Hva skal jeg gjøre med ekteskapet?!

[Anonym bruker]

La meg si det sånn, mannen min er VERDENS beste. Snill som dagen er lang, prioriterer oss hele tiden. Men, det er FOR mye. Han pleier ikke vennskap, vil være med oss hele tiden, og jeg blir kvalt.

Han er også så tafatt og initiativløs at jeg får vondt for å puste. Jeg må sette i gang med alt, både ute og inne, med unger, huset, hjemmet vårt osv. Han har ALDRI tatt i en malekost uten at jeg har satt han i gang. Det er jeg som vasker bil og sier han må ringe og bestille time til å skifte dekk. Han må få beskjed om å gjøre absolutt alt! Og det er tyngende, veldig tungt. 

Jeg elsker han, samtidig som jeg ikke orker mer. Jeg har snakket, han lover bedring hver eneste gang, aldri skjer d noe. 
 

Ikke på snart 15 år har han spurt om vi skal gjøre noenting. Ikke en konsert, ikke en gåtur, ikke en ferietur, ikke kino. INGENTING! Han elsker å bli med når jeg finner på, men aldri ellers.

Aldri tatt initiativ til å lære ungene å stå på ski, skøyter, eller noe. Jeg må hele tiden dra han i gang. Og jeg orker ikke lenger.

Er jeg slem? Jeg er så sliten av å føle han er barnet mitt.

Anonymkode: 86a13...2af

[Anonym bruker]

Du er ikke slem akkurat. Men du leter tydeligvis etter noe å klage på. 

Anonymkode: a81f0...10d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du er ikke slem akkurat. Men du leter tydeligvis etter noe å klage på. 

Anonymkode: a81f0...10d

Jeg føler ikke jeg gjør det selv. Men jeg er sliten av belastningen av å gjøre alt. Føler jeg selv i hvertfall. Han er veldig snill, men ekstremt initiativløs. Hadde det ikke vært for meg ville jo ingen hatt klær, mat, tak over hodet, bil, opplevelser, ingenting.

Anonymkode: 86a13...2af

[Anonym bruker]

Få ham med i parterapi, og der sier du rett ut at dette er ditt siste forsøk på å redde ekteskapet, om dere ikke får til store endringer og varige endringer, så er neste steg skillsmisse.

Og så sier du at du elsker ham, og det er årsaken til at han får denne siste sjansen.

Og så forteller du det du skrev i hovedinnlegget.

Jeg forstår godt følelsene dine, HI. Jeg hadde nok satt ned foten tidligere, men det er jo lett å si, det er jo mange grunner til at man velger å bli også.

Siden du sier du elsker ham og ser hans andre gode kvaliteter, ta ham med i parterapi og si det så rett ut som jeg skrev over her foran parterapeuten. Jeg tror han må få seg en ordentlig vekker, foran andre, for det er nok det eneste som kanskje kan vekke ham.

 

Anonymkode: e49be...df4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

La meg si det sånn, mannen min er VERDENS beste. Snill som dagen er lang, prioriterer oss hele tiden. Men, det er FOR mye. Han pleier ikke vennskap, vil være med oss hele tiden, og jeg blir kvalt.

Han er også så tafatt og initiativløs at jeg får vondt for å puste. Jeg må sette i gang med alt, både ute og inne, med unger, huset, hjemmet vårt osv. Han har ALDRI tatt i en malekost uten at jeg har satt han i gang. Det er jeg som vasker bil og sier han må ringe og bestille time til å skifte dekk. Han må få beskjed om å gjøre absolutt alt! Og det er tyngende, veldig tungt. 

Jeg elsker han, samtidig som jeg ikke orker mer. Jeg har snakket, han lover bedring hver eneste gang, aldri skjer d noe. 
 

Ikke på snart 15 år har han spurt om vi skal gjøre noenting. Ikke en konsert, ikke en gåtur, ikke en ferietur, ikke kino. INGENTING! Han elsker å bli med når jeg finner på, men aldri ellers.

Aldri tatt initiativ til å lære ungene å stå på ski, skøyter, eller noe. Jeg må hele tiden dra han i gang. Og jeg orker ikke lenger.

Er jeg slem? Jeg er så sliten av å føle han er barnet mitt.

Anonymkode: 86a13...2af

Har det på samme måten, må initiere alt. Og alt blir møtt med sukk og stønn, tom ting som egentlig er bare gøy er visst et slit. Er drittlei hele gubben. Han jobber skift så vi ser ham ikke så mye da, heldigvis. 

Anonymkode: 2ca16...aa9

[Anonym bruker]

Var som å lese om min… legg til å snakke med andre damer, betale for nakenbilder, sende dickpicks og aldri noensinne klare å være der for meg, så har du min mann. 

Utover at han har behandla meg ræva, så skal han henvises for utredning for Asperger. Jeg er helt hundre prosent sikker på at han har det. Ikke at det unnskylder noe, men det kan forklare endel. 

Vi går i terapi, terapeuten har skjønt at alle problemer ligger hos han og gir han bittesmå oppgaver hver gang. Han gjennomfører aldri. Han starter ikke engang. 

Så ja. Jeg føler med deg! Og MIN erfaring er at det blir ikke bedre. Dessverre 

Anonymkode: 1bd41...1ef

[Anonym bruker]

Var sammen med en sånn i 6 måneder. Fikk kløe og gjorde det slutt. Han er verdens søteste, han er snill og kultivert, men jeg følte det som om jeg hadde en tung klamp om hver fot.

Anonymkode: 921a4...18a

[Anonym bruker]

Det der er jo bare helt krise. Man ønsker seg en livspartner, en man også kan lene seg litt på, en som bytter på å dra lasset. Man ønsker ikke å være sjef og den som delegerer oppgaver til ektefellen sin.

Anonymkode: b2099...ece