Inspirert: har du vært i begravelse noen gang?

[Anonym bruker]

Har du vært i begravelse? Hvordan var det?

Anonymkode: cd14b...953

[Sommerkroppen 2029]

Mange ganger, og de har vært veldig forskjellige etter hvem som har blitt begravet. Unge mennesker er mer opprivende å gå i begravelser til, enn gamle mennesker for eksempel. 

[Anonym bruker]

Ja, mange ganger desverre-

Anonymkode: 6706f...118

[Anonym bruker]

Ja, mange. Hvordan det er? Kommer jo helt an på hvilken relasjon man hadde til vedkommende tenker jeg. Har vært i begravelse til en klassekompis som 15 åring, det var grusomt. Vært i begravelse til farfar, det var trist, men ikke mer enn det. Var i begravelse til bestemor og det står fortsatt for meg som den jævligste dagen i hele mitt liv, nest etter at jeg holdt hånda hennes da hun døde. Pluss mange andre, som har hatt ulike preg på meg

Anonymkode: b8429...ad4

[Anonym bruker]

Hvordan kan det være mulig å ikke ha vært i noen begravelse? Første jeg husker da var jeg 3... 

Anonymkode: a8780...197

[Anonym bruker]

Ja mange mange ganger. Hvordan er det egentlig mulig å være voksen og ikke ha vært i begravelse??

Anonymkode: 7d58b...8e5

[Anonym bruker]

Ja jeg har vært i flere, og det har vært noen helt forferdelige opplevelser når det dessverre har vært både små barn og de som har begått selvdrap. Sånt gir ekstremt sterke inntrykk, men det har vært viktig å gå både fordi det har vært nære og for å vise støtte og deltagelse med de nærmeste. Det betyr mye når det kommer mennesker for å vise respekt og omtanke når man mister noen. Veldig mye også. 

Anonymkode: a7444...fb9

[LillaGorilla♥♥]

Ja, flere. De har vært både fine, triste, jævlige og alt på en gang- alt etter relasjon, omstendigheter og alder til avdøde.

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (27 minutter siden):

Ja, flere. De har vært både fine, triste, jævlige og alt på en gang- alt etter relasjon, omstendigheter og alder til avdøde.

Samme her, det er stor forskjell. Det værste til nå var mamma sin. Hun ble bare 52

Anonymkode: cd531...7e4

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har jeg det! Det har vel "alle" vært.

Anonymkode: 88fa1...d69

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Samme her, det er stor forskjell. Det værste til nå var mamma sin. Hun ble bare 52

Anonymkode: cd531...7e4

I know the feeling 💔

[Anonym bruker]

Jeg har «heldigvis» bare vært i begravelser til eldre. Alle besteforeldrene mine, noen grandtanter og 3 av besteforeldrene til mannen (er de jeg kommer på i farten)! Den første jeg var i, var farmor sin. Da var jeg 9 år! Alle har vært triste, men fine. Har alltid gått fra begravelsen med en følelse av å ha sagt skikkelig farvell til den avdøde. 
 

Den ene inngifte tanta mi, måtte gravlegge eldstedattera si (før hun ble en del av vår familie). Hun ble bare 8 år gammel! Nesten 30 år etterpå, sliter tanta mi fortsatt med sorgen, men hun har gode minner av selve begravelsen!

Anonymkode: 2b001...f5d

[Anonym bruker]

Ja, mange ganger. Men nå er jeg godt oppi 40 årene da, så det er ganske naturlig. 

Har begravet oldeforeldre og besteforeldre, svigerforeldre og familie lenger ute 

Så har det vært foreldre til gode venner, venner av mannen og verst av alt, venner av barna. Hele klassen med en foresatt var i kirken da en klassekamerat av ene barnet mitt døde av kreft på barneskolen. Det var en tøff begravelse, men den var også helt nydelig.

Har også vært i begravelse til en nabo.

 

Anonymkode: 24e2d...6da

[Anonym bruker]

Altfor mange. Kun 4 av de har vært eldre mennesker.

Som de andre sier: hvordan en begravelse er kommer an på omstendighetene, alder og relasjon til avdøde.

Anonymkode: e2c68...190

[Anonym bruker]

Å gå i begravelser er alltid fint, synes jeg. Det er ikke noe jeg gleder meg til, langt i fra, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg ikke hadde vært noen begravelse å gå i. Men nå er det sånn at folk vi eller andre vi kjenner mister folk vi er glad i og som betyr noe for oss. Når det først er sånn, er det fint å være tilstede. Trist - i forskjellige grader, vemodig, vondt, godt - ja fet fleste sider av følelser er tilstede. Det er ett unntak, en begravelse hvor presten rett og slett var en drittsekk. Skal ikke utdype det mer, og heldigvis har jeg aldri vært borti noe lignende flere ganger. 

Som pårørende selv i begravelser, er det alltid fint når det er mange andre tilstede, og jeg har satt stor pris på hver og en som har møtt opp - enten det har vært naboer, gamle kolleger av oss eller avdøde, gamle venner osv. Man føler varme og omsorg fra de som er tilstede, og når man er til stede så er man en del av dette varme- og omsorgsteamet. 

Selvfølgelig kan det være vondt og tøft og vanskelig noen ganger. Men jeg har aldri angret på at jeg har gått i en begravelse. 

Anonymkode: 951db...3cf

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har jeg vært i begravelser. Veldig mange. Heldigvis aller størst andel eldre og gamle mennesker, og da er det i grunnen helt greit. Men yngre, unge og barn ... Huff, det er trist og vanskelig. 

Anonymkode: 3e734...dea

[Anonym bruker]

Jepp. Både barn/unge/eldre/via videolink(covid) dessverre. Triste men nødvendige dager

Anonymkode: 286c2...cb5

[Himmel og hav]

Ja, mange. Jeg blir alltid berørt på et eller annet nivå, selv om personen som er død ikke var noen jeg sto spesielt nær, som en nabo. Noen begravelser er bare vonde, noen er på et vis mest fine, som en god avrunding på noens lange, gode liv. 

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en del, og det har vært forskjellig type relasjoner til avdøde og pårørende. Ikke noen så nære at jeg har vært totalt knust heldigvis, men det er selvsagt trist når besteforeldre og tanter og onkler dør. Er man ikke så nær føler jeg ofte det blir kleint. Sliter mye med sosial angst og angsten forverres i kleine situasjoner der det forventes noe av meg. Å kondolere kan da være nok til å få skjelvinger og deg er ekkelt. Likevel møter man jo opp fordi jeg føler med pårørende. 

Anonymkode: 75428...c26

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Har du vært i begravelse? Hvordan var det?

Anonymkode: cd14b...953

Jeg har vært i 11 begravelser. Var i en hvor hun var 26, det var grusomt for livet hadde såvidt begynt. To besteforeldre og onkel var også ufattelig trist. To kompiser til faren min hvor han ene var ganske ung.  Ene tanten til moren min som jeg aldri hadde møtt var veldig rar.

Anonymkode: 699c5...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Ja mange mange ganger. Hvordan er det egentlig mulig å være voksen og ikke ha vært i begravelse??

Anonymkode: 7d58b...8e5

Går fint an det, jeg var i min første begravelse etter at jeg ble voksen. Alle besteforeldrene mine levde til jeg var voksen, og oldeforeldrene mine døde før jeg ble født. Nå har jeg vært i begravelse til 4 besteforeldre, men ingen andre i min familie eller omgangskrets har dødd.

Anonymkode: bd74c...026

[Anonym bruker]

Dere som ikke har vært i begravelse, hvor setter dere grensen for hvem dere går til? At man ikke har mistet noen nære er en ting, men at ingen kollegaer, naboer, venner og deres pårørende osv har dødd når man når en viss alder er jo uvanlig. 
 

 

Anonymkode: 15915...c41

[Anonym bruker]

Ja, flere. Men hadde en nær venn som ikke klarte gå i begravelsen til min mor, det ble for traumatisk fordi hun selv mistet sin mor som ung

Anonymkode: 3bf4c...263

[Anonym bruker]

Ja, en del. Flere begravelser enn bryllup.. noen tunge og andre helt ok. Var en periode jeg ikke hadde jobb hvor jeg ble med mamma i begravelser til hennes gamle tanter. Jeg liker snitter og hun likte tantene, men ville ikke dra alene vinn-vinn. Så var det rimelig tøft å miste og følge en søster og en bestevenn til soste hvile. Bære de ut er vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg

Anonymkode: 459a7...567

[amandine]

Jeg var vel i min begravelse da jeg var 10, 40 år siden... Det har blitt en del i løpet av årene. Jeg synes de fleste begravelsene jeg går i er fine, som en fin avslutning.