjonelt. Må bare sitte der og vise at du er der uansett. Like glad i han uansett ♥️

Anonymkode: 5686f...ae0

[Anonym bruker]

Du må formidle til mannen at det han driver med ødelegger barnet. Her kan man ikke komme med slike steinaldersløsninger. Dette krever god behandling og mye forståelse og støtte fra foreldrene.

Anonymkode: 4ed23...366

[Anonym bruker]

Vi er der nå med min 13 åring. Skal begynne med eget opplegg på BUP nå. Er sliten, fortvilet og redd. Håper det ikke har gått for langt til at vi får snudd det fort.

Anonymkode: 4ac04...6a2

[Anonym bruker]

.....oceana...... skrev (2 timer siden):

Det har du helt rett i. Det her starter på barneskolen da han ble mobbet for vekten. En lege sa han burde gå ned i vekt får da vil han føle seg bedre. Og da sa det pang. Jeg er så forbanna på den her legen … 

Var han overvektig på barneskolen - i hvilken alder? Hvilke symptomer gikk dere med til legen pga mobbeproblematikk? Jeg tenker at det er lite sannsynlig at en enkelt kommentar fra legen utløste vektras, hvis det er det du tror 

Anonymkode: 6b299...c94

[.....oceana......]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du må formidle til mannen at det han driver med ødelegger barnet. Her kan man ikke komme med slike steinaldersløsninger. Dette krever god behandling og mye forståelse og støtte fra foreldrene.

Anonymkode: 4ed23...366

Det har jeg fortalt han. Men vi reagere veldig ulikt, der jeg er rolig hele veien og min mann han viser sin bekymring med sinne. Uansett er det kjærlighet og ikke forakt. Venter på og komme inn hos bup, slik at han får sortert tankene sine. Spurte lillegutt i kveld om han klarte og sette ord på disse tankene, da svarte han at det kommer en sperre som sier han ikke skal spise den maten fordi han blir feit innvendig, men jeg vet at maten er god svarte han. 

[Anonym bruker]

.....oceana...... skrev (12 timer siden):

Det har jeg fortalt han. Men vi reagere veldig ulikt, der jeg er rolig hele veien og min mann han viser sin bekymring med sinne. Uansett er det kjærlighet og ikke forakt. Venter på og komme inn hos bup, slik at han får sortert tankene sine. Spurte lillegutt i kveld om han klarte og sette ord på disse tankene, da svarte han at det kommer en sperre som sier han ikke skal spise den maten fordi han blir feit innvendig, men jeg vet at maten er god svarte han. 

Mange (alle?) Kommuner har et lavterskeltilbud for ungdom med psykolog på helsestasjonen. Det er helt gratis, uforpliktende og nesten uten centetid hos oss. Det kunne gi gutten en utenforstående å prate med som det kan være enklere å åpne seg for enn for foreldre.

Jeg legger ved link til helsestasjon for ungdom i vår kommune. Det kan gjøre det enklere å finne ut om dere gar noe liknende hos dere.

https://www.asker.kommune.no/barn-unge-og-familie/helsestasjon/helsestasjon-for-ungdom/

Anonymkode: 97026...f88

[Anonym bruker]

Håper dere treffer noen bra på Bup. Her ødela det jenta mi bare mer, så pass på litt hva som blir sagt og gjort. Føler sånn med deg, forferdelig situasjon å stå i som forelder. Håper mannen din tar til vettet og om ikke annet klarer å holde kjeft. 
 

Kunne det vært en ide å ta han med til en kostholdsekspert? Hvis han vil bygge muskler så er det greit å lære at det ikke skjer om han ikke spiser ordentlig/riktig. At han tærer på musklene ved å ikke spise. Og la han slippe situasjoner med fellesspising.  Det hjalp her. 

Anonymkode: ea987...dae

[Anonym bruker]

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

Der ser du hvor lite du vet. 

Anonymkode: 15cff...bf5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

https://nettros.no/det-menn-ikke-snakker-om/

Anonymkode: 5686f...ae0

[KellyTaylor]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

Vær så snill å si at du tuller?? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

Hvor uvitende kan man bli? Av og til er det bedre å holde munn og fremstå som dum, enn å åpne munnen og fjerne all tvil.

Anonymkode: ee724...e38

[Anonym bruker]

Sørg for å ha ting han liker i hus og spis så mange måltider som mulig sammen. Ikke snakk om mat under måltider, godta telefonsurfing eller andre ting som gjør at fokus ikke blir mat. Ha gjerne litt kaloritett mat også. Hos overvektige kan det være vanskelig å snu vektnedgang fordi de får så mye positiv feedback på å ha gått ned i vekt.. 

Anonymkode: 5981f...f66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Gutt anoreksi? Høres merkelig ut. Jeg har aldri hørt om at gutter kan få anoreksi.

Anonymkode: 20a98...de6

Øøøø, hvor bor du? Under en stein?

Anonymkode: 90d50...1f0

[Anonym bruker]

Bra du søker hjelp. Dette er ikke noe man klarer alene. 
Selv stått i det. Vi fikk lite hjelp av BUP. Det hjalp ingenting. Vi kjøpte til slutt private tjenester. 

Slik du beskriver din sønn så fikk jeg spørsmål om det er anorexia eller om det er angst. Det tok lang tid å få diagnose på mitt barn. (En jente) Det var spørsmål om det var anorexia eller om «å spise mat var vanskelig». Jeg kunne ikke så mye, og kan vel ikke så mye nå heller. Jeg har likevel forstått at dette med mat og spising ikke alltid handler om vekt og matinntak. Det kan være ortorexia (overdrevent fokus på sunn mat) det kan være dysfagi (problemer med å svelge, dette kan skje etter feks en hodeskade) det kan være ARFID (redsel for mat). 
Håper du raskt får hjelp. For oss var det nesten umulig å få hull på byllen og få barnet i prat. Jeg tror hun følte på skam over situasjonen og forsto selv at dette ikke var normalt. 
BUP var nyttig for å få diagnose men det tok vel tre/fire måneder før vi fikk svar. De var innom alle andre diagnoser før vi fikk diagnose anorexia. Behandlingen var helt håpløs, ble bare dårligere og dårligere. Til slutt kjøpte vi tjenester privat. Da ble ting bedre. Nå er det 4 år siden avsluttet behandling. Hun er voksen og studerer. Hun er fortsatt veldig slank og har et strengt forhold til usunn mat. Hun har vel nå et lett variant av ortorexia. Det var vanskelig for meg da hun reiste for å studere. Takk og lov kom hun og jeg veldig nær hverandre i denne prosessen og hun forstår at jeg trenger å høre jevnlig fra henne, hun er også veldig åpen med meg om mat og det som er vanskelig. Hun driver også fortsatt med idrett og der er det strenge helsekrav på hennes nivå. 
Angående mannen din, jeg skjønner litt hvorfor han reagerer slik. Men det er ingen tvil om at han reagerer feil. Han er bekymret, redd og frustrert han også. Han er rett og slett ikke emosjonelt utrustet til å håndtere dette. Så han må trekke seg unna måltidssituasjoner. Det han driver med skader barnet. Men jeg skjønner han. Jeg hadde selv lyst til å tvangsfore eget barn når det var som verst. For løsningen er jo «bare å spise», ikke sant. 
Masse lykke til, bare vær der for han, gode samtaler, støtte han og elsk han. ❤️
 

Anonymkode: 96531...142

[Anonym bruker]

.....oceana...... skrev (På 3.2.2024 den 20.01):

Uff det var trist og lese😥 jeg er så lost her. Han elsker og trene med manualer, og er usikker på om jeg burde fjerne dem. 

Herregud. Enig med mannen din. Ikke rart han får spiseforstyrrelser. Skjerp deg. Du heller flammer på bålet. 

Anonymkode: 9e5b9...2a5

[Anonym bruker]

Folk som ikke vet noen ting om spiseforstyrrelser burde ikke skrive her!

Anorexi er den mest dødelige sykdommen for barn og unge i dag, og derfor må den bli tatt ytterst seriøst. Vår gutt fikk diagnosen for 2 år siden (Ja gutter får selvsagt også anoreksi). Vi fikk grei help hos BUP, men hjelpen består i å forstå at det er du som foreldre som må sørge for at barnet får medisin. Og mat er medisinen. Dere som foreldre har derfor en superviktig jobb fremover og det er å sørge for å få i barnet mat til alle tre/fire måltider hver eneste dag. Jeg fikk pleiepenger av NAV for å være hjemme og passe på at han fikk i seg mat. Selv om han ikke vil spise, så må han bare. Man må bruke tvang og alle mulige triks og avledninger fordi det er livsviktig, han kan faktisk dø hvis dere ikke får i ham mat. Det er supertøft for alle i familien. Jeg lagde hvert måltid med ekstra kremfløte, og masse smør for å få i ham ekstra kalorier. Kjøp boken som det er linket til over her og bli med i pårørendegruppe på facebook. Der lærte jeg veldig mye. Den heter "pårørende til barn, unge og voksne med anoreksia nevrosa"

Anonymkode: 3d187...1a4

[.....oceana......]

Hei her kommer en liten oppdatering. Jeg har ikke vært her da det har vært mye rundt oss nå, og fordi gutten vår har fått diagnose anorexi og tillegg utredes for Asberger. Vi har godt hjelp på bup av både lege og psykiatrisk psykolog så jeg har troen på at det her vil gå bra til slutt. Når det gjelder maten så må det spises det som blir lagt på tallerken til middag så det er ikke noe og diskutere. Han har ikke gått opp i vekt siden vi startet opp i feb. Merker at det her rammer hele familien, syns det er tungt til tier og stå i det 😔 men enda verre for gutten min❤️