Gå til innhold

Være ærlig og si det som det er, eller tie stilt? Gjelder frekt barn


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Nå er jeg litt slik at jeg tenker at det ikke er barnas skyld at de er frekke, men at det heller gjelder mangel på barneoppdragelse. Derfor er det foreldrene som er skyld i det, ikke barnet. Det er jo vanskelig å være like grei mot dette barnet, som å være grei med et barn som er høflig, og det er jo synd, for det er jo ikke barnets feil.

Foreldrene tar ingenting "inn", Barnet setter krokfot på medelever, slenger dem i bakken og oppfører seg egentlig uspiselig. Etterpå, ringer det gjerne på døra og vil inn for å leke. Vi har tatt i mot barnet i 2-3 år, gitt det middag, og det setter seg gjerne til bords når vi skal spise, uten at det er invitert. Dersom de er 5 barn, har det vært unaturlig å si at det ene barnet må gå hjem, slik har vi ikke gjort. 

Foreldrene yter aldri noe tilbake og vi kjenner dem heller ikke, men for noen dager siden skulle vi på en strand med endel barn og vi fikk sms fra far til dette barnet som lød: Hei, M sier at dere skal være med og bade? Vi svarte ikke på sms en, for vi ville sjekke om faren sendte barnet før vi fikk svart, noe han gjorde. Vi har ikke gitt barna lov til å dra dit alene, da det er farer ved sjø og brygger, så de er helt avhengig av at det er voksne som følger med.  Da vi hadde kommet frem, svarte jeg at det stemmer at vi skal til stranda. Fikk til svar "tusen takk". Altså de har jo ikke spurt om vi vil passe dems barn, dessuten er det helt umulig, så jeg syntes det ble flaut da M tok seg til rette ved noen strandleker som tilhørte andre og M stopper jo ikke når jeg sier at hn må levere tilbake. Jeg er jo ikke interessert i å passe dette barnet som ikke hører på oss, så neste gang kommer vi bare til å si, at ja, vi skal til stranda (kan jo bli en stund til pga været, men kan fortsatt bli mange fine dager utover høsten), men at dere får passe eget barn.  Vi ble jo heller ikke spurt om å passe, kun spurt om vi skulle til den aktuelle stranda. 

Foreldrene yter aldri noe tilbake og nå har jo den fysiske makten hn bruker tatt overhånd, så flere barn vil ikke lengre leke med hn.

Synes dere vi skal være ærlige og si fra til foreldrene? Eller skal vi bare si til barnet, hver gang det kommer, at det passer ikke i dag, og håpe at barnet mister interessen? Jeg heller litt mot siste alternativ. Fase barnet ut. 

Anonymkode: f8913...4bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville sagt ifra til foreldrene. De må på banen og passe på sitt eget barn. Det er i utgangspunktet en selvfølge å passe på eget barn, men noen ganger må foreldre og oppdras. Dessverre. 

Anonymkode: 9a78f...f82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Jeg ville sagt ifra til foreldrene. De må på banen og passe på sitt eget barn. Det er i utgangspunktet en selvfølge å passe på eget barn, men noen ganger må foreldre og oppdras. Dessverre. 

Anonymkode: 9a78f...f82

Glemte å si at vi har prøvd det, men det prellet av. Spørsmålet endres til om vi skal gjøre nytt forsøk? Enig i at foreldrene må på banen!

Anonymkode: f8913...4bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Glemte å si at vi har prøvd det, men det prellet av. Spørsmålet endres til om vi skal gjøre nytt forsøk? Enig i at foreldrene må på banen!

Anonymkode: f8913...4bf

Tja, melde bekymring til bv, det er jo ikke greit å la ungen ha det slik. 

Anonymkode: 9a78f...f82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (På 26.8.2023 den 23.33):

Tja, melde bekymring til bv, det er jo ikke greit å la ungen ha det slik. 

Anonymkode: 9a78f...f82

Har jo ikke lyst til å melde fra, men vi innser jo at det kanskje er veien/

Anonymkode: f8913...4bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppførselen du beskriver kan være pga diagnoser også, ikke nødvendigvis mangel på oppdragelse, men uansett må foreldrene trå til.

Anonymkode: ae92f...2eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Oppførselen du beskriver kan være pga diagnoser også, ikke nødvendigvis mangel på oppdragelse, men uansett må foreldrene trå til.

Anonymkode: ae92f...2eb

Diagnose er aldri en unnskyldning. Diagnosen angår barnet og familien. Utenfor den sirkelen er den uinteressant.

Anonymkode: 5a7b8...f73

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...