Gå til innhold

Jeg mistenker at mannen min har funnet en annen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og jeg kan ha drevet han til det. Lets face it. Jeg har ikke akkurat vært årets mor. Det er han som i alle år har tatt hovedansvaret hjemme. Han har vært på foreldremøter, handlet mat, ordnet sko. Jeg har jobbet 200% og kanskje hatt mannens rolle, tradisjonelt. 
Nå er han blitt så annerledes. Han er i perioder kjempeblid, passer ekstra godt på telefonen, og er mye på jobb-iPaden. Han reiser ofte til en by hvor jobben hans har en annen avdeling, og han har mye behov for egentid. 
Hva gjør jeg nå? Konfronterer han? Jeg spurte for en tid tilbake, men da nektet han. Bør jeg ta det opp igjen?

Anonymkode: c924e...307

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville satt ord på det, nett som du skriver her ❤️

Anonymkode: 57fc0...afd

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville satt ord på det, nett som du skriver her ❤️

Anonymkode: 57fc0...afd

Jepp. Vi venter i spenning. 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Skrevet

Eller du kan gjøre som mannen til en venninne av meg gjorde da hun var utro. Han innså at han i stor grad hadde bidratt til å drive henne inn i armene på en annen mann, fordi han ikke lyttet til henne, ikke satte pris på henne, ikke var tilstede for henne når hun trengte det, tok henne for gitt, bidro ikke hverken hjemme eller til forholdet.

Han valgte å endre det han visste han hadde gjort veldig feil. Virkelig endre det, ikke bare midlertidig. Begynte å ta ansvar hjemme, vise at han så henne og satte pris på henne, tok ansvar for å gjøre mer sammen for å få tilbake nærheten og fellesskapet i forholdet. Begynte å gi uttrykk for hvor mye hun faktisk betydde for ham, noe han også hadde tatt for gitt at hun forstod. Tok initiativ til nærhet og intimitet, noe han heller ikke hadde gjort særlig av før (jobbet for mye, for sliten, må gjøre sånn for xxx, må ha litt fritid til egen hobby - og lignende unnskyldninger som bare viste at hun var laaangt nede på hans prioriteringsliste i livet).

De er fremdeles sammen, lykkeligere enn de var før hennes utroskap, mange år siden. Han tok aldri opp direkte at han visste hun hadde vært utro, han valgte å heller ta ansvar for egen rolle i forholdet.

Så, HI, jeg tenker du først av alt må spørre deg selv hva du ønsker med en konfrontasjon, hva du tror vil komme ut av det og hva du ønsker for fremtiden. Om du ønsker å beholde mannen, da tror jeg det er en veldig dårlig oppskrift å konfrontere ham og gjøre ham til syndebukk, for så å fortsette slik du har gjort til nå. Du vet nå - enten mannen din er utro eller ikke - at du ikke har gjort ditt for å opprettholde et godt forhold til mannen din og det du lenge har tilbydt ham ikke er nok for ham. Hva har du å tilby ham? Hva gjør du for å sette pris på ham? Har du hatt tanker for hva han trenger i forholdet og livet? (Det samme bør du kanskje spørre deg selv om når det kommer til ungene dine, men det er en annen diskusjon.)

Og for å gjøre det klart - jeg forsvarer på ingen måte utroskap! Men den som blir bedratt kan i noen tilfeller - slik du synes å innse - selv være den direkte årsaken til at partneren endte med å være utro. Begge to har ansvar for relasjonen og forholdet, og når den ene nærmest melder seg ut, da er den ikke uten ansvar.

Så finn først ut hva du selv ønsker for fremtiden. Vil du fortsette å jobbe som du har gjort? Vil du beholde mannen din som kjæresten din (eller rettere sagt, få ham tilbake)? Hva er du villig til å gjøre for forholdet/familien? Utroskap trenger ikke være slutten på et forhold, det kan i noen tilfeller være en mulighet for et bedre forhold, hvis begge er ærlige med seg selv og hverandre og er villige til å gjøre den jobben det er å reparere og bygge opp igjen og endre prioriteringer, begynne å kommunisere bedre og sette pris på hverandre igjen.

Anonymkode: 5c999...ec8

Skrevet
Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Eller du kan gjøre som mannen til en venninne av meg gjorde da hun var utro. Han innså at han i stor grad hadde bidratt til å drive henne inn i armene på en annen mann, fordi han ikke lyttet til henne, ikke satte pris på henne, ikke var tilstede for henne når hun trengte det, tok henne for gitt, bidro ikke hverken hjemme eller til forholdet.

Han valgte å endre det han visste han hadde gjort veldig feil. Virkelig endre det, ikke bare midlertidig. Begynte å ta ansvar hjemme, vise at han så henne og satte pris på henne, tok ansvar for å gjøre mer sammen for å få tilbake nærheten og fellesskapet i forholdet. Begynte å gi uttrykk for hvor mye hun faktisk betydde for ham, noe han også hadde tatt for gitt at hun forstod. Tok initiativ til nærhet og intimitet, noe han heller ikke hadde gjort særlig av før (jobbet for mye, for sliten, må gjøre sånn for xxx, må ha litt fritid til egen hobby - og lignende unnskyldninger som bare viste at hun var laaangt nede på hans prioriteringsliste i livet).

De er fremdeles sammen, lykkeligere enn de var før hennes utroskap, mange år siden. Han tok aldri opp direkte at han visste hun hadde vært utro, han valgte å heller ta ansvar for egen rolle i forholdet.

Så, HI, jeg tenker du først av alt må spørre deg selv hva du ønsker med en konfrontasjon, hva du tror vil komme ut av det og hva du ønsker for fremtiden. Om du ønsker å beholde mannen, da tror jeg det er en veldig dårlig oppskrift å konfrontere ham og gjøre ham til syndebukk, for så å fortsette slik du har gjort til nå. Du vet nå - enten mannen din er utro eller ikke - at du ikke har gjort ditt for å opprettholde et godt forhold til mannen din og det du lenge har tilbydt ham ikke er nok for ham. Hva har du å tilby ham? Hva gjør du for å sette pris på ham? Har du hatt tanker for hva han trenger i forholdet og livet? (Det samme bør du kanskje spørre deg selv om når det kommer til ungene dine, men det er en annen diskusjon.)

Og for å gjøre det klart - jeg forsvarer på ingen måte utroskap! Men den som blir bedratt kan i noen tilfeller - slik du synes å innse - selv være den direkte årsaken til at partneren endte med å være utro. Begge to har ansvar for relasjonen og forholdet, og når den ene nærmest melder seg ut, da er den ikke uten ansvar.

Så finn først ut hva du selv ønsker for fremtiden. Vil du fortsette å jobbe som du har gjort? Vil du beholde mannen din som kjæresten din (eller rettere sagt, få ham tilbake)? Hva er du villig til å gjøre for forholdet/familien? Utroskap trenger ikke være slutten på et forhold, det kan i noen tilfeller være en mulighet for et bedre forhold, hvis begge er ærlige med seg selv og hverandre og er villige til å gjøre den jobben det er å reparere og bygge opp igjen og endre prioriteringer, begynne å kommunisere bedre og sette pris på hverandre igjen.

Anonymkode: 5c999...ec8

Du vet jammen mye om mannen til venninnen din. Hvorfor han gjorde ting og hva han skjønte og forsto. Det uten engang å fortelle kona si at han visste om utroskapen. Godt gjort 😉

Anonymkode: 9d819...21c

Skrevet
Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Du vet jammen mye om mannen til venninnen din. Hvorfor han gjorde ting og hva han skjønte og forsto. Det uten engang å fortelle kona si at han visste om utroskapen. Godt gjort 😉

Anonymkode: 9d819...21c

Tydelig at du ikke tror det, men det jeg skrev er likevel tilfelle. Jeg har ikke skrevet alle detaljene om hvorfor jeg vet det er sånn, for det er irrelevant, og ikke min historie å fortelle. Men, det er mye en person kan si uten å likevel si det rett ut, og det er ingen tvil om at mannen visste, og han har selv snakket åpent om hvordan han tok henne forgitt og ikke tok ansvar for forholdet før sånn og sånn.

Jeg er god venn av dem begge og var der når alt dette skjedde.

 

Anonymkode: 5c999...ec8

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Tydelig at du ikke tror det, men det jeg skrev er likevel tilfelle. Jeg har ikke skrevet alle detaljene om hvorfor jeg vet det er sånn, for det er irrelevant, og ikke min historie å fortelle. Men, det er mye en person kan si uten å likevel si det rett ut, og det er ingen tvil om at mannen visste, og han har selv snakket åpent om hvordan han tok henne forgitt og ikke tok ansvar for forholdet før sånn og sånn.

Jeg er god venn av dem begge og var der når alt dette skjedde.

 

Anonymkode: 5c999...ec8

Jeg tror du fantaserer fælt😅om du er så god venn med begge, hvorfor kaller du han ‘mannen til en venninne’? Og du vet altfor mange detaljer fra andres liv til at det er troverdig. God historie, da😉

Anonymkode: 451e7...ecf

Skrevet
Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg tror du fantaserer fælt😅om du er så god venn med begge, hvorfor kaller du han ‘mannen til en venninne’? Og du vet altfor mange detaljer fra andres liv til at det er troverdig. God historie, da😉

Anonymkode: 451e7...ecf

Hva får du ut av å latterliggjøre det andre skriver? Jeg er heldigvis ikke kommet dit at jeg sitter på forum og dikter opp historier. Men det gjør tydeligvis du...

Ja, jeg skrev han er mannen til en venninne. Selv om jeg er venn med begge så står jeg henne nærmest. Han valgte å snakke med meg midt i dette, så jeg vet hva han tenkte i den situasjonen de stod i og hva han ville gjøre og hvorfor. Som jeg skrev over - han sa mye uten å si det rett ut, men ingen tvil om at han visste. Han hadde også før dette snakket med sin kone hvor han også ga uttrykk for at han visste, uten å nevne at han visste at hun var utro, men hvor han sa hvordan han så deres forhold, hva han mente hadde gått feil og hva han ønsket å gjøre for å snu det.

Men, du og 21c kan jo fortsette å nekte for at dette er sant, og heller fortsette å spore av tråden. Jeg kommer ikke til å utlevere mer detaljer. Ut fra det Hi selv skriver så jeg parallellen med det mine venner opplevde, og derfor valgte jeg å fortelle det jeg gjorde. Du og 21c, derimot, dere ser på dette som underholdning hvor dere kan drive latterliggjøring og bare sporer av tråden. Voksent av dere...

Anonymkode: 5c999...ec8

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Eller du kan gjøre som mannen til en venninne av meg gjorde da hun var utro. Han innså at han i stor grad hadde bidratt til å drive henne inn i armene på en annen mann, fordi han ikke lyttet til henne, ikke satte pris på henne, ikke var tilstede for henne når hun trengte det, tok henne for gitt, bidro ikke hverken hjemme eller til forholdet.

Han valgte å endre det han visste han hadde gjort veldig feil. Virkelig endre det, ikke bare midlertidig. Begynte å ta ansvar hjemme, vise at han så henne og satte pris på henne, tok ansvar for å gjøre mer sammen for å få tilbake nærheten og fellesskapet i forholdet. Begynte å gi uttrykk for hvor mye hun faktisk betydde for ham, noe han også hadde tatt for gitt at hun forstod. Tok initiativ til nærhet og intimitet, noe han heller ikke hadde gjort særlig av før (jobbet for mye, for sliten, må gjøre sånn for xxx, må ha litt fritid til egen hobby - og lignende unnskyldninger som bare viste at hun var laaangt nede på hans prioriteringsliste i livet).

De er fremdeles sammen, lykkeligere enn de var før hennes utroskap, mange år siden. Han tok aldri opp direkte at han visste hun hadde vært utro, han valgte å heller ta ansvar for egen rolle i forholdet.

Så, HI, jeg tenker du først av alt må spørre deg selv hva du ønsker med en konfrontasjon, hva du tror vil komme ut av det og hva du ønsker for fremtiden. Om du ønsker å beholde mannen, da tror jeg det er en veldig dårlig oppskrift å konfrontere ham og gjøre ham til syndebukk, for så å fortsette slik du har gjort til nå. Du vet nå - enten mannen din er utro eller ikke - at du ikke har gjort ditt for å opprettholde et godt forhold til mannen din og det du lenge har tilbydt ham ikke er nok for ham. Hva har du å tilby ham? Hva gjør du for å sette pris på ham? Har du hatt tanker for hva han trenger i forholdet og livet? (Det samme bør du kanskje spørre deg selv om når det kommer til ungene dine, men det er en annen diskusjon.)

Og for å gjøre det klart - jeg forsvarer på ingen måte utroskap! Men den som blir bedratt kan i noen tilfeller - slik du synes å innse - selv være den direkte årsaken til at partneren endte med å være utro. Begge to har ansvar for relasjonen og forholdet, og når den ene nærmest melder seg ut, da er den ikke uten ansvar.

Så finn først ut hva du selv ønsker for fremtiden. Vil du fortsette å jobbe som du har gjort? Vil du beholde mannen din som kjæresten din (eller rettere sagt, få ham tilbake)? Hva er du villig til å gjøre for forholdet/familien? Utroskap trenger ikke være slutten på et forhold, det kan i noen tilfeller være en mulighet for et bedre forhold, hvis begge er ærlige med seg selv og hverandre og er villige til å gjøre den jobben det er å reparere og bygge opp igjen og endre prioriteringer, begynne å kommunisere bedre og sette pris på hverandre igjen.

Anonymkode: 5c999...ec8

Setter stor pris på at du deler av egenerfaring. Ikke bry deg om de to som kun er ute etter å ta deg, det er gjentagende her inne. 
Joda, jeg har nok vært litt fraværende de siste årene og mye (om ikke alt) har falt på ham. Jeg vet, men jeg har latt det skure og gå. Kanskje jeg skal gjøre som du foreslår, legge inn en innsats og vise at jeg bryr meg. Så får det heller bli opp til ham om han velger meg og familien eller denne nye jeg mistenker finnes der ute.

Hi

Anonymkode: c924e...307

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Setter stor pris på at du deler av egenerfaring. Ikke bry deg om de to som kun er ute etter å ta deg, det er gjentagende her inne. 
Joda, jeg har nok vært litt fraværende de siste årene og mye (om ikke alt) har falt på ham. Jeg vet, men jeg har latt det skure og gå. Kanskje jeg skal gjøre som du foreslår, legge inn en innsats og vise at jeg bryr meg. Så får det heller bli opp til ham om han velger meg og familien eller denne nye jeg mistenker finnes der ute.

Hi

Anonymkode: c924e...307

Kanskje du skal legge inn en innsats og vise at du bryr deg? Er du alvorlig? 

Kjenner jeg unner mannen din ei ny dame. Seriøst. Jeg vet det er frekt å si, men du virker jo helt robot. 

Skrevet
NotNaomi skrev (6 minutter siden):

Kanskje du skal legge inn en innsats og vise at du bryr deg? Er du alvorlig? 

Kjenner jeg unner mannen din ei ny dame. Seriøst. Jeg vet det er frekt å si, men du virker jo helt robot. 

Det har liksom bare blitt sånn. Han ordner. Han handler. Han har kontroll på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det er han de andre foreldrene kontakter når ungene vil leke. Det er bare blitt sånn. Jeg tror kanskje han vil synes det er rart hvis jeg går inn og tar over. Jeg fikk kjeft sist jeg satte på en vaskemaskin fordi strømmen var for dyr akkurat da…

Hi

Anonymkode: c924e...307

Skrevet
NotNaomi skrev (8 minutter siden):

Kanskje du skal legge inn en innsats og vise at du bryr deg? Er du alvorlig? 

Kjenner jeg unner mannen din ei ny dame. Seriøst. Jeg vet det er frekt å si, men du virker jo helt robot. 

Du tar jo alt bokstavelig og i verste mening. Du er den som ikke liker å tråkke på noen? 

Anonymkode: 006d8...c2a

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det har liksom bare blitt sånn. Han ordner. Han handler. Han har kontroll på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det er han de andre foreldrene kontakter når ungene vil leke. Det er bare blitt sånn. Jeg tror kanskje han vil synes det er rart hvis jeg går inn og tar over. Jeg fikk kjeft sist jeg satte på en vaskemaskin fordi strømmen var for dyr akkurat da…

Hi

Anonymkode: c924e...307

Altså. Det er helt greit at han er den som har hovedansvar for hjem og barn. Det er ikke det. Men at du sier at du ikke har vært verdens beste mor? Og stiller spørsmål ved om du skal vise at du bryr deg? Det er jo dét jeg reagerte på. 

Skrevet
NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Altså. Det er helt greit at han er den som har hovedansvar for hjem og barn. Det er ikke det. Men at du sier at du ikke har vært verdens beste mor? Og stiller spørsmål ved om du skal vise at du bryr deg? Det er jo dét jeg reagerte på. 

Jo, men tror du ærlig talt det vil virke? Tror du han kommer løpende inn i armene mine fordi jeg går på et foreldremøte eller tar ukeshandelen? Hi

Anonymkode: c924e...307

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jo, men tror du ærlig talt det vil virke? Tror du han kommer løpende inn i armene mine fordi jeg går på et foreldremøte eller tar ukeshandelen? Hi

Anonymkode: c924e...307

Nei, det tror jeg ikke at han gjør. 

Du må heller spørre han hvordan han har det i forholdet. Dere er jo tydeligvis av de parene som bør kommunisere mer verbalt. Hvorfor ikke bare si det du tenker som du skriver her? Det er mannen din..

Skrevet
NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Nei, det tror jeg ikke at han gjør. 

Du må heller spørre han hvordan han har det i forholdet. Dere er jo tydeligvis av de parene som bør kommunisere mer verbalt. Hvorfor ikke bare si det du tenker som du skriver her? Det er mannen din..

Jeg er livredd for svaret. Sist jeg spurte gruet jeg meg i dagesvis. Og så nektet han. Han ble fornærmet og sur. Jeg vet ikke om jeg kan gå ned den veien igjen. Og hva hvis han innrømmer det? Hva da? Skilsmisse? Hi

Anonymkode: c924e...307

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er livredd for svaret. Sist jeg spurte gruet jeg meg i dagesvis. Og så nektet han. Han ble fornærmet og sur. Jeg vet ikke om jeg kan gå ned den veien igjen. Og hva hvis han innrømmer det? Hva da? Skilsmisse? Hi

Anonymkode: c924e...307

De fleste nekter for utroskap. Det er jo helt typisk selv om jeg ikke fatter hvorfor. Men nå ville jeg heller ikke klart å være utro og holdt kjeft om det heller så..ja.

Så du må jo heller snakke om forholdet deres da? Spørre om han har det bra osv, og bare snakke om slike ting. Hvordan dere har det rett og slett. Kanskje ting kommer frem? 

Men nå er det jo ikke sikkert at han er utro heller. Kan skje greit å ikke bare ta det for gitt? 

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er livredd for svaret. Sist jeg spurte gruet jeg meg i dagesvis. Og så nektet han. Han ble fornærmet og sur. Jeg vet ikke om jeg kan gå ned den veien igjen. Og hva hvis han innrømmer det? Hva da? Skilsmisse? Hi

Anonymkode: c924e...307

Er ikke automatisk skilsmisse, selv om ene parten er utro. Det er er jo noe dere må komme frem til dere to. 

Jeg er helt enig med Not Naomi her, snakk med han. Du må få avklart hvor du og dere står, om dette kan reddes eller ikke. Kanskje dette er nettopp det som skal til for å røske opp i hverdagen og forandre dårlige uvaner hos dere begge.

Lykke til 😃

 

Skrevet
Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det har liksom bare blitt sånn. Han ordner. Han handler. Han har kontroll på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det er han de andre foreldrene kontakter når ungene vil leke. Det er bare blitt sånn. Jeg tror kanskje han vil synes det er rart hvis jeg går inn og tar over. Jeg fikk kjeft sist jeg satte på en vaskemaskin fordi strømmen var for dyr akkurat da…

Hi

Anonymkode: c924e...307

Hva med å la dette være hans domene, tilby heller å bidra. Hvis han rydder kjøkkenet, gå bort og rydd det sammen med han. Ikke bare plutselig ta over oppgavene (og mest sannsynlig tukle med ett system han har nettopp fordi han har gjort dette hele tiden) 

Gi han oppmerksomhet og anerkjennelse i stedet. Som de andre sier, sett ord på det, slik du gjør her. Dere bør jo på ett tidspunkt prate om det. Men hva tenker du om han har møtt noen? Er det noe vei videre for dere eller er døren stengt for din del? 

Anonymkode: 577a9...aac

Skrevet
Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Det har liksom bare blitt sånn. Han ordner. Han handler. Han har kontroll på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det er han de andre foreldrene kontakter når ungene vil leke. Det er bare blitt sånn. Jeg tror kanskje han vil synes det er rart hvis jeg går inn og tar over. Jeg fikk kjeft sist jeg satte på en vaskemaskin fordi strømmen var for dyr akkurat da…

Hi

Anonymkode: c924e...307

Du er rett og slett ett skikkelig dårlig koneemne... Stryker og syr han også? 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Skrevet
NotNaomi skrev (1 time siden):

Kanskje du skal legge inn en innsats og vise at du bryr deg? Er du alvorlig? 

Kjenner jeg unner mannen din ei ny dame. Seriøst. Jeg vet det er frekt å si, men du virker jo helt robot. 

Hæ? Rart svart. 

Anonymkode: 9e064...c37

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Du er rett og slett ett skikkelig dårlig koneemne... Stryker og syr han også? 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Koneemne? 1950 ringte og ville ha tilbake kvinnesynet sitt. 
 

Min mann jobber som mekaniker i industrien, men er den som vasker og rydder hos oss. Gjør det meg også til et dårlig koneemne?

Anonymkode: 451e7...ecf

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Koneemne? 1950 ringte og ville ha tilbake kvinnesynet sitt. 
 

Min mann jobber som mekaniker i industrien, men er den som vasker og rydder hos oss. Gjør det meg også til et dårlig koneemne?

Anonymkode: 451e7...ecf

Ja, hvis han stryker og syr. 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, hvis han stryker og syr. 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Eller jeg endrer svaret mitt til, ja. Men du er ikke Hi. 

Anonymkode: b9ebb...0f9

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva med å la dette være hans domene, tilby heller å bidra. Hvis han rydder kjøkkenet, gå bort og rydd det sammen med han. Ikke bare plutselig ta over oppgavene (og mest sannsynlig tukle med ett system han har nettopp fordi han har gjort dette hele tiden) 

Gi han oppmerksomhet og anerkjennelse i stedet. Som de andre sier, sett ord på det, slik du gjør her. Dere bør jo på ett tidspunkt prate om det. Men hva tenker du om han har møtt noen? Er det noe vei videre for dere eller er døren stengt for din del? 

Anonymkode: 577a9...aac

Jeg kan på en måte forstå han hvis han har truffet en ny og falt for henne. Jeg har jo ikke akkurat vært verdens beste kone. Men det vil nok uansett være kroken på døra for min del. Jeg kan ikke akseptere det. 
Hi

Anonymkode: c924e...307

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...