Gå til innhold

Du som har store barn, finner du på mye sosialt med venner?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har så og si voksne barn nå, og har egentlig nok av tid til rådighet. Har hatt masse utfordringer med det ene barnet mitt, som har tatt veldig mye tid og energi. Jeg ser nå utover sommeren, at invitasjoner til alt mulig sosialt renner inn, men jeg kjenner meg bare supersliten. Har ikke lyst eller ork til å gå på fest eller ta en tur ut med en venninne. 

Hvordan har dere andre det, som har hatt store utfordringer privat?

Anonymkode: e0e8b...da9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er kronisk syk med ME, har barn men begynner å vokse til, men har lite sosial liv utenom familien. Er de som blir priotert nå da jeg ikke har noe til overs til resterende familie/venner. 
du må kjenne på hva som vil gjør deg godt❤️ hvis du kjenner nå at det vil tappe deg mer enn det vil gi deg, så gjør du det ikke. Men å ha besøk eller kafe med ei vennine 1 t kan sikkerr ver litt godt? Å ha noen å snakke med? Jeg skulle ønske jeg klarte det, for jeg er veldig sosial og savner det ekstremt mye. 

Anonymkode: 88ac2...528

Skrevet

Jeg er stort sett sosial med venner hver helg. Har en 18 åring med utfordringer, som har spist meg opp fra 2årsalder. Har også to barn til og har vært gift med en mann som var gift med jobben. Helga er min frisone, da kan jeg være MEG. Ikke mamma, ikke arbeidstaker, ikke pårørende, ikke noe annet enn MEG. Det er mitt eneste fristed. Jeg har stått i så mange kamper og utfordringer og traumer oppgjennom at jeg hadde ikke klart meg om jeg skulle mure meg inne. Jeg må bare ut og få litt luft under vingene.

Anonymkode: ec4e3...455

Skrevet

Da det stormet som verst med ene barnet som var syk orket jeg lite. Da det begynte å lette fikk jeg behov for å komme meg ut av huset. Av og til med venninner av og til alene. Sjelden fest, det er for meg mer energitappende enn påfyll.

Anonymkode: 29ac4...e90

Skrevet

Det varierer litt etter energinivået her også, og vi har også hatt en del utfordringer med ett barn som nå er voksen og har fortsatt litt med yngste som nå er tenåring. Likevel blir det i hvert fall en del, minst 2-3 ganger i måneden. 

Anonymkode: c3ec7...fb9

Skrevet

Jeg har store utfordringer med mitt ene barn (snart voksen), trener flere ganger i uken (med venner) og treffer særlig en venn et par ganger i uken.

Anonymkode: 233cb...259

Skrevet (endret)

Minst mulig. Én venn eller ett arrangement pr uke er max. Helst annenhver uke. Har gode venner på jobb, har fortsatt unger selv om de er store, og har jo ikke byttet personlighet fordi om unger er større, vil ha tid uten planer. Men masse kontakt med venner på tlf og mail og sms og brev og kort. Vil bare ikke ha avtaler og faktisk måtte treffes.

Endret av sug lut
Skrevet

Lite foreløpig. Nå er jeg heldigvis gift med bestevennen min, så ensom er jeg ikke 🥰
 

Overskuddet henger ikke helt med. Tre år nå med en ungdom som har strevd med spiseforstyrrelse, depresjon, selvskading. I perioder har det krevd mye tid å passe på at h*n spiser nok, ikke står opp og skader som om natten, for så å skulle fungere i full fart på en jobb hvor det har skjedd store omveltninger siste året. Jeg har ikke overskudd til noe mer akkurat nå. Men det kommer vel en dag, alt passerer jo. 

Anonymkode: 0dcb3...986

Skrevet

Jeg er med venner nesten hver dag. Mest i aktivitet. Lite på besøk i sofaen. Vi trener, går på fjellet, spiser lunsj, plukker bær, planter osv. Har ti nære venner her jeg bor og kunne egentlig trengt et par til for å stette mitt voldsomme sosiale behov 😆

Skrevet

Jeg har nå stor barn som betyr at jeg ikke må ta så mye hensyn til de lengre. Hun ene er syk av ME, så det krever litt mer i perioder enn ett normalt barn. Selv om hun er veldig bra i forhold til hvordan hun var så tapper det meg for energi. 
 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal nyte alenetiden så mye jeg vil uten å ha dårlig samvittighet for å takke nei til invitasjoner eller sosialt samvær. I skrivende stund sitter jeg og syr, fikk plutselig lysta ista og nå klarer jeg ikke å legge meg. Så slike ting gir meg energi og jeg har kommet dithen at jeg skal gjøre slikt kun for min egen del. Det er sikkert noen av vennene mine som syns jeg er litt for mye alene, men de vet også at jeg nyter mitt eget selskap og jeg er med de innimellom så jeg isolerer meg jo ikke. 
Yngste var syk når hun var liten så mye styr frem til vi fant ut hva det var og fikk kontroll. Fortsatt en sykdom, men en lever hun helt greit med og skal leve med resten av livet. Ikke noe som hemmer henne i hverdagen lengre. 
Eldste har nå vært syk noen år, funnet ut hva det er og livet har blitt mer stabilt. Ikke en unge jeg må sjekke om puster hver natt lenge, må ringe etter ambulanse, sykebesøk, legebesøk med lengre. Nå er mer hjelp slik at hun har energi til å gjøre hyggelige ting istede. Vasker jeg håret hennes holder det med en powernap etter istede for å vær kaputt resten av den dagen. 

Anonymkode: 654a8...b52

Skrevet

Venner og sosialt liv er en bonus. Det kommer i tillegg til andre ting, men det er jo ikke prioritet på samme måte som jobb og familie. 

Anonymkode: 8c67b...fb1

Skrevet

Er mye med ungene mine fortsatt selv om de er store. Men kombinerer det gjerne med sosiale kontakter på deres arrangementer 

Anonymkode: 277fc...abe

Skrevet
sug lut skrev (16 timer siden):

Minst mulig. Én venn eller ett arrangement pr uke er max. Helst annenhver uke. Har gode venner på jobb, har fortsatt unger selv om de er store, og har jo ikke byttet personlighet fordi om unger er større, vil ha tid uten planer. Men masse kontakt med venner på tlf og mail og sms og brev og kort. Vil bare ikke ha avtaler og faktisk måtte treffes.

Wow! Sender du brev og kort til venner? Det er det ikke mange som gjør😊

Anonymkode: 21268...8a0

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Wow! Sender du brev og kort til venner? Det er det ikke mange som gjør😊

Anonymkode: 21268...8a0

Jeg sender brev og kort til min pensjonerte kollega. Har gjort det i flere år nå. Det er så hyggelig når jeg får svar på samme måte i postkassa mi 🙂❤️

 

Skrevet
Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Wow! Sender du brev og kort til venner? Det er det ikke mange som gjør😊

Anonymkode: 21268...8a0

Det gjør jeg, ja. Det er veldig koselig. Trenger ikke være en anledning. Får også tilbake.

Skrevet
Sommerkroppen 2029 skrev (46 minutter siden):

Jeg sender brev og kort til min pensjonerte kollega. Har gjort det i flere år nå. Det er så hyggelig når jeg får svar på samme måte i postkassa mi 🙂❤️

 

Ikke sant! 

Skrevet
sug lut skrev (23 minutter siden):

Det gjør jeg, ja. Det er veldig koselig. Trenger ikke være en anledning. Får også tilbake.

Det skal jammen jeg også gjøre. Savner å få noe i postkassa. Det hender jeg sender en pakke til en venninne som bor i nord. Det er veldig koselig å få noe tilbake😊

Anonymkode: 21268...8a0

Skrevet

Har fortsatt en «liten» igjen, men også store. Er masse med venner i løpet av uken, og mye med de store ungene og deres kjærester/venner. I hvertfall jenta.. Men, vi finner på ting sammen, om det så bare er tid på kvelden så tar vi kveldsmaten på verandaen med kortspill f.eks. 
Snakker/er med venner i hvertfall en time hver dag! 
Her er det åpent hus, så stadig mennesker innom.. Vi er über sosiale😅

Skrevet

Størstedelen av mitt sosiale liv, og nesten alt overskudd, brukes som trener på en av tenåringenes fritidsarena. Denne uka skjer det noe mandag, tirsdag, torsdag, fredag og lørdag. En ganske typisk uke. Da blir det lite tid til venner i tillegg. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...