Dere som har gått i behandling for angst

[Anonym bruker]

Hva er det viktigste du lærte og ble du frisk av angsten?

Anonymkode: 15e32...957

[Anonym bruker]

At jeg ikke kunne kureres helt. Det var en åpenbaring et drøy år inn i terapien da psykiateren sa til meg at jeg alltid ville kjenne på angst, det gjør alle mennesker, men at jeg kan være med på å bestemme hvor mye jeg vil la meg styre av ansten. Det er jo på en måte en selvfølge, men jeg var bare 19-20 på det tidspunktet, og hadde ikke tenkt så det på den måten tidligere. Så neste gang jeg kjente at et skikkelig anfall var på vei, så snakket jeg til den og sa "ja, så kom da og bli ferdig med deg, jeg bryr meg ikke om deg uansett!", og lente meg bakover i sengen og ventet. Sikkert utrolig barnslig, men det fungerte. Anfallet stoppet, og jeg fikk ikke nye. Selvfølgelig har jeg kjent på angst igjen siden, flere ganger, men ikke store anfall slik jeg hadde, og jeg trosser den mer.

Anonymkode: 20882...ed8

[Anonym bruker]

Takk for svar! 

Anonymkode: 15e32...957

[Anonym bruker]

At det er bare noe du må lære deg å leve med

Anonymkode: 642a6...bba

[Anonym bruker]

At jeg med god behandling kunne bli frisk og det ble jeg.

Anonymkode: ea467...dee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

At jeg med god behandling kunne bli frisk og det ble jeg.

Anonymkode: ea467...dee

Takk for svar. Hva gikk behandlingen ut på?

Anonymkode: 15e32...957

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

At jeg med god behandling kunne bli frisk og det ble jeg.

Anonymkode: ea467...dee

Gikk du til psykolog? Hvor ofte og hvor lenge?

Anonymkode: 15e32...957

[Gjest NotNaomi]

Tror noen hittil har vært inne på noe vesentlig: lær å leve med det fremfor å kjempe for å bli kurert. 

Og så prøve alt du kan å likevel konfrontere og tenke: ok, nå har jeg angst. Godkjenn den, men ikke la den stoppe deg. Da blir det mye angst for angsten og den runddansen.

Angst er ganske normalt. Men det du ofte har angst for er ikke reelt å ha angst for. Godta dårlige dager og opplevelser. Men stå på. Da vil du utvikle deg mest sannsynlig, og tenk at alt er ikke lett. Mye er vanskelig men sånn er det rett og slett. 

Endret 3. desember 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

At jeg ikke kunne kureres helt. Det var en åpenbaring et drøy år inn i terapien da psykiateren sa til meg at jeg alltid ville kjenne på angst, det gjør alle mennesker, men at jeg kan være med på å bestemme hvor mye jeg vil la meg styre av ansten. Det er jo på en måte en selvfølge, men jeg var bare 19-20 på det tidspunktet, og hadde ikke tenkt så det på den måten tidligere. Så neste gang jeg kjente at et skikkelig anfall var på vei, så snakket jeg til den og sa "ja, så kom da og bli ferdig med deg, jeg bryr meg ikke om deg uansett!", og lente meg bakover i sengen og ventet. Sikkert utrolig barnslig, men det fungerte. Anfallet stoppet, og jeg fikk ikke nye. Selvfølgelig har jeg kjent på angst igjen siden, flere ganger, men ikke store anfall slik jeg hadde, og jeg trosser den mer.

Anonymkode: 20882...ed8

Akkurat sånn har jeg også det nå etter behandling. Jeg har lært så mye, men der tar tid å la det skikkelig virke.

Men jeg også brukte den metoden:

å jasså nå kommer du igjen, angsten altså, ja du får vise hva du har denne gangen. Behandler ville jeg skulle mest mulig angst.

Det rare er at når jeg snakker slik, så kommer ikke den store angsten. Så tenker jeg ikke katastrofetanker, slik jeg gjorde mye før: som jeg dør hvis jeg får angst, alle ser på meg osv. Nå tenker jeg, det var katastrofe sist og jeg dør ikke. Jaja så what hvis alle ser meg..

Men jeg ser jeg kanskje alltid må bruke teknikkene..Men angsten har blitt mindre dominerende. 

Anonymkode: f5e3d...886