Mer svømmehjelp, takk ❤️

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg her tidligere ang at jeg ikke kunne svømme. Eller for å være nøyaktig: jeg kunne svømme på grunt vann, men var redd på dypet fordi jeg følte at jeg ikke greide å flyte "stillestående". 

Fikk mange tips og lærte meg å svømme og mestre frykten etter noen turer i bassenget. Takket være dere ❤️

Hadde prøvd før, men pga konkrete tips som ble prøvd ut så knakk jeg koden🤩

Men har blitt bevisst på et par andre problemstillinger:

- jeg blir ikke vant til å få vann i nesa. Har prøvd å dukke under vann, svømme under vann osv uten å holde for nesa. Greier jo å "blokkere ute vannet" , men blir ikke vant til følelsen likevel og greier derfor ikke svømme under vann mer enn et par meter. 

- jeg ser ikke NOE under vann. Har svømt med øynene åpne, men ser ingen ting. I bassenget kan man jo bruke briller osv, men her kommer problemet mitt:

Jeg er fortsatt redd for å havne i en situasjon der jeg MÅ under vann, feks ved drukningsulykke på stranda  ved sjøen eller lignende. Jeg kan jo ikke gå med dykkemaske på meg til enhver tid i tilfelle en ulykke 🤦‍♀️

Og det mrst vesentlige, årsaken til at jeg ble klar over dette. Jeg skulle hjelpe datteren min i bassenget da hun ikke greide å holde hodet over vann på egenhånd (var sliten tror jeg).  Jeg hadde jo store problemer med å holde henne og samtidig holde mitt eget hode over vann. Å hjelpe en annen person  i vannet medfører jo at jeg selv går under, evt at jeg drar den andre under for å holde meg selv oppe. Forstår dere hva jeg mener?

Jeg hadde jo aldri klart å redde barnet mitt fra å drukne. Verken ved trøbbel på overflaten eller i verste fall hvis barnet blir funnet på bunnen. Å få dratt med seg et annet menneske opp fra bunnen evt inn til land, er det en egen kunst man kun lærer ved å ta kurs?

Tar imot tips, ellers kan jeg like godt ha med livredder når jeg drar på stranda i sommer 😣

Ps: har lært jentene at hvis de er så slitne at de kaver og sliter så må de legge seg på rygg og flyte, dette funket skikkelig bra og vi har øvd mye på det, da flyter de til de har hentet litt krefter så svømmer de til land. 

 

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Jeg er slik som deg, tror jeg. Jeg tåler dårlig å få hodet/nesen under vann, føler meg sårbar og usikker og har mislikt å bade i havet ol. pga. dette.

Men, for noen år siden, da datteren min var 4 år, falt hun uti et basseng på dypet. Jeg hadde på forhånd sagt det samme som deg, at jeg ville vært ubrukelig i en livreddende situasjon. Jeg kan forsikre deg om at når det står om livet til ditt eget barn, så klarer du det. Jeg tenkte ikke en gang, bare hoppet etter, med klær på og alt, dykket til dypet, hentet henne opp og svømte oss til kanten. Da var det kommet flere til som hjalp oss opp av vannet, men jeg er ikke i tvil om at jeg ville klart det også selv om jeg måtte. Det slår inn et instinkt som overgår alt annet, all frykt og som gir kjempekrefter. Jeg tør faktisk å love deg at i en krise, så vil du klare å prestere. 

Anonymkode: 3b8ee...577

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke klart under vann jeg heller. Det tror jeg ikke noen gjør uten dykkemaske på. Det er dessuten vanskeligere å se noe i klorvann og ferskvann enn det er i saltvann. Vann i nesa venner du deg nok til, men det kan hende det tar noen år, så ikke gi deg med å svømme under vann, hoppe fra brygger eller stupe fra bassengkanter. Lek med ungene i vannet og flytt fokus fra nesa til noe annet og så blir det sikkert  greiere. Det er ikke nødvendigvis behagelig å få vann i nesa alltid, men det er jo mye som ikke er behagelig som vi ikke ofrer en tanke sånn ellers i hverdagen. 

Anonymkode: b8dc9...11d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er slik som deg, tror jeg. Jeg tåler dårlig å få hodet/nesen under vann, føler meg sårbar og usikker og har mislikt å bade i havet ol. pga. dette.

Men, for noen år siden, da datteren min var 4 år, falt hun uti et basseng på dypet. Jeg hadde på forhånd sagt det samme som deg, at jeg ville vært ubrukelig i en livreddende situasjon. Jeg kan forsikre deg om at når det står om livet til ditt eget barn, så klarer du det. Jeg tenkte ikke en gang, bare hoppet etter, med klær på og alt, dykket til dypet, hentet henne opp og svømte oss til kanten. Da var det kommet flere til som hjalp oss opp av vannet, men jeg er ikke i tvil om at jeg ville klart det også selv om jeg måtte. Det slår inn et instinkt som overgår alt annet, all frykt og som gir kjempekrefter. Jeg tør faktisk å love deg at i en krise, så vil du klare å prestere. 

Anonymkode: 3b8ee...577

❤️ godt det gikk bra.

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg ser ikke klart under vann jeg heller. Det tror jeg ikke noen gjør uten dykkemaske på. Det er dessuten vanskeligere å se noe i klorvann og ferskvann enn det er i saltvann. Vann i nesa venner du deg nok til, men det kan hende det tar noen år, så ikke gi deg med å svømme under vann, hoppe fra brygger eller stupe fra bassengkanter. Lek med ungene i vannet og flytt fokus fra nesa til noe annet og så blir det sikkert  greiere. Det er ikke nødvendigvis behagelig å få vann i nesa alltid, men det er jo mye som ikke er behagelig som vi ikke ofrer en tanke sånn ellers i hverdagen. 

Anonymkode: b8dc9...11d

Takk, skal prøve å flytte fokus. Og fortsette tilvenning.

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Har ikke tid til å skrive mer akkurat nå, men må bare si at jeg er full av beundring for deg, HI! Måten du har tatt fatt i denne utfordringen og frykten og snudd den til mestring! Jeg blir rør, ikke minst av at du greier å overføre den kunnskapen du har tilegnet deg både teoretisk og i egen kropp til jentene dine. Og nå fortsetter du i samme positive retning, full av undring og med en holdning som man bare må smile stort av. Jeg ble rent glad av å lese innlegget ditt!

Jeg har svart deg før, skal se om jeg får svart mer senere i dag.

Anonymkode: 9a38f...cab

[Anonym bruker]

Kan du linke til den forrige tråden din, hvor du fikk gode tips?

Jeg er imponert over jobben du har gjort 😊

Anonymkode: 6ce0d...23e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har ikke tid til å skrive mer akkurat nå, men må bare si at jeg er full av beundring for deg, HI! Måten du har tatt fatt i denne utfordringen og frykten og snudd den til mestring! Jeg blir rør, ikke minst av at du greier å overføre den kunnskapen du har tilegnet deg både teoretisk og i egen kropp til jentene dine. Og nå fortsetter du i samme positive retning, full av undring og med en holdning som man bare må smile stort av. Jeg ble rent glad av å lese innlegget ditt!

Jeg har svart deg før, skal se om jeg får svart mer senere i dag.

Anonymkode: 9a38f...cab

Ååå, så god du er ❤️ takk for fine ord 😊

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kan du linke til den forrige tråden din, hvor du fikk gode tips?

Jeg er imponert over jobben du har gjort 😊

Anonymkode: 6ce0d...23e

Skal se om jeg finner den, og får til å linke 🤔😊😊

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.1.2023 den 9.24):

Jeg skrev et innlegg her tidligere ang at jeg ikke kunne svømme. Eller for å være nøyaktig: jeg kunne svømme på grunt vann, men var redd på dypet fordi jeg følte at jeg ikke greide å flyte "stillestående". 

Fikk mange tips og lærte meg å svømme og mestre frykten etter noen turer i bassenget. Takket være dere ❤️

Hadde prøvd før, men pga konkrete tips som ble prøvd ut så knakk jeg koden🤩

Men har blitt bevisst på et par andre problemstillinger:

- jeg blir ikke vant til å få vann i nesa. Har prøvd å dukke under vann, svømme under vann osv uten å holde for nesa. Greier jo å "blokkere ute vannet" , men blir ikke vant til følelsen likevel og greier derfor ikke svømme under vann mer enn et par meter. 

- jeg ser ikke NOE under vann. Har svømt med øynene åpne, men ser ingen ting. I bassenget kan man jo bruke briller osv, men her kommer problemet mitt:

Jeg er fortsatt redd for å havne i en situasjon der jeg MÅ under vann, feks ved drukningsulykke på stranda  ved sjøen eller lignende. Jeg kan jo ikke gå med dykkemaske på meg til enhver tid i tilfelle en ulykke 🤦‍♀️

Og det mrst vesentlige, årsaken til at jeg ble klar over dette. Jeg skulle hjelpe datteren min i bassenget da hun ikke greide å holde hodet over vann på egenhånd (var sliten tror jeg).  Jeg hadde jo store problemer med å holde henne og samtidig holde mitt eget hode over vann. Å hjelpe en annen person  i vannet medfører jo at jeg selv går under, evt at jeg drar den andre under for å holde meg selv oppe. Forstår dere hva jeg mener?

Jeg hadde jo aldri klart å redde barnet mitt fra å drukne. Verken ved trøbbel på overflaten eller i verste fall hvis barnet blir funnet på bunnen. Å få dratt med seg et annet menneske opp fra bunnen evt inn til land, er det en egen kunst man kun lærer ved å ta kurs?

Tar imot tips, ellers kan jeg like godt ha med livredder når jeg drar på stranda i sommer 😣

Ps: har lært jentene at hvis de er så slitne at de kaver og sliter så må de legge seg på rygg og flyte, dette funket skikkelig bra og vi har øvd mye på det, da flyter de til de har hentet litt krefter så svømmer de til land. 

 

Anonymkode: 201d3...278

Fikk ikke svart deg mer i går, så prøver nå.

Ang. vann i nesen. Veldig bra at du har lært deg å dukke under og svømme et par meter uten å holde deg for nesen!

Tror den sperren du føler på nå, ang. at du "ikke liker å få vann i nesen" er en kombinasjon av det mentale og at du bare ikke har knekt siste koden, ev. litt på hodestilling også når du svømmer?

Har du tenkt på hvordan du har ansiktet nå når du svømmer under vann? Har du "knekk" i nakken slik at ansiktet blir pekende i svømmeretning, eller har du nakken som en forlengelse av ryggradende slik at ansiktet er parallelt med bunnen? Det er enklere å trene inn nese-/luftkontroll om du holder nakken rett slik at nesa/ansiktet peker nedover. Grunnen til dette er at når du da svømmer fremover, så vil vannstrømmen bare gå forbi nesen. Om du "knekker" i nakken og svømmer med ansiktet pekende rett fremover, da blir det langt større press av vann i retning opp neseborene. Dette er svømmeteknisk, i hvert fall inntil du får trent opp kontrollen over luft/nese slik at du slipper å få vann inn i nesen.

Det andre er at jeg tipper at du puster ut litt overdrevent mye, fordi du føler det krever mye kraft på utpusten gjennom nesen for å hindre vannet fra å komme opp i nesen? Og at du kanskje føler du må fortsette å blåse? Et moment her kan også være at du fremdeles stresser litt når du trenger på dette. Forsøk å slappe av, for jo mer du stresser, jo mer trenger du å puste. Jeg elsker å svømme under vann, som jeg tror jeg skrev til deg sist. Det er nesten meditativt å svømme helt under vann over litt tid, bare høre vannlydene og lite annet. Som regel går det helt fint å svømme 25 meter under vann ofte kan jeg snu og svømme litt tilbake også. Akkurat nå har jeg ikke svømt på lenge, så da måtte jeg nok gått noen ganger og svømt for å kunne greie å svømme så langt under vann. Men måten jeg gjør det på er at jeg puster godt ut og inn et par-tre ganger (ikke hyperventiler, da kan du bli svimmel!, bare ordentlige magadrag med pust ut og inn et par ganger) og så trekker jeg så mye luft inn som jeg greier, holder pusten og dukker under. Jeg kan dukke under uten å puste ut, men har gjort det til en vane å puste ut bare litt av luften akkurat idet jeg går under med nese/hode. Men når jeg er under, da holder jeg pusten igjen, fortsetter å svømme. Etter noen svømmetak puster jeg litt ut gjennom nesen, før jeg fortsetter å holde pusten mens jeg fortsetter å svømme flere tak igjen før jeg igjen slipper ut litt mer luft gjennom nesen igjen før jeg holder pusten igjen. På den måten kontrollerer jeg hvor mye luft jeg har, og bruker mindre og mindre krefter på å holde pusten. Når jeg kjenner at jeg nesten ikke har mer igjen, da går jeg opp med hodet over vannet igjen for å trekke pusten. Noen ganger har jeg sluppet ut absolutt alt jeg har av luft før jeg går opp, men som regel lar jeg det være igjen bittelitt slik at jeg puster ut det siste idet jeg skyver meg opp med et siste svømmetak før hodet kommer over vannet.

Poenget med alt dette er for å vis at du fint kan kontrollere pusten og det at du ikke får vann langt inn i nesen. Tenk etter hva vi vanligvis gjør (på land) når vi skal holde pusten. Som regel trekker vi inn litt luft og så stopper. Jeg tror mange er så vant med å gjøre det at de ubeviss gjør dette i mindre grad også under vann. Gjør man det vil vannet gå lenger opp i nesen, og det kan kjennes ubehagelig. Du kan egentlig kjenne på det mens du sitter i sofaen. Pust inn gjennom nesen og stopp pusten - da kjenner du luften ganske langt bak i nesen, om du kjenner etter. Men gjør du motsatt, puster ut og så stopper utpusten, da kan du merke at det ikke er samme bevegelse inn i nesen. Så kan du puste godt inn med nesen, hold pusten, slipp litt luft ut gjennom nesen og stopp utpusten, hold pusten, slipp litt mer luft ut og stopp utpusten. I bassenget kan du trene på dette ved å holde deg i kanten og ligge flatt i vannet med hodet ned. Først pust inn over vann, hold pusten, ev. pust ut mens du senker hodet ned, og så stopp utpusten, hold pusten, slipp så litt pust ut før du stopper utpusten, hold pusten litt før du gjentar litt utpust som så stoppes osv. Føler du deg sikker nok når du svømmer kan du teste det ut mens du svømmer. Etterhvert kan du trene deg opp på å holde pusten lenger tid og svømme lenger, med å slippe ut pust slik jeg har beskrevet.

 

 

Så til det å ikke se noe under vann. Det er ganske vanlig i basseng og ferskvann, som andre sier. Det er som regel lettere i saltvann. Men øyet vårt er jo ikke vant til å se gjennom vann heller, så ting vil være uklart uansett, når vi har åpne øyne under vann. Jeg er nærsynt og bruker linser. Derfor må jeg i svømmehall velge å enten ikke se noe, bruke vanlige briller som jeg så legger på kanten, eller jeg beholder linsene på og bruker svømmebriller. Jeg gjør det siste. Så i basseng har jeg uansett alltid svømmebrillene rundt halsen. Skulle noe skje, så ville jeg tatt meg de par-tre sekundene det tar å få på brillene. Eller jeg hadde bare begynt å svømme med åpne øyne og sikkert mistet linsene i forsøket. Men selv så nærsynt jeg er kan jeg se omriss, farger og lys/mørke - så jeg er ikke redd for å ikke kunne se noe. I basseng ser til og med nærsynte meg at det er noe på bunnen - så tro meg, du ville kjent igjen datteren din på farge på badetøy og hårfarge om det skulle være nødvendig Samme om du så en annen person liggende i vannet, du hadde sett nok til å hjelpe.

Jeg har gjerne med meg svømmebriller på stranda også, så om jeg bader har jeg dem gjerne rundt halsen uansett. Men igjen, om jeg ikke skulle ha dem, så stoler jeg på at jeg vil se nok inntil dybder det er naturlig at jeg kan komme meg ned på, til at jeg kunne se en person. Om det er bunnforhold som gjør det vanskelig å se, da vil det være vanskelig enten man har svømmebriller eller ikke, tenker jeg. Derfor er det også veldig viktig å umiddelbart rope til noen at de må ringe 113 for hjelp, slik at det ikke kastes bort noe tid, før man dukker ned. Eller i basseng, roper det samme eller på badevakten, ber andre gjøre det før man dukker.

 

Ellers anbefaler jeg deg virkelig å ta et livredningskurs, HI! Du har kommet så langt nå at jeg tror du vil ha stor nytte av det. Tren litt på pusteteknikk for å holde og slippe ut pusten litt etter litt, slik jeg beskrev over - da tror jeg du er klar for kurs. Du må uansett ikke ha perfekt teknikk for å ta et slikt kurs.

Du kan med fordel trene mer også på å holde deg flytende i vannet, ikke bare på ryggen, som du nå behersker, men også i stående stilling i vannet, med utstrakte ben og med bøy i hofte/knær. Og å kjenne på at du kan holde deg flytende i alle stillinger bare med armene, eller ene armen - eller motsatt, at du kan bruke bare bena. Så kan du trene på å svømme bakover med brystsvømmings-benspark. Og du kan trene på å svømme sideveis i vannet med nederste arm og bein, mens du med øverste arm drar med deg et flytebrett, en svømmering mens du svømmer bakover eller på siden. Når du redder noen vil du gjerne ha begge beina og ene armen fri, og du skal ikke løfte personen i vannet (da går du selv under), du skal kun holde personen flytende og dra personen med deg. Igjen, alt dette er bare teknikk som du må trene på, og jeg er sikker på at du får det til, for du har allerede kommet deg over den tøffeste biten helt på egen hånd, HI! Resten er bare finpussing for å lære litt mer teknikk, bli enda litt tryggere i vannet. Men viktigste jobben har du gjort ved å komme over skrekken du hadde - fantastisk jobbet av deg!!!

På et livredningskurs vil du lære teknikker for hvordan du skal ta tak i en person som trenger hjelp, om den er bevisstløs eller bevisst, om du må svømme med den, hvordan komme deg opp fra bunnen (bl.a. sett føttene i bunnen, bøy knærne og spark godt fra slik at du får fart oppover), og også hvordan du skal svømme med en person, og hvordan du skal få personen opp av vannet om du skulle være alene eller det er høy kant fra vannflaten til kanten rundt bassenget. Jeg tror du vil like både å ta et slikt kurs og å vite at du har mestret det - og ikke minst, jeg tror du kan klare det

Anonymkode: 9a38f...cab

[Anonym bruker]

Du trenger mengdetrening. Og husk at det å redde andre, som kanskje har panikk og klamrer seg til deg, er noe helt annet enn selv å holde seg flytende. Ta gjerne et livredningskurs, men husk at det viktigste du gjør for barna dine ikke er å forberede deg på å redde dem, men å forberede dem på å klare seg selv. Det er DET som virkelig vil trygge dem på framtidige badeturer. Ikke å ha en mamma som kan livredning, men å selv ha svømmeferdigheter.

Anonymkode: d2a27...fc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Fikk ikke svart deg mer i går, så prøver nå.

Ang. vann i nesen. Veldig bra at du har lært deg å dukke under og svømme et par meter uten å holde deg for nesen!

Tror den sperren du føler på nå, ang. at du "ikke liker å få vann i nesen" er en kombinasjon av det mentale og at du bare ikke har knekt siste koden, ev. litt på hodestilling også når du svømmer?

Har du tenkt på hvordan du har ansiktet nå når du svømmer under vann? Har du "knekk" i nakken slik at ansiktet blir pekende i svømmeretning, eller har du nakken som en forlengelse av ryggradende slik at ansiktet er parallelt med bunnen? Det er enklere å trene inn nese-/luftkontroll om du holder nakken rett slik at nesa/ansiktet peker nedover. Grunnen til dette er at når du da svømmer fremover, så vil vannstrømmen bare gå forbi nesen. Om du "knekker" i nakken og svømmer med ansiktet pekende rett fremover, da blir det langt større press av vann i retning opp neseborene. Dette er svømmeteknisk, i hvert fall inntil du får trent opp kontrollen over luft/nese slik at du slipper å få vann inn i nesen.

Det andre er at jeg tipper at du puster ut litt overdrevent mye, fordi du føler det krever mye kraft på utpusten gjennom nesen for å hindre vannet fra å komme opp i nesen? Og at du kanskje føler du må fortsette å blåse? Et moment her kan også være at du fremdeles stresser litt når du trenger på dette. Forsøk å slappe av, for jo mer du stresser, jo mer trenger du å puste. Jeg elsker å svømme under vann, som jeg tror jeg skrev til deg sist. Det er nesten meditativt å svømme helt under vann over litt tid, bare høre vannlydene og lite annet. Som regel går det helt fint å svømme 25 meter under vann ofte kan jeg snu og svømme litt tilbake også. Akkurat nå har jeg ikke svømt på lenge, så da måtte jeg nok gått noen ganger og svømt for å kunne greie å svømme så langt under vann. Men måten jeg gjør det på er at jeg puster godt ut og inn et par-tre ganger (ikke hyperventiler, da kan du bli svimmel!, bare ordentlige magadrag med pust ut og inn et par ganger) og så trekker jeg så mye luft inn som jeg greier, holder pusten og dukker under. Jeg kan dukke under uten å puste ut, men har gjort det til en vane å puste ut bare litt av luften akkurat idet jeg går under med nese/hode. Men når jeg er under, da holder jeg pusten igjen, fortsetter å svømme. Etter noen svømmetak puster jeg litt ut gjennom nesen, før jeg fortsetter å holde pusten mens jeg fortsetter å svømme flere tak igjen før jeg igjen slipper ut litt mer luft gjennom nesen igjen før jeg holder pusten igjen. På den måten kontrollerer jeg hvor mye luft jeg har, og bruker mindre og mindre krefter på å holde pusten. Når jeg kjenner at jeg nesten ikke har mer igjen, da går jeg opp med hodet over vannet igjen for å trekke pusten. Noen ganger har jeg sluppet ut absolutt alt jeg har av luft før jeg går opp, men som regel lar jeg det være igjen bittelitt slik at jeg puster ut det siste idet jeg skyver meg opp med et siste svømmetak før hodet kommer over vannet.

Poenget med alt dette er for å vis at du fint kan kontrollere pusten og det at du ikke får vann langt inn i nesen. Tenk etter hva vi vanligvis gjør (på land) når vi skal holde pusten. Som regel trekker vi inn litt luft og så stopper. Jeg tror mange er så vant med å gjøre det at de ubeviss gjør dette i mindre grad også under vann. Gjør man det vil vannet gå lenger opp i nesen, og det kan kjennes ubehagelig. Du kan egentlig kjenne på det mens du sitter i sofaen. Pust inn gjennom nesen og stopp pusten - da kjenner du luften ganske langt bak i nesen, om du kjenner etter. Men gjør du motsatt, puster ut og så stopper utpusten, da kan du merke at det ikke er samme bevegelse inn i nesen. Så kan du puste godt inn med nesen, hold pusten, slipp litt luft ut gjennom nesen og stopp utpusten, hold pusten, slipp litt mer luft ut og stopp utpusten. I bassenget kan du trene på dette ved å holde deg i kanten og ligge flatt i vannet med hodet ned. Først pust inn over vann, hold pusten, ev. pust ut mens du senker hodet ned, og så stopp utpusten, hold pusten, slipp så litt pust ut før du stopper utpusten, hold pusten litt før du gjentar litt utpust som så stoppes osv. Føler du deg sikker nok når du svømmer kan du teste det ut mens du svømmer. Etterhvert kan du trene deg opp på å holde pusten lenger tid og svømme lenger, med å slippe ut pust slik jeg har beskrevet.

 

 

Så til det å ikke se noe under vann. Det er ganske vanlig i basseng og ferskvann, som andre sier. Det er som regel lettere i saltvann. Men øyet vårt er jo ikke vant til å se gjennom vann heller, så ting vil være uklart uansett, når vi har åpne øyne under vann. Jeg er nærsynt og bruker linser. Derfor må jeg i svømmehall velge å enten ikke se noe, bruke vanlige briller som jeg så legger på kanten, eller jeg beholder linsene på og bruker svømmebriller. Jeg gjør det siste. Så i basseng har jeg uansett alltid svømmebrillene rundt halsen. Skulle noe skje, så ville jeg tatt meg de par-tre sekundene det tar å få på brillene. Eller jeg hadde bare begynt å svømme med åpne øyne og sikkert mistet linsene i forsøket. Men selv så nærsynt jeg er kan jeg se omriss, farger og lys/mørke - så jeg er ikke redd for å ikke kunne se noe. I basseng ser til og med nærsynte meg at det er noe på bunnen - så tro meg, du ville kjent igjen datteren din på farge på badetøy og hårfarge om det skulle være nødvendig Samme om du så en annen person liggende i vannet, du hadde sett nok til å hjelpe.

Jeg har gjerne med meg svømmebriller på stranda også, så om jeg bader har jeg dem gjerne rundt halsen uansett. Men igjen, om jeg ikke skulle ha dem, så stoler jeg på at jeg vil se nok inntil dybder det er naturlig at jeg kan komme meg ned på, til at jeg kunne se en person. Om det er bunnforhold som gjør det vanskelig å se, da vil det være vanskelig enten man har svømmebriller eller ikke, tenker jeg. Derfor er det også veldig viktig å umiddelbart rope til noen at de må ringe 113 for hjelp, slik at det ikke kastes bort noe tid, før man dukker ned. Eller i basseng, roper det samme eller på badevakten, ber andre gjøre det før man dukker.

 

Ellers anbefaler jeg deg virkelig å ta et livredningskurs, HI! Du har kommet så langt nå at jeg tror du vil ha stor nytte av det. Tren litt på pusteteknikk for å holde og slippe ut pusten litt etter litt, slik jeg beskrev over - da tror jeg du er klar for kurs. Du må uansett ikke ha perfekt teknikk for å ta et slikt kurs.

Du kan med fordel trene mer også på å holde deg flytende i vannet, ikke bare på ryggen, som du nå behersker, men også i stående stilling i vannet, med utstrakte ben og med bøy i hofte/knær. Og å kjenne på at du kan holde deg flytende i alle stillinger bare med armene, eller ene armen - eller motsatt, at du kan bruke bare bena. Så kan du trene på å svømme bakover med brystsvømmings-benspark. Og du kan trene på å svømme sideveis i vannet med nederste arm og bein, mens du med øverste arm drar med deg et flytebrett, en svømmering mens du svømmer bakover eller på siden. Når du redder noen vil du gjerne ha begge beina og ene armen fri, og du skal ikke løfte personen i vannet (da går du selv under), du skal kun holde personen flytende og dra personen med deg. Igjen, alt dette er bare teknikk som du må trene på, og jeg er sikker på at du får det til, for du har allerede kommet deg over den tøffeste biten helt på egen hånd, HI! Resten er bare finpussing for å lære litt mer teknikk, bli enda litt tryggere i vannet. Men viktigste jobben har du gjort ved å komme over skrekken du hadde - fantastisk jobbet av deg!!!

På et livredningskurs vil du lære teknikker for hvordan du skal ta tak i en person som trenger hjelp, om den er bevisstløs eller bevisst, om du må svømme med den, hvordan komme deg opp fra bunnen (bl.a. sett føttene i bunnen, bøy knærne og spark godt fra slik at du får fart oppover), og også hvordan du skal svømme med en person, og hvordan du skal få personen opp av vannet om du skulle være alene eller det er høy kant fra vannflaten til kanten rundt bassenget. Jeg tror du vil like både å ta et slikt kurs og å vite at du har mestret det - og ikke minst, jeg tror du kan klare det

Anonymkode: 9a38f...cab

Wow, takk! Har ikke ord❤️ takk for at du tok deg tid😊 har lagret svaret ditt og skal lese gjennom mange ganger, og teste ut og øve på tipsene du gir meg 😊

Rørt🥰

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Du trenger mengdetrening. Og husk at det å redde andre, som kanskje har panikk og klamrer seg til deg, er noe helt annet enn selv å holde seg flytende. Ta gjerne et livredningskurs, men husk at det viktigste du gjør for barna dine ikke er å forberede deg på å redde dem, men å forberede dem på å klare seg selv. Det er DET som virkelig vil trygge dem på framtidige badeturer. Ikke å ha en mamma som kan livredning, men å selv ha svømmeferdigheter.

Anonymkode: d2a27...fc7

Det er det jeg gjør, de lærer mye, og har hatt de med i vannet fra tidlig til tross for min egen tidligere frykt. 

Men uansett hvor flinke de er så kan uhell skje, og da skal de ikke ha en livredd og tafatt mamma med seg. Da skal de (og jeg) være trygge på at jeg kan gjøre et fullverdig forsøk på å redde dem. Alle kan drukne, selv den mest svømmedyktige, men faren er nok større hvis man er redd og ikke kan svømme ordentlig selv. 

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg gjør, de lærer mye, og har hatt de med i vannet fra tidlig til tross for min egen tidligere frykt. 

Men uansett hvor flinke de er så kan uhell skje, og da skal de ikke ha en livredd og tafatt mamma med seg. Da skal de (og jeg) være trygge på at jeg kan gjøre et fullverdig forsøk på å redde dem. Alle kan drukne, selv den mest svømmedyktige, men faren er nok større hvis man er redd og ikke kan svømme ordentlig selv. 

Anonymkode: 201d3...278

Hvis vi følger dette argumentet ("alle kan drukne, selv den mest svømmedyktige") så kan jo du også det. Mens du prøver å redde noen. Så dermed dør to stykker, i stedet for at du fokuserte på å lære hver av dem å redde seg selv. 

Anonymkode: d2a27...fc7

[Anonym bruker]

Og grunnen til at jeg sier dette, er at jeg en gang på litt for dypt vann fikk sjuåringen min klamrende på meg i panikk. Jeg merket at selv et lite barn kan klare å trekke en voksen ned lenge nok til at de begge drukner. Hvem har jeg gjort en tjeneste da, med min heltemodige innsats? Ingen. Jeg skjønte at å ha en voksen i nærheten faktisk IKKE er en sikkerhet, selv om jeg var en erfaren svømmer. Den eneste sikkerheten er selv å kunne svømme.

Han jobber som badevakt i dag, da. 

Anonymkode: d2a27...fc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvis vi følger dette argumentet ("alle kan drukne, selv den mest svømmedyktige") så kan jo du også det. Mens du prøver å redde noen. Så dermed dør to stykker, i stedet for at du fokuserte på å lære hver av dem å redde seg selv. 

Anonymkode: d2a27...fc7

Du misser hele poenget her. Jeg lærer de å redde seg selv, men likevel kan det skje ting som betyr at de trenger hjelp. Du forstår det? Og sannsynligheten er større for at jeg kan redde dem om jeg blir trygg, enn om jeg ignorerer frykten min. For å hoppe etter ungene mine hadde jeg gjort uansett.

Du fikk med deg han som skulle redde en av guttene som hadde ramlet i vannet ved en molo (husker ikke hvor i landet). Han druknet da han reddet gutten. Om gutten hadde lært å redde seg selv så hadde ikke det hjulpet om han feks slo hodet i fallet fra moloen. 

Såklart kan jeg dø, men jeg dør i hvert fall om jeg ikke lærer meg å bli trygg i vann. 

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og grunnen til at jeg sier dette, er at jeg en gang på litt for dypt vann fikk sjuåringen min klamrende på meg i panikk. Jeg merket at selv et lite barn kan klare å trekke en voksen ned lenge nok til at de begge drukner. Hvem har jeg gjort en tjeneste da, med min heltemodige innsats? Ingen. Jeg skjønte at å ha en voksen i nærheten faktisk IKKE er en sikkerhet, selv om jeg var en erfaren svømmer. Den eneste sikkerheten er selv å kunne svømme.

Han jobber som badevakt i dag, da. 

Anonymkode: d2a27...fc7

Å ha en voksen i nærheten er ingen sikkerhet, men det er absolutt ingen sikkerhet å ha en mor som sitter på land i frykt for å få vann i nesa 🤦‍♀️ du av alle burde forstå forskjellen. 

Verken du eller ungen din druknet? Hva hadde skjedd om ungen fikk panikk der ute alene? Merkelig å kverulere om noe såpass logisk. 

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Takker for gode svar, men sjekker ikke tråden mer pga unødvendige diskusjoner som ødelegger tråden. 

Anonymkode: 201d3...278

[Anonym bruker]

Hvis du er opptatt av å være til hjelp hvis noen begynner å drukne, så er private timer med en svømmeinstruktør det første du kan gjøre - det er ikke dyrere enn PT timer, ofte litt rimeligere også. Kanskje du trenger bare 3-4 timer? 

Anonymkode: ded95...43f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Å ha en voksen i nærheten er ingen sikkerhet, men det er absolutt ingen sikkerhet å ha en mor som sitter på land i frykt for å få vann i nesa 🤦‍♀️ du av alle burde forstå forskjellen. 

Verken du eller ungen din druknet? Hva hadde skjedd om ungen fikk panikk der ute alene? Merkelig å kverulere om noe såpass logisk. 

Anonymkode: 201d3...278

En sjuåring er vel uansett ikke i vannet alene?

Anonymkode: d2a27...fc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du misser hele poenget her. Jeg lærer de å redde seg selv, men likevel kan det skje ting som betyr at de trenger hjelp. Du forstår det? Og sannsynligheten er større for at jeg kan redde dem om jeg blir trygg, enn om jeg ignorerer frykten min. For å hoppe etter ungene mine hadde jeg gjort uansett.

Du fikk med deg han som skulle redde en av guttene som hadde ramlet i vannet ved en molo (husker ikke hvor i landet). Han druknet da han reddet gutten. Om gutten hadde lært å redde seg selv så hadde ikke det hjulpet om han feks slo hodet i fallet fra moloen. 

Såklart kan jeg dø, men jeg dør i hvert fall om jeg ikke lærer meg å bli trygg i vann. 

Anonymkode: 201d3...278

Du misser nok mitt poeng også. 
Det er: de færreste voksne KAN livredning. Men det er heller ikke et krav å kunne det for å få svømmedyktige barn og drive ansvarlig bading. Du kan jo gjerne sette inn støtet på å bli profesjonell livredder, det er jo alltid fint og lurt det. Men det erstatter ikke at den som bader, selv er svømmedyktig.

Anonymkode: d2a27...fc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Takker for gode svar, men sjekker ikke tråden mer pga unødvendige diskusjoner som ødelegger tråden. 

Anonymkode: 201d3...278

Fant du den gamle tråden din?

Anonymkode: 6ce0d...23e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du misser nok mitt poeng også. 
Det er: de færreste voksne KAN livredning. Men det er heller ikke et krav å kunne det for å få svømmedyktige barn og drive ansvarlig bading. Du kan jo gjerne sette inn støtet på å bli profesjonell livredder, det er jo alltid fint og lurt det. Men det erstatter ikke at den som bader, selv er svømmedyktig.

Anonymkode: d2a27...fc7

Måten du skriver på virker som om du ønsker å ta motet fra HI, tenke at det hun har gjort og gjør er mer eller mindre nytteløst. Det er sikkert ikke det som er hensikten din, men måten du skriver på gir inntrykk av det.

Hi har gått fra å ha stor frykt i vannet, til å bli trygg i vann. Hun gjorde det som voksen, kun på eget initiativ. Hun spurte om råd her på forumet, fikk av flere gode råd om hvordan hun kunne jobbe med det. Og hun har gjort dette - hun har utfordret sin egen frykt, lært seg teknikker for å være trygg i vann. Hun har lært det så bra at hun til og med har vært i stand til å lære teknikker videre til sine barn. Teknikker som kan redde hennes barn i en krise. Teknikker som har reddet liv før:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trikset-fra-barndommen-reddet-han-fra-a-drukne-1.15116812

Nå ønsker Hi å bli enda bedre i vann slik at hun er enda mer sikker på seg selv og egne evner. Hun ønsker å bli så kompetent at hun skal ha en bedre sjanse til å redde liv. Og hva gjør du? Demotiverer henne, bagatelliserer den kjempejobben Hi har greid å gjøre, og nærmest håner det at hun ønsker å lære seg å bli så trygg i vannet og på teknikker som kan redde liv. At hun nevner egne barn er vel fordi de er nærmest - men det kan være ditt barn, mitt eller en annens barn eller en voksen hun en dag kanskje kan redde, hvis hun er nærmest når noen får et illebefinnende eller lignende. Svært mange drukninger er ikke med panikk, men mer stille drukninger. Da er det langt lettere å forholde seg til den som trenger hjelp. Men HI vurderer også å gå livreddingskurs - det er langt mer enn hva mange voksne er villig til å gjøre...

Og derfor burde du heie henne frem, ikke formulere deg så negativt som du har gjort, spesielt ikke når Hi har fortalt deg hva hun har gjort allerede og om sin plan videre. Og ville du vært mer konstruktiv så kunne du kanskje snakket om hvordan du selv håndterte din paniske unge som trakk deg under og hvordan du ev. har lært deg livredding?

 

 

HI - jeg håper du tar deg en tur til innom tråden. Fortsett å ha tro på det du gjør og den holdningen du har. Som sagt, du har allerede gjort en helt fantastisk jobb på egen hånd, du har lært bort viktige teknikker du nå mestrer til dine barn, og du stopper ikke der, men fortsetter å trene for å bli enda sikrere. Du er fantastisk - så ikke la noe(n) stoppe den enorme viljen og målrettetheten du har! ❤️

Anonymkode: 9a38f...cab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fant du den gamle tråden din?

Anonymkode: 6ce0d...23e

Jeg fant den. (ikke HI)

Tror hun hadde en tråd til etter dette, hvor hun takket for hjelp og oppdaterte fremgang, men den finner jeg ikke i farta.

Anonymkode: 9a38f...cab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Måten du skriver på virker som om du ønsker å ta motet fra HI, tenke at det hun har gjort og gjør er mer eller mindre nytteløst. Det er sikkert ikke det som er hensikten din, men måten du skriver på gir inntrykk av det.

Hi har gått fra å ha stor frykt i vannet, til å bli trygg i vann. Hun gjorde det som voksen, kun på eget initiativ. Hun spurte om råd her på forumet, fikk av flere gode råd om hvordan hun kunne jobbe med det. Og hun har gjort dette - hun har utfordret sin egen frykt, lært seg teknikker for å være trygg i vann. Hun har lært det så bra at hun til og med har vært i stand til å lære teknikker videre til sine barn. Teknikker som kan redde hennes barn i en krise. Teknikker som har reddet liv før:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trikset-fra-barndommen-reddet-han-fra-a-drukne-1.15116812

Nå ønsker Hi å bli enda bedre i vann slik at hun er enda mer sikker på seg selv og egne evner. Hun ønsker å bli så kompetent at hun skal ha en bedre sjanse til å redde liv. Og hva gjør du? Demotiverer henne, bagatelliserer den kjempejobben Hi har greid å gjøre, og nærmest håner det at hun ønsker å lære seg å bli så trygg i vannet og på teknikker som kan redde liv. At hun nevner egne barn er vel fordi de er nærmest - men det kan være ditt barn, mitt eller en annens barn eller en voksen hun en dag kanskje kan redde, hvis hun er nærmest når noen får et illebefinnende eller lignende. Svært mange drukninger er ikke med panikk, men mer stille drukninger. Da er det langt lettere å forholde seg til den som trenger hjelp. Men HI vurderer også å gå livreddingskurs - det er langt mer enn hva mange voksne er villig til å gjøre...

Og derfor burde du heie henne frem, ikke formulere deg så negativt som du har gjort, spesielt ikke når Hi har fortalt deg hva hun har gjort allerede og om sin plan videre. Og ville du vært mer konstruktiv så kunne du kanskje snakket om hvordan du selv håndterte din paniske unge som trakk deg under og hvordan du ev. har lært deg livredding?

 

 

HI - jeg håper du tar deg en tur til innom tråden. Fortsett å ha tro på det du gjør og den holdningen du har. Som sagt, du har allerede gjort en helt fantastisk jobb på egen hånd, du har lært bort viktige teknikker du nå mestrer til dine barn, og du stopper ikke der, men fortsetter å trene for å bli enda sikrere. Du er fantastisk - så ikke la noe(n) stoppe den enorme viljen og målrettetheten du har! ❤️

Anonymkode: 9a38f...cab

Måten jeg skriver på får deg til å tro det?
OK, tolk som du vil. Du kan lese som fanden leser bibelen om du vil, jeg kjenner ikke HI og har ingen motivasjon for å "ta motet" fra henne. Jeg sa at hun trengte mengdetrening, og det står jeg for.

Ut over det så prøver jeg vel bare å si at livredningskurs for foreldre er som kollisjonspute er for biler: en ekstragreie man gjerne kan skaffe seg, men selv da er det mye mer effektivt å heller bare senke farten (lære ungene å svømme).

Anonymkode: d2a27...fc7