Har så dårlig kjemi med faren min!

[Anonym bruker]

Syns det er helt jævlig! Foreldrene mine kom på besøk tidligere og jeg har ei mor jeg elsker over alt. Men min far blir jeg irritert over bare ved å se på han. Somregel når jeg er sammen med mamma er det kun oss to og vi har det så fint. Men med en gang faren min er der blir jeg i dårlig humør og føler meg rett og slett uvel. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, hva skal dere svare liksom? Jeg trengte bare å få det ut og kanskje få innspill fra noen som kjenner seg igjen. Min far er grei og hjelper med praktiske ting. Men emosjonelt så er han ikke god. Og har generelt mange fakter som irriterer meg. Har gode barndomsminner med han men helt fra tenårene har jeg slitt med å omgås han.

Anonymkode: 2696e...89a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Syns det er helt jævlig! Foreldrene mine kom på besøk tidligere og jeg har ei mor jeg elsker over alt. Men min far blir jeg irritert over bare ved å se på han. Somregel når jeg er sammen med mamma er det kun oss to og vi har det så fint. Men med en gang faren min er der blir jeg i dårlig humør og føler meg rett og slett uvel. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, hva skal dere svare liksom? Jeg trengte bare å få det ut og kanskje få innspill fra noen som kjenner seg igjen. Min far er grei og hjelper med praktiske ting. Men emosjonelt så er han ikke god. Og har generelt mange fakter som irriterer meg. Har gode barndomsminner med han men helt fra tenårene har jeg slitt med å omgås han.

Anonymkode: 2696e...89a

Du må nok gå i deg selv. Det er åpenbart ikke faren din det er noe galt med, men deg. 

Anonymkode: 2e74f...d0c

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ha en samtale med min far, kun snakke om helt overfladiske ting som feks været. Hvis jeg prøver å ha en ordentlig samtale med han, blir det bare bråk -selv om jeg aldri har kranglet med han så blir det bare misforståelser og bråk og han hisser seg opp. Vi har også null kjemi. Jeg vet han er glad i meg og sånn, men noe godt far-datterforhold får vi dessverre aldri. Jeg har aldri følt meg trygg på han, og aldri følt at jeg kan gå til han for å få hjelp eller følelsesmessig støtte. Dette var sårt før, og jeg hadde mye sinne inni meg pga dette. Nå er jeg snart 50 og har godtatt at det bare er sånn det er. Han gjør sitt beste men kan ikke gi meg det jeg trenger (som jeg tenker andres fedre gjør) som far.

Anonymkode: d049c...435

[Anonym bruker]

Jeg kan til dels kjenne meg igjen. Jeg er glad i min mor, men jeg gremmes av å føre samtaler med henne. Ting hun sier er så dumt, hun har så sære meninger og hun prater på en måte som tilsier at hun har rett. Hun sitter med fasiten. Hun skal ikke diskutere, hun skal informere. For hun vet jo best. 

Hun skal alltid kommentere ting. Skulle ønske hun kunne holde kjeft iblant. Unødvendige ting skal påpekes. Som om hun ikke eier filter. Feks min datter på 13 år, har fått litt kviser. Dette smeller jo fra min mor foran alle, hvorfor påpeke at barnebarnet har kviser? Tror hun ikke jenta har lagt merke til det selv?

Blir forbanna bare jeg skriver om henne, så ja, jeg kjenner meg visst igjen. 

Anonymkode: a3dfe...e7d

[Anonym bruker]

Jeg har også et veldig anstrengt forhold til min far.

Jeg vokste ikke opp med han, og han har ny familie, så jeg føler meg alltid som en gjest - ikke et familiemedlem.

Det er på en måte en sorg. Særlig siden han heller ikke har så god kontakt med barnebarna. Jeg tror kanskje at han kunne ønske det - men vi får det liksom ikke til. Delvis pga ny kone og at hun aldri har sett meg som en fullverdig del av familien. 

Anonymkode: bc124...4c9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan til dels kjenne meg igjen. Jeg er glad i min mor, men jeg gremmes av å føre samtaler med henne. Ting hun sier er så dumt, hun har så sære meninger og hun prater på en måte som tilsier at hun har rett. Hun sitter med fasiten. Hun skal ikke diskutere, hun skal informere. For hun vet jo best. 

Hun skal alltid kommentere ting. Skulle ønske hun kunne holde kjeft iblant. Unødvendige ting skal påpekes. Som om hun ikke eier filter. Feks min datter på 13 år, har fått litt kviser. Dette smeller jo fra min mor foran alle, hvorfor påpeke at barnebarnet har kviser? Tror hun ikke jenta har lagt merke til det selv?

Blir forbanna bare jeg skriver om henne, så ja, jeg kjenner meg visst igjen. 

Anonymkode: a3dfe...e7d

Oj, jeg tror din mor må være min svigermor. Svigermors favoritthilsen når hun ikke har sett noen på en liten stund er "Hei, hei....nå har du jammen lagt deg ut/blitt grå/fått rynker/kommet i puberteten, ja." Også ler hun godt for hun synes dette er artig og at hun "bare er ærlig". Jeg tok igjen en gang og sa at jeg syntes hun hadde gått opp en kjolestørrelse eller to side sist. Da ble hun blodig fornærmet. 

Anonymkode: 8884f...b36

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du må nok gå i deg selv. Det er åpenbart ikke faren din det er noe galt med, men deg. 

Anonymkode: 2e74f...d0c

Slutt og tull. 

Anonymkode: 84920...d83