Foreldre må slutte å invalidere barns følelser.

[ReneRene]

Veldig typiske utsagn når barn opplever noe vondt eller sårende i relasjoner : Snakk med han/ henne. Forklar han/ henne. Dette kan hun/ han lære av. 

Tenk deg om før du kommer med sånne ytringer. Hvis et barn er skuffet, lei seg eller har opplevd noe sårende, så er alt du bør gjøre , å validere de følelsene, som å si : Ja, det er kjipt. Ja, jeg skjønner at det føles vondt. Ja, jeg forstår at du er lei deg. 

Det er alt som skal til. Med en gang du begynner å "forklare" og "snakke om", så krever du at barnet skal forstå. Det har for det første ikke alltid forutsetninger for det, og for det andre er det unødvendig og ignorant å kreve at barn skal forstå når de er såret og lei seg. De har faktisk lov til å være det uten at de må forstå prosesser! 

Voksne mener ofte å trøste på den måten, men det blir bare mer komplisert for barnet, og verst er at de føler at de ikke bare kan ha følelsene de har. De har faktisk rett til det, og det går over uten voksnes "hjelp". Det går lettere over om det faktisk er foreldre som forstår- at alle har lov til kun å føle og få aksept på det. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Veldig typiske utsagn når barn opplever noe vondt eller sårende i relasjoner : Snakk med han/ henne. Forklar han/ henne. Dette kan hun/ han lære av. 

Tenk deg om før du kommer med sånne ytringer. Hvis et barn er skuffet, lei seg eller har opplevd noe sårende, så er alt du bør gjøre , å validere de følelsene, som å si : Ja, det er kjipt. Ja, jeg skjønner at det føles vondt. Ja, jeg forstår at du er lei deg. 

Det er alt som skal til. Med en gang du begynner å "forklare" og "snakke om", så krever du at barnet skal forstå. Det har for det første ikke alltid forutsetninger for det, og for det andre er det unødvendig og ignorant å kreve at barn skal forstå når de er såret og lei seg. De har faktisk lov til å være det uten at de må forstå prosesser! 

Voksne mener ofte å trøste på den måten, men det blir bare mer komplisert for barnet, og verst er at de føler at de ikke bare kan ha følelsene de har. De har faktisk rett til det, og det går over uten voksnes "hjelp". Det går lettere over om det faktisk er foreldre som forstår- at alle har lov til kun å føle og få aksept på det. 

Det ene utelukker ikke det andre. Barn må lære å håndtere vonde følelser, og må også få aksept for å ha dem. 

Anonymkode: 02607...c62

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Det ene utelukker ikke det andre. Barn må lære å håndtere vonde følelser, og må også få aksept for å ha dem. 

Anonymkode: 02607...c62

Hva mener du med å "lære å håndtere vonde følelser"?  Det er jeg jo helt enig i. Så jeg forsto ikke hva du mente der? 

[FruGa]

Jeg tenker kanskje "ja takk begge deler"  Kommer helt an på hva barnet forteller om/hva de har opplevd.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (55 minutter siden):

Veldig typiske utsagn når barn opplever noe vondt eller sårende i relasjoner : Snakk med han/ henne. Forklar han/ henne. Dette kan hun/ han lære av. 

Tenk deg om før du kommer med sånne ytringer. Hvis et barn er skuffet, lei seg eller har opplevd noe sårende, så er alt du bør gjøre , å validere de følelsene, som å si : Ja, det er kjipt. Ja, jeg skjønner at det føles vondt. Ja, jeg forstår at du er lei deg. 

Det er alt som skal til. Med en gang du begynner å "forklare" og "snakke om", så krever du at barnet skal forstå. Det har for det første ikke alltid forutsetninger for det, og for det andre er det unødvendig og ignorant å kreve at barn skal forstå når de er såret og lei seg. De har faktisk lov til å være det uten at de må forstå prosesser! 

Voksne mener ofte å trøste på den måten, men det blir bare mer komplisert for barnet, og verst er at de føler at de ikke bare kan ha følelsene de har. De har faktisk rett til det, og det går over uten voksnes "hjelp". Det går lettere over om det faktisk er foreldre som forstår- at alle har lov til kun å føle og få aksept på det. 

🤦‍♀️å snakke med.. å forklare... ja det kan være så enkelt som å si "jeg skjønner at det er kjipt". Men å si det hver gang barn opplever noe kjipt, det blir for enkelt. Barn er ikke dumme.

"Å validere" følelsene er det dummeste jeg leser. 

Hvis man viser forståelse, og snakker om det som er viktig å snakke om så kommer man langt. Når min datter opplever noe kjipt så er det ikke alltid jeg pjatter og duller og "forstår at det er kjipt". Noen ganger ER det kjipt, og da snakker vi om det. Hun styrer gjerne samtalen, fordi hun har spørsmål og lurer på hvorfor ting er som det er. Ellers er hun noen ganger helt på vidda, og jeg må jekke henne ned litt (på en ok måte). Jeg forstår ikke ihjel barnet mitt. 

Anonymkode: 35ec1...593

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Veldig typiske utsagn når barn opplever noe vondt eller sårende i relasjoner : Snakk med han/ henne. Forklar han/ henne. Dette kan hun/ han lære av. 

Tenk deg om før du kommer med sånne ytringer. Hvis et barn er skuffet, lei seg eller har opplevd noe sårende, så er alt du bør gjøre , å validere de følelsene, som å si : Ja, det er kjipt. Ja, jeg skjønner at det føles vondt. Ja, jeg forstår at du er lei deg. 

Det er alt som skal til. Med en gang du begynner å "forklare" og "snakke om", så krever du at barnet skal forstå. Det har for det første ikke alltid forutsetninger for det, og for det andre er det unødvendig og ignorant å kreve at barn skal forstå når de er såret og lei seg. De har faktisk lov til å være det uten at de må forstå prosesser! 

Voksne mener ofte å trøste på den måten, men det blir bare mer komplisert for barnet, og verst er at de føler at de ikke bare kan ha følelsene de har. De har faktisk rett til det, og det går over uten voksnes "hjelp". Det går lettere over om det faktisk er foreldre som forstår- at alle har lov til kun å føle og få aksept på det. 

Enig med deg jeg. 

Anonymkode: 59d1e...8b7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

🤦‍♀️å snakke med.. å forklare... ja det kan være så enkelt som å si "jeg skjønner at det er kjipt". Men å si det hver gang barn opplever noe kjipt, det blir for enkelt. Barn er ikke dumme.

"Å validere" følelsene er det dummeste jeg leser. 

Hvis man viser forståelse, og snakker om det som er viktig å snakke om så kommer man langt. Når min datter opplever noe kjipt så er det ikke alltid jeg pjatter og duller og "forstår at det er kjipt". Noen ganger ER det kjipt, og da snakker vi om det. Hun styrer gjerne samtalen, fordi hun har spørsmål og lurer på hvorfor ting er som det er. Ellers er hun noen ganger helt på vidda, og jeg må jekke henne ned litt (på en ok måte). Jeg forstår ikke ihjel barnet mitt. 

Anonymkode: 35ec1...593

Nå skrev jeg ikke noe sted at man ikke skal svare på barns spørsmål. Jeg skjønner ikke hvordan du forsvarer det, da det er en selvfølge å svare på ting de lurer på.

Alt dette handler om er å godkjenne og akseptere følelser, ikke noe annet. 

Hvis barn vil vite, så svar. Har de ingen spørsmål, så la være å forvent at de skal forstå.

Om noen lapper til deg, så har du lov til å bli krenka uten å måtte forstå hvorfor du ble utsatt for det. Så enkelt. 

[Anonym bruker]

Hvordan skal man validere barns følelser uten å snakke med dem?

Anonymkode: 90d6f...02a

[Anonym bruker]

Har du sett på tik tok nå?😂 Det er det «nye» hos psykologene der for tiden😂. 

Anonymkode: d1ec1...cea

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan skal man validere barns følelser uten å snakke med dem?

Anonymkode: 90d6f...02a

Leste du HI? 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Har du sett på tik tok nå?😂 Det er det «nye» hos psykologene der for tiden😂. 

Anonymkode: d1ec1...cea

Nei, men som jeg vel har sagt en god del ganger her inne, så er det ikke jeg som ikke henger med i tid og utvikling 😃 Så overrasket er jeg ikke i det hele tatt. Bra at slike ting blir spredt. God kunnskap. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (16 minutter siden):

Leste du HI? 

Ja. Hvorfor skal man ikke snakke med barna når det skjer triste eller vonde ting?

Anonymkode: 90d6f...02a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ja. Hvorfor skal man ikke snakke med barna når det skjer triste eller vonde ting?

Anonymkode: 90d6f...02a

Siden du åpenbart er for det, så vil jeg gjerne vite hvordan du snakker med fks datteren din,  som er lei seg fordi en venninne  har fått noe av en felles venninne som hun ikke fikk? Bare et eksempel inspirert av en annen tråd. 

[Anonym bruker]

Hahahaha! De fleste kjenner barna sine godt nok til at de vet hva de forstår og hva de klarer å håndtere. Hva med å la foreldre bestemme hva som er best for sine barn. Hadde jeg sagt det du foreslår til mine barn, så hadde de blitt sint på meg. Det er så kaldt som det er mulig å få det. Hvis du vil at barna dine skal bli følelseskalde, så fortsett gjerne med det. 

Anonymkode: 8ae29...85a

[Anonym bruker]

Jeg ramler av etter første setning. 
 

Joda, av og til trenger du å møtes med noe annet enn «bak skyene er himmelen alltid blå». Jeg forstår frustrasjonen din og dette var ikke greit. 
 

Samtidig trenger vi litt perspektiv og innspill. Så det å snakke med noen, det har da aldri vært ett dårlig råd. Tvert i mot! 

Anonymkode: 63103...5dc

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (7 timer siden):

Siden du åpenbart er for det, så vil jeg gjerne vite hvordan du snakker med fks datteren din,  som er lei seg fordi en venninne  har fått noe av en felles venninne som hun ikke fikk? Bare et eksempel inspirert av en annen tråd. 

Ja, jeg er selvsagt for å snakke med barna mine. Du kommer nå med så mye rart. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ramler av etter første setning. 
 

Joda, av og til trenger du å møtes med noe annet enn «bak skyene er himmelen alltid blå». Jeg forstår frustrasjonen din og dette var ikke greit. 
 

Samtidig trenger vi litt perspektiv og innspill. Så det å snakke med noen, det har da aldri vært ett dårlig råd. Tvert i mot! 

Anonymkode: 63103...5dc

Hvis du har kjærlighetssorg, så hjelper det ingenting med perspektiv. Heller ikke hvis partneren din er utro eller svikter deg på annen måte. Folk som da "vil sette ting i perspektiv" er både irriterende og uforstandige. Det er ikke andre regler for barn. De trenger forståelse, ikke å sette ting i perspektiv. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg er selvsagt for å snakke med barna mine. Du kommer nå med så mye rart. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Alle snakker med barna sine. Dette handler om når de opplever ting som ikke føles ok. Prøv å hold deg til saken,. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Alle snakker med barna sine. Dette handler om når de opplever ting som ikke føles ok. Prøv å hold deg til saken,. 

Hjelpes! Jeg snakker selvsagt om denne saken! Må man da presisere alt for deg? 
 

Når barna mine er lei seg eller såret, så snakker vi om saken. Man kan faktisk både anerkjenne følelser og snakke om hvorfor ting skjer. Hvordan skal barn lære samhandling om ting ikke skal snakkes om?

Anonymkode: 90d6f...02a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (10 timer siden):

Veldig typiske utsagn når barn opplever noe vondt eller sårende i relasjoner : Snakk med han/ henne. Forklar han/ henne. Dette kan hun/ han lære av. 

Tenk deg om før du kommer med sånne ytringer. Hvis et barn er skuffet, lei seg eller har opplevd noe sårende, så er alt du bør gjøre , å validere de følelsene, som å si : Ja, det er kjipt. Ja, jeg skjønner at det føles vondt. Ja, jeg forstår at du er lei deg. 

Det er alt som skal til. Med en gang du begynner å "forklare" og "snakke om", så krever du at barnet skal forstå. Det har for det første ikke alltid forutsetninger for det, og for det andre er det unødvendig og ignorant å kreve at barn skal forstå når de er såret og lei seg. De har faktisk lov til å være det uten at de må forstå prosesser! 

Voksne mener ofte å trøste på den måten, men det blir bare mer komplisert for barnet, og verst er at de føler at de ikke bare kan ha følelsene de har. De har faktisk rett til det, og det går over uten voksnes "hjelp". Det går lettere over om det faktisk er foreldre som forstår- at alle har lov til kun å føle og få aksept på det. 

Men hvis de er blitt ungdommer og har det vanskelig, f.eks en svært problematisk relasjon til lærer, da skal man ikke ta dem på alvor. Da skal følelsen knapt anerkjennes.

Anonymkode: d0ce2...4c2

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hjelpes! Jeg snakker selvsagt om denne saken! Må man da presisere alt for deg? 
 

Når barna mine er lei seg eller såret, så snakker vi om saken. Man kan faktisk både anerkjenne følelser og snakke om hvorfor ting skjer. Hvordan skal barn lære samhandling om ting ikke skal snakkes om?

Anonymkode: 90d6f...02a

Så hva sier du egentlig? Ta det siste tilfellet med barna dine og forklar? 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Så hva sier du egentlig? Ta det siste tilfellet med barna dine og forklar? 

Om du ikke skjønner hva jeg mener med det jeg alt har skrevet kan jeg ikke hjelpe deg mer. 
 

Poenget er at du tar feil i hi. Rett og slett. 

Anonymkode: 90d6f...02a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (7 minutter siden):

Hvis du har kjærlighetssorg, så hjelper det ingenting med perspektiv. Heller ikke hvis partneren din er utro eller svikter deg på annen måte. Folk som da "vil sette ting i perspektiv" er både irriterende og uforstandige. Det er ikke andre regler for barn. De trenger forståelse, ikke å sette ting i perspektiv. 

Alt har sin plass. Noen ganger trenger du bare å blåse det ut. 
 

Men å snakke sammen er da starten på alt? Selvfølgelig kan du sette noe i perspektiv, jeg går fast til en terapeut, selv om jeg opplever at verden er full av urettferdigheter, trenger jeg å sortere dette videre på veien. Slik at jeg også kan kjenner på at dette er jeg ferdig med og gå videre. Noe har en da lært i løpet av flere tiår. 

Anonymkode: 63103...5dc

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Om du ikke skjønner hva jeg mener med det jeg alt har skrevet kan jeg ikke hjelpe deg mer. 
 

Poenget er at du tar feil i hi. Rett og slett. 

Anonymkode: 90d6f...02a

Nei akkurat. Hvis du sto for det du skrev så hadde du hadde null problem med å komme med eksempel. Null. 

Så slutt å protestere på ting kun av prinsipp. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Nei akkurat. Hvis du sto for det du skrev så hadde du hadde null problem med å komme med eksempel. Null. 

Så slutt å protestere på ting kun av prinsipp. 

Uansett hva jeg hadde forklart så hadde du kverulert på det. Det vet jeg og det vet du. Livet er for kort. 
 

Slutt å prøv å styr hva jeg skal skrive. 

Anonymkode: 90d6f...02a