Jeg forstår hvorfor angst er mer og mer vanlig

[Anonym bruker]

Det vet nok alle, men internett ødelegger folk.

Jeg er vanligvis ikke redd for å kjøre vil, med mindre det er speilholke. Da det regnet og var 7 minus lot jeg bilen stå. Men nå står det jo "la bilen stå" annenhver dag i media. Jeg merker at det påvirker meg.

Nå skrives det om ekstremkulde. Man må kle seg godt, ikke dusje og alt mulig idioti. Det gikk nesten inn på meg før jeg fikk ristet det av meg og innsett idiotien. Dvs her jeg bor er det 22 minus, det er ikke sibirkulde. 

Når jeg som voksen, vanligvis veldig laidback, blir påvirket av alle advarsler og skremselspropaganda. Hvorfor skulle ikke barna våre bli det? I klassen til sønnen min er det 4 elever som er under behandling for angst! Kjenner foreldrene, ellers hadde jeg ikke visst det. Merker det litt på et par av de, men hadde ikke visst det hvis vi ikke hadde snakket om det. 

Både gutter og jenter mates med kroppspress. "Dette er farlig, dette er farlig, dette kan du dø av". 

Kommer til å bli verre og verre.

Anonymkode: 6fe83...05a

[ReneRene]

Internett kan nok være skadelig for noen, men at vi får informasjonen du peker på, er jo av det gode. 

Det som nok er mer skadelig er div some for mennesker som lett lar seg påvirke. 

[Anonym bruker]

Angst er nok langt mer vanlig enn hva som var kjent før. Vi har vært åpne innad i familien, det viser seg at foreldregenerasjonen vår har slitt med mye av det samme, det ble bare ikke snakket om før. 
 

Vi har også en livsstil i dag som jeg mener øker stresset betydelig. Som kvinne skal du jobbe som om du ikke har barn og oppdra familien som om du ikke har jobb. For en del så er dette nesten umulig, du er avhengig av ett godt nettverk. Men i dag er besteforeldre ofte i jobb og resultatet for mange er å bli stående med ett sykt barn om morgen hvor kalenderen sjekkes rundt hvem av foreldrene som er mest bundet den dagen. Uansett hvor mye vilje du har til å løse, kommer du liksom ikke unna at det er fysisk umulig å dele seg i to. 
 

Jeg tror også skolereformer, mer teori i skolen og tanken om at alle skal være like og fikse det samme, er med på å ekskludere en stor del av unge i dag. For vi er ikke like og kommer aldri til å bli det. I dag må du ha ett vedtak for tilpasning, selv da møter ikke tilpasningen behovet, med mindre du skårer jackpot med læreren. Resultat er sinte, unge menn som ikke finner sin plass i ett samfunn og flinke piker som stresser unødig over egenskaper de aldri vil få nytte av dagen de skal ut i jobb. Sleng på sosiale medier og fallende befolkningsvekst, så har du den perfekte storm med kalendere fylt til randen og dårlig samvittighet for alt du ikke fikk til. 

Anonymkode: 796c1...377

[Anonym bruker]

Snøfnugggenerasjonen har «angst» fordi de skånes av foreldre, skole og samfunn for øvrig fra alt som kan fremkalle en følelse av ubehag. Når de da plutselig en dag føler på ubehag, så forveksler de dette med angst.

Anonymkode: 6212f...de7

[Anonym bruker]

Menneskesinnet er nok mye skjørere enn man før trodde, og psykisk sykdom var veldig vanlig før også, selv om man ikke hadde diagnoser og navn på alt.

I min storfamilie har vi både besteforeldre og "gamletanter" som i dag nok ville fått en diagnose, men som den gang bare var litt spesielle, sære og vanskelige. Alt fra intrigemakere til "vinter-blues" er ord som ble brukt, alt går jo på psyken.

Min svigermor på 90 år sliter også med depresjoner og angst, uten at det noen gang har blitt satt noen diagnose på henne. Hun har fått div beroligende medisiner o.l. oppgjennom, men det snakkes det liksom ikke om.

I dag skal alt settes navn på, så selvfølgelig blir det flere med diagnoser, men diagnosenavnene misbrukes også veldig. Jeg har selv to tenåringsjenter som rett som det er har "helt angst". Vi har snakket en del om det her hjemme, at vi ikke trenger sette diagnoser på helt vanlige følelser. Det går an å si at man gruer seg, at man er litt redd osv, uten å kalle det f.eks angst. 

Anonymkode: 6df73...30e

[Anonym bruker]

Angst som diagnose blir nok litt misbrukt. Angst for meg betyr en frykt for noe/flere ting som er så stor at det går ut over det normale liv på alle/mange plan. Ta begrepet "sosial angst". Alle har det om man bruker ordet slik mange velger bruke det.

Jeg hater sosiale sammenkomster med folk jeg kjenner bare litt eller ikke i det hele tatt. Jeg har blitt fysisk syk og blitt hjemme et par ganger,- med det resultat at feber og kroppssmerter (Trodde seriøst jeg hadde fått influensa) forsvant når mannen hadde dratt og det var "for sent" og evt dukke opp for meg...  Søsteren min klarer ikke gå på treningsstudio alene. Hun MÅ dra med noen,- men hun elsker alt av sosiale treff med masse nye mennesker eller folk hun bare vet av.  Jeg har null problem med treningssenter. Prøver ut maskiner og øvelser som det faller meg om jeg får lyst til å teste nytt... Null stress....På hvert vårt område har vi på en måte"angst",- men samtidig ikke. VI fungerer jo i hverdagen, 100% begge to, men i to ulike settinger er vi helt "Låst" og sliter veldig og kommer oss rett og slett ikke gjennom det en del gang. 

Jeg kan sikkert komme på flere ting jeg har "angst" for, eller konkrete eksempler blant venner/familie,- men ingen av oss har angst som diagnose da de ulike fryktene vi har ikke påvirker hele eller så mange deler av livet vårt at det vi blir minnet på det hver eneste dag og det blir et problem å fungere "normalt"....

Det samme med depresjon. Man kan bli så lei seg for noe at man sørger i lang tid, og det går utover hverdagen,- men så går det gradvis over. Da har man sørget. En depresjon betyr for meg en sorg/tristhet som gjennomsyrer alt. Det er ikke en konkret hendelse som ligger bak og siden man ikke har en "grunn" så er det gjerne også umulig å komme seg ut av det da det ikke er en konkret "sorg" å bearbeide.

Å være lei seg eller redd for enkelte ting betyr ikke at man har diagnose angst eller depresjon. Ubehagelige følelser er like normale og viktige å ha og kjenne på som de gode følelsene og vi må ikke på død og liv prøve å unngå at barna våre også får kjenne på frykt og tristhet uten at det skal gjøres til noe unormalt stort og skummelt og potensielt farlig! Men det er viktig at man snakker med barn om det de ser på TV og internett, at det er normalt å være redd og bekymret når man leser og ser ting,- men man må ikke la det bli altoppslukende.

Når det kommer til utseende og kroppspress så er det nok dessverre vi foreldre som må vise med ord OG handling at kropp er kropp, god helse er viktig,- men helse er mer enn å være slank og supersprek og spise restriktiv, ren mat eller hva de nå måte få inntrykk av er rett. Og jeg må innrømme at det ikke alltid er like lett. Barna vil bli påvirket av det de ser, men har de en god ballast med foreldre som har lært de og vist de at man er bra nok som man er, så står de så mye sterkere enn om også foreldre viser et hig og ønske etter den perfekte kroppen....

Anonymkode: ca884...b0b

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Internett kan nok være skadelig for noen, men at vi får informasjonen du peker på, er jo av det gode. 

Det som nok er mer skadelig er div some for mennesker som lett lar seg påvirke. 

Nei, det er ikke bare godt. At de kommer med farevarsel hver eneste gang det kommer et snøfall, det er unødvendig. Det snøfallet som har vært på sørlandet nå, helt ok å varsle og å skrive om. Men før jul varslet lokalavisen, VG etc fare og nærmest verdens undergang pga 0- 2 mm nedbør i form av snø. 

Scroller du gjennom et kommentarfelt under et slik farevarsel så ser du at dette er noe de aller fleste mener er unødvendig. 

Onsdag: FARE!!!! Snø!!! La bilen stå!!!

Torsdag: FARE!!! Mildvær!!!! La bilen stå! Ha hjemmekontor!!! 

 

Idiotisk.

Anonymkode: 6fe83...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Angst er nok langt mer vanlig enn hva som var kjent før. Vi har vært åpne innad i familien, det viser seg at foreldregenerasjonen vår har slitt med mye av det samme, det ble bare ikke snakket om før. 
 

Vi har også en livsstil i dag som jeg mener øker stresset betydelig. Som kvinne skal du jobbe som om du ikke har barn og oppdra familien som om du ikke har jobb. For en del så er dette nesten umulig, du er avhengig av ett godt nettverk. Men i dag er besteforeldre ofte i jobb og resultatet for mange er å bli stående med ett sykt barn om morgen hvor kalenderen sjekkes rundt hvem av foreldrene som er mest bundet den dagen. Uansett hvor mye vilje du har til å løse, kommer du liksom ikke unna at det er fysisk umulig å dele seg i to. 
 

Jeg tror også skolereformer, mer teori i skolen og tanken om at alle skal være like og fikse det samme, er med på å ekskludere en stor del av unge i dag. For vi er ikke like og kommer aldri til å bli det. I dag må du ha ett vedtak for tilpasning, selv da møter ikke tilpasningen behovet, med mindre du skårer jackpot med læreren. Resultat er sinte, unge menn som ikke finner sin plass i ett samfunn og flinke piker som stresser unødig over egenskaper de aldri vil få nytte av dagen de skal ut i jobb. Sleng på sosiale medier og fallende befolkningsvekst, så har du den perfekte storm med kalendere fylt til randen og dårlig samvittighet for alt du ikke fikk til. 

Anonymkode: 796c1...377

👏👏

Anonymkode: 6fe83...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Snøfnugggenerasjonen har «angst» fordi de skånes av foreldre, skole og samfunn for øvrig fra alt som kan fremkalle en følelse av ubehag. Når de da plutselig en dag føler på ubehag, så forveksler de dette med angst.

Anonymkode: 6212f...de7

👏👏

Anonymkode: 6fe83...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Menneskesinnet er nok mye skjørere enn man før trodde, og psykisk sykdom var veldig vanlig før også, selv om man ikke hadde diagnoser og navn på alt.

I min storfamilie har vi både besteforeldre og "gamletanter" som i dag nok ville fått en diagnose, men som den gang bare var litt spesielle, sære og vanskelige. Alt fra intrigemakere til "vinter-blues" er ord som ble brukt, alt går jo på psyken.

Min svigermor på 90 år sliter også med depresjoner og angst, uten at det noen gang har blitt satt noen diagnose på henne. Hun har fått div beroligende medisiner o.l. oppgjennom, men det snakkes det liksom ikke om.

I dag skal alt settes navn på, så selvfølgelig blir det flere med diagnoser, men diagnosenavnene misbrukes også veldig. Jeg har selv to tenåringsjenter som rett som det er har "helt angst". Vi har snakket en del om det her hjemme, at vi ikke trenger sette diagnoser på helt vanlige følelser. Det går an å si at man gruer seg, at man er litt redd osv, uten å kalle det f.eks angst. 

Anonymkode: 6df73...30e

Helt sant!

Anonymkode: 6fe83...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Angst som diagnose blir nok litt misbrukt. Angst for meg betyr en frykt for noe/flere ting som er så stor at det går ut over det normale liv på alle/mange plan. Ta begrepet "sosial angst". Alle har det om man bruker ordet slik mange velger bruke det.

Jeg hater sosiale sammenkomster med folk jeg kjenner bare litt eller ikke i det hele tatt. Jeg har blitt fysisk syk og blitt hjemme et par ganger,- med det resultat at feber og kroppssmerter (Trodde seriøst jeg hadde fått influensa) forsvant når mannen hadde dratt og det var "for sent" og evt dukke opp for meg...  Søsteren min klarer ikke gå på treningsstudio alene. Hun MÅ dra med noen,- men hun elsker alt av sosiale treff med masse nye mennesker eller folk hun bare vet av.  Jeg har null problem med treningssenter. Prøver ut maskiner og øvelser som det faller meg om jeg får lyst til å teste nytt... Null stress....På hvert vårt område har vi på en måte"angst",- men samtidig ikke. VI fungerer jo i hverdagen, 100% begge to, men i to ulike settinger er vi helt "Låst" og sliter veldig og kommer oss rett og slett ikke gjennom det en del gang. 

Jeg kan sikkert komme på flere ting jeg har "angst" for, eller konkrete eksempler blant venner/familie,- men ingen av oss har angst som diagnose da de ulike fryktene vi har ikke påvirker hele eller så mange deler av livet vårt at det vi blir minnet på det hver eneste dag og det blir et problem å fungere "normalt"....

Det samme med depresjon. Man kan bli så lei seg for noe at man sørger i lang tid, og det går utover hverdagen,- men så går det gradvis over. Da har man sørget. En depresjon betyr for meg en sorg/tristhet som gjennomsyrer alt. Det er ikke en konkret hendelse som ligger bak og siden man ikke har en "grunn" så er det gjerne også umulig å komme seg ut av det da det ikke er en konkret "sorg" å bearbeide.

Å være lei seg eller redd for enkelte ting betyr ikke at man har diagnose angst eller depresjon. Ubehagelige følelser er like normale og viktige å ha og kjenne på som de gode følelsene og vi må ikke på død og liv prøve å unngå at barna våre også får kjenne på frykt og tristhet uten at det skal gjøres til noe unormalt stort og skummelt og potensielt farlig! Men det er viktig at man snakker med barn om det de ser på TV og internett, at det er normalt å være redd og bekymret når man leser og ser ting,- men man må ikke la det bli altoppslukende.

Når det kommer til utseende og kroppspress så er det nok dessverre vi foreldre som må vise med ord OG handling at kropp er kropp, god helse er viktig,- men helse er mer enn å være slank og supersprek og spise restriktiv, ren mat eller hva de nå måte få inntrykk av er rett. Og jeg må innrømme at det ikke alltid er like lett. Barna vil bli påvirket av det de ser, men har de en god ballast med foreldre som har lært de og vist de at man er bra nok som man er, så står de så mye sterkere enn om også foreldre viser et hig og ønske etter den perfekte kroppen....

Anonymkode: ca884...b0b

Enig. Jeg bruker en del tid på å prate med datteren min om sosiale medier(hun har ikke dette, men de ser jo videoer likevel, enten på YouTube med alderstilpasset innhold eller fra medelever med tiktok, snap osv). Hun er 11 år gammel, og jeg ser hvor mye det hjelper å være åpen om ting. Hun har venninner som sminker seg, bruker 600 kr på én ansiktskrem, har sko til 3000 kr, kler seg dristig etc. Spesielt to stk som har influensermødre, de er "ødelagt" allerede og kommer mest sannsynlig til å få problemer med kropp bl.a. De har allerede problemer med å holde på vennskap, pga oppførselen sin. 

Åpenhet og gode samtaler hjelper, det er helt sikkert. Datteren min kommer alltid med gode refleksjoner oft temaet vi snakker om. Hun forklarer/begrunner valgene hun tar og det er veldig mye fornuft som kommer fra den kanten. Jeg tror ikke det hadde vært sånn hvis vi ikke hadde gode samtaler om ulike ting hun velger å ta opp med meg. 

Anonymkode: 6fe83...05a

[Anonym bruker]

Ungdommer og også en del voksne i dag er så opplyste om psykiske lidelser at de ikke klarer å finne skille. Er det ubehagelig å ha gym, eller er det angst? Er det ubehagelig å snakke foran klassen, eller er det angst? Vi lærer om alle mulige diagnoser, men så glemmer vi å ta med at det finnes en grense for når det ikke lenger er ubehag, men faktisk angst. Vi stiller ikke spørsmål heller om noen hevder de har angst for et eller annet. Vi bare aksepterer. Fra barn, fra ungdommer, fra unge voksne, fra voksne og fra eldre. Og så skal vi Skåne dem for denne angsten som mulig ikke er reel slik at det kanskje til slutt blir en reel angst, eller personen blir så vant til spesialbehandling at de ikke lenger klarer å fungere normalt. 

Anonymkode: c3dd4...b8f

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Nei, det er ikke bare godt. At de kommer med farevarsel hver eneste gang det kommer et snøfall, det er unødvendig. Det snøfallet som har vært på sørlandet nå, helt ok å varsle og å skrive om. Men før jul varslet lokalavisen, VG etc fare og nærmest verdens undergang pga 0- 2 mm nedbør i form av snø. 

Scroller du gjennom et kommentarfelt under et slik farevarsel så ser du at dette er noe de aller fleste mener er unødvendig. 

Onsdag: FARE!!!! Snø!!! La bilen stå!!!

Torsdag: FARE!!! Mildvær!!!! La bilen stå! Ha hjemmekontor!!! 

 

Idiotisk.

Anonymkode: 6fe83...05a

De formidler nok fordi det er uvitende mennesker i samfunnet vårt. Alle har heller ikke bodd i landet så lenge at de har sett slike vintre. Det vet jeg alt om 🙂 Avisene skriver ikke kun til nordmenn som har bodd i landet i generasjoner. Dessuten tror jeg også mange glemmer at hvert eneste år er det mange sjåfører som ikke har kjørt på vinterføre, og advarsler kommer nok av en grunn. 

De kommer fordi de nok trengs, og jeg syns hovedinnlegget ditt bærer litt preg av "la meg leve lykkelig uvitende"

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (11 minutter siden):

De formidler nok fordi det er uvitende mennesker i samfunnet vårt. Alle har heller ikke bodd i landet så lenge at de har sett slike vintre. Det vet jeg alt om 🙂 Avisene skriver ikke kun til nordmenn som har bodd i landet i generasjoner. Dessuten tror jeg også mange glemmer at hvert eneste år er det mange sjåfører som ikke har kjørt på vinterføre, og advarsler kommer nok av en grunn. 

De kommer fordi de nok trengs, og jeg syns hovedinnlegget ditt bærer litt preg av "la meg leve lykkelig uvitende"

Men altså… har folk bodd i landet så kort tid at de ikke har opplevd «slike vintre» (det er snø hvert år i nesten hele landet), så kan ikke norsk godt nok til at de kan lese avisen heller. Eller kjøre bil i landet. Og de som nettopp har fått førerkort har nettopp lært om å kjøre på glatt føre. Hvis noen skulle trenge disse varslene, så er det vel helst de som kan alt, vet alt, og ingen skal nekte dem å reise på kontoret.

Anonymkode: c3dd4...b8f

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men altså… har folk bodd i landet så kort tid at de ikke har opplevd «slike vintre» (det er snø hvert år i nesten hele landet), så kan ikke norsk godt nok til at de kan lese avisen heller. Eller kjøre bil i landet. Og de som nettopp har fått førerkort har nettopp lært om å kjøre på glatt føre. Hvis noen skulle trenge disse varslene, så er det vel helst de som kan alt, vet alt, og ingen skal nekte dem å reise på kontoret.

Anonymkode: c3dd4...b8f

Det har knapt vært snø her på mange år 🙂 det er langt fra vanlig med mer enn snø en dag eller tre, som knapt dekker bakken. Hvert år er det advarsler og ulykker. Og å kjøre på bane, er veldig langt fra å hive seg ut på veien i mest glatte føret og trafikk. Jeg ser heller ikke bort fra at det også er myntet på dem du nevner. Dermed blir det til sammen ganske mange som bør advares 😃

Ps. Jeg tror du kanskje undervurderer hvor raskt noen lærer seg språk, og dessuten er det vel 8 år siden snøen lå mer enn tre dager her. En lærer seg norsk lenge før det hvis man vil. Veldig lenge før også. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Det har knapt vært snø her på mange år 🙂 det er langt fra vanlig med mer enn snø en dag eller tre, som knapt dekker bakken. Hvert år er det advarsler og ulykker. Og å kjøre på bane, er veldig langt fra å hive seg ut på veien i mest glatte føret og trafikk. Jeg ser heller ikke bort fra at det også er myntet på dem du nevner. Dermed blir det til sammen ganske mange som bør advares 😃

Ps. Jeg tror du kanskje undervurderer hvor raskt noen lærer seg språk, og dessuten er det vel 8 år siden snøen lå mer enn tre dager her. En lærer seg norsk lenge før det hvis man vil. Veldig lenge før også. 

Hvor er «her»? For du vet at der du bor ikke er hele Norge? Her jeg bor har det vært snø hvert år. Litt mindre i 2019, men da også. I 2018 var det verre enn nå. Hvert år er jeg ute og måker, og hvert år må jeg på et eller annet tidspunkt også «grave frem» bilen. At det knapt er snø der du bor har jo ikke noe med resten av landet å gjøre. Jeg har forøvrig vært ute og kjørt nesten alle dagene da man nør la bilen stå. Det er ikke spesielt glatt, og det er ikke noe kaos på veiene. 
 

ps: jeg tror du undervurderer kjøreforholdene alle andre steder enn der du bor. Jeg bor 40 min utenfor Oslo, og du ser over hvordan det er men snø her.

Anonymkode: c3dd4...b8f

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

Det har knapt vært snø her på mange år 🙂 det er langt fra vanlig med mer enn snø en dag eller tre, som knapt dekker bakken. Hvert år er det advarsler og ulykker. Og å kjøre på bane, er veldig langt fra å hive seg ut på veien i mest glatte føret og trafikk. Jeg ser heller ikke bort fra at det også er myntet på dem du nevner. Dermed blir det til sammen ganske mange som bør advares 😃

Ps. Jeg tror du kanskje undervurderer hvor raskt noen lærer seg språk, og dessuten er det vel 8 år siden snøen lå mer enn tre dager her. En lærer seg norsk lenge før det hvis man vil. Veldig lenge før også. 

Knapt vært snø her på mange år…? Har du ligget i koma? Eller tror du kanskje Norge=Oslo eller Bergen?

Anonymkode: 6212f...de7