Foreldre må slutte å invalidere barns følelser.

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Alt har sin plass. Noen ganger trenger du bare å blåse det ut. 
 

Men å snakke sammen er da starten på alt? Selvfølgelig kan du sette noe i perspektiv, jeg går fast til en terapeut, selv om jeg opplever at verden er full av urettferdigheter, trenger jeg å sortere dette videre på veien. Slik at jeg også kan kjenner på at dette er jeg ferdig med og gå videre. Noe har en da lært i løpet av flere tiår. 

Anonymkode: 63103...5dc

Barn har jo ikke intellektet til voksne.

En annen ting er at selv om du intellektuelt forstår noe, så endrer det sjelden følelser. Det som kan hjelpe er at andre opplever det samme, og det er nettop fordi noen forstår. Du er ikke alene om følelsene.

Men om du opplever utroskap, så hjelper det lite på følelsene at venninnen din har opplevd noe annet vindt ti ganger. 

Endret 13. januar 2024 av ReneRene

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Uansett hva jeg hadde forklart så hadde du kverulert på det. Det vet jeg og det vet du. Livet er for kort. 
 

Slutt å prøv å styr hva jeg skal skrive. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Du vet med andre ord at det ikke var hold i det. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Du vet med andre ord at det ikke var hold i det. 

Om du ikke kan skjønne et standpunkt uten å få tegnet et eksempel ligger problemet hos deg.
 

Og hold i? Hold i hva? At jeg snakker med barna mine om vanskelige opplevelser og følelser? 

Anonymkode: 90d6f...02a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Om du ikke kan skjønne et standpunkt uten å få tegnet et eksempel ligger problemet hos deg.
 

Og hold i? Hold i hva? At jeg snakker med barna mine om vanskelige opplevelser og følelser? 

Anonymkode: 90d6f...02a

Du går inni tråden kun for å protestere, ergo kverulere. Du hadde en god anledning til å forklare helt enkelt hvordan du snakket med barnet ditt sist det ble såret. Det klarte du ikke, så hvis du kun er her for å kverulere, glem det.  Noen av dere er noen skikkelige kranglefanter. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Barn har jo ikke intellektet til voksne.

En annen ting er at selv om du intellektuelt forstår noe, så endrer det sjelden følelser. Det som kan hjelpe er at andre opplever det samme, og det er nettop fordi noen forstår. Du er ikke alene om følelsene.

Men om du opplever utroskap, så hjelper det lite på følelsene at venninnen din har opplevd noe annet vindt ti ganger. 

Nå er det vel ikke helt slik at den samtalen du har med ditt barn om bestevennsmykke kan sammenlignes med ett overtramp som utroskap? 
 

Nei, ungdom har ikke samme intellekt eller erfaring. Det er nå derfor du som voksen veileder de på veien. Man skal aldri undervurdere hva andre har stått i, en av mine mentorer i livet er en tilfeldig mann på 86 år. Hvor utrolig er ikke det da? Å lytte til noen som forteller deg hvordan dagens knutepunkt innen kollektiv du tar for gitt i dag ble til ved en tilfeldig skitur hos den gang ung mann på 13. år som fikk en god ide? For ett privilegiet det er! Ikke undervurder det å snakke sammen.  

Anonymkode: 63103...5dc

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (9 minutter siden):

Du går inni tråden kun for å protestere, ergo kverulere. Du hadde en god anledning til å forklare helt enkelt hvordan du snakket med barnet ditt sist det ble såret. Det klarte du ikke, så hvis du kun er her for å kverulere, glem det.  Noen av dere er noen skikkelige kranglefanter. 

Å være uenig med deg betyr ikke at man krangler. 
 

Du skriver at man invalidiserer barn ved å snakke om vonde og triste hendelser, jeg er uenig. Om du trenger et konkret eksempel for å skjønne hva jeg mener når jeg forteller at jeg både anerkjenner følelser og snakker om bakgrunnen for dem så ligger den utfordringen hos deg. 
 

At du blir snurt ved motbør er ikke noe nytt. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (27 minutter siden):

Nei akkurat. Hvis du sto for det du skrev så hadde du hadde null problem med å komme med eksempel. Null. 

Så slutt å protestere på ting kun av prinsipp. 

Fasinerende at dette kommer dra deg som konsekvent nekter å komme med eksempler eller svare på spøsmål uansett hva det gjelder.

Anonymkode: e878c...8c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Har du sett på tik tok nå?😂 Det er det «nye» hos psykologene der for tiden😂. 

Anonymkode: d1ec1...cea

Evt "psykologene".

Anonymkode: cd62f...b3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Fasinerende at dette kommer dra deg som konsekvent nekter å komme med eksempler eller svare på spøsmål uansett hva det gjelder.

Anonymkode: e878c...8c0

Husk nå bare på at hun/han har en telefon som ikke kan kopiere linker til dokumentasjon. Tenk det du 😂😂😂

Anonymkode: c5d76...120

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Nå er det vel ikke helt slik at den samtalen du har med ditt barn om bestevennsmykke kan sammenlignes med ett overtramp som utroskap? 
 

Nei, ungdom har ikke samme intellekt eller erfaring. Det er nå derfor du som voksen veileder de på veien. Man skal aldri undervurdere hva andre har stått i, en av mine mentorer i livet er en tilfeldig mann på 86 år. Hvor utrolig er ikke det da? Å lytte til noen som forteller deg hvordan dagens knutepunkt innen kollektiv du tar for gitt i dag ble til ved en tilfeldig skitur hos den gang ung mann på 13. år som fikk en god ide? For ett privilegiet det er! Ikke undervurder det å snakke sammen.  

Anonymkode: 63103...5dc

Dette handler ikke om at man ikke skal snakke med barn. Se overskrift og HI ..

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Dette handler ikke om at man ikke skal snakke med barn. Se overskrift og HI ..

Jeg leser både overskrift og hi. Men du klarer ikke å forklare hvordan man invladierer barn ved å både anerkjenne og snakke om følelser. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Dette handler ikke om at man ikke skal snakke med barn. Se overskrift og HI ..

Les den selv. Hva formidler du, sånn egentlig? 

Anonymkode: 63103...5dc

[mamma til adhd gutt<3]

Det er situasjoner hvor man bare skal la barna føle det de føler og det er situasjoner hvor man må veilede eller snakke med barna når de føler noe eller er lei seg for noe. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg leser både overskrift og hi. Men du klarer ikke å forklare hvordan man invladierer barn ved å både anerkjenne og snakke om følelser. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Hvis et barn blir såret av andre, så holder det å si at du skjønner at det føles kjipt/ vondt/ vanskelig. Akkurat som hvis det slår seg fysisk. Om det blir skuffet eller lei seg av nærmest hva som helst. Samme hvis det blir sint. Hvis det utagerer i siste tilfellet så må en jo si at det ikke er ok når det går ut over noen, men du bør jo fremdeles si at du forstår at hen er sint, og muligens hvorfor også. Det er liksom ikke mer komplisert 🙂

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Hvis et barn blir såret av andre, så holder det å si at du skjønner at det føles kjipt/ vondt/ vanskelig. Akkurat som hvis det slår seg fysisk. Om det blir skuffet eller lei seg av nærmest hva som helst. Samme hvis det blir sint. Hvis det utagerer i siste tilfellet så må en jo si at det ikke er ok når det går ut over noen, men du bør jo fremdeles si at du forstår at hen er sint, og muligens hvorfor også. Det er liksom ikke mer komplisert 🙂

Det er ikke komplisert i det hele. Det er som vanlig du som sparker inn åpne dører. Normale foreldre anerkjenner de vonde følelsene og så snakker man om saken. Og så gir man en klem og går videre. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Å være uenig med deg betyr ikke at man krangler. 
 

Du skriver at man invalidiserer barn ved å snakke om vonde og triste hendelser, jeg er uenig. Om du trenger et konkret eksempel for å skjønne hva jeg mener når jeg forteller at jeg både anerkjenner følelser og snakker om bakgrunnen for dem så ligger den utfordringen hos deg. 
 

At du blir snurt ved motbør er ikke noe nytt. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Når du "snakker om bakgrunn" så forventer du noe av barnet. Du vil også mest sannsynlig bagatellisere følelsene. 

Jeg fins ikke snurt og setter pris på uenighet med gode argumenter. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Les den selv. Hva formidler du, sånn egentlig? 

Anonymkode: 63103...5dc

Jeg formidler at foreldre snart må slutte med den evinnelige pratingen i tide og utide. Det gjør mer skade enn nytte i noen tilfeller. Som i dette, hvor alt som barnet trenger å høre er at det er forståelig med følelsene det har.

Det har ingen nytte å begynne med moralske og kvasifilosofiske ytringer som at  Emilie nok var lei seg   så derfor var hun ekkel. Eller at Leah fikk gave fordi hun nok "trengte den mer", eller at noen ganger er alt urettferdig og bla bla. 

Syns foreldre må stoppe med sånt. Si at de forstår og lag heller kakao og boller. Mye mer effekt og nytte. 

Endret 13. januar 2024 av ReneRene

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Jeg formidler at foreldre snart må slutte med den evinnelige pratingen i tide og utide. Det gjør mer skade enn nytte i noen tilfeller. Som i dette, hvor alt som barnet trenger å høre er at det er forståelig med følelsene det har.

Det har ingen nytte å begynne med moralske og kvasifilosofiske ytringer som at  Emilie nok var lei seg   så derfor var hun ekkel. Eller at Leah fikk gave fordi hun nok "trengte den mer", eller at noen ganger er alt urettferdig og bla bla. 

Syns foreldre må stoppe med sånt. Si at de forstår og lag heller kakao og boller. Mye mer effekt og nytte. 

Noen ganger må vi hjelpe barna med å sette ting i kontekst. Kanskje det hjelper å snakke om hva som ligger bak at Emilie var ekkel. Kanskje vi voksne vet noe om årsaken til det og vi på den måten kan lære barna våre noe. 
 

Noen ganger ER alt urettferdig og det må faktisk barna lære å stå i. Det snakker vi om hjemme. Vi voksne skal veilede ungene våre og ikke søren om jeg lager boller og sier jeg forstår hvis jeg opplever at ungen min er lei seg eller sint for noe som er helt på jordet. Da snakker vi om det og som oftest hjelper det. Ikke minst å sette det i perspektiv eller å snakke om hvordan de kunne løst situasjonen på en annen måte.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Noen ganger må vi hjelpe barna med å sette ting i kontekst. Kanskje det hjelper å snakke om hva som ligger bak at Emilie var ekkel. Kanskje vi voksne vet noe om årsaken til det og vi på den måten kan lære barna våre noe. 
 

Noen ganger ER alt urettferdig og det må faktisk barna lære å stå i. Det snakker vi om hjemme. Vi voksne skal veilede ungene våre og ikke søren om jeg lager boller og sier jeg forstår hvis jeg opplever at ungen min er lei seg eller sint for noe som er helt på jordet. Da snakker vi om det og som oftest hjelper det. Ikke minst å sette det i perspektiv eller å snakke om hvordan de kunne løst situasjonen på en annen måte.

Det skal i så fall være på barnas initiativ. Dine følelser må du ha kontroll på, og ikke overføre dem på barna- noe alt for mange voksne gjør. DE blir lei seg mer enn ungene noen ganger, og de overreagerer på barnas vegne. 

Hvis barna selv tar initiativ til samtale, så er det selvsagt på sin plass og snakke. Dette handler jo om å ta barnas følelser på alvor, og da gjør man det hvis DE vil prate også. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (36 minutter siden):

Når du "snakker om bakgrunn" så forventer du noe av barnet. Du vil også mest sannsynlig bagatellisere følelsene. 

Jeg fins ikke snurt og setter pris på uenighet med gode argumenter. 

Jeg vil ikke mest sannsynlig gjør det 😂selvsagt forventer jeg noe av barna mine. Min oppgave er å forberede dem på livet samtidig som jeg er deres trygge person de kan komme til med alt. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Det skal i så fall være på barnas initiativ. Dine følelser må du ha kontroll på, og ikke overføre dem på barna- noe alt for mange voksne gjør. DE blir lei seg mer enn ungene noen ganger, og de overreagerer på barnas vegne. 

Hvis barna selv tar initiativ til samtale, så er det selvsagt på sin plass og snakke. Dette handler jo om å ta barnas følelser på alvor, og da gjør man det hvis DE vil prate også. 

Jeg snakker med ungene også når de ikke selv har bedt om en samtale. Hvis en av dem kommer sur og grinete hjem fra skolen og jeg merker det er noe kan jeg spørre hva som plager dem. Sier de noe surt om at de feks bare fikk en firer på siste prøve så tar jeg åpenbart tak i det med en gang. Samtalen kunne gått i at jeg skjønner at det var kjedelig , men samtalen hadde lynraskt gått videre til å snakke om hvordan han skulle tatt tak i det. Hadde han gjort så godt han kunne og virkelig jobbet for den fireren så hadde jeg raskt realitetsorientert gutten. Hadde det vært fordi han ikke hadde øvd nok, fordi han ikke forstår stoffet etc så hadde samtalen gått på hvordan han skulle løst det videre. Ingen av guttene hadde fått lov til å sutre for noe slikt. Jeg kunne fint fortalt de i denne situasjonen at dette var bare å legge fra seg fordi enten så var resultatet mer en godt nok eller så må man ta tak i det og gå videre. 
 

Jeg ser ingen grunn til at de skulle ha sittet på rommet sitt og surne for dette. De hadde begge hatt det bedre etter samtalen. En samtale de helt sikkert ikke hadde tatt tak i selv. 

[ReneRene]

mamma til adhd gutt<3 skrev (19 minutter siden):

Jeg snakker med ungene også når de ikke selv har bedt om en samtale. Hvis en av dem kommer sur og grinete hjem fra skolen og jeg merker det er noe kan jeg spørre hva som plager dem. Sier de noe surt om at de feks bare fikk en firer på siste prøve så tar jeg åpenbart tak i det med en gang. Samtalen kunne gått i at jeg skjønner at det var kjedelig , men samtalen hadde lynraskt gått videre til å snakke om hvordan han skulle tatt tak i det. Hadde han gjort så godt han kunne og virkelig jobbet for den fireren så hadde jeg raskt realitetsorientert gutten. Hadde det vært fordi han ikke hadde øvd nok, fordi han ikke forstår stoffet etc så hadde samtalen gått på hvordan han skulle løst det videre. Ingen av guttene hadde fått lov til å sutre for noe slikt. Jeg kunne fint fortalt de i denne situasjonen at dette var bare å legge fra seg fordi enten så var resultatet mer en godt nok eller så må man ta tak i det og gå videre. 
 

Jeg ser ingen grunn til at de skulle ha sittet på rommet sitt og surne for dette. De hadde begge hatt det bedre etter samtalen. En samtale de helt sikkert ikke hadde tatt tak i selv. 

Så guttene dine "får ikke lov" til å være misfornøyde ? 

I den andre kommentaren krever du at de skal forstå hva som ligger bak at noen er ekle med dem.

Du validerer altså ikke følelsene deres, og resultatet blir at de vil skjule dem og føle skam for dem. 

Men du kan jo selvfølgelig mene at det er riktig å skjule følelser og skamme seg over dem. Husk bare at følelser vil alltid dukke opp, og at de som er oppdratt til å ikke få lov til å føle, gjerne blir passiv aggressive. 

Endret 13. januar 2024 av ReneRene

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg vil ikke mest sannsynlig gjør det 😂selvsagt forventer jeg noe av barna mine. Min oppgave er å forberede dem på livet samtidig som jeg er deres trygge person de kan komme til med alt. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Ja, men når barn er lei seg eller har det vanskelig så er det å forvente at de skal forstå, veldig dårlig timing. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (11 minutter siden):

Ja, men når barn er lei seg eller har det vanskelig så er det å forvente at de skal forstå, veldig dårlig timing. 

Det er jo her du tydeligvis misser det. Normalt oppegående folk klarer å time samhandling med barna sine. Man anerkjenner, validerer og så gjerne forklarer. Å bare si ‘jeg skjønner at det er trist’ og gi kakao er virkelig ikke å samhandle med barnet sitt! 

Anonymkode: 90d6f...02a

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (15 minutter siden):

Så guttene dine "får ikke lov" til å være misfornøyde ? 

I den andre kommentaren krever du at de skal forstå hva som ligger bak at noen er ekle med dem.

Du validerer altså ikke følelsene deres, og resultatet blir at de vil skjule dem og føle skam for dem. 

Men du kan jo selvfølgelig mene at det er riktig å skjule følelser og skamme seg over dem. Husk bare at følelser vil alltid dukke opp, og at de som er oppdratt til å ikke få lov til å føle, gjerne blir passiv aggressive. 

De får lov til å være misfornøyde, de må bare også kunne forstå at noen ganger så er det en mulighet til å endre det de er misfornøyd over og motsatt. De trenger noen ganger hjelp til å finne den veien. Begge to snakker med oss her hjemme , både når de tar opp ting og når vi tar det opp. Det er ikke alltid de møter forståelse, men vi hører alltid på dem. Skam driver vi ikke med.