Dere som kjefter høylydt på små barn:

[Anonym bruker]

Kan jeg spør hvorfor? Oppnår dere noe? 

Jeg forstår det ikke. Når prating, tålmodighet og forklaring fungerer veldig mye bedre. Sier ikke at man ikke kan bli sint på barna sine, men jeg syns det er en uting å heve stemmen slik at de små begynner å gråte.

Anonymkode: 5b485...690

[Anonym bruker]

Det er nok fordi de liker å få småbarn til å gråte 🙄

Fader, hva er det som skjer med dette forumet da!

Anonymkode: 300bf...c5a

[Anonym bruker]

Det var ett særiøst spørsmål. Jeg har bare aldri forstått det. Får man barn som hører etter med å skrike?

Anonymkode: 5b485...690

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det er nok fordi de liker å få småbarn til å gråte 🙄

Fader, hva er det som skjer med dette forumet da!

Anonymkode: 300bf...c5a

Det er utrolig mange teite spørsmål basert på oppkunstruerte  situasjoner her om dagen.

Anonymkode: e8f59...dbd

[Anonym bruker]

Hvordan er det ett teit spørsmål??? Er det liksom normen, det å skrike på små barn under 5 år? 

Anonymkode: 5b485...690

[Anonym bruker]

Da skjønner de alvoret når man hever stemmen. 

Anonymkode: a7e91...b6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det ett teit spørsmål??? Er det liksom normen, det å skrike på små barn under 5 år? 

Anonymkode: 5b485...690

Omtrent like mye norm som å ikke kunne forskjell på ET og ETT og prøve å kompensere for det ved å ha tegnsettingsrennaræv.

Anonymkode: 12dae...d72

[Anonym bruker]

Er det galt å si i fra til egne barn nå plutselig?

Anonymkode: b12a0...0a4

[Anonym bruker]

Koster meg ikke en kalori å stramme opp en fireåring hvis de utfører handlinger som kan skade mitt barn. (En som dyttet min da treåring som hun tumla ned sklia, da hadde jeg runden før sagt, Du må faktisk vente på tur) Om de blir redde er jo det bare fint. Ellers er jeg tålmodig og hever sjelden stemmen. 

Anonymkode: 826f8...ab1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan er det ett teit spørsmål??? Er det liksom normen, det å skrike på små barn under 5 år? 

Anonymkode: 5b485...690

Under 5 år er ganske vidt. Det er en enorm forskjell på en som nettopp har fylt 1 år og en på 4,5 år. Man bør selvfølgelig bestrebe seg etter å aldri skrike til noen mennesker, uansett alder, men det er faktisk helt menneskelig å bli sint og dermed kjefte (litt mer høylytt enn man kanskje egentlig ønsker) på en 4-åring som trasser på sitt aller verste når man selv er sliten og tålmodigheten tynnslitt etter ørten tusen beskjeder gitt i rolig og pedagogisk tonefall. De færreste foreldre går rett fra rolig og harmonisk til klikke i vinkel, så om du observerer noen kjefte på ungen sin, er det sannsynligvis et utslag av at roligere metoder ikke har virket så langt den dagen. Som sagt, man bør som voksen unngå kjefting, for man oppnår, som du påpeker, veldig lite med det, men det er altså ikke unormalt. Jeg tror de færreste foreldre som har barn på over 5 år kan si med hånden på hjertet at de aldri har hevet stemmen overfor barnet sitt. 

Anonymkode: ccc6e...0c0

[Gjest NotNaomi]

Hvis du vet om noen som stadig kjefter høylydt til barnet sitt så må du melde fra til barnevernet. Det er psykisk vold, og det går også under psykisk vold når voksne stadig kjefter høylydt på andre voksne.

Så kan det være den ene gangen man mister hodet. Hvis veldig mye har skjedd i løpet av kort tid, mangel på søvn osv, og barnet i tillegg er mer enn normalt vrang, så kan det skje. Men jeg tror at når foreldre mister hodet og gjør det, så får de veldig dårlig samvittighet og gjentar det nok ikke. Det blir jo omtrent som å gi et barn en ørefik, men mange skjønner ikke helt det, for enda tror mange at fysisk vold er verre enn psykisk vold. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det var ett særiøst spørsmål. Jeg har bare aldri forstått det. Får man barn som hører etter med å skrike?

Anonymkode: 5b485...690

Å nei, der mistet jeg all respekt for deg gitt. Klarer ikke å ta noen som skriver så dårlig som deg seriøst.

Anonymkode: e132c...c67

[Anonym bruker]

Etter å ha sagt fra flere ganger, kan jeg bli ganske krass. Kommer jo an på hva du lener med å kjefte da. Hvis jeg snakket med en voksen og barna maste, så kunne jeg si klart fra «du må vente». Ikke mer enn det, og så gjøre ferdig samtalen før jeg henvendte meg til barnet og de kunne snakke. 

Hvordan lærer man barna å ikke avbryte om man avbryter samtalen for å ha en samtale med barnet om at det ikke kan avbryte samtaler? 

Anonymkode: 5c54c...71e

[Anonym bruker]

Jeg er en «hothead» og blir dessverre fort sint. Er også veldig flink til å si unnskyld, og jeg har stor aksept for egne barns sinne. Jeg skriker ikke til dem, men kan fort heve stemmen og/ellers bli synlig sint. Jeg jobber alltid med meg selv, prøver å ikke bli forbannet over småting, men har ikke dårlig samvittighet for å tydelig hi beskjed om hvor skapet står dersom de har pushet grensene lenge. 
Dette vet ungene mine. De lærer seg også mine grenser, og andres. De er overhodet ikke utrygge, vi har åpne og nære forhold og er tillitsfulle og glade i hverandre. Noen syns sikkert jeg hever stemmen for mye til de, sørlig minstemann som er 4, men samtidig vet ungene mine hvor grensa går. Det absolutt verste jeg vet er foreldre sol er utydelige, vage eller inkonsekvente. Det gir i mine øyne langt mer utrygge barn. Jeg har en forventet atferd. 

Anonymkode: 04396...489

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er en «hothead» og blir dessverre fort sint. Er også veldig flink til å si unnskyld, og jeg har stor aksept for egne barns sinne. Jeg skriker ikke til dem, men kan fort heve stemmen og/ellers bli synlig sint. Jeg jobber alltid med meg selv, prøver å ikke bli forbannet over småting, men har ikke dårlig samvittighet for å tydelig hi beskjed om hvor skapet står dersom de har pushet grensene lenge. 
Dette vet ungene mine. De lærer seg også mine grenser, og andres. De er overhodet ikke utrygge, vi har åpne og nære forhold og er tillitsfulle og glade i hverandre. Noen syns sikkert jeg hever stemmen for mye til de, sørlig minstemann som er 4, men samtidig vet ungene mine hvor grensa går. Det absolutt verste jeg vet er foreldre sol er utydelige, vage eller inkonsekvente. Det gir i mine øyne langt mer utrygge barn. Jeg har en forventet atferd. 

Anonymkode: 04396...489

Du forsvarer at du blir fort sint, men samtidig ber du fort om unnskyldning også. Hvilket vil si at du ikke syns din egen oppførsel er akseptabel. Ellers er det ingenting å be om unnskyldning for. Dette står i strid med det du påstår nederst, at du har en forventet adferd. 

Du kan fort bli synlig sint, men jobber med deg selv for å ikke bli det over småting. Du sier likevel ifra hvor skapet skal stå om de har pushet grensene lenge. Dette står i strid med det du skriver om at de vet hvor grensene går, og at de lærer seg dine og andre sine grenser. 

Alt du skriver er så inkonsekvent som det kan få blitt. Dessuten, å kalle deg selv et hothead virker som en bagatellisering over at du faktisk virker å ha et ganske alvorlig sinneproblem. 

Endret 4. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Du forsvarer at du blir fort sint, men samtidig ber du fort om unnskyldning også. Hvilket vil si at du ikke syns din egen oppførsel er akseptabel. Ellers er det ingenting å be om unnskyldning for. Dette står i strid med det du påstår nederst, at du har en forventet adferd. 

Du kan fort bli synlig sint, men jobber med deg selv for å ikke bli det over småting. Du sier likevel ifra hvor skapet skal stå om de har pushet grensene lenge. Dette står i strid med det du skriver om at de vet hvor grensene går, og at de lærer seg dine og andre sine grenser. 

Alt du skriver er så inkonsekvent som det kan få blitt. Dessuten, å kalle deg selv et hothead virker som en bagatellisering over at du faktisk virker å ha et ganske alvorlig sinneproblem. 

Gud, hva du tiltror deg å uttale deg om. 

Anonymkode: 12dae...d72

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Du forsvarer at du blir fort sint, men samtidig ber du fort om unnskyldning også. Hvilket vil si at du ikke syns din egen oppførsel er akseptabel. Ellers er det ingenting å be om unnskyldning for. Dette står i strid med det du påstår nederst, at du har en forventet adferd. 

Du kan fort bli synlig sint, men jobber med deg selv for å ikke bli det over småting. Du sier likevel ifra hvor skapet skal stå om de har pushet grensene lenge. Dette står i strid med det du skriver om at de vet hvor grensene går, og at de lærer seg dine og andre sine grenser. 

Alt du skriver er så inkonsekvent som det kan få blitt. Dessuten, å kalle deg selv et hothead virker som en bagatellisering over at du faktisk virker å ha et ganske alvorlig sinneproblem. 

Jeg trodde du var i mot spekulering?

Anonymkode: e8f59...dbd

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Du forsvarer at du blir fort sint, men samtidig ber du fort om unnskyldning også. Hvilket vil si at du ikke syns din egen oppførsel er akseptabel. Ellers er det ingenting å be om unnskyldning for. Dette står i strid med det du påstår nederst, at du har en forventet adferd. 

Du kan fort bli synlig sint, men jobber med deg selv for å ikke bli det over småting. Du sier likevel ifra hvor skapet skal stå om de har pushet grensene lenge. Dette står i strid med det du skriver om at de vet hvor grensene går, og at de lærer seg dine og andre sine grenser. 

Alt du skriver er så inkonsekvent som det kan få blitt. Dessuten, å kalle deg selv et hothead virker som en bagatellisering over at du faktisk virker å ha et ganske alvorlig sinneproblem. 

Men her spekuleres det jo vilt?! Har noen tatt over kontoen din?

Anonymkode: 300bf...c5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men her spekuleres det jo vilt?! Har noen tatt over kontoen din?

Anonymkode: 300bf...c5a

Igjen...🤣

Anonymkode: e8f59...dbd

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Du forsvarer at du blir fort sint, men samtidig ber du fort om unnskyldning også. Hvilket vil si at du ikke syns din egen oppførsel er akseptabel. Ellers er det ingenting å be om unnskyldning for. Dette står i strid med det du påstår nederst, at du har en forventet adferd. 

Du kan fort bli synlig sint, men jobber med deg selv for å ikke bli det over småting. Du sier likevel ifra hvor skapet skal stå om de har pushet grensene lenge. Dette står i strid med det du skriver om at de vet hvor grensene går, og at de lærer seg dine og andre sine grenser. 

Alt du skriver er så inkonsekvent som det kan få blitt. Dessuten, å kalle deg selv et hothead virker som en bagatellisering over at du faktisk virker å ha et ganske alvorlig sinneproblem. 

Nei, altså jeg forsøkte å skrive litt nøkternt sp jeg ikke skulle fremstå i en eller annen ytterkant. 
Jeg ber om unnskyldning dersom jeg ble fortere sint enn nødvendig, om jeg har migrene og tåler mindre feks. 
Jeg er nok ikke så inkonsekvent som du fikk inntrykk av, og jeg har definitivt ikke et alvorlig sinneproblem. Akkurat det syns jeg er å gå litt over streken ifht hva man sier om vilt fremmede på nett. 
Jeg, som alle andre, har noen triggerpunkter som gjør meg fortere sint enn strengt nødvendig. Disse småtingene jobber jeg med. Og alle som har små barn har vel opplevd at de pusher grenser? Det er nettopp det barn skal gjøre. Jeg svarer forutsigbart oh pedagogisk, men dersom de pusher for langt (hvilket de naturligvis gjør av og til), er jeg ikke tedd for å bli sint. Virker som en del foreldre er redd for å bli sinte, at det er noe galt i å gi tydelig uttrykk for det. Det syns ikke jeg. Jeg har aldri vært voldelig, fysisk mot ting, skreket høyt, skjemmet dem ut foran andre eller noe slikt. Jeg hever stemmen og er tydelig, og det skammer jeg meg ikke over. 

Anonymkode: 04396...489

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er en «hothead» og blir dessverre fort sint. Er også veldig flink til å si unnskyld, og jeg har stor aksept for egne barns sinne. Jeg skriker ikke til dem, men kan fort heve stemmen og/ellers bli synlig sint. Jeg jobber alltid med meg selv, prøver å ikke bli forbannet over småting, men har ikke dårlig samvittighet for å tydelig hi beskjed om hvor skapet står dersom de har pushet grensene lenge. 
Dette vet ungene mine. De lærer seg også mine grenser, og andres. De er overhodet ikke utrygge, vi har åpne og nære forhold og er tillitsfulle og glade i hverandre. Noen syns sikkert jeg hever stemmen for mye til de, sørlig minstemann som er 4, men samtidig vet ungene mine hvor grensa går. Det absolutt verste jeg vet er foreldre sol er utydelige, vage eller inkonsekvente. Det gir i mine øyne langt mer utrygge barn. Jeg har en forventet atferd. 

Anonymkode: 04396...489

Huff. Dette var trist. Det gir ikke trygghet å vite at mamma kommer til å eksplodere. Vil du si til de som har en mann som slår hver gang han er full at det er trygt fordi det er jo forventet?

Anonymkode: 826f8...ab1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Huff. Dette var trist. Det gir ikke trygghet å vite at mamma kommer til å eksplodere. Vil du si til de som har en mann som slår hver gang han er full at det er trygt fordi det er jo forventet?

Anonymkode: 826f8...ab1

Jeg nekter å sammenlignes med en som slår. Sinne er ikke farlig. 

Anonymkode: 04396...489

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nei, altså jeg forsøkte å skrive litt nøkternt sp jeg ikke skulle fremstå i en eller annen ytterkant. 
Jeg ber om unnskyldning dersom jeg ble fortere sint enn nødvendig, om jeg har migrene og tåler mindre feks. 
Jeg er nok ikke så inkonsekvent som du fikk inntrykk av, og jeg har definitivt ikke et alvorlig sinneproblem. Akkurat det syns jeg er å gå litt over streken ifht hva man sier om vilt fremmede på nett. 
Jeg, som alle andre, har noen triggerpunkter som gjør meg fortere sint enn strengt nødvendig. Disse småtingene jobber jeg med. Og alle som har små barn har vel opplevd at de pusher grenser? Det er nettopp det barn skal gjøre. Jeg svarer forutsigbart oh pedagogisk, men dersom de pusher for langt (hvilket de naturligvis gjør av og til), er jeg ikke tedd for å bli sint. Virker som en del foreldre er redd for å bli sinte, at det er noe galt i å gi tydelig uttrykk for det. Det syns ikke jeg. Jeg har aldri vært voldelig, fysisk mot ting, skreket høyt, skjemmet dem ut foran andre eller noe slikt. Jeg hever stemmen og er tydelig, og det skammer jeg meg ikke over. 

Anonymkode: 04396...489

Du bagatelliserer emosjonell vold. Sinne er akkurat det fordi det skremmer og krenker andre. Et barn som stadig opplever at foreldrene viser sinne blir kuet uansett om du ikke ser det her og nå. Å heve stemmen og ha et sint uttrykk gjør barn usikre og utrygge, og du skriver at du ofte er sint fordi du er et "hothead" Ja, det er normalt at barn pusher grenser, og hvis det er det dine gjør så sier det seg selv at sinnet ditt ikke hjelper. Likevel hentyder du at ved å bli nettopp sint, lærer dem hvor dine grenser går. Du skriver også at du tror mange reagerer på at du hever stemmen mye til den yngste på 4 år! 

Det er mye med kommentaren din som skurrer, og mest av alt at du ikke skjønner hvor uforutsigbart det er for barna dine med en mor som er så ofte sint og som må jobbe for å ikke bli så sint for småting. Det hjelper ikke barna dine at du ber om unnskyldning når du mister besinnelsen, det er manipulerende når de til stadighet opplever dette.

Jeg tror ikke at du vil skade barna dine, og jeg tviler heller ikke på at du er glad i dem. Likevel er oppførselen din som du beskriver den, det jeg helt klinkende klart vil betegne som emosjonell vold. Bare at du skriver at sinne ikke er farlig og normaliserer det...

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (44 minutter siden):

Du bagatelliserer emosjonell vold. Sinne er akkurat det fordi det skremmer og krenker andre. Et barn som stadig opplever at foreldrene viser sinne blir kuet uansett om du ikke ser det her og nå. Å heve stemmen og ha et sint uttrykk gjør barn usikre og utrygge, og du skriver at du ofte er sint fordi du er et "hothead" Ja, det er normalt at barn pusher grenser, og hvis det er det dine gjør så sier det seg selv at sinnet ditt ikke hjelper. Likevel hentyder du at ved å bli nettopp sint, lærer dem hvor dine grenser går. Du skriver også at du tror mange reagerer på at du hever stemmen mye til den yngste på 4 år! 

Det er mye med kommentaren din som skurrer, og mest av alt at du ikke skjønner hvor uforutsigbart det er for barna dine med en mor som er så ofte sint og som må jobbe for å ikke bli så sint for småting. Det hjelper ikke barna dine at du ber om unnskyldning når du mister besinnelsen, det er manipulerende når de til stadighet opplever dette.

Jeg tror ikke at du vil skade barna dine, og jeg tviler heller ikke på at du er glad i dem. Likevel er oppførselen din som du beskriver den, det jeg helt klinkende klart vil betegne som emosjonell vold. Bare at du skriver at sinne ikke er farlig og normaliserer det...

Det er da forskjell på sinne, det vet du og. Å være sint i seg selv er ikke emosjonell vold altså, i alle dager. Jeg kan fort bli sint ja, men jeg går ikke rundt og roper for alt for det. Akkurat som man ikke gråter hver gang man er lei seg. 
Jeg skrev det om fireåringen fordi det finnes så mange som mener man aldri skal heve stemmen til små barn og at alt kan løses med fornuftig snakk. Det har ikke jeg tro på. 
Det at mine barn fortsatt pusher grenser bidrar til at jeg tekker jeg har et godt forhold til dem. De er ikke kuet eller redde. De er trygge nok til å teste grenser, enda de vet at mamma kan bli sint. 
Jeg har aldri brukt husarrest, vold, straff eller nedsettende ord. Når jeg er sint sier jeg «hva ER det du driver med nå», «ser du hva du gjør», «dette er ikke greit» osv. Jeg blir ikke sint over at sønnen min tisser på seg, at de søler eller knuser noe. Men jeg blir sint når de bruker vannpistolen inne eller på hunden feks. Jeg lever fint med egen oppdragelse. 

Anonymkode: 04396...489

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det er da forskjell på sinne, det vet du og. Å være sint i seg selv er ikke emosjonell vold altså, i alle dager. Jeg kan fort bli sint ja, men jeg går ikke rundt og roper for alt for det. Akkurat som man ikke gråter hver gang man er lei seg. 
Jeg skrev det om fireåringen fordi det finnes så mange som mener man aldri skal heve stemmen til små barn og at alt kan løses med fornuftig snakk. Det har ikke jeg tro på. 
Det at mine barn fortsatt pusher grenser bidrar til at jeg tekker jeg har et godt forhold til dem. De er ikke kuet eller redde. De er trygge nok til å teste grenser, enda de vet at mamma kan bli sint. 
Jeg har aldri brukt husarrest, vold, straff eller nedsettende ord. Når jeg er sint sier jeg «hva ER det du driver med nå», «ser du hva du gjør», «dette er ikke greit» osv. Jeg blir ikke sint over at sønnen min tisser på seg, at de søler eller knuser noe. Men jeg blir sint når de bruker vannpistolen inne eller på hunden feks. Jeg lever fint med egen oppdragelse. 

Anonymkode: 04396...489

Forskjell på sinne? Eh, det som er forskjellen er hvordan man uttrykker det. Du skriver i kommentaren din at du blir fort sint og har et sint uttrykk, og at du ikke ser noe problem i å heve stemmen når du er sint. Du forsvarer igjen det å heve stemmen mot en 4-åring, og at du ikke tror fornuftig snakk hjelper. Med andre ord er ditt sinne en måte å kontrollere på, for barna syns selvfølgelig at det er skremmende og ubehagelig. Fornuftig snakk hjelper selvfølgelig, men det kan ta tid for et barn å forstå. Da er det lettere å kontrollere med sinne da, tenker du? 

Du forsvarer deg også med at du ikke blir sint for enkelte ting, men andre. Du ser ikke at kjefting og å heve stemmen er galt uansett.

Endret 5. oktober 2022 av NotNaomi