Flere som har kontrollerende foreldre?

[juli77]

Selv om jeg er voksen så vil foreldrene mine hele tiden kontrollere meg. Det er hva jeg gjør, hvor jeg er, hva jeg bruker penger på, osv… Bor for meg selv men de ringer jo eller sender melding og spør hele tiden og vil ha kontroll. De blir sinte og kjefter hvis jeg ikke vil svare. Faren min er gjerrig og veldig opptatt av penger, og han spør hele tiden hvor mye jeg har på sparekontoen, og en gang sa jeg at jeg hadde tatt ut litt og da mente han at jeg burde ha verge! Jeg styrer økonomien min selv.Han er en sur og gjerrig grinebiter. Han hjelper aldri familien sin’ bare alle andre. Men vil likevel ha kontroll på meg.  Prøver å unngå å svare men det ender med at jeg blir kjeftet huden full. De er vist ikke ferdig med å oppdra meg og de mener at kjefting er en bra ting. Jeg er ikke enig i det. Er jeg noen ganger hos dem så kan jeg ikke gå ut å gå tur når jeg vil osv, eller kle meg som jeg vil for mamma er vist veldig nøye på hvordan man skal kle seg og hun prøver å styre det. Er ikke hos dem så ofte. Er de hos meg så må jeg gjemme ting jeg har kjøpt ellers så blir det ubehagelige diskusjoner og kjefting. Sier jeg at de ikke har noe med det og at jeg styrer livet mitt selv så blir de sinte, så hjelper jo ikke å si noe. Flere som har det sånn? Fortell gjerne? Og hva kan jeg egentlig gjøre? Jeg er så lei. Har ikke samboer og barn enda, spørs hvordan det blir når jeg kommer dit. Jeg er 27 år.

[juli77]

Jeg er ikke født i 77. Var bare ledig brukernavn med 77 i.

[Anonym bruker]

Sett grenser. Snakk med dem i telefonen til de begynner å mase om ting de ikke har noe med. Svar kort at det ikke er noe du ønsker å si noe om, at du er voksen og styrer dette selv. Om de fortsetter så sier du "takk for at du ringte" og legger på. De blir sikkert sinte og sure, men det blir de jo om du svarer også, så du har lite å tape. 

Anonymkode: 4a6be...a53

[Anonym bruker]

Slik var moren min også. Jeg satte ned foten og sa at dette har hun ikke noe med å gjøre. Jeg kuttet kontakten til slutt. Jeg orket ikke å bli behandlet som umyndig. Her må du bare være streng. Jeg hadde ikke invitert dem hjem til meg noe mer og forklart hvorfor. 

Anonymkode: b248a...346

[Anonym bruker]

Er du helt økonomisk uavhengig av foreldrene dine? Har de noen grunn til å forvente at du deler slik privat informasjon?

Ikke svar neste gang, si det er privat 

Anonymkode: efd11...843

[juli77]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Er du helt økonomisk uavhengig av foreldrene dine? Har de noen grunn til å forvente at du deler slik privat informasjon?

Ikke svar neste gang, si det er privat 

Anonymkode: efd11...843

Ja, jeg er det. De er bare kontrollerende.

[Anonym bruker]

Da får du bare sette foten i bakken og fortelle de at de skal bakke kjapt av ellers blir de blokkert for en periode. Om de ønsker å ha deg i livet sitt må de faktisk bare innse at du har ditt liv og har kontroll på det. De kan ikke pårope seg noe verge eller noe av informasjon fra banker såfremt du ikke har diagnoser eller store økonomiske problemer og gjeld som ikke er betalt OG de står som kausjonister eller annen oppbunden dokumentert lån. Til og med da er det vanskelig og langvarig prosess. 
Så de truslene får du bare fnyse av og si «Lykke til!». På tide å klippe av tvangsnavlestrengen! Ditt liv nå! 

Anonymkode: 64395...83d

[Anonym bruker]

Dette høres ut som et veldig usunt kontrollbehov. Du må sette grenser for deg selv. De får bare prøve å kjefte, og så stopper du de, og sier at du ikke finner deg i å bli snakket til på den måten. De må stole på at de har gjort en god nok jobb med oppdragelsen når de hadde sjansen, nå er det uansett for sent. Du er voksen nok til å ta egne avgjørelser og ta ansvar for egne handlinger, og det må de leve med. 
 

Jeg tror du må ta et steg ut av «liten jente» rollen som du tydeligvis har for foreldrene dine, og sette deg i respekt ved å si tydelig ifra. Ikke bare si at du bestemmer selv, si veldig tydelig at du ikke finner deg i måten de behandler deg på. De får vise respekt eller forvente å se mindre til deg, for du finner deg ikke i dette lenger. 

Anonymkode: de0f5...cd7

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på det som kalles voksenkjeft og kjeft på et barn altså.

At de velger å kjefte på et voksent mennesker betyr vel gjerne at de ser på deg som et barn.

Du må bare fortelle igjen og igjen, at det er du ikke.

Hver gang de prøver å kjefte må du avbryte og si at du er en voksen kvinne som ikke finner deg i å bli snakket til som et uskikkelig barn, og enten legge på eller gå hjem.

Dette har blitt en veldig usunn relasjon, som sikkert ikke er bra for dem, men ihvertfall ikke ikke bra for deg. Det innarbeidede mønsteret må brytes, og ingen andre enn du kan gjøre det.

Anonymkode: 37e39...a22

[Leeloo76]

Helt ærlig, om du ikke allerede har gjort det hadde jeg flyttet langt unna (andre siden av landet-langt unna) før jeg fikk meg samboer og barn. Alternativet er å minimere eller kutte kontakten helt om det ikke går inn at de ikke lenger bestemmer over deg. Om du hadde vært verdens mest ufornuftige hadde det fortsatt ikke vært deres sak så lenge de ikke må hjelpe deg økonomisk.

[juli77]

Hjelper ikke å si fra. De blir bare sinte og sier at de er foreldrene mine og de som er mest voksne. Jeg får nok aldri leve livet mitt som jeg vil.

[Anonym bruker]

juli77 skrev (12 minutter siden):

Hjelper ikke å si fra. De blir bare sinte og sier at de er foreldrene mine og de som er mest voksne. Jeg får nok aldri leve livet mitt som jeg vil.

Selvfølgelig hjelper det å si i fra, men du må være forberedt på at det kan ende med brudd med dem. 

Anonymkode: 632ae...c22

[Anonym bruker]

Her må du rett og slett sette ned foten. Hvis foreldre driver å styre slikt når barn er voksne og har flyttet ut så driter de seg ut etter min mening. Da må de mene at de er dårlige foreldre siden de føler at 18 år ikke var nok med å oppdra ett barn med verdier osv. 

Anonymkode: 4bb4d...429