Vi måtte gå fra middagsbesøket

[Anonym bruker]

Nok en gang pga ungene. De krangler og skriker høyt ! Jeg blir så innmari fortvilet!  Det er ikke mulig å forklare hvor sliten jeg er. Jeg gruer meg til "ferien" allerede! Alle i besøket ble oppgitt på den høylytte skrikingen. 

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de og er dere begge foreldrene til stede?

Anonymkode: eb3a6...2a5

[Anonym bruker]

Meld dere på foreldrekurs (PMTO, De Utrolige Årene el.) så dere kan få verktøy til å få ungene til å samarbeide med dere 

Anonymkode: 54e89...82c

[Anonym bruker]

Når jeg ser og skjønner at det jeg driver med ikke fungerer for å få ønsket adferd, skjønner jeg at jeg må endre det jeg driver med. Det krever innsats og energi, selvfølgelig. Men det funker. For meg er det før og etter De utrolige årene. Der lærte jeg å endre adferden til ønsket adferd.  

Anonymkode: cfca4...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Meld dere på foreldrekurs (PMTO, De Utrolige Årene el.) så dere kan få verktøy til å få ungene til å samarbeide med dere 

Anonymkode: 54e89...82c

Støtter dette! Ikke utsett det, HI!

Anonymkode: 77ed1...f56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Hvor gamle er de og er dere begge foreldrene til stede?

Anonymkode: eb3a6...2a5

De er 3, 4 og 5 år. Begge foreldrene ja. Men far blir sint og sur og bare går ut av rommet når barna begynner å krangle osv. Jeg føler meg så enormt alene i foreldrerollen. Er jeg som må stå med alt føles det som

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Meld dere på foreldrekurs (PMTO, De Utrolige Årene el.) så dere kan få verktøy til å få ungene til å samarbeide med dere 

Anonymkode: 54e89...82c

Hvor kan man delta på kurs?

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Når jeg ser og skjønner at det jeg driver med ikke fungerer for å få ønsket adferd, skjønner jeg at jeg må endre det jeg driver med. Det krever innsats og energi, selvfølgelig. Men det funker. For meg er det før og etter De utrolige årene. Der lærte jeg å endre adferden til ønsket adferd.  

Anonymkode: cfca4...dbe

Jeg også. Men jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal starte. Har tatt cos kurs, men ingenting nytter (føles det som). Jeg makter snart ikke mer

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvor kan man delta på kurs?

Anonymkode: d2821...b83

Gjennom helsestasjonen, barnevernet, kommunens ressurs- eller tiltaksteam etc. Ta kontakt med kommunen eller sjekk ut kommunens tiltaksvifte - den bruker å ligge på kommunens hjemmeside 

Anonymkode: 54e89...82c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvor kan man delta på kurs?

Anonymkode: d2821...b83

Helsestasjonen kan hjelpe deg videre, snakk med helsesykepleier.

Når det blir så ekstremt så er det helt klart andre og nye metoder som må til for å nå inn, situasjonen er låst og du når ikke inn til barna.

Det finnes hjelp, men de kommer ikke å ringer på døra, du må oppsøke hjelp.

Anonymkode: 4eb55...443

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at de skriker? Krangling eller lek? 

Her tar vi ofte med litt aktiviteter som ungene kan drive med. Tegnesaker, småbiler osv. Noen ganger også nett brett med en film. 

Ikke bli stående å snakk til lukkende ører, da blir det bare mas som ingen hører på og alle parter blir bare mer aktivert. Sett deg rolig ned litt, snakk med et og ett barn om hva de vil gjøre. Gi beskjed om at de må ta det med ro, og er de "helt i hundre" så ville jeg satt på en film for å gjøre besøket litt koseligere for både barn, gjester, verter og foreldre. 

Men støtter også forslaget om kurs 😊

Anonymkode: 60ad9...ce6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Helsestasjonen kan hjelpe deg videre, snakk med helsesykepleier.

Når det blir så ekstremt så er det helt klart andre og nye metoder som må til for å nå inn, situasjonen er låst og du når ikke inn til barna.

Det finnes hjelp, men de kommer ikke å ringer på døra, du må oppsøke hjelp.

Anonymkode: 4eb55...443

Ja, det er ekstremt. Helt forferdelig faktisk. Jeg gråter mye og forstår ikke hvordan jeg skal overleve 

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hva er grunnen til at de skriker? Krangling eller lek? 

Her tar vi ofte med litt aktiviteter som ungene kan drive med. Tegnesaker, småbiler osv. Noen ganger også nett brett med en film. 

Ikke bli stående å snakk til lukkende ører, da blir det bare mas som ingen hører på og alle parter blir bare mer aktivert. Sett deg rolig ned litt, snakk med et og ett barn om hva de vil gjøre. Gi beskjed om at de må ta det med ro, og er de "helt i hundre" så ville jeg satt på en film for å gjøre besøket litt koseligere for både barn, gjester, verter og foreldre. 

Men støtter også forslaget om kurs 😊

Anonymkode: 60ad9...ce6

De har leker å leke med, tv og tv spill får de også mulighet til å bruke. De krangler om samme leke, hvor de skal sitte rundt bordet. 2 ville sitte på fanget mitt. Jeg sa ja, klart det. Har et lår til hver. Men det taklet ikke det ene barnet. Hun skulle sitte på begge !

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor kan man delta på kurs?

Anonymkode: d2821...b83

Familisenteret/helsestasjonen.  Er mye på folkom. no. Videoer med eksempler. 

Anonymkode: 3ba43...b75

[Anonym bruker]

 

Anonymkode: 54e89...82c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er ekstremt. Helt forferdelig faktisk. Jeg gråter mye og forstår ikke hvordan jeg skal overleve 

Anonymkode: d2821...b83

Din følelse av håpløshet og utilstrekkelighet påvirker forholdet til barna, du smitter dem på en måte. Barn speiler oss voksne veldig, og de har en sjette sans for foreldrenes usikkerhet, så her må mønstre brytes.

Skjønner det er vanskelig når du ikke får noen støtte hos mannen heller, men det må uansett folk utenfra til for å hjelpe deg ut av den hengemyra dere er i nå.

Barna er ikke eldre enn at dette fremdeles er ganske ubevisst, de er ikke ondskapsfulle, de er bare programmert til å hele tiden teste grenser, teste deg, styre showet osv. Når du da gråter mye og føler deg helt overveldet blir ikke dette noe greit. De møter ikke en selvsikker og trygg voksen når de tester og presser, de møter din følelse av utilstrekkelighet, og det er ikke bra for noen av dere.

Anonymkode: 4eb55...443

[Anonym bruker]

Begynn med far. Enten må du få ham med deg eller så må du bli kvitt han. Nå er han en del av problemet. 

Anonymkode: f7211...2b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Din følelse av håpløshet og utilstrekkelighet påvirker forholdet til barna, du smitter dem på en måte. Barn speiler oss voksne veldig, og de har en sjette sans for foreldrenes usikkerhet, så her må mønstre brytes.

Skjønner det er vanskelig når du ikke får noen støtte hos mannen heller, men det må uansett folk utenfra til for å hjelpe deg ut av den hengemyra dere er i nå.

Barna er ikke eldre enn at dette fremdeles er ganske ubevisst, de er ikke ondskapsfulle, de er bare programmert til å hele tiden teste grenser, teste deg, styre showet osv. Når du da gråter mye og føler deg helt overveldet blir ikke dette noe greit. De møter ikke en selvsikker og trygg voksen når de tester og presser, de møter din følelse av utilstrekkelighet, og det er ikke bra for noen av dere.

Anonymkode: 4eb55...443

Ja, jeg er helt enig med deg! Men jeg gråter aldri foran barna. Men ja, jeg takler ikke dette. Jeg er så sliten. Jeg stønner og puster mye, og jeg vet at jeg ikke bør det. Men jeg klarer ikke å snu. Absolutt alt står på meg. All oppfølging og alt ansvar står og faller på meg. Hi.

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Begynn med far. Enten må du få ham med deg eller så må du bli kvitt han. Nå er han en del av problemet. 

Anonymkode: f7211...2b7

Ja, er helt enig. Vi bor ikke sammen av denne grunnen. Vi møtes ca 2 søndager til middagsbesøk. Det betyr at jeg er helt alene om alt. Hi

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Ungene er 3, 4 og 5 år! Du kan ikke forvente at de underholder seg selv med Tv, TV-spill og leker alene mens dere er på middagsbesøk. Ungene dine vil ha oppmerksomheten din! Og kanskje oppmerksomhet fra andre voksne. Derfor krangler de om plassen på fanget ditt!

hvis du og barnefar kun møtes til middag 2 ganger i mnd så vil ungene naturlig nok «utagere» De ønsker oppmerksomhet. Sett dere heller ned på gulvet med de. Og drit i middagen!

Anonymkode: 8d70e...ea5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ungene er 3, 4 og 5 år! Du kan ikke forvente at de underholder seg selv med Tv, TV-spill og leker alene mens dere er på middagsbesøk. Ungene dine vil ha oppmerksomheten din! Og kanskje oppmerksomhet fra andre voksne. Derfor krangler de om plassen på fanget ditt!

hvis du og barnefar kun møtes til middag 2 ganger i mnd så vil ungene naturlig nok «utagere» De ønsker oppmerksomhet. Sett dere heller ned på gulvet med de. Og drit i middagen!

Anonymkode: 8d70e...ea5

De er alltid sånn! Hver dag. Vi leker med de. Sitter på gulvet med de. Leser for de. Vi må ha mat altså..

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Ok. De ønsker oppmerksomhet.. men alltid?  24/7? Jeg føler de henger på meg som en blodigle som suger ut energien min. 

Jeg kan aldri dra i besøk, da skjærer det seg ofte., aldri ha besøk, aldri kan jeg ta en tlf. Det er veldig slitsomt.. hi.

Anonymkode: d2821...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nok en gang pga ungene. De krangler og skriker høyt ! Jeg blir så innmari fortvilet!  Det er ikke mulig å forklare hvor sliten jeg er. Jeg gruer meg til "ferien" allerede! Alle i besøket ble oppgitt på den høylytte skrikingen. 

Anonymkode: d2821...b83

Hvorfor oppdrar du dem ikke? 

Anonymkode: a3d4b...c01

[Anonym bruker]

Å fokusere på adferden du vil ha, er et godt verktøy. Både når dere leker og når det skal spises. Å være konsekvent er viktig. 

Anonymkode: cfca4...dbe

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ok. De ønsker oppmerksomhet.. men alltid?  24/7? Jeg føler de henger på meg som en blodigle som suger ut energien min. 

Jeg kan aldri dra i besøk, da skjærer det seg ofte., aldri ha besøk, aldri kan jeg ta en tlf. Det er veldig slitsomt.. hi.

Anonymkode: d2821...b83

De er 3, 4 og 5 år, så ja de trenger oppmerksomheten din 24/7. Hvordan ser du for deg at du skal få alenetid med så mange små i huset? Hva mener du at de skal gjøre mens du er i telefonen og når du har besøk? Når alle er så små så påvirker de hverandre hele tiden, og de vil ikke bare ha din oppmerksomhet, men søsknene sine også. De er så tette at det jo blir en evig konkurranse og ønske om å hevde seg. Så du må hele tiden sette i gang aktiviteter, gjøre ting sammen med dem og ikke tenke at du må få gjøre så mye annet uten å inkludere dem så lenge du har tre så små.