Mine og dine

[Anonym bruker]

Datter til kjæresten min har ikke vendt seg til at Pappan og jeg er kjærester (har vært sammen et halvt år). Det kommer til uttrykk ved at hun helst bare vil være med Pappan når hun er der, at et eller annet er vanskelig med sønnen min (de er jevngamle tenåringer), e l.

For min del har jeg ingen hindringer som gjør at vi ikke alle kan tilbringe tid sammen. Det er kanskje ikke et stort problem? Men jeg føler snev av avvisning og syns det er leit at det er hindringer som jeg selv ikke får gjort noe med. Noen råd?

Anonymkode: a2fbc...773

[Anonym bruker]

Herre. Et halvt år. Er du sprø?

Anonymkode: e9f19...c37

[Anonym bruker]

Dere har vært sammen kun kort tid. Gi jenta tid til å venne seg til at du er der og at faren har kjæreste. Og selvsagt vil hun tilbringe tid med far alene. Gi dem litt luft

Anonymkode: 8546e...031

[Anonym bruker]

Ja de har alt det de ønsker av space og jeg sier svært lite om hva jeg tenker. Det er nok mer det at jeg syns det er litt vanskelig å forholde meg til at jeg og mine er åpne til dem, mens der i familien ligger det forbehold. 

Anonymkode: a2fbc...773

[Anonym bruker]

Vanskelig alder.

Ikke forlang at ungdommer skal leke Big Happy Family bare fordi du er forelska i en fyr. Å bygge relasjoner tar lang tid, og 6 måneder er ikke lang tid...

Anonymkode: 4df20...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Ja de har alt det de ønsker av space og jeg sier svært lite om hva jeg tenker. Det er nok mer det at jeg syns det er litt vanskelig å forholde meg til at jeg og mine er åpne til dem, mens der i familien ligger det forbehold. 

Anonymkode: a2fbc...773

"Forbehold"?
Kanskje hun bare ikke liker deg? Det er jo ikke sikkert du er så fin og hyggelig som du selv tror. Eller kanskje er dere ingen match, du og datteren. Alle mennesker har da rett til å ta hvilke forbehold de vil i hvilke relasjoner de vil. Ingen har krav på å bli likt.

Anonymkode: 4df20...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Datter til kjæresten min har ikke vendt seg til at Pappan og jeg er kjærester (har vært sammen et halvt år). Det kommer til uttrykk ved at hun helst bare vil være med Pappan når hun er der, at et eller annet er vanskelig med sønnen min (de er jevngamle tenåringer), e l.

For min del har jeg ingen hindringer som gjør at vi ikke alle kan tilbringe tid sammen. Det er kanskje ikke et stort problem? Men jeg føler snev av avvisning og syns det er leit at det er hindringer som jeg selv ikke får gjort noe med. Noen råd?

Anonymkode: a2fbc...773

DU syns det er vanskelig?! 🙄 Dere bor hver for dere i mange år til. Besøker hverandre når barna ikke er hos foreldrene. Lar ungdommen være. De orker ikke leke familie etter 6 mnd. Legg dine behov til side, la det få synke inn. 

Jeg er voksen.. Tok meg mange år før jeg ble vant til pappas nye kjæreste. Fortsatt ikke helt fortrolig. 

Det kommer en utenfra og hopper inn i familien. Trå varsomt. Barna kommer først.

Anonymkode: 459d8...18c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja de har alt det de ønsker av space og jeg sier svært lite om hva jeg tenker. Det er nok mer det at jeg syns det er litt vanskelig å forholde meg til at jeg og mine er åpne til dem, mens der i familien ligger det forbehold. 

Anonymkode: a2fbc...773

Det må du bare tåle. Like normalt den veien. 

Anonymkode: 459d8...18c

[Anonym bruker]

Ja jeg syns det er vanskelig, og det er min rett, akkurat som jentas rett til å synd det er vanskelig. Jeg er stort sett ikke der når hun er der, så jeg kommer ikke akkurat inn og ødelegger noe. Tar høyde for at hun ikke liker meg, da jeg har ganske dårlig selvtillit, så trenger ikke tillegge meg at jeg tror jeg er så fin og hyggelig. Trengte bare litt gode råd, da forstår jeg at rådet er «tid».

Anonymkode: a2fbc...773

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Hun har lov å synes dette er vanskelig og at dere har forståelse for hennes følelser, men hun kan jo ikke styre dere og nekte dere å være sammen og være kjærester. 

Anonymkode: 359cb...703

[Anonym bruker]

17. usikker på hvor mye hun styrer, hun er der mer nå og vil ikke ha oss der, men jeg prøver heller ikke mer på det.. Tror ikke det er noen som tror at vi plutselig er familie, som det skrives lenger opp, men det hadde vært hyggelig om det ikke var noe i veien for å møtes alle 😌

Anonymkode: a2fbc...773